Forslag til felles nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Universitetet i Oslo, 17.4.2008 Etelka Tamminen Dahl.

Presentasjon om: "Forslag til felles nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Universitetet i Oslo, 17.4.2008 Etelka Tamminen Dahl."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forslag til felles nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Universitetet i Oslo, 17.4.2008 Etelka Tamminen Dahl

2 Kvalifikasjonsrammeverk – hva er det? Systematisk beskrivelse av nivåene i et utdanningssystem (læringssystem) Hvert nivå beskrives med kjennetegn som: –Læringsutbytte/-resultater –Arbeidsbelastning, studiepoeng –Eventuelt hvilken profil utdanningene som inngår i nivået har –Studiemuligheter videre/evt yrkesutøvelse

3 Utredning om cand.mag.-graden ved UiO i 1995 - første selvstendige beskrivelse av universitetenes cand.mag.-grad ”Universitetenes cand.mag.-grad skal stå for et teoribasert studium av 31/2 – 4 års varighet som gir en bred allmennutdanning og stimulerer til selvstendig og kritisk tenking og faglig videreutvikling. Med basis i en forskningsbasert undervisning skal kandidatene på egen hånd kunne søke og håndtere informasjon, tilegne seg ny kunnskap, analysere, utrede og trekke egne slutninger, gjøre presentasjoner muntlig og skriftlig på ulike språk. Cand.mag.-studiet skal ha et vitenskapsteoretisk fundament, omfatte minst to ulike fag, med en fordypning i et av disse fagene som kan gi grunnlag for senere hovedfagsstudier.”

4 Kvalifikasjonsrammeverk Verktøy for mobilitet og fleksibilitet (LLL) Internasjonale Nasjonale Sektorbaserte Lokale http://www.ond.vlaanderen.be/hogeronderwijs /bologna/qf/qf.asp

5 Bakgrunn Europa Bologna - prosessen Bologna, 1999 – 29 land Praha, 2001 Berlin, 2003 Bergen, 2005 – 45 land London, 2007 – 46 land Leuven, 2009 Det europeiske området for høyere utdanning Sammenlignbare gradssystemer – kvalitet – mobilitet – ECTS – godkjenning http://www.bologna-bergen2005.no/No/index.htm http://www.ond.vlaanderen.be/hogeronderwijs/bolo gna/BolognaSeminars/

6 Ministerkonferansen i Bergen 2005 ”Vi vedtar det overordnete rammeverket for kvalifikasjoner i Det europeiske området for høyere utdanning, med tre nivåer for grader (inkludert, i nasjonal sammenheng, muligheten for kvalifikasjoner mellom gradsnivåene), allmenne deskriptorer for hvert gradsnivå basert på læringsutbytte og kompetanse, og et definert omfang av studiepoeng for første og andre nivå. Vi forplikter oss til å utarbeide nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner som er forenlige med det overordnete rammeverket innen 2010, og til å ha begynt arbeidet innen 2007.”

7 Qualifications Framework for EHEA (QF – EHEA) Bologna Qualifications Framework “Dublin descriptors” 3 nivåer Inndeling i fem hovedelementer: Knowledge and understanding Applying knowledge and understanding Making judgements Communication Learning skills

8 “Dublin – descriptors” Grader som viser fullført utdanning på første nivå, utstedes til kandidater som: - Har vist kunnskap om og innsikt i et fagfelt som bygger på og går utvover allmennfaglige kunnskaper fra videregående skole. Kunnskapene skal være på et nivå, som i tillegg til å gjøre bruk av avanserte kunnskapskilder, også omfatter aspekter fra kunnskapsfronten i fagfeltet; - Kan bruke sine kunnskaper og sin innsikt slik at de viser en profesjonell holdning til sitt arbeid og i sitt yrke, og viser sin kompetanse gjennom å diskutere og løse problemer i fagfeltet; - Har evne til å samle og tolke relevante data på sitt fagfelt for å kunne formidle vurderinger som samtidig er basert på refleksjon over sosiale, vitenskapelige og etiske problemstillinger; - Kan formidle informasjon, ideer, problemer og løsninger til både fagfolk og ikke-fagfolk; - Har utviklet de ferdigheter som er nødvendige for å fortsette med videre studier på et nivå som krever høyere grad av selvstendighet.

