Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Læringsmål og kvalifikasjoner Hva er gode læringsmål og hvordan utformes de? 16. april 2009 Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Læringsmål og kvalifikasjoner Hva er gode læringsmål og hvordan utformes de? 16. april 2009 Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsmål og kvalifikasjoner Hva er gode læringsmål og hvordan utformes de? 16. april 2009 Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen

2 Hva skal fagskolestudentene lære? Hva er det vi som tilbydere og arbeidslivet ønsker? Hvilken profil, hvilken strategi, hvilken handlingsplan har vi for vårt tilbud? Hvem vil vi rekruttere til våre tilbud?

3 Terminologi Læringsmål ”skal beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. (Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, NOKUT , 7.2)

4 Terminologi Kvalifikasjoner I forbindelse med yrkesrettet utdanning: ”kvalifikasjoner, dvs kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse” (7.2) ”som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak” ( 3.12 ) Yrkesrettet utdanning) (NB!”kompetanse” i loven)

5 Terminologi Læringsutbytte ” Slik begrepet brukes omfatter det både det som er foreskrevne mål for studentenes læring, samt resultatene av denne læringen slik det kan fanges opp gjennom eksamen og karaktersetting.” NIFU/STEP, Rapport 40/ Læringsmål og læringsresultater Læringsresultater - Brukes i mange språk i Europa (resultados, risultati, tulos)

6 Terminologi Learning outcomes “Learning outcomes” are statements of what a learner knows, understands and is able to do on completion of a learning process.” Int. definisjon – “Europa engelsk”

7 Læringsmål - læringsutbytte To hovedkategorier: Fagspesifikke Overførbare (Generic skills/transferable skills)‏ Generelle ferdigheter (samarbeidsevner, evne til å ta ansvar, selvstendighet)‏

8 Og slik lyder læringsutbyttedefinisjonene ved UiB: •Kunnskaper: Innsikt og forståelse (refleksjon og kritisk sans; faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap og metakognitiv kunnskap)‏ •Ferdigheter: Evne til å kunne bruke tilegnede kunnskaper på en selvstendig, systematisk, kritisk og ansvarlig måte. Dette omfatter bl.a. læringskompetanse, kommunikasjonskompetanse, informasjonskompetanse og mellommenneskelige ferdigheter. •Holdninger: Evne til selvstendig, systematisk og kritisk resonnement om bl.a. etikk, verdispørsmål og mellommenneskelige forhold.

9 Formulering i en læreplan og i en fagemnebeskrivelse om læringsmål (kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse) “ Ved fullført studium skal fagskolekandidaten: … …” Fem, seks beskrivelser på et generelt nivå “ Ved fullført fagemne skal fagskolekandidaten: … …” Seks til åtte beskrivelser

10 Spørsmål Kan man garantere at en student oppnår de foreskrevne læringsmålene?

11 De grunnleggende ferdighetene •å kunne utrykke seg muntlig •å kunne lese •å kunne uttrykke seg skriftlig •å kunne regne •å kunne bruke digitale verktøy

12 Læringsplakaten (Kunnskapsløftet) Skolen og bedriften skal -Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre -Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet -Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning -Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse -Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid (…)‏

13 Lov om fagskoleutdanning § 5. Innholdet i utdanningen, avsluttende vurdering og dokumentasjon Tilbyder skal A. ha en plan for innholdet i utdanningen og B. hvordan denne skal gjennomføres. C. Tilbyder skal gi studentene en avsluttende vurdering og sørge for at studentene får dokumentert avsluttende vurdering og fullført utdanning. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal bli prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte. Vurderingen av studentene skal bidra til å sikre det faglige nivået ved vedkommende utdanning.

14 Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, fastsatt av NOKUT Standarder og kriterier for godkjenning av utdanningstilbud Læringsmål og kvalifikasjoner Faglig innhold Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer Eksamen og vitnemål Infrastruktur Viktig informasjon for foreldre, studenter, ansatte og myndigheter

15 Spørsmål Rekruttering av nye studenter til fagskolen Hvordan vil du formulere i en brosjyre eller på nettet hvilke kunnskaper og ferdigheter en student ved din fagskole vil lære seg? Hvilken generell kompetanse vil han eller hun lære seg ved din fagskole og i ditt tilbud?

