Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

13. Religiøs påvirkning fra Midtøsten Kristendommen i Kina Folketro og dagens Kina Pensum: - Ching 170-230 - Sommer 249-265, 281-348 - Overmyer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "13. Religiøs påvirkning fra Midtøsten Kristendommen i Kina Folketro og dagens Kina Pensum: - Ching 170-230 - Sommer 249-265, 281-348 - Overmyer."— Utskrift av presentasjonen:

1 13. Religiøs påvirkning fra Midtøsten Kristendommen i Kina Folketro og dagens Kina Pensum: - Ching Sommer , Overmyer

2 Religioner fra Midtøsten og Sentral-Asia Fremmede, ”etniske” religioner til Kina: Zoroastrisme/Zarathustrisme Manikeisme Jødedom Islam Nestoriansk kristendom Fremmede, misjonerende religioner til Kina: (Buddhismen) Fransiskanere Jesuitter Protestantisk kristendom

3 Zoroastrisme I Kina har zoroastrisme og manikeisme begge blitt behandlet som persiske religioner. Zoroastrisme har derfor ofte vært kalt Bosijiao ( 波斯教 ), ”persisme”. Ellers kalles den Baihuojiao ( 拜火教 ), ”Ildtilbederreligionen” på kinesisk. Zarathustra var en persisk profet som levde noe før 6. årh. fvt. Religionen har et presteskap, tror på Ahura Mazda (den store Gud) representert ved lys eller ild, og et utviklet rituelt system. Den kom til Kina som et resultat av at den ekspanderende Islam presset ikke-muslimske grupper ut av Persia. Disse fant veien til Kina via handelsruter langs ”Silkeveien” under Tang og bosatte seg i byer som Chang’an, Luoyang, Kaifeng. De levde og praktiserte sin religion til de ble utsatt for forfølgelse sammen med buddhismen fra 843. Senere kom også zoroastere til Kina fra India under handelstiden fra tidlig 1900-tall. Især i Shanghai var det slikt samfunn på 1900-tallet. I dag finnes zoroastrisme som en liten gruppe i Iran, men finnes i større grupper i vestlige India.

4 Manikeisme Mani ble født under persisk styre i dagens Irak i det 3. årh. vt. Han fremmet en synkretistisk verdensreligion med elementer fra kristendom, zoroastrisme og buddhisme. Manikeismen (monijiao 摩尼教 ) ble lett farget av stedets tradisjon, slik at den kunne fremstå mer lik buddhisme i øst og mer lik konfusianisme eller zoroastrisme lenger vest. Skal ha vært introdusert i Kina i 694 i følge offisielle kilder, men kan ha kommet tidligere. Kom i konflikt med buddhismen i Kina og hadde nærmere kontakt med daoismen. I det 8. århundre konverterte uigurer til manikeisme i Sentral-Asia. Disse migrerte til sentrale Kina mot slutten av 8. årh., bygget templer rundt om i Kina og drev misjonsvirksomhet. Uigurene ble slått i nordvest av kirghizere i 840. Dette innledet en periode med motstand mot fremmed innflytelse i Kina, og både manikeisme, zoroastrisme og buddhisme ble forfulgt fra 843. Det eneste tempel som fortsatt står, finnes i Quanzhou med et relief-bilde av Mani som lysets Buddha. Templet er bygget i 1340.

5 Jødedom Kinesiske kilder omtaler jøder fra 9. og 10. århundre, men den kinesiske jødedom (youtaijiao 犹太教 ) foretrekker å spore sine røtter tilbake til Han og til jøder som handlet langs ”Silkeveien”. Vi kjenner til at det har vært jødiske samfunn i Kaifeng, Hangzhou og Beijing og at disse ser ut til å ha kommet til Kina under Tang- dynastiet. I dag er det i Kaifeng at det fortsatt finnes ”jøder”. Mye tyder på at gruppen i Kaifeng kom til datidens Song-hovedstad i 1127 fra Yemen. Den siste rabiner døde ca Da de fikk kontakt med omverden fra 1850-tallet, var de allerede helt assimilert og kunne ikke lenger skilles fra resten av befolkningen verken etnisk eller rituelt. Synagogen er nå borte og det er kun klan-bånd som knytter de siste jøder i Kaifeng til deres røtter. Det skal være ca. 200 familier som erkjenner seg sine jødiske familiebånd. Senere kom en helt ny bølge med jøder til Kina med åpningen av kinesiske byer for handel. Især under krigen flyktet så mange som jøder fra Europa til Kina og særlig Shanghai.

