Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hvordan skrive essayoppgave og wikipediaartikler i PSY2101?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hvordan skrive essayoppgave og wikipediaartikler i PSY2101?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hvordan skrive essayoppgave og wikipediaartikler i PSY2101?

2 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Begynn å skrive! Ikke bare tenk og tenk. Alt kan ikke brukes, men ord på en skjerm fremkaller nye ord og tanker. –Ineffektiv tidsbruk er et av de største hindre for oppgaveskriving. –Del oppgaven opp i delmål. –Diskuter med andre. Det gir motforestillinger og nye idéer. husk: det er alltid MANGE måter å svare på en oppgave på

3 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Tips for å komme i gang Lag lister Assosier over sentrale begreper og sett dem i sammenheng, først med stikkord og linjer. “Skriv til en venn” Journalistikk: Hvem? Hva? Hvordan? Når? Hvor? Hvorfor?

4 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Les oppgaveteksten NØYE! –Oppgave A Teorien om planlagt atferd versus den transteoretiske modellen – motstridende eller supplerende modeller? Bruk røykeslutt som gjennomgående eksempel.

5 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Les oppgaveteksten NØYE! –Oppgave A Teorien om planlagt atferd versus den transteoretiske modellen – motstridende eller supplerende modeller? Bruk røykeslutt som gjennomgående eksempel. Viktige begreper må defineres OBS! Kjernen i oppgaven Avgrensing

6 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Les oppgaveteksten NØYE! –Oppgave B Helseminister Bjarne Håkon Hansen har utlyst en idedugnad blant landets helsepsykologer og andre helseprofesjoner. Visjonen er et folk som lever et liv med tilstrekkelig helsebringende fysisk aktivitet og spiser ”5 om dagen” (dvs. spiser fem eller flere porsjoner frukt og grønt hver dag). Tanken er å øke ressursbruken på forebyggende tiltak, for å redusere veksten i ressursbruk på behandling, samtidig som folkehelsen forbedres. Bruk fagkunnskap fra helsepsykologi til å diskutere deg frem til egnete tiltak og/eller intervensjon(er) som kan bidra til å komme nærmere visjonen til helseministeren. Avgrensing i problemområde, målgruppe, og ”tiltaksbredde” vil være nødvendig for å holde deg innenfor de formelle rammen for essay i PSY2101 – dvs. du kan avgrense deg til å diskutere kun en del av problemet, for en del av befolkningen og relativt få tiltak/intervensjon(er). Det blir m.a.o. stor frihet til å avgrense til akkurat det du er interessert i eller har spesiell tro på, så lenge det dreier seg om helsepsykologi. Både avgrensning og diskusjonsobjekt

7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Oppgavetekst / problemstilling Oppgaven skal tolkes –innen rimelighetens grenser –er det behov for å avgrense? –valg bør begrunnes (ikke alt og alltid, men de viktigste) Et godt essay har alltid en klar problemstilling –Oppgaveskrivingens jernlov: Problemstillingen styrer alle andre valg men kan endres underveis i skriveprosessen... –husk for enhver pris at oppgaven faktisk handler om det du sier den skal gjøre –er oppgaveteksten bra nok som problemstilling? Forhold deg til oppgaveteksten gjennom teksten –delvis helt eksplisitt

8 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Balanser mellom 1 & 2 1: Teori og/eller modeller 2: Empiri og/eller observasjoner –fra strengt kontrollerte eksperimenter til mer hverdagslige observasjoner Hver for seg er de verdiløse Det ene kan vektlegges fremfor det andre, men de bør ikke fortrenge hverandre.

9 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt.. for å nå målet: teorier / modeller empiri / observasjoner konsekvenser konklusjoner applikasjoner balanse målmål

10 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Egne meninger er et pluss! Forutsatt at... de begrunnes –uten begrunnelse, hold dem for deg selv! de må være relevant for problemstillingen fokuser på noen svært få viktige og gode poenger –meninger må balanseres mot resterende stoffutvalg –essayformen gir ikke plass til alt for mange

11 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Kan jeg være spekulativ? JA, et ”tjuvtriks” – og en måte å smugle inn egne meninger man ikke har gode begrunnelser for – er å kamuflere en mening som et spørsmål eller å åpent tilkjennegi dem som spekulasjoner. –”en kan jo spørre seg om ikke...” –”en kan vel etter dette spekulere om ikke... ?” –”en spekulativ tolkning av dette er...” –”... dette er spekulativt, men har helsevesenet råd til å la være å spørre?” NB bruk med måte!

