Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n 3.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n 3."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n 3. time: Prosessuelle rettigheter og plansystemet n 4. time: Planer og byggesaksbehandling n 5. time: Naturvernloven og forurensningsloven ä NY plan- og bygningslov: Skaff særtrykk / kopi! (lovtidend nr. 7/2008 for plandelen, ot.prp. 45 (07-08) for bygningsdelen)

2 Ole Kr. Fauchald2 Miljø som et gode n Miljø som fellesgoder ä Allmenningens tragedie ä Rasjonell apati n Miljø som privat rettsgode ä Eiendomsrett til miljøet ä Fordeling av miljøgoder (”environmental justice”) n Miljø som gode ”i seg selv”? n Miljø i et langsiktig tidsperspektiv

3 Ole Kr. Fauchald3 Ulike typer miljøutfordringer n Lovgivningsorientert tilnærming, (alternativ: Bugge: 10 ”grunnproblemer”) n Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak n Virkninger: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på ulike nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier n Noen overordnede perspektiver ä Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling ä Internasjonalisering av problemene ä Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale ä Langsiktige vs. kortsiktige problemer ä Sumvirkninger ä Interesseavveining og nytte- kostnadsanalyser

4 Ole Kr. Fauchald4 Forvaltningsrett og miljø n Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? 1. Styrings- (virkemiddel-) perspektivet 2. Kompleksiteten i interessekonfliktene (3. parts konflikter) 3. Bruken av mål – fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål 4. Ivaretakelse av hensyn som ikke har et klart rettslig vern 5. Utviklingen av prosessuelle virkemidler 6. Tidsperspektivet 7. Internasjonalisering 8. Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull 9. Irreversibilitet

5 Ole Kr. Fauchald5 Rettskilder I n Hva er spesielt for miljøretten? ä Samme faktorer er relevante ä Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? n Område for mye fullmakts- og lite rettighetslovgivning ä Strammet noe inn, mye på grunn av EØS ä Forholdet mellom jus og politikk – miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål n Grunnlovens betydning n Rettspraksis ä Skjev fordeling av saker: For dyrt? ä Andre fora for konfliktløsning ä Teknisk tungt område, mange interesser ä Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater ä Fullmakter og skjønn – vanskelig å etablere rettskrav

6 Ole Kr. Fauchald6 Rettskilder II n Forarbeider ä Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet n Etterarbeider – bruk av St.meld. n Forvaltningspraksis ä Problem med faktisk tilgang n Folkerett ä EØS-rett / annen folkerett n Reelle hensyn ä Godt resultat i den enkelte sak / på generelt nivå ä Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? ä Formålsbestemmelser og reelle hensyn ä Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn

7 Ole Kr. Fauchald7 Grunnloven § 110 b n Antroposentrisk? n Grunnelementene ä Miljøkvalitet ä Prosessuelle elementer ä Politiske myndigheters ansvar for oppfølgning – handlingsplikt? n Betydning som selvstendig rettsgrunnlag? ä 3. ledd n Betydning som tolkningsmoment? ä Grunnlov og lov – Rt. 1993/321 (Hydalen) n Betydning for skjønnsutøvelse ä Hvilke hensyn ”kan” og ”skal” vektlegges? n Hva gjøres i praksis?

8 Ole Kr. Fauchald8 Internasjonal miljørett I n Formål ä Etablere felles problem- og målforståelse ä Vern mot felles miljøproblemer –Grensekryssende påvirkning, fellesressurser ä Harmonisering av virkemiddelbruk –Effektivisering og konkurransemessige virkninger ä Sikre minimumsrettigheter ä Etablere vitenskapelig samarbeid n De dominerende temaene ä Klimaproblemet ä Biologisk mangfold ä Kjemisk forurensning ä Institusjonelle strukturer n Traktater og sedvanerett - rammekonvensjoner

9 Ole Kr. Fauchald9 Internasjonal miljørett II n Status ä Ad hoc preget ä Stor variasjonsbredde ä I stor grad enighet om problemformuleringer og målformuleringer ä I stor grad svake på formuleringer av konkrete virkemidler, men varierer en god del ä Fleksibilitet vs. effektivitet n Europeisk miljøsamarbeid ä FNs økonomiske kommisjon for Europa ä Europarådet ä EU ä Hvordan ligger Europa an sammenlignet med andre regioner?

