Rådgivernettverket, 06.12.10. Førstegangsvitnemål / Primær kvote Som fersk fra videregående har du status som primærsøker. 50 prosent av studieplassene.

Presentasjon om: "Rådgivernettverket, 06.12.10. Førstegangsvitnemål / Primær kvote Som fersk fra videregående har du status som primærsøker. 50 prosent av studieplassene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rådgivernettverket, 06.12.10

2 Førstegangsvitnemål / Primær kvote Som fersk fra videregående har du status som primærsøker. 50 prosent av studieplassene skal tilbys søkere i kvote for førstegangsvitnemål. Dersom du søker høyere utdanning samme år som du er ferdig med videregående skole søker du i kvoten for førstegangsvitnemål (tidligere primær kvote). Da søker du med de karakterene du har og eventuelle realfagspoeng. 06.12.10 Randi Tessem2

3 Kvote for førstegangsvitnemål omfatter søkere som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og som har fått utstedt førstegangsvitnemål etter tre år i videregående opplæring. Kvoten omfatter også søkere som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og som har oppnådd generell studiekompetanse på bakgrunn av vitnemål fra yrkesfag samt fagkravene som kreves for å oppnå studiekompetanse. 06.12.10 Randi Tessem3

4 Du bruker skolepoeng når du konkurrerer i førstegangsvitnemålskvoten: Karakterpoeng (gjennomsnittskarakter x 10) + realfagspoeng(maks 4poeng) + kjønnspoeng + eventuelt poeng for opptaksprøver = Skolepoeng Søkere som fyller kriteriene for opptak i kvote for førstegangsvitnemål, men som ikke får tilbud om studieplass, konkurrerer videre i ordinær kvote. ordinær kvote 06.12.10 Randi Tessem4

5 Alderspoeng To poeng hvert år, maks 8 poeng, fra og med det året søkeren fyller 20 år. Dette gjelder søkere med: 3-årig videregående utdanning fagbrev/svennebrev forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning teknisk fagskole 06.12.10 Randi Tessem5

6 Andre tilleggspoeng To poeng for: Fullført 60 studiepoeng fra universitet eller høgskole Bestått år fra folkehøgskole Fullført militær- eller siviltjeneste 06.12.10 Randi Tessem6

7 Sentrale paragrafer fra Opplæringsloven §3-42: Vitnemål i vidaregåande opplæring §3-43: Førstegongsvitnemålet 706.12.10 Randi Tessem

8 §3-42 Vitnemål i vidaregåande opplæring Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- og/eller yrkeskompetanse. Elevar som har samisk i fagkrinsen, skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst. For å få vitnemål må alle fag og eksamenar som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket, vere bestått, med mindre det kan gjerast unntak frå dette kravet med heimel i § 1-11 til § 1-13, § 3-20 til § 3-23, § 3-44 og § 23- 1. Vitnemål for elevar skal skrivast ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringa. Nytt vitnemål skal skrivast ut av den skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet. Fylkeskommunen er ansvarleg for å skrive ut vitnemål til lærlingar og privatistar som ikkje tidlegare har fått vitnemål. For privatistar som tidlegare har fått vitnemål som elev, skal skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet, også skrive ut nye vitnemål for han eller henne. 806.12.10 Randi Tessem

9 §3-43 Førstegongsvitnemålet Førstegongsvitnemål, jf. § 7-2 i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høgare utdanning, blir gitt til den som ved utløpet av normal tid i tråd med fastsett opplæringsløp i læreplanverket, har bestått vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse. Det er mogleg å føre karakterar som er oppnådde etter normal tid ved særskild eksamen etter § 3-33, utsett eksamen etter § 3-35 og ny eksamen etter § 3-36 eller § 3-37 på førstegongsvitnemålet. Førstegongsvitnemål kan berre skrivast ut éin gong til den personen det gjeld. Det gjeld likevel ikkje dersom vedkommande får endra karakter(ar) på grunnlag av klage. Elevane kan få ført på førstegongsvitnemålet karakterar som er forbetra innan utløpet av normal tid. Det er mogleg å få ført på karakterar i fag som går utover minstekravet til studiekompetanse, og som er oppnådde innan utløpet av normal tid. 906.12.10 Randi Tessem

10 Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan etter søknad bli utvida til maksimalt fem år. Dette gjeld dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at eleven har vore fråverande frå opplæringa ein lengre periode i løpet av eit opplæringsår på grunn av eitt eller fleire av desse forholda: a) vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører internasjonal utveksling som medfører tap av opplæringstid b) vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører folkehøgskole, verneplikt eller i minst seks månader av opplæringsåret utfører omsorgsarbeid c) vedkommande har hatt fråvær på grunn av langvarig sjukdom 1006.12.10 Randi Tessem

