Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder

2 Levert tidligere til styringsgruppa Foreløpig statistikkanalyse - møte 1 Notat om ekspertutvalget innstilling nr. 2 – møte 2 Lokaldemokrati-ulike løsninger for lokal deltakelse i en kommune - møte 2 Ansattes rettigheter ved en kommunesammenslutning – møte 2 Mulig overrepresentasjon av Lardal i et felles kommunestyre fram til valget i 2019 – møte 2. Spørreundersøkelse i Lardal – møte 3

3 Målene med strukturreformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Både Larvik og en sammenslått kommune Larvik/Lardal fyller kriteriene for å kunne være en generalistkommune, og at kommunen kan ivareta sine lovpålagte oppgaver

4 Prosjektgruppa har arbeidet med gjennomgang av tjenestene dvs målsetting nr. 1 om likeverdige tjenester Hovedfokus på effektene for Lardal kommune ved en mulig sammenslutning med Larvik og dersom Lardal fortsetter som egen kommune Prosjektgruppa har lagt til grunn: Sentralisert styring og lokal utførelse i en sammensluttet kommune Likeverdig tilgang til spesialiserte tjenester i en sammensluttet kommune Sterke og robuste fagmiljøer der dette er nødvendig for rekruttere og holde på kompetanse Hensynta mest mulig at det er større avstand mellom Larvik som kommunesenter for Lardals innbyggere enn mellom kommunesenteret og andre deler av Larvik

5 Foreløpige vurderinger

6 Skole og barnehage

7 Skole Kommunens utgifter pr. innbygger 6-15 år til skole er betydelig høyere i Lardal enn i Larvik. Noe av differansen skyldes at både kommunens netto utgifter til skolefritidsordningen, lokaler og skoleskyss er høyere i Lardal enn i Larvik. Dette er ikke unaturlig, men en sammenligning med andre kommuner som i type og størrelse ligner på Lardal, viser at Lardal fortsatt ligger relativt høyt. Andel elever som får spesialundervisning i Lardal er betydelig høyere enn i Larvik Andelen barn i SFO er høyere i Lardal enn i Larvik, men andelen av barna med 100% plass i SFO er betydelig lavere i Lardal enn i Larvik Lardal har i snitt en vesentlig yngre lærerstab enn Larvik. Andelen lærere i Lardal med relevant utdanning er nærmest 100%, mens Larvik ligger noe under 90 %. Lardal

8 Skole Sammenslutning av Lardal og Larvik Ved en sammenslutning bør skolen i Lardal bestå Avstand. Larvik har flere skoler som er mindre enn skolen i Lardal Lardal vil få tilgang til plasser for elever med spesielle behov Faglig utviklingsarbeid i fellesskap med andre skoler i Larvik og sentral skoleledelse Utvikling av felles tildelingspraksis for spesialpedagogiske tiltak Fortsette som egen kommune Skolen i Lardal bør kunne videreføres dersom Lardal fortsetter som egen kommune Lardal kan få behov for å kjøpe plasser i andre kommuner for å dekke spesielle behov Lardal må fortsette å kjøpe PP-tjenester fra nabokommunen

9 Barnehager Lardal har tre barnehager, 57, 52 og 19 plasser Netto kostander pr. plass i barnehage totalt er høyere i Larvik enn i Lardal. En del av forklaringen på dette kan være at foreldrebetalingen i Lardal er høyere enn i Larvik. Andel barn i barnehage er høyere i Lardal enn i Larvik. Oppholdstiden i barnehage er i snitt noe lavere i Lardal enn i Larvik Andel barn i barnehage som får ekstra ressurser til styrket tilbud, er vesentlig høyere i Larvik enn i Lardal. Dessuten er utgiftene til tiltak pr. barn som får styrket tilbud vesentlig lavere i Lardal enn i Larvik Andel ansatte med pedagogisk eller annen relevant utdanning er vesentlig bedre i Lardal enn snittet for Larvik Larvik

