Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Endrer familieråd barnas situasjon? Prosjekt: Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge Av Sturla Falck Avslutningskonferanse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Endrer familieråd barnas situasjon? Prosjekt: Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge Av Sturla Falck Avslutningskonferanse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Endrer familieråd barnas situasjon? Prosjekt: Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge Av Sturla Falck Avslutningskonferanse 8. desember 2006

2 1.Hva er familieråd? 2.Datamaterialet i evalueringen av familieråd 3.Endrer familieråd barnas situasjon ?

3 1. FASENE I FAMILIERÅD planlegging av familieråd gjennomføring av møtet i familierådet oppfølging av familierådet

4 2. DATAMATERIALET I EVALUERINGEN AV FAMILIERÅD Pre – post design med sammenligningsgruppe. 111 familieråd med 170 barn (T1 = tid 1) 44 familieråd med 68 barn fulgt opp etter ett år (T2) Sammenligningsgruppen 68 barn på T1 og 54 av dem fulgt opp etter ett år.

5 T1: Saksbehandlerskjema (170) Foreldreskjema (100) Koordinatorskjema (128) Handlingsplan (69) Foreldreintervju (79) Barneskjema (dersom barnet er over åtte år) (40) Lærerskjema (dersom barnet går på skolen) (60) T2: Saksbehandlerskjema (68) Saksbehandlerintervju (46) Foreldreskjema (37) Foreldreintervju (39) Barneskjema (dersom barnet er over åtte år) (22) Lærerskjema (dersom barnet går på skolen) (30) Familieråd sakene fordeler seg på 44 kommuner nokså jevnt fordelt ut over landet. Høst 2006: Over 90 kommuner med opplæring i metoden. Over 300 familieråd er avholdt.

6 3. ENDRER FAMILIERÅD BARNAS SITUASJON? Barna: 53 prosent gutter og 47 prosent jenter Gjennomsnittsalderen 9 år, med spredning fra nyfødt til 20 år Over halvparten av barna bodde da sammen med enslig mor eller enslig far. Et flertall av foreldrene hadde svak tilknytning til arbeidslivet og lav utdannelse. De var overbelastet med sosiale og psykiske problemer. For fire av fem av barn hadde problemer i form av sosiale vansker, skolefaglige problemer, vold, rus, psykisk eller fysisk sykdom. Nesten to av tre av barn hadde vært i kontakt med barnevernet tidligere, og fire femtedeler av dem hadde tidligere hatt ulike tiltak.

7 ENDRER ALVOR I BARNAS SAKER SEG FRA T1 TIL T2? T1 Marker hvor alvorlig du mener saken er T2 Marker hvor alvorlig du mener saken er i dag 1 Lite alvorlig 234 Middels alvorlig 567 Svært alvorlig Total 1 Lite alvorlig Middels alvorlig Svært alvorlig Total (N) ,3%21,7%18,3%6,7%11,7%10,0%3,3%100,0% Tabell 12. Saksbehandlernes vurdering av alvoret i saken på T1 og T2 Bevegelsene var som følger: - Fra beskrevet som alvorlig til mindre alvorlig 67 % (40) - Stående på samme beskrivelse18 % (11) - Fra beskrevet som mindre alvorlig til mer alvorlig15 % (9) Det var signifikante forskjeller (p< 0,001 T-test) i skårene på T1 og T2.

8 Endringer i foreldreferdigheter og ivaretakelse av barnet Behov for endringer med hensyn til: 1.oppdragelse av barnets ferdigheter 2.barnets forhold til voksne 3.å beskytte barnet mot vold mellom foreldrene/mishandling 4.å bedre barnets/familiens nettverk

9 1. Behov for endringer med hensyn til oppdragelse av barnets ferdigheter (p<0,125). Beveget seg fra: stort behov for endring til mindre behov 58 % (28) Stående på samme beskrivelse33 % (16) mindre til større behov for endring 8 % (4) 2. Behov for endringer med hensyn til barnets forhold til voksne, (p<0,002). Beveget seg fra: stort behov for endring til mindre behov82 % (40) Stående på samme beskrivelse 10 % (5) mindre til større behov for endring 8 % (4)

10 3. Behov for endringer med hensyn til å beskytte barnet mot vold mellom foreldrene/mishandling (p<0,489). Beveget seg fra: stort behov for endring til mindre behov38 % (18) Stående på samme beskrivelse48 % (21) mindre til større behov for endring 19 % (9) 4. Behov for endringer med hensyn til å bedre barnets/familiens nettverk, (p<0,003). Beveget seg fra: stort behov for endring til mindre behov60 % (27) Stående på samme beskrivelse 20 % (9) mindre til større behov for endring 20 % (9)

11 Styrker og vanskeligheter hos barna SDQ (The Strengths and Difficulties Questionnaire) for å måle endringer i barnas sterke og problematiske sider vurdert av foreldrene. Tabell 18. Gjennomsnittsskårer på T1 og T2 for de av foreldrene som hadde skårer på begge tidspunkter SkalaGj. sn. T1Gj. sn. T2N 1. Emosjonelle symptomer2,582, Atferdsproblemer2,331, Hyperaktivitet/uoppmerksomhet4,334, Problemer i forhold til venner1,672, Prososial atferd8,138, Totale vansker/problemer10,9210,4224


Laste ned ppt "Endrer familieråd barnas situasjon? Prosjekt: Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge Av Sturla Falck Avslutningskonferanse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google