12 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Subjektivitet og spekulasjoner er likevel unntakene Du kan altså komme unna med å være både subjektiv og spekulativ i essayformen, men hovedregelen er likevel at du bør være: –objektiv –saklig –diskuterende fremfor påståelig –se en sak fra flere sider, og slippe motargumentene til –etterrettelig

13 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Traktformen på essay ”vidvinkel” innledning hoveddel avslutning ”nærbilder” LESERS OPPM.

14 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Men hoveddelen tar størst plass... innledning avslutning

15 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt ”Si det tre ganger” 2: si det (detaljert) innledning hoveddelavslutning 1: si hva du skal si (og hvorfor) 3: si hva du har sagt (og hva det impliserer)

16 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Innhold innledning hoveddelavslutning tolkning og avgrensning munne ut i problemstilling plasser i et større perspektiv oppsummer: gjenta hovedpoeng og relater til problemstilling konkluder presenter modeller, teori og empiri diskuter kritisk men balansert (pro-et-contra)

17 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Minimer overraskelsesmomentene for leseren! et godt skrevet essay er skrevet slik at leseren ikke blir ”overrasket” underveis – dvs han/hun har en anelse om hva som skal komme dødssynd 1: nye fakta/momenter introduseres i avslutningen dødssynd 2: hoveddel eller avslutning handler ikke om det samme som innledningen (overlapper med problemstillingens / oppgaveskrivingens jernlov)

18 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Obs Litterærer grep som eksplikerer som ”gjør teksten selvbevist”, er nyttige redskap men må brukes med måte ellers blir teksten tørr og vanskelig –”jeg skal her ta for meg” –”mer om dette senere” –”som nevnt tidligere” –”først skal jeg X i lys av a-modellen, så Y, deretter Z” Alternativer: konsekvent begrepsbruk, poengtering m.m.

19 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt På avsnittsnivå Noe av det som gjelder for oppgaven som helhet gjelder også delvis på avsnittsnivå –den tredelte strukturen (ikke følg slavisk) –minimer overraskelser

20 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt eks 1 Visse forskningsresultater foreligger også om hvordan utviklingen av schizofreni kan foregå. Et eksempel på dette er familieforskningens ”double bind”. Barnet blir her utsatt for situasjoner som det ikke kan gjøre noe med, eller slippe unna. Dette oppstår ved at barnet først får en oppfordring, for deretter fra samme avsender å få et signal stikk i strid med det første, for til slutt å få en meddelelse som gjør at barnet ikke kommer unna de motstridende situasjonene. For å unngå ubehageligheter gjøres atferden så forvirrende som mulig. Slike og lignende opplevelser kan på sikt bidra til en schizofren natur. bla bla bla osv.... 1: antyder hva som kommer 2: utdyper / eksemplifiserer 3: oppsummerer med poenget (relevant for problemstillingen) middels godt avsnitt fra oppg. om schizofreni

21 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt eks 2 Den subjektive tolkningen av tilbakefallet vil ha mye å si for hva som skjer med slutteprosessen etter det. Her kommer et sentralt poeng innen røykeslutt inn, nemlig om det er riktig å sette nulltoleranse for røyking/glipp eller ikke. Dersom personen har en nulltoleranseantagelse, vil en glipp kunne tolkes som et fullt tilbakefall. Og dersom personen tolker glippen som et fullt tilbakefall vil det bli nettopp det. Nulltoleranseantagelsen har en positiv side i at terskelen for tilbakefall sannsynligvis heves. Men dersom en glipp skulle bli realitet vil det altså kunne føre til et fullt tilbakefall, altså en verre situasjon enn om man hadde en litt mer liberal holdning til glipp. Vi kan si at nulltoleranseantagelsen er et tveegget sverd. Fra oppgave: Mestringstro ved røykeslutt. ”hvordan da?” ”ja så men!” ”derfor, ja” konsekvensene?

22 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt eks 3 Self-efficacy trues i utfordrende situasjoner, og kommer enten styrket eller svekket ut av disse. Om personen som forsøker å stumpe røyken er på en uterestaurant med venner som røyker sier vi at personen befinner seg i en ”høyrisikosituasjon”. Dersom han klarer å stå imot både de psykologiske, fysiologiske og sosiale pressfaktorene som kan oppstå her, vil han komme styrket ut av situasjonen. Mestringstroen øker. Det kan være viktig for personen som forsøker å slutte å komme seirende ut av slike situasjoner tidlig i slutteprosessen, for så å ta med seg den høye mestringstroen videre. Dette gjør at sannsynligheten for tilbakefall avtar. Her kan vi peke på en god sirkel. Har man høy mestringstro, vil man klare seg i risikosituasjoner, som igjen fører til ytterligere hevet mestringstro. Med hevet mestringstro er personen igjen bedre rustet for nye risikosituasjoner. Men hvis personen derimot ikke har ressurser til å takle situasjonen, vil en glipp være sannsynlig. Lav mestringstro predikerer tilbakefall. La oss si at personen gir etter og tar seg en røyk sammen med vennene. Dette vil føre til ytterligere reduksjon i mestringstro. Vi ser her en ond sirkel. Det kan se ut som at om man har lav mestringstro vil man glippe, og om man glipper får man enda lavere mestringstro. kan fungere uten avslutning også Fra oppgave: Mestringstro ved røykeslutt.