10 Barnehage Sammenslutning av Lardal og Larvik Ved en sammenslutning bør de kommunale barnehagene i Lardal bestå Avstand Larvik har flere barnehager som er mindre enn de to barnehagene i Lardal Det kan ikke utelukkes at foreldre i Lardal kan ønske plass i andre barnehager enn i Lardal Faglig utviklingsarbeid i fellesskap med andre barnehager i Larvik og sentral barnehageledelse Fortsette som egen kommune De kommunale barnehagene i Lardal bør kunne videreføres dersom Lardal fortsetter som egen kommune Det er ikke noe som tyder på at tilgangen på kvalifiserte medarbeidere i barnehagene de nærmeste årene vil bli vanskeligere enn i dag

11 Helse- pleie og omsorg – sosialtjeneste

12 Behovet for arbeidskraft til pleie og omsorg vil øke med 30 % i Larvik og 20 % i Lardal fram til 2030, forutsatt samme behov for årsverk pr. 100 personer over 67 år som i 2013

13 Sykehjem og boliger med heldøgns bemanning Larvik har 490 plasser i sykehjem eller boliger med heldøgns omsorg. Lardal har et sykehjem som i 2015 har 24 plasser. Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er vesentlig høyere i Lardal enn i Larvik. Regner man pr. faktisk beboerdøgn i 2013, er forskjellen liten.

14 Sykehjem Sammenslutning av Lardal og Larvik Ved en sammenslutning bør sykehjemmet i Lardal bestå Avstand. Mange brukere og pårørende vil ha et ønske om opphold på et lokalt plassert sykehjem Larvik har allerede en desentralisert struktur for sine sykehjem. 7 av 14 institusjoner i Larvik er på størrelse med eller mindre enn sykehjemmet i Lardal Behovet for sykehjem er stigende dels på grunn av aldersstrukturen og dels pga av flere oppgaver til kommunene jfr. samhandlingsreformen Tett samarbeid med Larvik sentrale faglige og administrative ledelse kan styrke rekruttering og kompetanse i alle sykehjem, også i Lardal for eksempel satsing på utvikling av velferdsteknologi Innbyggerne i Lardal vil få tilgang til et større spekter av spesialiserte tjenester som en liten kommune ikke har muligheter for å kunne utvikle. Eks. Lindrende avdeling, spesialiserte rehabiliteringstjenester, helsehus, spesielle tilbud for demente. Utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft og god nok kompetanse også for den sammenslåtte kommunen Fortsette som egen kommune Sykehjemmet vil bestå, men det kan bety økende utfordringer å sikre seg nok og god nok kompetanse. Har allerede merket problemer med rekruttering av sykepleiere, spesielt i feriene. Skal en lykkes som egen kommune må det satses betydelig på kompetansetiltak, konkurransedyktige lønns - og arbeidsvilkår for å trekke til seg tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Kjøpe tjenester hos andre kommuner/private for å kunne tilby like stort spekter av tjenester og å kunne følge opp samhandlingsreformens krav

15 Tjenester i hjemmet Hjemmetjenesten i Lardal har 16,6 årsverk. Lardal har lavere andel PU enn det som er vanlig i Norge, Larvik omtrent på snittet (inntektssystemet) Lardal har ingen boliger med heldøgns omsorg for funksjonshemmede. Kostnadene til hjemmetjenester ligger svært lavt i Lardal. Skyldes trolig få boliger med bemanning

16 Tjenester i hjemmet Sammenslutning av Lardal og Larvik Ved en sammenslutning bør de kommunale tjenestene i hjemmet i Lardal bestå Avstand. Stor fordel at de som arbeider i tjenestene bor i Lardal En videreføring av tjenesten slik de er i dag, vil ikke bryte med organiseringen av tilsvarende tjenester ellers i Larvik, dvs med base i sykehjemmet. Behovet for tjenester i hjemmet er stigende dels på grunn av aldersstrukturen og dels pga av flere oppgaver til kommunene jfr. samhandlingsreformen Tett samarbeid med Larvik sentrale faglige og administrative ledelse kan styrke rekruttering og kompetanse i de hjemmebaserte tjenestene, også i Lardal for eksempel satsing på utvikling av velferdsteknologi i egne hjem Innbyggerne i Lardal vil få tilgang til et større spekter av spesialiserte tjenester en liten kommune ikke har muligheter for å kunne utvikle. Eks. Rådgivning til pårørende, hverdagsrehabilitering, tverrfaglige team, kreftsykepleier, forebyggende tiltak. Utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft og god nok kompetanse også i en stor kommune Fortsette som egen kommune Det kan bety økende utfordringer å sikre seg nok og god nok kompetanse. Skal en lykkes som egen kommune må det satses betydelig på kompetansetiltak, konkurransedyktige lønns - og arbeidsvilkår for å trekke til seg tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Kjøpe tjenester hos andre kommuner/private for å kunne tilby like stort spekter av tjenester.