16 Rekruttering av studenter Synliggjøring av fagskoleutdanningen ”En utfordring for fagskolene framover er derfor å gjøre utdanningene kjent for potensielle søkere både på ungdomsskolenivå og på videregående opplæringsnivå.” (Karlsen-utvalget)‏ Dette vil du lære deg … Dette vil du bli …

17 Komponenter i en læreplan 1)Navn på utdanningen, - skal indikere innhold og den yrkeskompetanse utdanningen vil gi 2)Utdanningens mål 3)Relevans i forhold til nærings- og samfunnslivet 4)Opptaksgrunnlaget. Planen skal stå i forhold til opptaksgrunnlaget, dvs bygge på kunnskaper som er oppnådd på avsluttende vgs-nivå eller tilsvarende realkompetanse 5)Utdanningens varighet, omfang (timer) og nivå 6)Faglig innhold 7)Beskrivelse av læringsmål (læringsutbytte), kvalifikasjoner - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse 8)Forventet arbeidsmengde for studentene 9)Undervisningsformer 10)Arbeidsmetoder, herunder også praksis 11)Progresjon 12)Vurderingsordninger (herunder også karakterskala)‏ 13)Evaluering 14)Utdanningens plass i nasjonalt rammeverk for fagskoleutdanning og internasjonalt rammeverk (EQF)

18 Fagemnene En læreplan for et tilbud SKAL være helhetlig. Fagemnene skal bygge under studiets innhold, mål og læringsmålbeskrivelser

19 Formulering i en læreplan og i en fagemnebeskrivelse om læringsmål “ Ved fullført studium skal fagskolekandidaten : … …” Fem, seks beskrivelser på et generelt nivå “ Ved fullført fagemne skal fagskolekandidaten: … …” Seks til åtte beskrivelser

20 20 Nivåene under en læringsprosess – Benjamin Bloom Det kognitive området 1)Faktakunnskap (lavt nivå)‏ * gjengi, beskrive, samle, definere, regne opp, identifisere 2)Forståelse * forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk, oversette 3)Anvendelse * kunne bruke, fortolke, tilpasse, forberede, produsere, overføre 4)Analyse * undersøke, dele opp, dele opp, spesifisere 5)Syntese * generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner, kritisere, kombinere 6)Vurdering (høgt nivå)‏ * drøfte, bedømme, måle, kritisere, verdlegge

21 Undervisningsmetoder og vurderingsformer Rekkefølge: 1. Læringsmålbeskrivelser 2. Beregning av arbeidsmengde for studentene 3. Valg av undervisningsmetoder (på hvilken måte skal studenten oppnå læringsmålene) 3. Valg av vurderingsformer Skal være i overensstemmelse med hverandre!

22 Undervisning og vurdering Hvordan kan vi vite om studenten har nådd læringsmålene som vi beskriver i læreplanene og fagemnebeskrivelsene? Læringsmålene skal kunne - observeres - vurderes/testes - måles

23 Tid for justering - for tung arbeidsbelastning per fagemne - studentene forsto ikke læringsmålene - tilbakemeldinger til studentene for svake Lærere: - underestimerte tidsbruken for å oppnå målene - læringsmålene ble ikke kommunisert tydelig - læringsmålene ble ikke testet tilstrekkelig - undervisningen støttet ikke opp læringen av generell kompetanse

24 Spørsmål Hvordan vil du dokumentere i vitnemålet læringsresultatene? (At læringsmålene er nådd)

25 Formulering i en læreplan og i en fagemnebeskrivelse om læringsmål – overført til vitnemålet l Studentene er vurdert i forhold til læreplanens målbeskrivelser: Ved fullført studium skal kandidaten : … Ved fullført fagemne skal kandidaten: …

26 Opplæringspoeng for yrkesrettet opplæring European Credit System for Vocational Education and Training – presentert “ECVET is fully compatible with both the European credit system in higher education and national systems in vocational education and training. The Commission’s proposal takes the form of a recommendation, now submitted for approval to the European Parliament and the Council. Member States would eventually adopt it on a voluntary basis and implement it according to their own rules.”

27 Frelsesarmeen offisersutdanning Sjelesorg Første år Studenten skal ha -kjennskap til ulike måter å forstå sjelesorg på -kjennskap til samtalens betydning og plass i den sjelesørgeriske relasjonen -kjennskap til betydningen av livs- og trosfortellinger generelt, og egen livs- og trosfortelling spesielt -kjennskap til sammenhengen mellom guds- og selvbilde, og ha reflektert over eget guds- og selvbilde -kjennskap til skyld og skam -forståelse for egne og andres grenser -kjennskap til ulike personlighetstrekk

