Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

+ Kulturforståelse i klinisk arbeid med samisk befolkning 20.07.2014 1 Margrethe Bals, psykologspesialist, PhD Anne Lene Turi, psykologspesialist, PhD.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "+ Kulturforståelse i klinisk arbeid med samisk befolkning 20.07.2014 1 Margrethe Bals, psykologspesialist, PhD Anne Lene Turi, psykologspesialist, PhD."— Utskrift av presentasjonen:

1 + Kulturforståelse i klinisk arbeid med samisk befolkning Margrethe Bals, psykologspesialist, PhD Anne Lene Turi, psykologspesialist, PhD Kommunepsykologer i Kautokeino

2 + Kultursensitivitet i klinisk praksis Å ha fokus på sosio-kulturell, politisk og historisk kontekst for å forstå et problem hos et barn eller en familie Å vite at ulike kulturelle brilleglass gir ulik tolkning av ett og samme fenomen ”ettergivende mor” eller mor med en ikke- konfronterende oppdragerstil Er det greit å sove med foreldre når man er er 10 år?

3 + Kultursensitiv praksis Anerkjenne at det finnes kulturelle og kontekstuelle forskjeller Anerkjenne at kultur og kontekst er relevant i helsearbeid Finne ut hvordan kultur og kontekst er relevant og hvordan kultursensitivitet kan være hjelpsomt Ikke gå seg blind i kultur

4 + Historiske traumer Historiske traumer er Kollektive komplekse traumer opplevd av en gruppe Gjennom flere generasjoner; etterkommere identifiserer seg med forfedres opplevelser Både historiske og pågående Ikke enkelthendelser, men gjentatte hendelser over tid Samisk kontekst  kollektive traumer etter fornorskningstiden

5 Fra ”Gøy å være same” av Maren Uthaug

6 + Historiske traumer hos den samiske pasienten Usikker eller tapt etnisk identitet Mindreverdighetsfølelse Sorg etter tap av kulturarv og kunnskaper Erfaringer med etnisk diskriminering Vanskelige forhold til myndighet og offentlige hjelpeinstanser

7 + Kultursensitivitet i terapirommet.. Tabu  Vi snakker aldri om sånt Slektssamfunn  Ingen andre må få vite Rollekompleksitet i små samfunn  Jeg har kranglet med x og y Sykdomsforståelse  Mitt lodd i livet… Kulturforskjeller i barneoppdragelse  Han må bestemme selv

8 + Tabu og taushet Sterk tabu om å snakke om psykiske vansker, sykdommer, familieliv Mange årsaker Beskytte og ikke utlevere seg selv eller sine. Kan brukes mot deg Ære – man vil ikke få sitt navn ”ødelagt” Ikke vanlig å fortelle så mye  Sosial norm ”Å snakke” har ikke tradisjonelt vært en måte å løse opp i et problem på Ikke belaste andre med problemer – man skal klare seg selv Skamfullt å ha problemer Ikke ønske om å skape konflikter

9 + Slekta Å tidlig lære at felleskapet med familie, slekt og omgivelser (natur, dyr og samfunn) er viktig Sterke lojalitetsbånd til familien og stedet din familie (opprinnelig) kommer fra Av og til blir individets problemer holdes skjult for å hindre skam for hele slekta – individets skam er slektas skam Opprettholder sterke tabuer rundt psykiske vansker? Begrenser individuell ”frihet” til å ta ulike livsvalg?

10 + Små samfunn – rollekompleksitet Multiple roller og små forhold kan gjøre det vanskelig å søke hjelp eller å åpne seg i terapi Redsel for å ”utlevere” andre personer Selv om psykologen har taushetsplikt, så vil de ikke at vedkommende skal vite intime ting om dem fordi risiko for å møtes i flere andre sammenhenger er høy

11 + Emma som ikke vil anmelde Emma er 17 år og kommer til kommunepsykologen fordi hun føler seg deprimert og mangler skolemotivasjon. Først etter femte samtale kommer det fram at hun bærer på en hemmelighet som tynger henne – hun har siden rundt puberteten blitt seksuelt utnyttet av en voksen mann. Mannen er fars nevø og arbeider som dreng for faren til Emma. Det seksuelle forholdet mellom dem er ikke avsluttet.