10 Ole Kr. Fauchald10 Internasjonal miljørett III n Rollen til ”soft law” ä Første skritt i konsensusbygging ä Hjelp til implementering av generelle forpliktelser n Suverenitet i historisk perspektiv ä Utg.pkt.: Imperialistiske stater og kolonialisme ä Framvekst av sterkt suverenitetsbegrep: Verdenskrigene, utbredelse av uavhengige stater ä Moderne tid: Suvereniteten utfordres n Miljø og menneskerettigheter ä M.r. som virkemiddel for miljøformål ä Integrering av miljøhensyn i m.r.

11 Ole Kr. Fauchald11 EU- og EØS-miljørett n Miljø og de fire friheter ä Forrang til de fire friheter? ä Behov for harmonisering ä Minimums- og totalharmonisering (EFT art og 95, EØS art. 73) n Gradvis utbygging av miljødimensjonen n Hvilke EU-rettsakter skal inn i EØS-avtalen? ä Relasjonen til de fire friheter ä Naturvernområdet holdt utenfor, men vanndirektivet (2000(60/EF) ä IPPC-direktivet (96/61/EF), direktiv om miljøkonsekvensutredninger (85/337/EØF) og om miljøinformasjon (2003/4/EF)

12 Ole Kr. Fauchald12 Forvaltn. og miljøproblemene n ”Horisontalt” perspektiv: Integrering ä To temaer: Regler / utøvende myndigheter ä Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten ä Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? n ”Vertikalt” perspektiv: Lokal eller sentral tilnærming ä ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser ä Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn n ”Bølger” eller varige trender?

13 Ole Kr. Fauchald13 Virkemiddelperspektivet n Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? n Mange måter å klassifisere på n Typer av insentiver: ä Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske ä Supplere med avtalebaserte ä Ikke så interessant med fysiske her n Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene n Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv

14 Ole Kr. Fauchald14 Eks. normative virkemidler I n Målsetning: Internalisering hos mottager n Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. ä ”Command and control” ä Hva kan sikre fleksibilitet? –Unntaksadgang –Rettslige standarder –Formålsorientert anvendelse –Gradvis innstramning –Myke regler –Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll –Sanksjoner

15 Ole Kr. Fauchald15 Normative virkemidler II n Hovedtyper ä ”Absolutte” forbud og påbud ä Konsesjonssystem: Krav om tillatelse ä Miljøkvalitetsnormer ä Aktsomhets- og hensynsregler ä Prosessrelaterte normer –Adgang til informasjon –Deltagelse gjennom planlegging og konsekvensutredning –Adgang til rettsmidler

16 Ole Kr. Fauchald16 Valg av virkemidler n Eks. klimaproblemet n Effektivitet ä Effektivitet i internasjonalt perspektiv ä Kostnadseffektivitet ä Styringseffektivitet (resultateffektivitet) –Prevensjon vs. reparasjon ä Dynamisk effektivitet n Normative, økonomiske, avtalebaserte eller informative virkemidler? ä Bruk av virkemiddelpakker? n Domstolskontroll: Ikke-bruk av virkemiddel ä Rt. 2003/1630

17 Ole Kr. Fauchald17 Miljørettslige prinsipper n ”Prinsipp”: Ulike forståelser ä Backer har god framstilling ä Forholdet mellom prinsipper og målsetninger n Typer prinsipper ä Rettslige vs. politiske ä Internasjonale vs. nasjonale ä Valg av virkemiddel vs. virkemiddelets innhold n Hvilke prinsipper er sentrale? ä Rom for ulike oppfatninger ä Definisjonsspørsmål ä Hovedprinsipper og avledete prinsipper

18 Ole Kr. Fauchald18 Bærekraftig utvikling n Rettet til myndighetene n Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon n Tids- og fordelingsdimensjonene n Tre elementer / perspektiver ä Økologisk, økonomisk, sosial n Er det mulig å konkretisere? ä Få tilfeller av direkte anvendelse ä Konkretisert gjennom andre prinsipper ä Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig ressursforvaltning ved rettsanvendelsen n Bærekraftig utvikling og forvalteransvar, Grl. § 110 b

19 Ole Kr. Fauchald19 Integrering av miljøhensyn n Rettet til myndighetene (horisontalt / vertikalt) ä Relevans og vektlegging av miljøhensyn n Ulike grunnlag ä Generelle –Utredningsplikt etter fvl. § 17 –Utredningsinstruksen –Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving? –EØS-avt. art. 73 ä Spesielle –Arealplanlegging, pbl. –Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i forskrifter til pbl. –Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep –Sektorlover: Rom for å ivareta miljøhensyn? Rt 1993/528: Lunner pukkverk n Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