6 Islam Vi kjenner til at islam (hui 回 ) kom over havet til kinesiske kystbyer som Guangzhou (Kanton) før slutten av det 8. århundre. Selv hevder kinesiske muslimer at Muhammeds onkel ankom Guangzhou og er kinesiske islams grunnlegger.

7 Sa’ad Waqqas Sa’ad Waqqas skal ha vært Muhammeds onkel på morssiden som kom til Guangzhou sent 500- eller tidlig på 600-tallet. Han gravkammer (hvis det da er det det er...) finnes der fortsatt og han regnes av mange kinesiske muslimer for grunnleggeren av kinesisk islam. Han skal ha opprettet moskeen Huaisheng, fortsatt aktiv i Guangzhou.

8 Utenfor Sa’ad Waqqas’ grav

9 Sa’ad Waqqas grav

10 Moske ved Waqqas’s grav

11 Huaisheng-moskeen i Guangzhou

12 Islams utbredelse Over land ankom islam i 651 da en muslimsk utsending ankom Chang’an. Men den virkelige ankomst av Islam til Kina var etter Anlushan-opprøret midt på 700-tallet. Dette opprør mot Tang ble slått tilbake ved hjelp av arabiske tropper. Når slaget var over, fikk disse lov å bosette seg i Kina. Noe senere kom også arabiske tropper til dynastiets unnsetning i sørvest mot Tibet. Store muslimske områder ble også innlemmet i det kinesiske rike under Qing- dynastiet. Konflikter oppstod mellom den muslimske og den kinesiske befolkningen og antallet muslimske opprør vokste på 1800-tallet. Kina er i dag ett av verdens største muslimske land med ca. 100 millioner muslimer. Islam i Kina har i liten grad vært en misjonerende religion. Derfor kunne de også leve ganske uforstyrret og praktisere sin religion. Etterhvert som muslimenes kulturtilpassning fant sted, mistet de mye av sin tradisjon og kunnskap om arabisk.

13 Nestoriansk kristendom Nestorius, patriark i Konstantinopel, ble kastet fra den ortodokse kirke på grunn av en uoverestemmelse om Marias stilling i troen. Han startet ikke selv en egen skole, men har i ettertid blitt forbundet med den østligste gren av den syriske kristendom. Det var denne skole som bredte seg østover og slo seg ned i India, Indokina, Java, Sentralasia og Kina. Ankomsten til Kina kan dateres til tallet. Det finnes en kristen bok fra 637 og det finnes en berømt nestoriansk stentavle datert 781 (Xi’an). Stenen ble funnet mens jesuittene var i Kina. De var glade over å finne kristne røtter i Kina. Stenen forteller om en nestoriansk offisiell delegasjon til Kinas hoff i 635 og lister opp navnet på 70 munker. Denne delegasjonen bosatte seg også i Kina. Nestorianismen ble også utsatt for forfølgelse i , så deres aktive virketid i Kina ble kort. Allikevel overlevde denne kirke også i tiden etter 845 i Kina, især i grenseområdene mot Sentralasia. I det 14. århundre forsvant nestorianismen i Kina på grunn av islamsk ekspansjon i Sentralasia.

14 Den nestorianske sten

15 Fransiskanerordenen Fransiskanerne markerer den andre bølge av kristne i Kina. Men til forskjell fra nestorianerne kom fransiskanerne til Kina som misjonærer. Fransiskanerordenen er grunnlagt av Frans av Assisi ( ). Ordenen drev misjonerende virksomhet i mongolske hoff flere steder på 1200-tallet og kom derfor også til Kina. Der stiftet de kontakt med nestorianerne. De innsatte den første kinesiske erkebiskop i Beijing. Han skal ha døpt 6000 mennesker, sannsynligvis mest av nestoriansk og tyrkisk opprinnelse. Deres virksomhet strakte seg helt til Quanzhou i sør. Men siden de i liten grad tilpasset seg den kinesiske kultur og tradisjon, fikk både nestorianere og fransiskanere relativt kort virketid i Kina.

16 Jesuitterordenen Under renessansen i Europa begynte jesuittene å spre ”det glade budskap” til Asia. Matteo Ricci studerte 4 år i India før han kom til Kina i Jesuittene ble kjent for sin evne og vilje til å tilpasse seg den lokale kultur og tro. De lærte seg også språket og underviste i vestlig teknikk og vitenskap som matematikk, kalenderkunnskap, astronomi, kartografi osv. Under Qing fra 1644 vant jesuittene stor sympati i det kinesiske hoffet og vant mange kinesiske kristne. I 1670 var det katolikker i Kina. Men Rite-kontroversen ødela til slutt for deres ekspansjon. Den dreide seg konkret om ulike kristne syn på praktisering av ritene for kinesiske konvertitter samt oversettelse av endel kristne termer til kinesisk. Paven sendte en delegasjon til Kina. Jesuittene fikk støtte hos den kinesiske keiser Kangxi. Til sist vedtok paven at man var imot ritene og avviste hele den jesuittiske virksomhet i Kina. I et dekret i 1704 og videre i 1715 ble ritene offisielt bannlyst og i 1742 ble alle kristne misjonærer i Kina pålagt et løfte om å motarbeide de kinesiske ritene. Kristendommen ble bannlyst av det kinesiske hoffet i 1724.