12 + Emma som ikke vil anmelde Emma ønsker hjelp til å komme ut av forholdet og hun vil gjøre dette uten anmeldelse og uten å fortelle det til en levende sjel med unntak av psykologen. Mange i Emmas situasjon vegrer seg for å fortelle om overgrep på grunn av alle mulige negative konsekvenser som for eksempel å ikke bli trodd

13 + Emma som ikke vil anmelde Emma har mange flere grunner Slekta vil splittes og det vil bli konflikter (beskytter slekta) Det vil ødelegge for reindrifta (beskytter familiebedriften) Skammen vil være tung for hele slekta (beskytter slekta) Hun forteller at hun fortsatt er svært ambivalent i forhold til å gå til psykolog i det hele og store. Føler skam over å oppsøke andre enn familiemedlemmer for å løse personlige problemer

14 + Tradisjonell sykdomsforståelse ”Vestlig”  diathese-stress modell ”Ikke-vestlig”  noe utenfor individet rammer helsen Verdenssyn: Alt henger sammen med alt Locus of control – skjebnetro Kristendom, læstadianisme Bruk av tradisjonelle hjelpere - læsing Å bli satt ondt på Åndelighet Gud Krefter i naturen Ånder Tanke om balanse i universet og naturen

15 + Kulturforskjeller i barneoppdragelse Ikke-konfronterende, ikke gripe så mye direkte inn Færre rutiner og faste regler Indirekte kommunikasjon Lar barna bestemme mer selv Oppmuntre barn til å prøve selv i stedet for å forklare grundig Bruke skremsel som kontrollmetode

16 + Mål i barneoppdragelse 1. Selvstendighet og autonomi Barn må få prøve ut selv Tidlig ansvar, ta egne valg Øve seg på selvregulering 2. Lære seg ferdigheter Blir tatt med i voksnes aktiviteter og arbeid Observasjonslæring og prøve ut selv 3. Nærhet Inkludert i voksnes aktiviteter Samsoving

17 + Autonomi og læring på godt og vondt En henvist familie er på fjelltur med familieavdelingen hvor blant annet samspill mellom Per (8) og foreldre blir observert Per bruker kniv med største selvfølgelighet og han arbeider sammen med faren sin. Faren er en god rollemodell og godt samspill observeres. En av terapeutene lurer på i sitt stille sinn om det er lurt å la ungen håndtere en stor kniv uten hjelp

18 + Autonomi og læring på godt og vondt Etter lunsj går Per for å fiske ved vannet. Han får napp og roper om hjelp fra de voksne. Faren sier ”det der klarer du selv”. Per roper at far må skynde seg og komme. Far tenner seg en røyk og later som han ikke hører. Terapeuten tenker: Er dette en far som ikke klarer å være en ”trygg base” for sin sønn og møte hans behov for hjelp når sønnen signaliserer dette? Eller er dette en trening for sønnen til å selv regulere sin frustrasjon og til å stole på at han selv mestrer å dra inn fisken?

19 + Selvregulering på godt og vondt Per har en søster Anne på 5 år. Far sier til Anne at hun ikke må dra til elva for der bor draugen og draugen spiser små barn. Anne blir stor i øynene og setter seg hos moren. Moren bekrefter og sier at til skogen må hun heller ikke dra for der bor stallu (samisk troll). Anne snakker om draugen resten av kvelden og er tydelig redd. Terapeuten lurer på om det ikke hadde vært bedre å forklare at elva er farlig fordi det er en stri strøm der, man kan drukne. Terapeuten lurer på om det er riktig å skremme Anne på den måten.

20 + Barn skal ta egne valg, ikke ”overstyres” Familieavdelingen arbeider med å etablere gode leggerutiner for barna for å unngå sinneutbrudd og andre vansker. De anbefaler at man bør spise kveldsmat til en viss klokkeslett og gå til seng en viss klokkeslett. Begge foreldrene protesterer til å begynne med, de føler at dette strider veldig mot en ”samisk” måte å gjøre ting på. De synes også det er vanskelig å ”tvinge” Per til å sove på eget rom når han helst vil ligge inne hos foreldrene. Terapeutene i teamet drøfter seg i mellom etterpå. Hva er samisk kultur og hva er en uorganisert familie i dette tilfellet?

21 + Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "+ Kulturforståelse i klinisk arbeid med samisk befolkning 20.07.2014 1 Margrethe Bals, psykologspesialist, PhD Anne Lene Turi, psykologspesialist, PhD."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google