28 Frelsesarmeen offisersutdanning Andre år Studenten skal ha -kjennskap til sjelesorgens historie og egenart -kunnskap om samtalens betydning og plass i den sjelesørgeriske relasjonen -kjennskap til ulike livsforhold, kriser og prosesser i menneskelivet -evne til refleksjon om eksistensielle spørsmål og deres plass i den sjelesørgeriske samtalen -evne til å utvise skjønn i forhold til egne og andres grenser -kunnskap om andre faglige instanser det er naturlig å henvise enkelte konfidenter til -erfaring i å delta i botsbenk- og forbønnstjeneste -kunne utvise en lyttende og respektfull holdning i møte med konfidenter uavhengig av bakgrunn, livssyn og livssituasjon

29 Høgskolen i Telemark – Y-veien Elektronikk - Bachelor Forkunnskaper: 1 MY Matematikk Y1, 1. semesteret, 10 stp Læringsmål •Beherske de vanligste reglene innenfor aritmetikk og algebra. •Kunne løse enkle likninger og ulikheter. •Ha en oversikt over trigonometri og geometri. •Kunne analysere funksjoner i planet, blant annet ved hjelp av derivasjon. •Emnet skal gi studentene et grunnlag for å kunne gå videre med emnet Matematikk Y2.

30 Høgskolen i Telemark – Y-veien Matematikk 1FB 1006 •Studentene skal •kjenne til fundamentale begreper og løsningsmetoder i forbindelse med differensial- og integralregning og differensiallikninger. •kunne modellere og løse problemer ved hjelp av differensialer, integraler og differensiallikninger. •kunne bruke maclaurinrekker i forbindelse med integrasjon, grenseverdiberegning og lineære approksimasjoner. •kunne bruke dataverktøyet Maple til symbolske og numeriske beregninger og til grafikk i forbindelse med øvinger og innleveringer av oppgaver og prosjekter.

31 Student centred learning Bachelorstudiet i fjernsynsteknikk (Lillehammer): ”Etter avsluttet utdanning skal fjernsynsteknikerne kunne utføre alle grunnleggende tekniske oppgaver ved en- og flerkameraproduksjoner på en profesjonell måte. De skal ha utviklet et fagspråk som gjør dem i stand til å kommunisere med andre fagfolk. Studentene skal også ha utviklet evnen til å lære seg bruken av ny teknologi og kunne vurdere hvilken konsekvens bruk av ulik teknologi har for programmets form og innhold. De skal kjenne til fortellerprinsipper i ulike fjernsynsformater og –sjanger og skal være i stand til å lage innslag i magasinprogrammer og andre korte programmer på egen hånd.”

32 Bachelorstudiet i sosialantropologi Læringsutbyte/resultat Etter bachelorstudiet i sosialantropologi skal studenten ha tileigna seg kunnskap om ei rekkje menneskelege livsformer verda over som til vanleg ikkje er i ålmenta sitt søkelys. Studenten skal kunne gjere greie for alternative forståingar og praksisar på ei rekkje livsområde og vere i stand til å reflektere over konvensjonar i eige samfunn i kontrast til desse. I tillegg til denne breie globale forståinga av livsforholda til menneske skal ho ha ei djupare etnografisk innsikt i to regionar av verda. Studenten skal vidare kunne gjere greie for dei sentrale teoretiske perspektiva som ligg til grunn for ulike forståingar av kultur og samfunn innan sosialantropologi og gjere bruk av sentrale fagomgrep i analysar av mellommenneskelege forhold. Ho skal òg ha etablert ei grunnleggjande forståing av sentrale metodar i faget, særskilt feltarbeid. Gjennom bacheloroppgåva visar studenten evne til å utforma og drøfta ei fagleg problemstilling på sjølvstendig grunnlag. Meir ålment skal studenten etter bachelorstudiet meistre tekstanalyse og akademisk skriving på eit vis som legg grunnlag for sjølvstendige faglege utgreiingar, og som førebur høgaregradsstudiar i sosialantropologi.

33 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring -beskriver kvalifikasjonsnivåer ved hjelp av læringsutbyttebeskrivelser innenfor tre læringsområder: -teoretiske og/eller faktaorienterte kunnskaper -kognitive (bruk av logisk, intuitiv og kreativ tenkning) og praktiske ferdigheter - evne til å ta ansvar og være selvstendig, kompetanse -8 nivåer fra avsluttet grunnskoleopplæring til høyeste akademisk nivå, både formelt oppnådde kvalifikasjoner og læringsutbytte oppnådd i arbeidslivet eller på annen måte

34 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring Det anbefales at nasjonale kvalifikasjonssystemer relateres til EQF innen Vitnemål som beskriver kvalifikasjoner bør ha referanse til et EQF – nivå fra 2012

