Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Årsmøte i Norsk Friedreichs Ataksi Forbund 18.07.14 Iselin Marie Wedding Lege i Spesialisering/PhD-student Nevrologisk avdeling Oslo Universitetssykehus,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Årsmøte i Norsk Friedreichs Ataksi Forbund 18.07.14 Iselin Marie Wedding Lege i Spesialisering/PhD-student Nevrologisk avdeling Oslo Universitetssykehus,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsmøte i Norsk Friedreichs Ataksi Forbund Iselin Marie Wedding Lege i Spesialisering/PhD-student Nevrologisk avdeling Oslo Universitetssykehus, Ullevål

2 Gratulerer med dagen og foreningen!

3 Disposisjon Arvelige ataksier Friedreichs ataksi Genetikk/sykdomsutvikling Symptomer Diagnostikk Behandling Pågående studie Foreningen

4 Nervesystemets oppbygning Rødt = Sentralnervesystemet Blått = Det perifere nervesystemet

5 Ataksi Ataksi: ”uorden” –nedsatt evne til å utføre samordnede (koordinerte) hensiktsmessige bevegelser (uten at musklenes kraft er nedsatt) –Koordinasjon spesielt avhengig av lillehjernen og nervesignaler fra armer/ben Deles i to hovedtyper: –Cerebellær ataksi  skader av lillehjernen (cerebellum) eller hjernestammen som ”samordner” informasjon –Sensorisk ataksi  Sykdom i baner som leder sanseinformasjon fra armer og ben til hjernen (ryggmargens bakstrenger eller i perifere nerver) –Spesielt stilling av ledd - ”leddsans”

6 Arvelige ataksier Kan inndeles etter arvegang –Dominante (SCA 1-36) –Recessive –X-bundede Etter symptomer –Rene –kompliserte

7 Friedreichs ataksi Nicolaus Friedreich ( ) Nevrolog og patolog ved Universitetet i Heidelberg Beskrev Friedreichs ataksi i 4 større artikler –Første beskrivelse av arvelig ataksi Ueber degenerative Atrophie der spinalen Hinterstränge In Virchow's Archiv für pathologische Anatomie und Physiologie und für klinische Medicin, Berlin, (A) 26: 391, 433; Ueber Ataxie mit besonderer berücksichtigung der hereditären Formen. In Virchow's Archiv für pathologische Anatomie und Physiologie und für klinische Medicin, Berlin, Ueber progressive Muskelatrophie, über wahre und falsche Muskelatrophie, Berlin, 1873.

8

9 Arvelige ataksier Sjeldne –I Sør-Øst Norge forekomst 6.6/ Degenerative Hvordan finne eksakt genetisk diagnose? –Arvegang? (AD, AR, x-bundet) –Blodprøver –MR av hodet –Nevrografi –Assosierte funn som kan hjelpe med diagnosen? –Assosierte funn som trekker i retning av mitokondriesykdom?

10 Friedreichs ataksi Autosomal recessiv arvegang Prevalens/forekomst 1/ blant kaukasere, hyppigste arvelige ataksi (sjelden i Asia/Afrika) –75% av alle arvelige ataksier med debut < 25 år Bærerfrekvens (ett sykt gen, men ikke syk) 1/60 – 1/110 i Europa Mer sjelden i Norge! 25 pasienter hittil – 1/ Bærerfrekvens i Norge? –Blant blodgivere i Oslo: 1/196

11 Prevalensgradienter av Friedreichs ataksi og R1b haplotype i Europa Journal of Neurochemistry pages 11-20, 17 JUL 2013 DOI: /jnc Estimert prevalens i Norge: 1/ Observert i Norge: 25 pasienter Prevalens: 1/

12 Genetikk

13 Sekvens av tre og tre baser forteller hvilken aminosyre som skal bygges på et protein

14 Ved FRDA har man triplettmutasjon på kromosom 9; GAA-sekvens som gjentar seg > 34 ganger Hindrer produksjon av proteinet FRATAXIN Omvendt forhold mellom antall repetisjoner og prognose i større studier

