Formalisering av B2B applikasjoner

Presentasjon om: "Formalisering av B2B applikasjoner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Formalisering av B2B applikasjoner
Pensum: Olsen, kap. 24 – 27 ”Data exchange”, EDI, XML

2 B2B Kan vi bruke B2C her: I prinsippet kan B2B erstattes med B2C, f.eks. ved å be kunden fylle ut skjema Upraktisk, siden kunden vanligvis vil ha dataene lagret i sitt system Da er B2B på sin plass Datamaskin i hver ende av kommunikasjonslinjen Data må ha riktig syntaks Formalisering på høyt nivå

3 Datautveksling Krever standardisering: Problemer: Mellom to firma
Innen bransjen Nasjonal standarder Internasjonale standarder Problemer: Forskjellige data Forskjellig koding Forskjellige formater

4 I praksis Må beskrive nøyaktig hvilke dataelementer overføringen skal inneholde Må beskrive hva som er tillatte verdier i hvert felt Må beskrive struktur Må bli enige om klassifisering, koder, benevnelser m.m.

5 Problem Vi bruker forskjellige systemer Har forskjellige struktur
Forskjellig praksis for koding Løser dette ved konvertering til en felles standard

6 Konvertering Common format Manufacturer’s system Supplier’s system
Conversion Common format INTERNET

7 Formalisering Til nå har en stort sett kunnet gjøre hva en ville innad i en organisasjon Med mer kontakt med omverdenen kommer behovet for standardisering Ytterligere forsterket med elektronisk kommunikasjon

8 Fordeler Rask overføring Automatisk håndtering
Kan kutte ut unødvendig papir og unødvendig manuell behandling Redusere tidsfrister

9 Bedre – nye prosesser Men vi kan også utnytte teknologien til å lage helt nye prosesser Eksempel: Innkjøp i bilindustrien (Toyota og Ford) Banktransaksjoner uten papir (Avtalegiro m.m.), mobiltelefon uten abonnement Vi kan bruke ny teknologi til å endre på måten vi gjør forretninger!

10 Miniøving Hva er lettest B2B krever et høyt formaliseringsnivå
å innføre B2B i en liten bedrift? å innføre B2B i en stor bedrift? B2B krever et høyt formaliseringsnivå I mange bedrifter har en allerede dette, for å kunne håndtere et stort antall ordrer, innkjøp, m.m. Derfor er deler av formaliseringen allerede på plass her Langt vanskeligere i små bedrifter

11 Men B2B krever Høyt IT nivå i hver bedrift
Standardiserte overføringsformater Standardisert terminologi (på leksikalsk, syntaktisk og semantisk nivå) Elektroniske ID Sikre systemer

12 B2B har en lang historie 1960, banker og forsikringsselskaper bruker oppringte telefonlinjer til dataoverføring 1975, EDI standarden etablert for dataoverføring mellom organisasjoner Lukkede nett, spesialprogrammer Åpnet opp og forenklet med Internett/Web

13 Formalisert dataoverføring
Mennesker i dataoverføringen gir fleksibilitet Men ofte også inneffektivitet Med formaliserte data kan vi automatisere Vi må bli enige om standarder Ikke så enkelt, f.eks. for beskrivelse av propellere finnes det utallige koordinatsystemer og beskrivelsesmetoder Hvordan skal vi bli enige?

14 Isolasjon - kommunikasjon
På isolerte øyer kan kulturer utvikle seg fritt Når disse øyene skal kommunisere kommer behovet for: konvertering/oversetting standarder Datamaskinen gir belønning for standardisering (gjennom automatisering) Men kan ikke hjelpe nevneverdig til i standardiseringsprosessen

15 Standardisering Internasjonale standardorganisasjoner
Av faglige organisasjoner (IEEE) Av store bedrifter (Adobe, Microsoft, IBM) ”De facto” standarder (pdf, doc, xls)

16 EDI – Electronic Data Interchange
X12 (US standard), EDIFACT (UN standard) Translation software Value Added Network (VAN)

17 EDI opplegg Sterk koding Ikke lesbart for mennesker
VAN – Value Added Networks Kompleks, mange versjoner Stiv struktur, mange kommandoer Brukes mest av store firma

18 XML – eXtensible Markup Language
Komitee-arbeid (W3C) Eksempel: <?xml version=”1.0”?> <!doctype address SYSTEM “address.dtd”> <address> <street>2000 Fifth Avenue</street> <city>Pittsburgh</city> <zipcode>PA 15260</zipcode> </address> Vi kan definere egne tagger

19 DTD – Document TypeDefinition
Beskriver dokumentstrukturen, f.eks.: <!element address (street, city, zipcode)> <!element street (#pcdata)> <!element city (#pcdata)> <!element zipcode (#pcdata)> XML er altså et språk for å definere markup språk Vi kan definere HTML ved hjelp av XML I nyere versjoner av XML er DTD erstattet med et schema.

20 XML i dag Elementer fra dokumentsystemer, databaser og programmeringsspråk Standardisering av vokabular gjennom namespaces, f.eks.: <item xmlns:invoice= xmlns:delivery= <invoice:street> P.O.Box 5440 </invoice:street > <delivery:street > 45 Main St </delivery:street > </item>

21 Med schema og namespace
Kan vi sjekke om et XML dokument – er velformet, følger det schemastrukturen? Med typedeklarasjonene kan vi sjekke validiteten til dokumentet I B2B kan vi ikke akseptere dokumenter med feil

22 Andre verktøy XPATH, for å navigere i XML dokumenter
XSL (eXtensible Stylesheet Language) gir formatteringsinformasjon XSLT hjelper oss å transformere et XML dokument med forskjellige XSL beskrivelser Ideen er at det skal være lett å transformere et XML dokument til forskjellige layout formater: Printer, Web, Wap, osv

23 Men XML er bare standarden for å beskrive alle de standardene vi måtte trenge Må fortsatt gjøre det vanskelige arbeidet: Å bli enige om oppsettet for en: ordre transportdokument produktspesifikasjon … Med å bygge EDI opp-på XML får vi med oss mange års standardiseringsarbeide, og eliminerer samtidig noen av ulempene med EDI

24 Standardisering Ønskelig for samfunnet, men ikke alle tjener på dette
Hva skjer om alle ledige plasser på fly ligger lagret i et standard format? Om alle dokumenter følger en felles standard? Om alle forsikringer kan sammenlignes direkte? Vi har GPS, hvorfor utvikler EU sin egen standard for satellittnavigasjon?