11 d) vedkommande har innanfor denne perioden fått innvilga søknad om omval etter opplæringslova § 3-1 fjerde ledd e) vedkommande har fått rett til ekstra opplæringstid etter reglane i opplæringslova § 3-1 femte ledd. Føresegna gjeld og for elevar som er tekne inn til vidaregåande opplæring etter læreplanverket over fire år i ein kombinasjon av ordinær treårig vidaregåande opplæring og idrettsutøving. 0 Endra ved forskrifter 30 juni 2010 nr. 1046 (i kraft 1 aug 2010), 7 juli 2010 nr. 1081 (i kraft 1 aug 2010). 1106.12.10 Randi Tessem

12 Hvilke paragrafer er nå dette? §1-11:Opplæring i skriftleg sidemål §1-12: Fritak frå opplæring i fag i vidaregåande opplæring §1-13:Fritak frå fag for privatister og vaksne som følgjer vidaregåande opplæring spesielt organisert for dei 1206.12.10 Randi Tessem

13 §3-20: Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan §3-21: Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar i grunnskolen §3-22: Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål §3-23: Fritak frå vurdering med karakter i den praktiske delen av faget kroppsøving i vidaregåande opplæring 1306.12.10 Randi Tessem

14 §3-44:Unntak for elevar og lærlingar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglege utdanningsprogram §23-1:Dispensasjoner 1406.12.10 Randi Tessem

15 Toppidrett eller breddeidrett? Spisset tilbud – hva kreves? 4-årig løp med realfag 06.12.10 Randi Tessem15

16 Breddeidrett Gjennom faget breddeidrett skal du få opplæring i ulike idrettsaktiviteter og lære hvordan du kan drive idrett og basistrening som helsefremmende arbeid. Det blir undervist i minst én lagidrett og én individuell idrett. Du må velge en spesialidrett som blir en av de idrettene du skal arbeide med. I tillegg kan det bli gitt undervisning i alpint/telemark/snowboard, volleyball, ski og skiskyting, golf, fotball, handball, badminton og friidrett. Faget innholder en del teoriundervisning i treningslære. 06.12.10 Randi Tessem16

17 Toppidrett Faget er lagt opp slik at du kan bruke tida til å utvikle deg i din spesialidrett, under kyndig veiledning. Hovedområdene i faget er treningsplanlegging, basistrening og ferdighetsutvikling. Det blir gitt standpunktkarakter i både bredde- og toppidrettsfaget, og du kan trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. 06.12.10 Randi Tessem17

18 Elever som velger toppidrett bør oppfylle følgende kriterier: Delta regelmessig i konkurranser innen sin spesialidrett Gjennomføre systematisk og målrettet trening i spesialidretten i skole og klubb Skal kunne vise til en realistisk målsetting rettet mot ferdighetsutvikling innen spesialidretten Skal gjennom holdninger og atferd utvikle seg mot å bli en 24- timersutøver Toppidrett kan bare velges elever på utdanningsprogram for idrettsfag 06.12.10 Randi Tessem18

19 Spisset tilbud Elevene må søke på Steinkjer videregående skole, utdanningsprogram for idrettsfag. De må skrive i merknadsfeltet at de søker på spisset tilbud og oppgi idretten. De må levere dokumentasjon på sitt idrettslige nivå. Idrettskrets og/eller Olympiatoppen vil i samarbeid med skolen plukke ut de elevene som er aktuelle. 06.12.10 Randi Tessem19

20 4-årig løp Elevene må søke om å få ta et 4-årig løp. Elevene får mulighet til å ta følgende realfag: Andre år: Matematikk; S1 eller R1 Tredje år: Matematikk; S2 eller R2 Fjerde år; Fysikk; FY1 06.12.10 Randi Tessem20

21 Kapittel 3 i forskrift til Opplæringsloven Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring IGenerelle forutsetninger IIUnderveisvurdering IIISluttvurdering IV Fritak for vurdering 06.12.10 Randi Tessem21

22 §3-1 ….Retten til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen…. ….Det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som er målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse…. 06.12.10 Randi Tessem22

23 §3-2 …Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis… …Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen... …Underveisvurdering og sluttvurdering skal sees i sammenheng for å bedre opplæringen… 06.12.10 Randi Tessem23

24 §3-3 …Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag slik de er fastsatt i læreplanverket, jf §1-1 og §1-3… …I vurderinga i fag skal ikke forutsetningene til den enkelte, fravær eller forhold knyttet til ordenen og oppførselen til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkes inn… Se spesielt på kroppsøvingsfaget. 06.12.10 Randi Tessem24

25 §3-7 …Eleven og foreldrene skal varsles skriftlig dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et eller flere fag... Det samme gjelder dersom eleven står i fare for å få nedsatt i orden eller atferd. 06.12.10 Randi Tessem25

26 §3-11 …Underveisvurderingen skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen eller lærekandidaten og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling… …Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst en gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlærer om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene… 06.12.10 Randi Tessem26

27 §3-17 …Sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i fag i læreplanverket, jf §3-3… Sluttvurderinger er enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i kapittel 5… 06.12.10 Randi Tessem27

28 Fritak for vurdering med karakter i fag Gjelder to fag: Norsk sidemål Kroppsøving Krever dokumentasjon. 06.12.10 Randi Tessem28