9 Bergen – communiqué Ministers in London 2007: “In particular we shall look for progress in (…) - Implementation of the national frameworks of qualifications”

10 Quality assurance Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area – the ENQA-standards: ”Guidelines: The quality assurance of programmes and awards are expected to include: * development and publication of explicit intended learning outcomes”

11 Norge Lov om universiteter og høyskoler §3-2: –Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner og mål for grader og yrkesutdanninger og om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner.

12 Nokut Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning Krav til studieplan fra 30 studiepoengs omfang: ”Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det framgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse.”

13 Forskerutdanning Europeiske føringer: Salzburgburgprinsipp (EUA 2004): Trening i ”Transferable skills” anbefales: for eksempel prosjektledelse samarbeid og nettverksbygging løse komplekse problemstillinger, formidling og kommunikasjon

14 Bakgrunnsarbeid for nasjonalt rammeverk Pål Børing og Bjørn Stensaker: Et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Hva kan vi lære av internasjonale erfaringer NIFUSTEP Arbeidsnotat 5/2004 UHR ”Kunnskaper – ferdigheter – evner” UHR-konferanse i Bergen i mars 2005

15 Terminologi Gjennomgang av terminologien nødvendig for å oppnå en felles forståelse av uttrykkene (spesielt på oppstartmøtet) Learning outcomes “Learning outcomes” are statements of what a learner knows, understands and is able to do on completion of a learning process.” Int. definisjon – “Europa engelsk” ”L earning outcomes" means statements of what a learner knows, understands and is able to do on completion of a learning process, which are defined in terms of knowledge, skills and competence; (EQF) Læringsutbytte “De kunnskaper og ferdigheter en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet program eller emne” rapporten og oppstartmøtet, 17.2.06

16 Terminologi (forts.) Kvalifikasjon A.Kvalifikasjon fra høyere utdanning Grad, vitnemål eller annet bevis som er utstedt av kompetent myndighet og som bekrefter at et program for høyere utdanning er gjennomført. B.Kvalifikasjon som gir adgang til høyere utdanning Ethvert vitnemål eller annet bevis utstedt av kompetent myndighet som bekrefter at et utdanningsprogram er gjennomført, og som gir innehaveren av kvalifikasjonen rett til å bli vurdert for opptak til høyere utdanning (jf. definisjonen av adgang) Lisboa-konvensjonen Kvalifikasjon Dokumenterte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gir rett til vitnemål for grad/tittel (arbeidsgruppen, 17.2.06)

17 Kategorier av kvalifikasjoner? AkademiskeYrkesrettede (Finland, Nederland) NORGE: Ikke separate deskriptorer for ulike typer utdanninger (17.2.06)

18 Levels of thinking during the learning process – Benjamin Bloom The Cognitive Domain 1)Knowledge (lowest level) * describe, collect, define, describe, present, list, identify 2)Comprehension * describe, discuss, explain, indicate, interpret, translate 3)Application * apply, assess, prepare, produce, show, solve, use 4)Analysis * break down, classify, criticise, investigate, point out 5)Synthesis * assemble, combine, establish, formulate, generate, summarise 6)Evaluation (highest level) * assess, criticise, compare, grade, measure, value The affective domain (attitudes, feelings, values) The psychomotor domain

19 Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner Forslaget leses fra venstre til høyre Progresjon fra nivå til nivå Innforstått tekst: En kandidat med fullført utdanning fra dette gradsnivået skal:

20 1. syklus Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner - NORGE - FORSLAG KunnskaperFerdigheterGenerell kompetanse Forslag: - ha kunnskap om sentrale tema og problemstillinger innenfor fagområdet - ha kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor fagområdet - kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet - kunne holde seg oppdatert om sentral kunnskap innenfor fagområdet - ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner og egenart - kjenne til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Forslag: - kunne analysere fagstoff og trekke egne slutninger - kunne reflektere over egen faglig eller kunstnerisk praksis og justere denne under veiledning - kunne anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger - kunne treffe og begrunne faglig relaterte beslutninger - kunne anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet - kunne søke, behandle og vurdere informasjon kritisk -kunne skrive en resonnerende tekst - beherske fagområdets normer for dokumentasjon - beherske relevante faglige verktøy og teknikker, herunder digitale verktøy Forslag: - kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid - kunne utføre prosjektbasert arbeid - kunne videreutvikle sine kunnskaper, ferdigheter og forståelse både gjennom videre studier og yrkesliv - kunne arbeide både selvstendig og som deltaker i en gruppe - kunne formidle informasjon, teorier, ideer, problemstillinger og løsninger innenfor eget fagområde både skriftlig og muntlig - kunne kommunisere om faglige temaer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet - kunne bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer

21 2. syklus Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner - Norge - FORSLAG KunnskaperFerdigheterGenerell kompetanse Forslag: - ha bred generell kunnskap innenfor faget/disiplinen og dybdekunnskaper innenfor et avgrenset område - ha grunnleggende kunnskap om vitenskapelig eller kunstfaglig teori og metode, inklusive forskningsetikk - kjenne til fagets/fagområdets vitenskapelige /kunstfaglige problemstillinger og den aktuelle internasjonale debatt om disse - ha innsikt i fagets og utdanningens plass i / relevans for samfunnet - kunne tilegne seg og anvende kunnskap på nye områder innenfor faget/ fagområdet Forslag: - kunne arbeide selvstendig med problemløsning på grunnlag av faglige kunnskaper - kunne granske kritisk eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet - kunne anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen faglig praksis - kunne anvende sine kunnskaper på nye områder - kunne strukturere og formulere komplekse faglige resonnementer - kjenne til og kunne bruke relevante metoder for forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte - kunne gjennomføre et avgrenset forsknings­ eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer - beherske IKT-verktøy som er nødvendige for å gjennomføre et selvstendig arbeid innenfor fagområdet Forslag: - selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og spesialisering - kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde både med spesialister og til allmennheten - beherske relevante kommunikative og/eller kunstneriske sjangere

22 Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner – Norge - FORSLAG KunnskaperFerdigheterGenerell kompetanse Forslag: - ha kunnskap om forskningsfronten på sitt fagområde - ha innsikt i generelle vitenskapsteoretiske/kunstteoretiske problemstillinger - beherske fagområdets vitenskapsteori og metode - kunne vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder i forsknings- og utviklingsprosjekter - kunne bidra til utvikling av nye teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og kunne vurdere disse kritisk - ha innsikt i relevante forskningsetiske problemstillinger Forslag: - kunne formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsoppgaver - kunne drive forskning eller faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid på internasjonalt nivå og i en internasjonal sammenheng - kunne analysere komplekse faglige spørsmål og utfordre den etablerte kunnskapen på fagområdet - kunne treffe beslutninger på faglig grunnlag ut fra et komplekst dokumentasjonsgrunnlag - kunne anvende sine kunnskaper og erfaringer på nye måter - kunne veilede andre i forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fag­området - kunne gi undervisning innenfor fagområdet med utgangspunkt i egen forskning Forslag: - kunne lede komplekse arbeidsoppgaver og prosesser i tråd med etiske krav og retningslinjer - kunne arbeide innenfor en tverrfaglig gruppe og påta seg ansvar for helheten - kunne delta i debatter innenfor sitt fagområde i internasjonale fora - kunne delta i den offentlige debatten der den berører faget/fagområdet 3. syklus

23 Det norske rammeverket Et hjelpemiddel Et informasjonsverktøy Vil neppe føres inn i et regulativ Foreslås evaluert etter to år