35 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring - forvalte komplekse tekniske eller faglige aktiviteter eller prosjekter, og kunne ta beslutninger i uforutsette arbeids- eller studiesituasjoner - ta medansvar for den faglige utvikling av enkeltpersoner eller grupper - avanserte ferdigheter, som viser profesjonalitet og nytenking og som kreves for å løse komplekse og uforutsette problemer innenfor et spesialisert arbeidsområde eller studium. - avansert kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium som krever kritisk forståelse av teorier og prinsipper Relevant læringsutbytte for nivå 6 utøve ledelse og veiledning i forbindelse med arbeid eller studier, også i uforutsette situasjoner - vurdere og utvikle egne og andres prestasjoner - et allsidig sett kognitive og praktiske ferdigheter som kreves for å utvikle kreative løsninger på abstrakte problemer - allsidig, spesialisert, faktuell og teoretisk kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium og bevissthet om grensene for denne kunnskapen. Relevant læringsutbytte for nivå 5 Kompetanse (evne til å ta ansvar og være selvstendig)‏ Ferdigheter (kognitive og praktiske)‏ Kunnskaper (teoretiske og/eller faktaorientert)‏

36 1. syklus Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning KunnskaperFerdigheterGenerell kompetanse Kandidaten -har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet - har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kandidaten - kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning - kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille det slik at det belyser en problemstilling - kan beherske relevante faglige verktøy og teknikker og uttrykksformer Kandidaten -har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer - kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer -kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser

37 The framework of qualifications for the European Higher Education Area Qualifications that signify completion of the first cycle are awarded to students who: •Have demonstrated knowledge and understanding in a field of study that builds upon their general secondary education, and is typically at a level that, whilst supported by advanced textbooks, includes some aspects, that will be informed by knowledge of the forefront of their field of study; •Can apply their knowledge and understanding in a manner that indicates a professional approach to their work or vocation, and have competences typically demonstrated through devising and sustaining arguments and solving problems within their field of study; •Have the ability to gather and interpret relevant judgments (usually within their field of study) to inform judgements that can include reflection on relevant social, scientific or ethical issues; •Can communicate information, ideas, problems and solutions to both specialist and non-specialist audiences; •Have developed those learning skills that are necessary for them to continue to undertake further study with a high degree of autonomy.

38 TOMMELFINGERREGLER for en helhetlig utdanning TID – PEDAGOGISK TILNÆRMING – BEVISSTGJØRING •Avsett GOD tid til å drøfte ønskede læringsmål for et utdanningstilbud (5 – 6 beskrivelser)‏ •Bli enig om omfang per fagemne i utdanningstilbudet •Drøft i fellesskap fagemnebeskrivelsene, men det er fagemneansvarlig som har ansvaret for læringsmålbeskrivelsene i ”sitt” emne •Vurder og avstem nøye studentenes arbeidsbelastning i de forskjellige fagemnene som danner utdanningstilbudet •Kontroller at vanskelighetsgraden i et fagemne ligger på korrekt nivå i utdanningsløpet •Velg undervisningsmetodene og vurderingsformene etter at læringsmålbeskrivelsene er bestemt •Påse at læringsmålbeskrivelsene er publisert (brosjyrer,web etc.) •Ved studiestart: gå igjennom og diskuter med studentene læringsmålbeskrivelsene for utdanningen og start hvert fagemne ved å drøfte med studentene læringsmålbeskrivelsene (bevisstgjøring av læringsprosessen som også fører til overførbare ferdigheter og såkalt taus kunnskap)‏

39 Referanser Biggs, Teaching for Quality Learning at University, 2007 Pettersen, Kvalitetslæring i høyere utdanning, Innføring I problem- og praksisbasert didaktikk, Oslo 2005 Kennedy, Writing and Using Learning Outcomes, A practical Guide, University College Cork, Ireland, 2007 (Copies may be purchased from: Dr Norma Ryan, Quality Promotion Unit, University College Cork Jennifer Moon: “Linking Levels, Learning Outcomes and Assessment Criteria (se ”Sources and resources” i Bologna adressen) Aamodt, Prøitz, Hovdhaugen, Stensaaker, Læringsutbytte i høyere utdanning, En drøfting av definisjoner, utviklingstrekk og måleproblemer, NIFUSTEP, Rapport 40/2007 Støren, Høyere utdanning og arbeidsmarked – Norge og Europa, Norsk rapportering fra EU-prosjektet ”Reflex”, NIFUSTEP Rapport 6/2008 ECTS User´s Guide European Credit Transfer and Accumulation system TUNING Tuning Educational Structures in Europe


Laste ned ppt "Læringsmål og kvalifikasjoner Hva er gode læringsmål og hvordan utformes de? 16. april 2009 Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google