Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ungdomslitteratur Norsk 1, 15.04.09. Den nye/moderne ungdomsboka  1960-tallet: Den moderne ungdomsboka tar form Større bredde i det sosiale miljøet,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ungdomslitteratur Norsk 1, 15.04.09. Den nye/moderne ungdomsboka  1960-tallet: Den moderne ungdomsboka tar form Større bredde i det sosiale miljøet,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ungdomslitteratur Norsk 1,

2 Den nye/moderne ungdomsboka  1960-tallet: Den moderne ungdomsboka tar form Større bredde i det sosiale miljøet, større grad av psykologisk realisme og mer komplekse problemstillinger  1970-tallet: Høyperioden for den samtidsrealistiske ungdomslitteraturen. Litteraturen blir utvidet med nye emner som engasjerte de unge, og den setter problemer under debatt - et mer samfunnskritisk perspektiv Men bøkene ender optimistisk Den sterke satsinga på leseridentifikasjon er typisk for 70-talls litteraturen

3 Ungdomslitteraturen etter 1970  Det didaktiske og klart oppdragende er kommet i bakgrunnen, samfunnskritikken er dempet og erstattet av en klar dreining mot individet.  De unge er på leting etter verdimessige holdepunkt: etiske og religiøse problemstillinger, samt eksistensielle spørsmål  Noen forfattere forlater også utviklingsromanen som sjanger til fordel for mer modernistiske skrivemåter (jf. voksenlitteraturen)  Både jente- og gutterollen gjennomgår store endringer  På 80-tallet har en mistet en del illusjoner. Dette vises på to ulike måter, ifølge Øystein Rottem: ruten tilbake til inderligheten ruten tilbake til metadiktningen

4 1980/90-tallet  Forfatterne oppfordrer leserne til selvstendig refleksjon, sterkt fokus på individet, en ny måte å se barndommen på, jf. den senmoderne barndommen.  Perspektivet blir flyttet fra kritikk av voksen autoritet til en problematisering av mangelen på autoritet hos de voksne  Generasjonsskillet er opphevet eller blitt utydelig. Etablerte rollemønster innenfor familie og mellom generasjoner blir oppløst. Kulturell frisetting (Thomas Ziehe) Bildemediet har gjort voksenverden blitt tilgjengelig (Neil Postman)  Barnet blir voksengjort og de voksne blir barnliggjort

5 Forts. 1980/90-tallet  Som resultat av disse endringene blir det vanskelig å holde fast på en identitet.  For å mestre dette må mennesket konstruere sin egen identitet gjennom å skape en fortelling som det går an å leve med: Hver og en må kontinuerlig reflektere over hvem en vil være, hva en skal gjøre, og hvordan en skal gjøre det, jf. sosiologen Anthony Giddens begrep senmodernitet.  Dette nedfeller seg også i verkets form: verkets formtrekk insisterer på at det moderne identitetsprosjektet ikke kan gis en fasit

6 Hovedtendens:  I ungdomslitteraturen på 80/90-tallet ser vi mer eller mindre tydelig reflekser av disse endringene i barndomsbildet. Forestillingen fra 70-tallet (idealisme og framtidsoptimisme) blir avløst av forestillingen om en usikker fremtid, litteraturen blir mer åpent søkende. Den lykkelige slutten er ikke lenger obligatorisk.  Sentral tematikk: rolleutprøving, leting etter egen identitet, rolleforvirring og identitetskonflikt  Skillet mellom ungdomslitteratur og voksenlitteratur oppløses

7 Om Eegs forfatterskap:  ”De unge personene i bøkene hans opplever sin egen situasjon som kaotisk og vanskelig å gripe, og handling og språk er preget av denne situasjonen. Det hovedpersonene som selv forteller i jeg-form, og det å fortelle, minnes og reflektere blir en måte å få tak på tilværelsen på. Selve handlingstråden kan være fraværende, situasjonen utløser minnene om tidligere hendelser som fører til handling på nåtidsplanet. Fortiden er alltid til stede i det som skjer, men denne fortiden får en bare glimt av. Det er alltid noe usagt i Eeg sine bøker.” Fra Norsk Barnelitteraturhistorie (2005) av Birkeland/Risa/Vold