23 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Kritiker i “bakhodet” Når du har et ukast – ikke før – kan det være lurt å ha en kritiker i “bakhodet” når man skriver - en som sier: Hva er poenget her? Hvorfor tror du det? Hvilken evidens finnes? Og hva så? Den som skriver godt er den som forutser og besvarer leserens spørsmål

24 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt APAs publiseringmanual Angir (detaljerte) retningslinjer og standarder for ulike aspekter ved skriving av faglitteratur. F.eks. for hvordan man refererer til andre (i tekst og i litteraturliste). –det viktigste er konsekvens og etterettelighet –Brukes blant annet i pensumboka vår, samt de aller fleste journaler, bøker og lærebøker innen psykologi.

25 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Litteraturliste: Information on Self-efficacy. Emory university, Atlanta, Georgia, USA. Nedlastet 23. oktober, 2007, fra: Lichtenstein, E. (1981). Self-efficacy and relapse in smoking cessation programs. Journal of consulting and clinical psychology, 49(5), Taylor, S. E. (2006). Health psychology. 6. utgave. New York: McGraw Hill. NB: alfabetisk. bok artikkel web

26 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Referering i tekst: Lichtenstein (1981) hevder at... I lys av Y, og tatt i betrakning av at Z, bør heller mestringstro forstås som X (Lichtenstein, 1981). Det er viktig at “... ordrette sitater innkapsles av anførselstegn, med en referanse – inkludert sidetall – i umiddelbar nærhet.” (Brendryen, 2008, side 22.)

27 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Ved 3 eller flere forfattere I lys av Y, og tatt i betraktning av at Z, bør heller mestringstro forstås som X (Hansen et al., 1981). Hansen et al. (1981) hevder at... Hansen og kolleger (1981) hevder at...

28 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt En/to frivillige Helst en fra hver oppgave Innen onsdag 1. oktober kl sender disse et utkast av sitt essay til meg per epost –jeg legger de ut på semestersiden –dere (dvs essayskriverne) laster ned, leser og forbereder tilbakemelding til andre seminartime mandag 6. oktober

29 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Wikipedia det trengs mye rydding flere artikeler bør deles opp lenker emllom ulike artikler –både våre og andres –hvordan opprettes linken til et annet språk? mange begreper er relevante i mange flere disipliner enn helsepsykologi REFERANSER (litteratur og lenker)

30 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Den perfekte artikkel Gå rett på definisjonen ikke noe utenomsnakk –Så mer detaljert –Anvendelse/implikasjoner Finne frem til orginallitteraturen –de bøkene/artiklene som alle i feltet refererer til –læreboka er et godt sted å begynne søket –http://x-port.uio.no/http://x-port.uio.no/ Er fenomenet/teorien/modellen omstridt/kontroversiell/kritisert? –referer til kritikken uten å gå i detalj (ideelt med refereranse) Lenker mellom denne og andre artikler

31 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Videre Innen onsdag 1. oktober kl –gruppledere sender meg oppdatert rapporteringsskjema med link til alle artiklene deres gruppe har bidratt til –så sender jeg ut en liste med alle gruppenes bidrag Tom man. 6. okt.: Kritisk gjennomgang av egne artikler, og utvidelser. I lys av bla.a. hva vi snakket om første seminar. Alle gruppene skal i tillegg forberede punktvis kritikk av de andre gruppene sitt arbeid til andre seminar (mandag 6. oktober). Grunnlaget for vurdering: bestått/stryk vurderes ut i fra hva som ligger ute på wikipedia fredag 24. oktober kl –(ett kvarter før oppsumeringsforelesning starter).

32 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Rapporteringsskjema Lag en ny kolonne med e-post –vil eventuelt bli brukt til å kontakte den/de som ikke består –(jeg kommer ikke til å sende ut mailadressene til alle) Bidrag oppgis nå i to kolonner Link og ”Andre bidrag / kommentar” –Delen om ”glipp” –http://no.wikipedia.org/wiki/Tilbakefallhttp://no.wikipedia.org/wiki/Tilbakefall Hvis alle bruker samme profilnavn kan denne kolonnen slettes og erstattes av et felt over i skjemaet


Laste ned ppt "Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hvordan skrive essayoppgave og wikipediaartikler i PSY2101?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google