15 De aller fleste Friedreichs ataksi-pasienter har triplett-mutasjon med utvidede GAA-repetisjoner i frataxin FXN genet Tatt fra: Friedreich’s ataxia Unaffected 7-34 rep. hos normale rep. hos syke Ekspansjonen gir redusert avlesning av genet (silencing) og redusert nivå av genproduktet frataxin

16 Nucleosome DNA 30 nm fiber ‘Higher order structure’ ‘Nuclear domains’ Chromatin organization is modular Repetisjonene kan forandre kromatinstrukturen til frataxingenet slik at frataxintranskripsjonenen hemmes

17 Frataxin Protein i mitokondriene (cellens ”kraftverk”, der energi produseres) Nøyaktig funksjon ukjent, involvert i mitokondriers jernomsetning Sannsynligvis en rolle i antioksidasjon Spesielt høye nivåer av Frataxin i vev som affiseres ved FRDA –Hjerne/nervesystem, hjerte, bukspyttkjertel

18 Mitokondrier Cellenes energikraftverk -danner ATP av næringsstoffer og oksygen

19 Symptomer 3 hovedmanifestasjoner –Nevrologisk sykdom (inkl. skoliose) –Hjertesykdom –Diabetes

20 Diagnostikk før/etter gentester Hardings kriterier fra 1981 –Hovedkriterier  Autosomal recessiv arvegang  Debut før 25 år  Ataksi i alle fire ekstremiteter  Utslukkede senereflekser  Pyramidale tegn Etter gentester ble tilgjengelige (1996) større klinisk varasjon –Tilfeller med  Senere debut  Ingen affiserte slektninger (opptil 40%)  Bevarte senereflekser

21 Sykdomsutvikling Ofte smygende vansker med gange i ulendt terreng og balansevansker ”Spesiell gange”, ofte som ved å være ”full” Vanligvis debut fra 5-25 år Kan debutere helt ned i 2-årsalder eller så sent som i 70-årene(!) Gradvis utvikling av skoliose og hulfot/spissfot

22 FRDA sykdomsutvikling (2) Koordinasjonsvansker, ”skjelving” (tremor) Muskelsvakhet (pareser), muskelsvinn (atrofi), stivhet Tap av strekkereflekser Tap av sansekvaliteter (leddstilling-, vibrasjonssans), sensibilitetstap, med svekket følrelse av kulde-smerter, –ødemer, feilstillinger, sår smerter (og spasmer ved pyramidale funn) hos noen

23 FRDA sykdomsutvikling (3) Hjertesymptomer (kan være det første!) Kretsløpsforstyrrelser med kalde hender og føtter (autonom dysfunksjon i små blodkar) Taleproblemer (dysartri), svelgproblemer (dysfagi) Synsnervesvekkelse/synsreduksjon (<30%) Hørselstap (<50%) Ev. sukkersyke (diabetes mellitus)(<50%)

24 Andre symptomer/funn Hjertesykdom –Forstørret hjertemuskel (Hypertrofisk kardiomyopati) hyppigst  hos opptil 2/3 ved ekkokardiografi  Oftest ved større GAA-repetisjoner  Kan også være dilaterende (utvidet), prognostisk mer alvorlig –Opptil 95% har EKG-forandringer  Varierende betydning

25 Andre symptomer og funn Diabetes mellitus –Redusert glukosetoleranse eller diabetes hos ca. 1/3 –Økt insulinresistens (i mindre grad redusert insulinfrigjøring) –Oftest insulinkrevende Skoliose –Skjevhet i ryggen –Kan være aktuelt med operasjon

26 MR av hodet

27 Behandling Ingen kurativ (helbredende) behandling nå Behandling av symptomer og komplikasjoner –Diabetes, hjerterytmeforstyrrelser, lungeproblematikk, spastisitet, skoliose, nevropati, smerter –Fysioterapi Mye pågående forskning!

28 Behandling – pågående forskning 3 angrepspunkter –Jern-chelatorer (”utdrivere”)  Mange holdepunkter for at forstyrrelser i jernomsetningen og opphopning av jern i mitokondrier viktig del av sykdomsmekanismen –Antioksidanter/mitokondriefunksjon  Mange funn tyder på at oksidativt stress er viktig i sykdomsmekanismen – motvirkes av antioksidanter –Regulering av frataxin-nivå I fremtiden en kombinasjon av flere angrepspunkt?

