Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kirsten Ribu - HiO - 20081 Personvern, anonymitet, ytringsfrihet. Kirsten Ribu 26.02.2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kirsten Ribu - HiO - 20081 Personvern, anonymitet, ytringsfrihet. Kirsten Ribu 26.02.2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kirsten Ribu - HiO Personvern, anonymitet, ytringsfrihet. Kirsten Ribu

2 Kirsten Ribu - HiO I dag:  Personvern  Anonymitet på Internett  Datakriminalitet og ‘cybercrime’  Ytringsfrihet  Ressurser: Lov om personvern htmlhttp://www.lovdata.no/all/hl html Datatilsynets sider A Gift of Fire kapittel 5

3 Kirsten Ribu - HiO Etter pause  Deltakelse i forskningsprosjekt:  Svare på spørreundersøkelse. Viktig å delta, også for egen lærings skyld!

4 Kirsten Ribu - HiO Spørreskjemaer på nett  Ved spørreskjemaer og registrering på nettet: Sjekk om at skjemaene har en forsikring om personvern!

5 Kirsten Ribu - HiO Gruppepresentasjoner neste uke  Sette dere inn i de nye direktivene for datalagring og diskusjonene rundt dette. Hvor lenge skal data lagres, hva lagres, og til hvilket formål? Hvilke innvendinger er kommet, og hva mener dere? Gruppe??  Identitetstyveri og nettsvindel. Undersøk hva slags tyveri det er snakk om, og konsekvensene for de involverte. Se på teknologien, hvordan foregår tyveriet på nett? Hvilket ansvar har for eksempel nettbanene? Gruppe??

6 Kirsten Ribu - HiO Privatliv? I Cyberspace?  Personvernlovgivningen skal begrense innsamling, bruk og salg av personlig informasjon  Internett gjør det feks mulig å samle inn og selge infromasjon via registrerings- og utfyllingsskjemaer på websider.  Hvilke rettigheter har du?

7 Kirsten Ribu - HiO Dine rettigheter  Personopplysningsloven gir en rekke rettigheter i forhold til opplysninger om en selv.  Et hovedprinsipp i personopplysningsloven er at man i større grad skal ha kontroll med opplysninger om seg selv.

8 Kirsten Ribu - HiO Ha kontroll selv  Kontrollen ønsker man å oppnå blant annet ved at den enkelte skal informeres Innsynsrett strenge krav til når personopplysninger skal kunne brukes.

9 Kirsten Ribu - HiO Samtykke  Samtykket skal være frivillig, uttrykkelig og informert.  I mange tilfeller er det ikke lov å bruke informasjon om den enkelte uten at man ber om lov først.  Samtykket er en godkjenning. Har man først gitt samtykke til at opplysningene brukes, skal det mye til før Datatilsynet stopper bruken hvis den ellers følger lovens krav.

10 Kirsten Ribu - HiO Informasjon og innsyn  Når en gir fra seg personopplysninger til en virksomhet (behandlingsansvarlig), skal man få vite hvem som samler inn opplysningene hva de skal brukes til om de vil bli utlevert til andre - og hvem det i så fall er.

11 Kirsten Ribu - HiO Innsamling av opplysninger  Man skal også få vite om det er frivillig å gi fra seg opplysningene hvor lenge personopplysningene vil bli behandlet eller oppbevart.  Informasjonen skal gis uoppfordret.  Dette gjelder også om det samles inn opplysninger om en fra andre.

12 Kirsten Ribu - HiO Retting av feil, sletting og sperring  Man kan kreve at feilaktige eller mangelfulle opplysninger blir rettet  I utgangspunktet skal virksomheten selv rette mangelfulle eller feilaktige opplysninger.

13 Kirsten Ribu - HiO Bruk innsynsretten!  Det er ikke alltid lett for den som behandler store mengder opplysninger å bli klar over at noe mangler eller er feil.  Datatilsynet anbefaler derfor at alle bruker innsynsretten aktivt, og gir beskjed til virksomheten om noe er feil.

14 Kirsten Ribu - HiO Bruk av fødselsnummer  Fødselsnummer kan bare brukes når det er saklig behov og når det er umulig å oppnå tilfredstillende identifikasjon ved bruk av andre metoder, som for eksempel navn, adresse, fødselsdato, medlems- eller kundenummer. (Personopplysningsloven § 12)Personopplysningsloven § 12

15 Kirsten Ribu - HiO Hvem har rett til å bruke fødselsnummeret? - Lovhjemmel eller konsesjon?  Fødselsnummeret ble innført for å dekke det offentliges behov for å skille enkeltmennesker fra hverandre.  I tillegg har en del private og offentlige virksomheter fått lovhjemmel til å bruke nummeret.