8 Yatzy (2004)  Prosjekt: Dag Vidar/Daggi skal starte på nytt hos ny fosterfamilie  To handlingsforløp: det fortidige og det nåtidige, handlingen i nåtiden er stort sett kronologisk, men brytes av kursiverte tekststykker knyttet til fortidens hendelser. Den fragmenterte identitetsfølelsen er nedfelt i verkets form. Puslespillmetoden som narrativ teknikk  Den røde tråden i nåtidshandlingen: Filmlaging – skaper seg en ny identitet, en ny fortelling Yatzyspillinga – alle har sjansen i Yatzy: ”Det går ikke an å være god eller dårlig i Yatzy. Det er bare flaks. Eller uflaks da. Det blir bare sånn det blir”

9 Forts. Yatzy  Lykkes Daggi i å skape en identitet? Evt. hvordan?  Etter filmvisningen gjentar fortiden seg: broren innestengt i brennende hus/bod som Daggi har påsatt. Handlingsforløpene krysses: fortiden blir tilbakelagt, fremtiden begynner.  Tematikk: Muligheten til å endre livet sitt, konstruksjon av selvidentitet, starte på nytt til tross for vanskelig bakgrunn, kjærlighet og død, vennskap, tillit og skyld

10 To motstridende tendenser i Norden  Modernitetens flytende grenseløshet (Zygmunt Baumann) og sterke individualisme, der det enkelte individ konstant må konstruere sin egen selvidentitet (Anthony Giddens), avspeiles i den senmoderne ungdomslitteraturen.  I den senmoderne nordiske ungdomslitteraturen er to delvis motstridende tendenser særlig fremtredende (Ommundsen 2007): Tendensen til grenseløshet eller tendensen til å bryte tabuer. Tendens til håp, til å la romanene ende med lys – en tendens som står særlig sterkt i den norske ungdomslitteraturen. Hvilken tendens er dominerende i Yatzy?

11 EKSEMPEL: Ingenting (2000, på norsk 2005) av Janne Teller  Pierre Anthon: ”Det er ingenting som betyr noe”  Prosjekt for 7A: finne Betydningen  Hvordan løser de dette? ”Steine” han Ofre ting av betydning  Prosjektet eksalerer og resulterer i tabubelagte, barbariske handlinger: voldtekt, drap etc.  Finner de betydningen?  Tematikk: meningen med livet, menneskets ondskap, kollektivets makt, hva mennesker er i stand til å gjøre når vi er mange sammen

12  Den tabu-brytende, eller grenseløse, tendensen – med beskrivelser av ekstreme handlinger, ondskap og nedverdigelser -, er en tendens vi kan gjenfinne i alle de nordiske landene. Eks. Ingenting (2000, på norsk 2005) av Janne Teller  Men det er likevel ikke den dominerende tendensen i Norge. Det den norske barne- og ungdomslitterauren har til felles er håp: det ender i lys. Selv når det ser som mørkest ut, er lyset der.

13 Hva vil ungdom lese? (Kulbrandstad 2004)  Prosjektet i 10D: Et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark, en norsklærer og 27 elever. I tre uker i desember 2002 samarbeidet 16 gutter og 11 jenter i klassen om å skrive portretter om de nye forfatterne. Også romaninnledninger ble tematisert. 6 romaner:  Anne Grete Hollup: Skyggene lever sitt eget liv, Gyldendal 2002  Sverre Knudsen: Spill for stjernene, Aschehoug 2001  Synne Sun Løes: Å spise blomster til frokost, Cappelen 2002  Ted van Lieshout: Bror (oversatt fra nederlandsk av Lars Vikør), Det Norske Samlaget 2001  Hilde Hagerup: Løvetannsang, Aschehoug 2001  Harald Rosenløw Eeg: Stjernetrekker, Aschehoug 2002

14 Elevene svarte individuelt etter hver bok: 1.Hvilke tanker gjør du deg? Om innholdet og om språket/formen 2.Kunne du tenke deg å lese resten av boka? Ja/nei og hvorfor/hvorfor ikke?