29 Studiefaser Fase I – test på toleranse av legemidlet –første utprøving på mennesker. hovedsakelig på et lite antall friske, frivillige, unge voksne. –undersøke hvor godt substansen tolereres hos mennesker og å gjennomføre farmakokinetiske undersøkelser –Studere effekter som ikke er avslørt i dyreforsøk, og ønsker å finne frem til retningslinjer for doseringer i videre kliniske forsøk. I noen tilfeller utføres fase I-studier på pasienter. Fase II – terapieffekt og dosetilpasning –på små pasientgrupper som en tror vil ha hjelp av den aktuelle behandlingen –finne frem til en dose som de fleste brukerne har effekt av uten å få for plagsomme bivirkninger. –Studerer hvordan legemidlene interagerer med andre legemidler som kan være naturlige å bruke samtidig –ofte «åpen». Det betyr at både pasient og lege vet hvem som får testsubstans, og hvem som får tradisjonell terapi. Hvis resultatene fra fase II viser at preparatet har gunstige effekter, går en videre til neste fase. Fase III – dokumentasjon av effekt på større pasientgrupper –stort antall pasienter, ofte ved flere regionale sentre med samme studieprotokoll –dokumentere de effektene en har funnet i tidligere faser, og å finne hyppigheten av subjektive og objektive bivirkninger. –oppdage bivirkninger som er sjeldne, men alvorlige, og effekter som kommer etter lang tids bruk –sammenlikne testsubstansen med etablerte legemidler og eventuelt med placebo, oftest randomisert og dobbelt blindt. –Ved avslutningen av fase III utformes det en rapport om resultatene fra undersøkelsene. Rapporten danner grunnlag for en søknad om registrering og markedsføring av substansen som et legemiddel. Fase IV – langtidseffekter og sjeldne bivirkninger –Registrering av effekter etter at legemidlet er registrert og tatt i bruk –spesielt sjeldne bivirkninger – undersøker langtidseffekter på enkelte sykdomsparametere

30

31 Jern-chelatering (”utdriving”) Mange holdepunkter for at forstyrrelser i jernomsetningen og opphopning av jern i mitokondrier viktig del av sykdomsmekanismen Utviklet jern-chelatorer (”utdrivere”) som målrettet forsøker å utdrive jern fra mitokondrier Deforaximine –Viste lovende resultater i cellemodeller, men reduserte frataxin mRNA hos pasienter Deferiprone –Varierende resultater i studier –MEN i høyere doser  redusert nevrologisk funksjon  Tilfeller av alvorlige bivirkninger (agranulocytose) Kliniske studier av jern-chelatorer stanset til bedre forståelse av konsekvensene av jernregulerings-forstyrrelsen ved FRDA

32 Antioksidanter/mitokondriefunksjon Mange funn tyder på at oksidativt stress er viktig i sykdomsmekanismen – motvirkes av antioksidanter Idebenone –første FRDA medikament til fase III-studier –Viste i de første studiene lovende resultater  Markører for oksidativt stress redusert, hjertemuskelfortykkelse redusert, bedret nevrologiske funksjon –MEN, i fase III-studiene ingen signifikant bedring i nevrologiske eller hjerte-funksjoner

33 Antioksidanter/mitokondriefunksjon Forskes på mange nye antioksidanter og preparater som kan bedre mitokondriefunksjonen –EPI-A0001, EPI-743 (fase 2-resultater forventet høst 2014) –SPH622, RTA408 –Acetyl-L-Carnitine (ALCAR) –Reserveratrol –Deutererte (stabiliserte) flerumettede fettsyrer (dPUFAs) –Nrf2-aktivatorer

34 Regulering av frataxin-nivå Protein-terapi: –TAT-frataxin  Tilførsel av frataxin til mitokondrier ved hjelp av et transportprotein (Trans-activator of transcription) –Modellen har fungert i musemodeller Gen-terapi: –Tilførsel av ”friskt DNA” til nervesystemet og hjerte vha virus/nanopartikler (AAV)  Har fungert på hjerteaffeksjon i musemodeller (Puccio)