17 Helsetjenesten

18 Lardal har 0,8 årsverk ergoterapeut 1 årsverk fysioterapeut 1,7 årsverk helsesøster 1 årsverk psykiatrisk sykepleier Legesenter med to fastleger Kommunens netto utgifter pr. innbygger i 2013 til helse er lavere i Lardal enn i Larvik Lardal har bedre dekning av leger, fysioterapeuter pr. innbygger enn Larvik og mer helsesøsterårsverk pr. 100 barn i alderen 0-5 år Tilbudet av legetjeneneste og fysioterapitjeneste i institusjon er vesentlig lavere målt pr. uke i Lardal enn i Larvik. Larvik ligger på dette området høyt med norsk målestokk. Lardal har jevnt over bedre bemanning regnet pr innbyggere enn Larvik når det gjelder ergoterapi, psykiatriske sykepleie og rehabilitering..

19 Helse Sammenslutning av Lardal og Larvik Ved en sammenslutning Stillinger i Lardal knyttes til felles faggrupper i den sammenslåtte kommunen for å redusere sårbarhet ved sykdom og vakanser, og for å legge grunnlag for kompetanseutvikling som en forutsetning for rekruttering av nye medarbeidere Tjenestene bør så langt som mulig ytes i Lardal Det bør fortsatt være et tilbud om fastlege i Lardal Fortsette som egen kommune Tjenestetilbudet på helsetjenesteområdet vil stå og falle med at kommunen klarer i holde stabilitet i stillingen. Også på dette området kan lønns- og arbeidsvilkår bli avgjørende for rekrutteringen Dersom kommunen får problemer med å yte tjenestene forsvarlig, kan det bli aktuelt å inngå avtale med andre kommuner for å sikre tjenestetilbudet i samsvar med loven.

20 Fellestjenester og eiendomsforvaltning

21 Fellesadministrasjonen Sekretariat for politisk ledelse Faglig og økonomisk styring av organisasjonen Utføre myndighetsoppgaver som f eks byggesaker Et kontaktpunkt og servicepunkt for den enkelte innbygger og bruker Sørge for god generell informasjonsflyt mellom innbyggerne og kommunen I Lardal 10,5 årsverk knyttet til funksjonene rådmann, kommunalsjefer,, sentral servicefunksjon (arkiv, info, sentralbord osv), budsjett og regnskap, IKT/beredskap/innkjøp og personal.

22 Sentraladministrasjonen Sammenslutning av Lardal og Larvik Ved en sammenslutning vil i prinsippet alle de funksjoner som sentraladministrasjonen i dag gjør i Lardal, bli løst av sentraladministrasjonen i den sammensluttede kommunen. Fortsette som egen kommune Øke antall stillinger i fellestjenestene for å redusere sårbarhet ved sykdom, skifte i stillinger og lignende, og for skape større bredde i fellestjenestenes kompetanse, eksempelvis innkjøp og generell utredningskapasitet Inngå nye og utvide eksisterende avtaler med andre kommuner om å betjene Lardal kommune med fellestjenester slik man nå gjør innenfor IT og økonomi. Sentraladministrasjon må styrkes for å kunne fylle rollen som generalistkommune, for eksempel på området samfunnsutvikling

23 Opprettelse av et servicekontor i Svarstad Begrunnes med at avstanden til en eventuell sammenslått kommunens sentrale servicekontor i Larvik, er vesentlig lengre for Lardals innbyggere enn for andre innbyggere i Larvik Kontaktpunkt for innbyggerne tilsvarende Larviks sentrale servicekontor Funksjoner i kommunen med utekontor f eks areal- og byggesak, landbruksrådgiving, NAV-tjenester dersom de blir sentralisert osv Andre funksjoner som krever lokal oppfølging. Nærmere beskrivelse i fase 2 av prosessen.


Laste ned ppt "Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google