16 Kirsten Ribu - HiO Hvem kan bruke fødselsnummeret?  Datatilsynet har gitt blant annet sykehus og kredittopplysningsforetak rett til å bruke fødselsnummer.  Sykehusene må være sikre å på at de gir behandling til rett person.  Kredittopplysningsforetakene bruker fødselsnummeret til å skille enkeltmennesker med samme navn fra hverandre.

17 Kirsten Ribu - HiO Kamera- overvåkning

18 Kirsten Ribu - HiO Kameraovervåking  Kameraovervåking av personer som kan gjenkjennes er et inngrep i personvernet. Slik overvåking er derfor lovregulert.

19 Kirsten Ribu - HiO Kameraovervåking  Dersom kameraovervåkingen ikke er nødvendig, er den heller ikke lovlig.  Kameraovervåking skal normalt ikke finne sted dersom problemet kan løses eller risikoen minimeres gjennom alternative tiltak.  Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å overvåke med kamera.

20 Kirsten Ribu - HiO Biometriske pass - Personvernet er ikke tilfredsstillende ivaretatt  Datatilsynet mener personvernet ikke er tilfredsstillende ivaretatt ved innføringen av biometriske pass i Norge.  Slike pass utstedes til tross for tilsynets betenkeligheter

21 Kirsten Ribu - HiO Hva er biometri?  Biometriske kjennetegn kan beskrives som kjennetegn som utgår fra kroppen, som er unike for den registrerte og samtidig permanente eller stabile over tid.  Ved å måle disse kjennetegnene kan de benyttes til å gjenkjenne en person, eller bekrefte en persons identitet. Gruppepresentasjon (hello Kitty?)

22 Kirsten Ribu - HiO Biometriske kjennetegn  De mest kjente formene for biometriske kjennetegn er fingeravtrykk, håndavtrykk og ansiktsform  To teknologier som også brukes er netthinne- og irisavlesning.

23 Kirsten Ribu - HiO Teknologi og anonymitet  Anonymitet: Muligheten til å sende en melding uten å vise sin identitet  Kan misbrukes, fordi man ikke er sporbar  Informasjonsteknologi som brukes p å Internett er: Cookies Global Unique Identifiers (GUIDs)

24 Kirsten Ribu - HiO Cookies  Cookies er sm å filer som skrives til harddisken n å r man bes ø ker en webside  Legitim bruk av cookies er registrering av informasjon for framtidig bruk – feks sider som bruker handlekurver: “ shopping carts ”  Mindre akseptabel bruk er reklamefirmaer som logger en brukers nettsurfing og legger reklame p å websider brukeren kommer til å bes ø ke

25 Kirsten Ribu - HiO Eksempler p å Cookies

26 Kirsten Ribu - HiO Beskytt deg online  Surf anonymt gjennom eller cloak.com cloak.com

27 Kirsten Ribu - HiO Beskytt deg på jobb  Mange st ø rre organisasjoner overv å ker de ansattes bruk av telefon og nettsurfing  Dette er ulovlig!  Å rsaker: Redsel for avsl ø ring av firmahemmeligheter Effektivitetskrav (ikke surfing i arbeidstiden)

28 Kirsten Ribu - HiO Regler på jobb:  Ikke bruk telefonen til private samtaler  Ikke bruk jobb- mailen til private meldinger  MSN? Hva mener dere om bruk av msn p å jobb?

29 Kirsten Ribu - HiO Datakriminalitet  Kategorier: Tyveri av identitet Tapping av bankkonti Virus Hacking og ødeleggelse Barneporno Bruke andres maskiner til feks hacking eller utsending av spam

30 Kirsten Ribu - HiO Tyveri av identitet  Når man har nok informasjon om en person til å opprette et kredittkort i den personens navn Personinfo: Navn, adresse, personnummer etc.  Store problemer for dem som blir frastjålet identiteten

31 Kirsten Ribu - HiO elGoog  m/index.cgi m/index.cgi  Kina-sensur

32 Kirsten Ribu - HiO I morgen  Gjesteforelesning av Haakon Asplund, Deltasenteret i SHDir.  Tema: Universell design.  ’Obligatorisk’ oppmøte! Vi kommer til å arbeide mer med universell utforming.  Gruppepresentasjoner uke 11 Digitale skiller - Gruppe?? Biometri – Gruppe??


Laste ned ppt "Kirsten Ribu - HiO - 20081 Personvern, anonymitet, ytringsfrihet. Kirsten Ribu 26.02.2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google