20 Ole Kr. Fauchald20 Føre vàr prinsippet I n Rio-erklæringen prinsipp 15 –”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.” n Håndtering av usikkerhet ä Anvendelig innenfor mange felter n Politisk eller rettslig? Begge deler ä Rettet mot myndighetene n Handlingsplikt eller handlingsrett? ä Når skal / kan tiltak settes inn? ä Hva slags tiltak skal / kan settes inn? ä Betydning for fremskaffelse og vektlegging av miljøhensyn

21 Ole Kr. Fauchald21 Føre vàr prinsippet II n Begrenset anvendelsesområde ä Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense ä Risiko x skadepotensiale n Norsk rett ä Ulike former for speilvending –Konsesjonsordninger –Fredning av truede arter / leveområder –Fredning av kulturminner ä Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser ä Fortalen til EØS-avtalen, EF-traktaten art. 174 nr. 2

22 Ole Kr. Fauchald22 Prinsippet om forebygging n Valg og utforming av virkemidler n Tiltak ved kilden ä Miljøtiltak bør rettes inn tidlig i årsakskjeden ä Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon –Irreversibilitet –Samfunnsøkonomisk effektivitet –Transaksjonskostnader ä Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? n Gjennomslag i norsk rett ä ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO ä Best tilgjengelig teknologi, best mulig lokalisering (uavhengig av eierforhold) F-loven § 2 ä EØS-avtalen art. 73 nr. 2

23 Ole Kr. Fauchald23 Saksbehandling i miljøretten n Tradisjonell forvaltningsrett ä Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ ä Partsbegrepet n Særhensyn i miljøsaker ä Tredjepartsinteresser ä Interesser uten klare talspersoner ä ”Bukken og havresekken” ä Kompleksitet

24 Ole Kr. Fauchald24 Plikten til miljøkunnskap n Rettsgrunnlag ä Miljøinformasjonsloven (31/2003), §§ 8-9 ä Regnskapsloven (56/1998), særlig §§ 3-3a, 11. ledd (årsberetning) og 3-3, 7. ledd (små foretak) n Hvem? ä Både offentlige og private n Hva? ä ”ikke ubetydelig påvirkning av miljøet” – mer enn ubetydelig, men mindre enn betydelig! ä Livssyklusperspektiv? § 16(2) ä Også framtidige virkninger? n Aktiv informasjonsplikt?

25 Ole Kr. Fauchald25 Retten til miljøinformasjon n Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen n Forhold til ytringsfriheten n Offentlighetsloven (16/2006) ä Adgangen til å gjøre unntak ä Praktiseringen av meroffentlighet ä Organisering av off. sektor – private rettssubjekter n Miljøinformasjonslov ä Utvidet informasjonsbegrep (§ 10) ä Absolutt rett til visse typer informasjon (§ 12) ä Særregel om avveining av interessen i informasjon mot interessen i å unnta informasjonen fra offentlighet (§ 11) –Sivilombudets sak om uttalelser ved åpning av oljefelt ä Informasjon fra private –Eget klagesystem

26 Ole Kr. Fauchald26 Borgermedvirkning n Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område n Viktige hensyn ä Demokratihensyn og medbestemmelse ä Styringseffektivitet n Ulike typer beslutninger ä Konkret nivå ä Strategisk nivå n Regler om offentlig høring – utredningsinstruksen n Miljøinformasjonsloven § 20 – liten selvstendig betydning n Særlig utviklet i pbl., se kap. 5 og 14 (tidl. § 16 og kap. VIIa)

27 Ole Kr. Fauchald27 Borgermedvirkning n Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område n Viktige hensyn ä Demokratihensyn og medbestemmelse ä Styringseffektivitet n Ulike typer beslutninger ä Konkret nivå ä Strategisk nivå n Regler om offentlig høring – utredningsinstruksen n Miljøinformasjonsloven § 20 – liten selvstendig betydning n Særlig utviklet i pbl., se § 16 og kap. VIIa (ny lov kap. 5 og 14)

