Hva slags landbruk? Hva slags politikk? Tromsø 05.03 2011.

Presentasjon om: "Hva slags landbruk? Hva slags politikk? Tromsø 05.03 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva slags landbruk? Hva slags politikk? Tromsø 05.03 2011

2 Kilde: Totalkalkylen Kjøttproduksjon 1990-2010

3 Ressursgrunnlaget i norsk landbruk 1990-2010: Fulldyrka areal redusert med ca 400 000 dekar 1990-2010: Kraftfôrforbruket økt med ca 200 000 tonn Kilde: Totalkalkylen + 5% + 380% + 50% 0%

4 Kilde: SSB, Totalkalkylen 1979 Areal pr bruk: 75 daa Kjøttprod. pr årsverk: 1,32 tonn Tilskudd: 75 % av inntekt 2009 Areal pr bruk: 215 daa Kjøttprod. pr. årsverk: 5,68 tonn Tilskudd: 110 % av inntekt Større, færre – mer lønnsom? * 5 % rentekostnad på egenkapital (historisk kost)

5 Mengde og inntekt Kilde: Totalkalkylen * 5 % rentekostnad på egenkapital (historisk kost)

6 Pris til bonden Kilde: Totalkalkylen

7 Strukturrasjonalisering – medisin? Kilde: Totalkalkylen * 5 % rentekostnad på egenkapital

8 ”Gardsbrukene i Norge er for små” Kilde: Driftsgranskingene 2008 AK-sone 5, 201 mjølkebruk

9 Kilde: Driftsgranskingene 2008 AK-sone 5, 201 mjølkebruk Hva skjer hvis vi fjerner tilskuddene?

10 Investeringspolitikken Kilde: SSB * eks. samdrifter og hagebruk Dekar

11 Tilskuddspolitikken 1998-2008 Kilde: Håndbok for driftsplanlegging Tilskudd med strukturprofil: husdyrtilskudd, areal og kulturlandskapstilskudd, driftstilskudd, avløsertilskudd

12 Butikkpris vs pris til bonden Kilde: Totalkalkylen, SSB

13 Norske bønders arbeidskraft Fallende inntekt Jordbruksareal i Norge Kraftfôr (jordbruksareal i utlandet) Penger og politikk: Strukturrasjonalisering - mjølkebørs, investeringer, tilskudd, konsesjoner, økt gjeld, kostnader, tiltak, lover, beitepussetilskudd, importert kraftfôr m.m Færre enheter Store volum Billig arbeidskraft Gjengroing Mye penger og politikk, men hva slags jordbruk får vi?

14 Gulrot eller ond sirkel? Mer penger Økte ”investeringer” Økt produksjon Færre bønder

15 Hva er galt med landbrukspolitikken?

16 ”om målet med landbruket er å produsere mest mulig billig mat, så er politikken ekstremt vellykket Riksrevisor Jørgen Kosmo ”måloppfyllelsen av landbrukspolitikken har vært meget god. Faktisk har vi truffet med innertier for både sysselsetting og effektivitetsutvikling Tidl. Dep.råd Per Harald Grue ”så lenge norske bønder er villig til å produsere mer mat enn vi trenger for under halvparten av det vi andre krever i lønn, så er det ingen behov for å endre dagens landbrukspolitikk NILF-direktør Ivar Pettersen ”For den som evner å sette tingene litt i perspektiv, mener jeg norsk landbrukspolitikk på mange måter har nådd sine mål” Landbruksminister Lars Peder Brekk ”Historien om norsk landbruk er faktisk ei suksesshistorie. Slik må det fortsette, for hvem skal ellers produsere maten din? 2-nestleder i Bondelaget, Brita Skallerud