35 Regulering av frataxin-nivå Epigenetikk –Histondeacetylasehemmere (HDACi)  Medikamenter som forsøker å ”åpne” genstrengen for FXN-genet, slik at frataxin kan dannes  Nå i fase 1-studier på pasienter  Utvikles nye og mer potente HDACi som er mer spesifikke for FXN-genet

36 Regulering av Frataxin-nivå Andre medikamenter som kan øke Frataxin- nivået –Interferon gamma  To fase 2-studier –Av Dr. Lynch på 12 barn i Philadelphia, USA –Av Dr. Testi på 10 voksne i Roma, Italia –EPO/EPO-liknende stoffer  OBS: blodpropp-fare –Ubiquitin-kompetitorer  Reduserer nedbrytning av Frataxin –Nicotinamid (vit B3)  Lett økning av Frataxin-nivå i nylig publisert studie

37 High Throughput Screening Laboratoriemodeller (f.eks. cellelinjer der man kan måle mitokondriefunksjon) der man raskt kan teste et stort antall medikamenter «skyte i blinde og plutselig treffe blink»

38

39

40

41

42 Symptomatisk behandling Medisinsk behandling mot –Diabetes  Oftest insulinkrevende –Hjerteaffeksjon – spesielt rytmeforstyrrelser –Spastisitet (Baklofen) Ortopedisk behandling –Ortose for fotdeformiteter –Korsett/operasjon for skoliose

43 Symptomatisk behandling Fysioterapi/trening –Koordinasjons-/balansetrening –Styrketrening (spesielt kjernemuskulatur og ben) –Manuell tøying –Bassengtrening –Utholdenhetstrening (ergometersykling min. ved % av max. Hjertefrekvens) –Lungefysioterapi Logoped –Tale –Svelging –Pustefunksjon

44 Oppfølging God fastlege! Hjertemedisinsk kontroll hvert 2. år (om symptomfri) Blodsukker x3/år Lungefunksjonsvurdering Fysioterapi Ergoterapi m/tilrettelegging av skole og arbeidsplass Logoped – tale og svelging Ernæringsfysiolog? Tiltak mot evt. synsvansker og hørselsreduksjon Psykososiale støttetiltak, –psykolog, sosionom? Hjelpemidler Vår drøm – årlig rehabiliteringsopphold

45 Pågående studie FRDA er lite kartlagt i Norge Sannsynligvis mye mer sjelden enn i resten av Europa Vi ønsker å kartlegge : –Antall FRDA-pasienter i Norge –Alvorlighetsgraden av sykdommen hos pasientene –Bærerfrekvensen av sykdomsgenet i Oslo –Frataxin-nivået hos pasienter og bærere i Norge –Ekspansjonslengde hos pasienter og bærere –Flere pasienter med bare ett sykt gen, men symptomer som ved FRDA – tilfeldig?

46 Norsk Friedreich´s ataksi forbund Flott initiativ! Brukerforeninger svært viktige Treffer andre i samme situasjon/dele erfaringer En politisk side: jo flere – jo sterkere! Faglig oppdatering – eksterne foredragsholdere? Hvordan kan vi best samarbeide?

47 Forskningsgruppe for arvelige ataksier og spastiske parapareser Ledet av professor Chantal Tallaksen Spesiell interesse for arvelige nevrologiske bevegelsesforstyrrelser Samarbeider med bl.a. Nevrogenetisk forskningsgruppe på Haukeland Sykehus med prof. L. Bindoff og C. Tzoulis SPATAX-nettverket

48 Vi vil gjerne bidra! Viktig med dialog! –Eksempelvis vedr. pågående clinical trials De større senterne vet om oss/dere Vi vil gjerne ha kontakt med alle FRDA-pasienter i Norge Forslag/tanker/diskusjon?


Laste ned ppt "Årsmøte i Norsk Friedreichs Ataksi Forbund 18.07.14 Iselin Marie Wedding Lege i Spesialisering/PhD-student Nevrologisk avdeling Oslo Universitetssykehus,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google