28 Ole Kr. Fauchald28 Konsekvensutredning n Hovedformål ä Sakens opplysning ä Bringe på banen andre interessenter ä Tvinge til eksponering ä Insentiv til refleksjon over kompenserende tiltak n Utviklingen fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav ä Hvem, når og hva ä Saksbehandling n Utvikling fra tiltak til strategisk nivå ( EU-direktiv 2001/§ 16-2) ä Forebygge ä Flytting av ansvar n Avansert form for ”spådomsvirksomhet”

29 Ole Kr. Fauchald29 Klagerett i miljøsaker n Særregler for miljøsaker? ä Særregler om klagerett i pbl. § 15 – mellom offentlige organer ä Ellers ikke, men mange interessante tvilsspørsmål n ”Rettslig klageinteresse”, fvl. § 28 ä Minst like vid som adgang til å bringe sak for domstolene (merk ny tvistelov 90/2005, § 1-3) ä Hvor nærliggende interesse må enkeltpersoner ha? ä Hva skal til for at miljøorganisasjoner skal ha klagerett? ä Rt 2003/833: Stopp Regionfelt Østlandet

30 Ole Kr. Fauchald30 Lovstudier – hva er formålet? n Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene n Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål ä Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren n Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse ä For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre n Illustrasjon av virkemiddelperspektivet innen forvaltningsretten

31 Ole Kr. Fauchald31 Arealplanlegging utg.pkt. n Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! ä NY LOV! 71/2008, i kraft 1. juli 2009(?) Bygningsdelen våren ’09 ä Ot.prp. 32 (plandelen), 45 (bygn.delen) ( ) ä NOUer fra planlovutvalget: 2001:7, 2003:14 ä NOUer fra bygningslovutvalget: 2003:24, 2005:12 ä NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 n Formål: ä § 2: Horisontal og vertikal samordning ä Ny lov: –§ 1-1: Bærekraftig utvikling (se også § 6-1), samordning og prinsipper –§§ 3-1 – 3-5: Mål for planleggingen n Virkeområde ä § 1: Til grunnlinjen (ny lov: § 1-2: grunnlinjen + 1 nautisk mil) n Forholdet til forvaltningsloven: § 15 særregler om klage

32 Ole Kr. Fauchald32 Hovedelementer i pbl. 1. Krav om tillatelse for arealdisponering ä Speilvending 2. Lovbestemmelser ä Materielle krav ä Fastlegging av kompetanse 3. Utarbeidelse av planer ä Fokus på arealplaner n Forholdet mellom disse hovedelementene ä Rettskrav på tillatelse ä Oppstilling av vilkår ä Dispensasjoner n Forankringen i lokale folkevalgte organer

33 Ole Kr. Fauchald33 Oversikt plantyper I n Miljøhensyn i planarbeidet (ny lov § 3-1) n Hovedfokus: Kommune- og reguleringsplan n Riksnivå ä Rikspolitiske retningslinjer og -bestemmelser (§ 17-1) og tematiske planer –(Videreutvikling av eksisterende system i den nye loven kapittel 6) n Fylkesnivå: Fylkesplan ä Plikt til å utarbeide slik plan § 19-1, 4. ledd (ny lov §§ 7-1 og 8- 1) ä Generell plan - retningslinjer for bruken av arealer § 19-1, 5. ledd: Behov for samordning mellom kommuner –(Noe sterkere rettsvirkninger etter ny lov § 8-5 –Eget kapittel om interkommunalt plansamarbeid kap. 9)

34 Ole Kr. Fauchald34 Oversikt plantyper II n Kommunalt nivå ä Kommuneplanens arealdel kap. VI –Generell plan –Del av den generelle kommuneplanen –Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen § 20-1, 2. ledd (ny lov § 11-5) ä Reguleringsplan kap. VII –Spesifikk plan –Begrenset plikt til å utarbeide slike planer § 23 nr. 1: Fastsatt i kommuneplan, ”større bygge- og anleggsarbeider”, eller gjennomføring av oversiktsplan –(Ny lov: Noe utvidet i den nye loven i § 12-1: ”vesentlige virkninger for miljø og samfunn”) ä Bebyggelsesplan §§ 24 og 28-2 (ny lov § 12-3) –Detaljplan for konkret prosjekt