24 Hvorfor et rammeverk? Hvem kan ha nytte av et rammeverk? Utdanningssøkende Yrkesveiledning Vurdering av realkompetanse

25 Hvorfor et rammeverk? Studenter/kandidater Svar på hvilken (generell) kompetanse fullført utdanning gir Klar beskrivelse av kvalifikasjonenes innhold øker verdien av DS Forståelse av systemet –Forutsigbarhet bør gi bedre muligheter å planlegge studiene Motivering for læring – klare mål Godkjenning av tidligere utdanning Muligheter for å søke arbeid i et utvidet arbeidsmarked Muligheter for avkortning av studier

26 Hvorfor et nasjonalt rammeverk? Lærestedene Verktøy for lærestedene i forbindelse med utarbeidelse av studieplaner Kan brukes som evalueringskriterier mot et studieprogram (verktøy for tilsynsynsensor) Styrke institusjonenes arbeid med kvalitetssikringssystemene og kvalitetsutvikling Godkjenning av utenlandsk utdanning Tydeliggjøre lærestedets forpliktelser overfor studentene

27 Beskrivelse av læringsutbytte og kompetanser i forskjellige kontekster I det overordnete rammeverket Intensjonsstyrt futurum I studieplaner Intensjonsstyrt futurum I informasjonsbrosjyrer Hva lærer du? Svar i futurum I vitnemålet Studieplanens formuleringer

28 Fremtidig vitnemål side 2 IGenerell informasjon om graden: Studiets omfang i antall år Antall studiepoeng: Karakterskala: //Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning: Graden tilsvarer fullført 1./2. syklus (Beskrivelse av nivået på baksiden av omslagspermen) ///Spesifikk informasjon om studieprogrammet: Studieprogrammets mål/Beskrivelse av studieprogrammets innhold (her beskrives elementene/emnene/fagområdene for studieprogrammet) Vurderingsformer: Vitnemålsinnehaveren er blitt vurdert i forhold til studieplanens krav om følgende læringsutbytte: Videre studiemuligheter:

29 Diploma Supplement Forslag til tekst i Diploma Supplement: “The candidate is assessed in accordance with the expected learning outcomes described in the curriculum” Programdeskriptorene? Deskriptorene i emnebeskrivelsene? Eller begge?

30 Læringsutbyttebeskrivelsene Hvilket kvalitativt nivå bør læringsutbytte bli beskrevet? - minstekrav? - best mulig nivå? - generelt nivå? Arbeidsgruppens forslag: Deskriptorer som favner alle prestasjoner som omfattes av karakterskalaen for bestått. Videre gradering av prestasjonene skjer ved hjelp av karakterer. Studieprogramnivå: beskrivelse av læringsutbytte på generelt nivå ”Dette utelukker ikke at beskrivelser på emnenivå kan være bygd opp på en annen måte, selv om beskrivelsene må vise en klar sammenheng.”

31 Workload ”ECTS is based on the principle that 60 credit measure the workload of a fulltime student during one academic year.” “The student workload of a full-time study programme in Europe amounts in most cases to around 1500-1800 hours per year and in those cases one credit stands for around 25 to 30 working hours.” “Student workload in ECTS consists of the time required to complete all planned learning activities as attending lectures, seminars, independent and private study, preparations of projects, examinations, and so forth.”

32 An extended academic year “In exceptional cases, when a programme of study clearly exceeds the European average of around 1500/1800 hours per year, an academic year could contain more credits. These cases must be well documented and justified in the Information Package/Course Catalogue. A programme designed to require 52 weeks if full-time study (no holidays), would normally lead to 75 credit points. The “high intensity” or “special quality” of a course is not a reason to give more credits.”