15 Resultat:  Jentene var gjennomgående noe mer positive til bøkene enn guttene. De sa de kunne tenke seg å fortsette å lese tre av de seks bøkene, mens det tilsvarende tallet var to av seks for guttene.  Aller best likte elevene innledningene til bøkene til Hollup og Knudsen, deretter følger innledningene til Eeg og van Lieshout og til sist Hagerup og Løes. Det var ingen forskjell mellom jentene og guttene i denne rangeringen.

16 ”hvordan skal en ungdomsroman begynne for at den skal fenge deg?”  En gutt som sier at den bør ”inneholde språk vi er vant til, plutselige hendelser og dumme foreldre” (Kulbrandstad 2004) 3 momenter: 1.Språkstil, talemålsnært, råd om å bruke moderne ord og uttrykk 2.Plutselige hendelser, in-medias-res åpninger, å bli kastet rett inn i historien, å skape spenning og nysgjerrighet 3.Behovet for å bearbeide egne opplevelser - ”vanlige problemer som man kan kjenne seg igjen i”, ”det må være noe i veien med livet til hovedpersonen”

17 Oppgave:  Hvordan skal en bok begynne for at den skal fenge deg?  Skriv en begynnelse/innledning på en fortelling eller bok med utgangspunkt i de kriteriene du oppga i spørsmålet ovenfor?

18 Lesestimulering Fantasy som motivator EKSEMPEL: Skammarens dotter (2000, på norsk 2003) av Lene Kaaberbøl (Skammer-serien) EKSEMPEL: Phenomena 1: Profetiens utvalgte (2002) til Ruben Eliassen (Phenomena-serien) Humor som motivator EKSEMPEL: Kurtby (2008) av Erlend Loe HØR ERLEND LOE LESE FRA KURTBY HER (ekstern lenke) HØR ERLEND LOE LESE FRA KURTBY HER

19 Loe om Kurtby - Målet var å lage blasfemi for hele familien, sier Loe. - Når fant du ut at blasfemi var en fin familieaktivitet? - Jeg mener at det å alltid skulle ha respekt for det andre tror på, er noe utrolig stort sprøyt. Det har gått altfor langt. Selvfølgelig skal man ikke ha respekt for det irrasjonelle og teite. Det er direkte ødeleggende å ha respekt for slike ting. Derfor tenkte jeg at dette er en genre som mangler i barnelitteraturen. Og derfor har jeg også med vilje valgt å være barnslig provoserende. Fra intervju med Erlend Loe i Aftenposten

20 Kilder:  Aftenposten :  Aftenposten :  Barra, Ellen M. (2004): ”Ung identitetssøking og voksnes tilpasningskrav i fire ungdomsbøker utgitt mellom 1979 og 1999”, I: Årboka Litteratur for barn og unge, s  Birkeland/Risa/Vold (2005): Norsk Barnelitteraturhistorie. Samlaget.  Eeg, Harald Rosenløw (2004): Yatzy. Aschehoug.  Kaaberbøl, Lene (2003): Skammarens dotter. Det Norske Samlaget.  Kulbrandstad, Lise Iversen (2004): ”Bør inneholde språk vi er vant til, plutselige hendelser og dumme foreldre”. Tiendeklassinger reflekterer rundt starten på seks nye romaner for ungdom”, I: Årboka Litteratur for barn og unge, s  Loe, Erlend (2008): Kurtby. Cappelen Damm.  Ommundsen, Åse Marie (2007): ”Grenseløshet og håp : to tendenser i senmoderne nordisk ungdomslitteratur”, I: Årboka Litteratur for barn og unge, s  Stenstad, Finn (2005): Spor i ord. Høyskoleforlaget.  Teller, Janne (2005): Ingenting. Bazar.


Laste ned ppt "Ungdomslitteratur Norsk 1, 15.04.09. Den nye/moderne ungdomsboka  1960-tallet: Den moderne ungdomsboka tar form Større bredde i det sosiale miljøet,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google