35 Ole Kr. Fauchald35 Forholdet mellom plannivåene n Er det et hierarki mellom planene? ä I utg.pkt. nei, men RPB og bebyggelsesplan –(Ny lov: Statlige planbest. og arealplan §§ 6-3 og regional planbest. § bestemmelser til KPA §§ 11-9 til interkommunalt?) n ”legges til grunn” / være ”retningsgivende” ä Brukt om hverandre, lite sannsynlig at meningsforskjell er tilsiktet ä Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser, klager –(Ny lov: ”legges til grunn”) n Hva skjer hvis motstrid? ä Problem med å konstatere motstrid ä ”Lex posterior”: § 20-6, 3. ledd (ny lov § 1-5)

36 Ole Kr. Fauchald36 Inndeling i soner 1 n Kan det benyttes flere formål for samme sone? ä Arealdel: –Begrenset adgang, litt uklart hvor grensen går § 20-4 –(Ny lov: Nei, men underinndeling mulig § 11-7) ä Reguleringsplan: –Ja: § 25, 2. ledd, men merk unntak –(Ny lov: Ja: § 12-5) n Er det adgang til å spesifisere bruken i KPA? ä Unntak: § 20-4, 1. ledd nr. 2 / –(Ny lov: § 11-7 nr. 5 LNF-områder + § 11-8 hensynssoner) ä Er oppregningen i § 20-4, 2. ledd uttømmende? ”utfyllende bestemmelser” –(Ny lov: Generelle bestemmelser: § 11-9, bestemmelser til arealformål: §§ og 11-11)

37 Ole Kr. Fauchald37 Inndeling i soner 2 n Er det adgang til å spesifisere bruken i RP? ä Hjemmel i § 26. ”Vilkår”: Adgang utover det som er lovfestet? Er nok uttømmende - ”fremme eller sikre formålet med reguleringen” ä Uklart hvor grensen går, se § 25 nr. 6 –(Ny lov: Arealformål i § 12-5, hensynssoner i art. 12-6, utfyllende bestemmelser § 12-7: Uttømmende?) n Kan det gis adgang til annen bruk – dispensasjon? ä Pbl § 7, ”særlige grunner” –(Ny lov: Strammet vesentlig inn § 19-2)

38 Ole Kr. Fauchald38 Litt om strandvernet n Strandloven -> § 17-2 ä Utg.pkt. er byggeforbud – i bred forstand, jf. ”konstruksjon” n Unntak ä ”tettbygd strøk”: § 17-2, 2. ledd ä Visse typer bygninger ä Mulighet for unntak via kommuneplanens arealdel, spredt bebyggelse, § 20-4, 2. ledd c) ä Mulighet for unntak via reguleringsplan ä Mulighet for unntak via dispensasjon n Problem: Tiltak som går inn under § 17-2, men som ikke krever byggetillatelse n (Ny lov: Strammet inn i § 1-8)

39 Ole Kr. Fauchald39 Rettsvirkninger for borgerne I n Inngrep i handlefrihet, virkninger der: ä Det er generell handlefrihet ä Begrensninger etter andre regler: –Skjønnsutøvelse –”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret hjemmel for forrang for planen ä (Ny lov, nytt utgangspunkt i § 1-6, 2. ledd) n Kommunale planer er bindende for borgerne ä Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter, inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 20-6 og 31 nr. 1 (ny lov §§ 11-6 og 12-4) ä Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet –Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

40 Ole Kr. Fauchald40 Rettsvirkninger for borgerne II n Gir planen borgerne rettigheter? ä Ikke helt ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen, kan diskuteres, se § 31 nr. 1 –(Ny lov §§ 11-6 og 12-4) ä Rett til erstatning –Rådighetsreg.: Alminnelige regler + § 32 (ny lov § 15-3) –Innløsning: §§ 21 og 42 (ny lov §§ 15-1 og 15-2) –Erstatning til grunneiere § 32 (ny lov § 15-3, 5. ledd) n Konsekvenser for kommunen ä Rett til å ekspropriere –Reguleringsplan § 35 nr. 1 (ny lov § 12-4, 4. ledd) ä Krav om innløsning (§§ 21 og 42) og erstatning (§ 32) –Byrdefullt for kommunen! –(Ny lov §§ 15-1 og 15-2)