33 Arbeidsbelastning per studiepoeng/uke basert på 1800/1600/1500 arbeidstimer Studieåret 1800 hours:1 studiepoeng = 30 arbeidstimer 1 uke = 45 arbeidstimer Studieåret 1600 hours:1 studiepoeng = 26,7 working hours 1 uke = 40 arbeidstimer Studieåret 1500 hours: 1 studiepoeng = 25 arbeidstimer 1 uke = 37, 5 working hours

34 London Communiqué, mai 2007 We note that some initial progress has been made towards the implementation of national qualifications frameworks, but that much more effort is required. We commit ourselves to fully implementing such national qualifications frameworks, certified against the overarching Framework for Qualifications of the EHEA, by 2010. Recognising that this is a challenging task, we ask the Council of Europe to support the sharing of experience in the elaboration of national qualifications frameworks. We emphasise that qualification frameworks should be designed so as to encourage greater mobility of students and teachers and improve employability.

35 Kvalifikasjonsrammeverk – ikke bare for høyere utdanning Forprosjekt for å vurdere videre arbeid med et overordnet nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 20.10.06: Forslag: Den gylne middelvei: Å utarbeide et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for videregående opplæring og for fagskoleutdanningene, i tillegg til det nasjonale rammverket for høyere utdanning Kvalifikasjonsrammeverk i fag- og yrkesopplæringen – En vurdering av merverdi og muligheter for bransjer, næringer, sektorer og det norske utdanningssystemet. Pilotprosjekt. Rapport desember 2007, Utdanningsdirektoratet

36 Etablering av European Qualifications Framework - EQF RECOMMENDATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL on the establishment of the European Qualifications Framework for lifelong learning, 29.1.2008 EQF er knyttet til EUs Lisboa-prosess EU skal bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden The EQF is a common European reference framework which links countries' qualifications systems together, acting as a translation device to make qualifications more readable. It has two principal aims: to promote citizens' mobility between countries and to facilitate their lifelong learning. http://ec.europa.eu/education/policies/educ/eqf/index_en.html

37 European Qualification Framework for Lifelong Learning 8 nivåer Nivåene defineres med et sett av beskrivelser som skal indikere de læringsresultatene som kreves for å få utstedt et vitnemål for kunnskaper på et bestemt nivå Beskrivelsene er inndelt i: –Knowledge –Skills –Competence Hjelpemidler bl.a. Ploteus og Europass Det anbefales at nasjonale kvalifikasjonssystemer relateres til EQF innen 2010. Vitnemål som beskriver kvalifikasjoner bør ha referanse til et EQF – nivå fra 2012

38 Opplæringspoeng for yrkesrettet opplæring European Credit System for Vocational Education and Training – presentert 10.4.2008 “ECVET is fully compatible with both the European credit system in higher education and national systems in vocational education and training. The Commission’s proposal takes the form of a recommendation, now submitted for approval to the European Parliament and the Council. Member States would eventually adopt it on a voluntary basis and implement it according to their own rules.”

39 Referanser Biggs, Teaching for Quality Learning at University, 2007 Pettersen, Kvalitetslæring i høyere utdanning, Innføring I problem- og praksisbasert didaktikk, Oslo 2005 Kennedy, Writing and Using Learning Outcomes, A practical Guide, University College Cork, Ireland, 2007 (Copies may be purchased from: Dr Norma Ryan, Quality Promotion Unit, University College Cork e-mail: n.ryan@ucc.ie)n.ryan@ucc.ie Jennifer Moon: “Linking Levels, Learning Outcomes and Assessment Criteria (se ”Sources and resources” i Bologna adressen) ECTS User´s Guide European Credit Transfer and Accumulation system http://ec.europa.eu./education/programmes/socrates/ects/guide_en.html TUNING Tuning Educational Structures in Europe http://www.tuning.unideusto.org/tuningeu/index.php?option=content&task=view&id=174 Aamodt, Prøitz, Hovdhaugen, Stensaaker, Læringsutbytte i høyere utdanning, En drøfting av definisjoner, utviklingstrekk og måleproblemer, NIFUSTEP, Rapport 40/2007 Støren, Høyere utdanning og arbeidsmarked – Norge og Europa, Norsk rapportering fra EU-prosjektet ”Reflex”, NIFUSTEP Rapport 6/2008