17 Protestantisme En ny runde med kristne misjonærer, i hovedsak protestanter, fulgte i kjølevannet av den ekspansive vestlige handel i Kina fra begynnelsen av 1800-tallet. På fastlandet begynte denne misjonsbevegelse med presbyterianeren Robert Morrison i Hong Xiuquan ( 洪秀全 ) strøk i den keiserlige eksamen og ble kjent med Morrisons oversettelse av deler av Bibelen. Han samlet mennesker misfornøyd med Qing og kalte bevegelsen Taiping 太平 (Største fred) rundt Han erklærte seg selv Himmelsk konge og at han var Jesu’ yngre bror. Disse taipingene representerte en slags fundamentalistisk protestantisk bevegelse. De bygget den største motstandsbevegelse mot Qing på 1800-tallet. Først i 1864 klarte hoffet, ved hjelp av vestlige styrker, å slå bevegelsen tilbake. De utenlandske protestanter fortatte sitt virke og fikk stor innflytelse i Kina gjennom oversettelser og aviser/tidsskrifter. Det var KKP som satte en stopper for denne periodens religiøse bevegelse i Kina og kastet ut misjonærene på 1950-tallet.

18 Kristendom i Kina i dag Etter 1949 ble de utenlandske misjonærene sendt hjem og båndene mellom kinesiske kristne og verden utenfor ble brutt. Prinsippet for protestantene ble ”3-selv” (sanzi 三自 ); selv-administrasjon, selv-finansiering, selv-propagandering, fra Katolikkene ble avskåret fra kontakt med Vatikanet. Især under Kulturrevolusjonen ble religiøs aktivitet undertrykket. Kirker ble tatt i bruk til andre formål og Bibler brent. Den religiøse friheten økte etter 1978, men all aktivitet var fortsatt under streng overvåkning. Noen undergrunnskirker lever i skjul, men de fleste kristne samfunn er knyttet til myndighetene. Visse forskjeller på katolikker og protestanter. Misjonering foregår i skjul av andre aktiviteter og det rapporteres om aktive kristne samfunn med utlendinger involvert. Men KKPs politikk er uberegnelig.

19 Katolsk kirke i Guangzhou

20 Kristus ved inngangen til kirken

21 Tilbedelse av Maria

22 Kinesisk folketro Vi har behandlet ulike retninger innen kinesisk filosofi og religion fra de tidligste skriftlige kilder til misjonerende religioner fra vest. Blant befolkningen generelt finner vi derimot en mye sterkere tendens mot synkretisme. Denne folkereligion eller folketro er en blanding av mange ulike religiøse og filosofiske retninger blandet med lokale guddommer og legender. Typisk elementer i denne synkretistiske folkereligion er yin/yang, wuxing, kinesisk medisin, ulike ånder både med daoistisk og buddhistisk opphav, spådomskunst, geomansi (fengshui 风水 ), triaden Fu Lu Shou 富禄 寿 (Lykke, Rikdom og Langt liv), kjøkkenguden (zaowangye 灶王 爷 ), jordguden (tudigong 土地公 ), byguder, dørguder (menshen 门 神 ), Rikdomsguden ( 财神 ), Mao Zedong, Mazu ( 马祖 ), Guanyin ( 观音 ), Medisinmesteren Yaoshi ( 药师 ), Yiguandao ( 一贯道 ), Taiji ( 太极 ), Qigong ( 气功 ), Falungong ( 法轮功 ) og mye mer. Men dette kurset slutter der hvor kurset ”Kinas samfunn og politikk” diskuterer dette tema i en mer samfunnsaktuell kontekst.

23 Bilde av et husalter

24 Fu Lu Shou

25 Yaoshi

26 Caishen

27 Dørgud

28 Toalettgud


Laste ned ppt "13. Religiøs påvirkning fra Midtøsten Kristendommen i Kina Folketro og dagens Kina Pensum: - Ching 170-230 - Sommer 249-265, 281-348 - Overmyer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google