41 Ole Kr. Fauchald41 Kompetansedeling n Hvem har ansvaret for igangsetting ä Myndighetene §20-1, 5. ledd ä Den som planlegger inngrep (kun RP), i praksis viktig! n Ikke adgang til delegasjon? ä (Ny lov§§ og 12-14: ”mindre endringer”) n Kontrollmuligheter ä Forhåndskontroll –Innsigelser §§ 20-5, 4. og 5. ledd, 27-2 nr. 2 og 28-2, 4. ledd: Hva slags grunnlag for innsigelse? Hva med ”merknad”? –(Ny lov: §§ 5-4 til 5-6, og 12-13: kun innsigelser) ä Etterfølgende kontroll –Statlig plan etter § 18 (ny lov § 6-4) –Endring av plan, lite brukt §§ 20-5, 7. ledd og 27-2, nr. 3 (ny lov §§ , 3. ledd og 12-13, 3. ledd) –Klageadgang kun for reguleringsplan §§ 20-5, 9. ledd og 27-3 (ny lov opphevet, § 1-9)

42 Ole Kr. Fauchald42 Saksbehandling reguleringsplan n Skillene mellom ordinære / mindre vesentlige planendringer § 28-1 nr. 2 / dispensasjoner § 7 ä (Ny lov: endret) n Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet – gamle regler: ä Momenter: –I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? –Hvor stort areal gjelder tiltaket –Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 –Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 ä Betydning for adgang til å stille vilkår –Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764 n Skillet mellom offentlig og privat planforslag, se § 30 ä (Ny lov: endret)

43 Ole Kr. Fauchald43 Utbyggingsavtaler n Nytt kap. XIa (ny lov kap. 17) n Forholdet til utbygger ä Begrense kommunens maktposisjon ä Hva som kan avtales definert § 64b (ny lov § 17-3) n Forholdet til kommunen ä I hvilken grad bindes forvaltningsmyndighet? ä Må ha grunnlag i plan § 64a (ny lov § 17-1) n Forholdet til tredjepersoners interesser ä Prosedyrer for saksbehandling ä Ikke enkeltvedtak eller påklages, men åpenhet § 64a (ny lov §§ 17-4 og 17-5)

44 Ole Kr. Fauchald44 Byggesaksbehandling I n Når trenges byggetillatelse? ä Utg.pkt. § 93 ä Forenkling –Gjort visse unntak (§ 93, 2. ledd), men tillatelse kreves etter andre bestemmelser i pbl. –Regler om ”automatisk begunstigende vedtak” ä Tillatelse må foreligge før igangsettelse (§ 95a) ä (Ny lov: Detaljert angitt i kap. 20 og 21) n Eksempel på ”lovbundet vedtak” ä (Ny lov § 21-4) ä Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset –Men visse unntak §§ 78 nr. 2 og 79 –Midlertidig bygge- og deleforbud etter § 33 (ny lov kap. 13) n Rt. 2002/683

45 Ole Kr. Fauchald45 Byggesaksbehandling II n Lovbundet vedtak, forts. ä Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? –Ja, må finnes særlig hjemmel! –Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår –I tillegg, kan være behov for andre tillatelser etter pbl. – grunnlag for å stille vilkår (også grunnlag i dispensasjonsbestemmelser under disse) n Må ha tillatelser etter andre lover ä Koordinerende funksjon §§ 95 og 95a –(Ny lov § 21-5) n Mulighet for å ivareta miljøhensyn? ä Bred adgang til å ta miljøhensyn – Rt. 1995/1939, pbl. § 70, grl. § 110b ä (Ny lov: utvidet særlig med hensynssoner) n Særregler om bortfall av tillatelse § 96 (ny lov § 21-9)

46 Ole Kr. Fauchald46 Dispensasjonsadgang n Pbl § 7: ”særlige grunner” ä Minstevilkår, og deretter fritt skjønn? Hva er i tilfelle innholdet i minstevilkåret? –Tungtveiende grunner / sjeldne grunner / klare og spesifiserte grunner / grunner som ikke motvirker formålet med regelen det skal dispenseres fra ä Retningslinjer for forvaltningsskjønnet? –Graden av interesseovervekt i favør av dispensasjon –Dispensasjoner skal ikke gis rutinemessig - konkret skjønn ä Avklart Rt 2007/257 (Trallfa) Fritt skjønn! ä (Ny lov: Reversert ved § 19-2: –”hensynene bak bestemmelsene” eller ”hensynene i lovens formålsbestemmelse” må ikke bli ”vesentlig tilsidesatt” –Fordelene ”klart større” enn ulempene –Særlig vekt på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet)

47 Ole Kr. Fauchald47 Naturvernloven I n Ny lovgivning: ä Ny naturmangfoldslov? NOU 2004:28 ä Ny lov om Oslomarka n Områdevern og artsvern ä Forholdet til pbl. n Legalitetsprinsippet ä Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde ä Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav om statsgrunn i § 3, Rt 1986/199) ä Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk bruk av reelle hensyn n Ikke bruk av speilvending ä Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder –Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) –Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt

48 Ole Kr. Fauchald48 Naturvernloven II n Ulike vernekategorier ä Vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat, biotopvern, naturminne vs. landskapsvern ä Ikke fritt velge hva slags type vern, men vage grenser ä Domstolsprøving av lovtolkning og subsumsjon, Rt. 1995/1427 n Vernebestemmelser: Forskrifter og enkeltvedtak ä Skjønn innen den enkelte vernekategori – mulighet for å gi bestemmelser om ”området og dets skjøtsel” og ”bruk” (vernebestemmelser, §§ 4, 6, 10 og 12) ä Verneformål: Ramme for skjønnsmyndigheten ä Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser ä Unntak: Tiltak som etter sin art ikke påvirker miljøet ä ”Dobbeltforbud” – virkninger for kompetanse (§ 7)

49 Ole Kr. Fauchald49 Naturvernloven III n Skjøtsel ä Betydningen av skjøtsel ä Ikke påleggshjemmel overfor private, men rettet til myndigheter ä Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til grunneier – ikke overdragelse! n § 15: Skilt langs veier! n Dispensasjonsadgangen, § 23 ä Dispensasjon fra vernebestemmelser ä Adgangen til å stille vilkår ä Supplert av dispensasjonsadgang i forskrifter

50 Ole Kr. Fauchald50 Erstatning etter naturvernloven n Adgang til erstatning ä Naturreservat og naturminne: automatisk (§ 20) ä Nasjonalpark og landskapsvernområde: analogi fra Grl. § 105 –Grunnvilkår: Årsakssammenheng og vesentlighet –I tillegg: ”ut fra en helhetsvurdering vil være sterkt urimelig” Rt 2005/469 (grustak i landskapsvernområde) –Totalvurdering av eiendommen n Utmåling ä Salgsverdi: differanseprinsippet –Problem: Fremtidig utnyttelse ä Bruksverdi: Påregnelig utnyttelse –Problem: Tilpasningsplikt? (illustrerende Rt 2006/720)

51 Ole Kr. Fauchald51 Forurensningsloven I n Relasjon til IPPC-direktivet (96/61/EF) n Samle regler om forurensning og avfall ä Alle typer forurensning og resipienter –Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser –En viss dynamikk –Må kunne være til ulempe for miljøet (§ 6) + ”fare for” (§ 7) ä De største stasjonære punktkildene ä Organisering av off. myndighet på området ä EØS-avtalen: Direktiv om forurensning (IPPC) –Energieffektivitet: § 16 n Generell speilvending, § 7 ä Unntak i loven, ved forskrift (§9) eller enkeltvedtak (§ 11) ä Innebærer at det ikke er et rent konsesjonssystem ä Plikt til tilpasning og til å forebygge: § 7, ledd

52 Ole Kr. Fauchald52 Forurensningsloven II n Lovens virkeområde vs. rekkevidden av konsesjonsplikten ä Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis n Spesielt: I tillegg til formål: ”Retningslinjer” for gjennomføring av loven: § 2 ä Prinsipper: prevensjon, best tilgjengelig teknologi, forurenser skal betale, ikke-diskriminering n Konsesjon ä Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 5. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn ä Lunner pukkverk Rt 93/528: Rett og plikt (?) til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål ä Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten?

53 Ole Kr. Fauchald53 Forurensningsloven III n Vilkår ä Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert ä § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning ä Suppleres med alminnelig vilkårslære –Snevre inn og supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 ä Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning n Omgjøringsadgangen, § 18 ä Til skade for forurenser: –Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 –Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6 –Grensen mot ekspropriasjon ä Til gunst for forurenser: –”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5 –Gjelder 10 års regelen også her? ä Rammer for skjønnet: § 18, 4. ledd, Rt 1995/738

54 Ole Kr. Fauchald54 Forurensningsloven IV n Inntruffet forurensning ä Ulovlig forurensning –Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) –Grunnlag for omgjøring –Grunnlag for stansning ä Lovlig forurensning –Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning –Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) –Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng? n Saksbehandling ä Særregler i loven og saksbehandlingsforskrift + forarbeider ä Bredere deltagelse og utvidet partsbegrep


Laste ned ppt "Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n 3."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google