Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bærekraftig utvikling - miljø

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bærekraftig utvikling - miljø"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bærekraftig utvikling - miljø
Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

2 Mye av stoffet jeg vil legge fram er sakset fra jobbing for WWF og Naturfagsenteret i vår med undervisningsopplegg med bærekraftig utvikling.

3

4 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil ikke ha muligheter for å kreve tilbake den naturen som vi har tatt fra dem (VFF 1987) Ødeleggelse av natur gjør altså at vi fratar våre etterfølgende generasjoner muligheter. I tillegg vil verdens 1,2 mrd fattige som lever under FNs fattigdomsgrense rammes hardt. Om lag 900 millioner av disse menneskene er avhengig av velfungerende økosystemer for å overleve.

5 Ny stor rapport om tilstanden i verdens økosystemer
og hva dette har å si for mennesker i framtiden. ”Millenium Ecosystem Assessment” er en rapport om tilstanden i verdens økosystemer som utkom i Her konkluderer over 1300 forskere med at over 60 % av verdens økosystemer er svekket eller ødelagt i løpet av de siste 50 år. Dette er det største omfanget av negativ menneskelig påvirkning av natur så langt i menneskets historie. Rapportens hovedkonklusjon er at dersom denne utviklingen ikke snus, vil det få store konsekvenser for menneskets helse, økonomi og sikkerhet.

6 Lilla viser 0.1-1 art ble utryddet per 1000 arter per 1000 år.
Denne raten er opp til 1000 ganger høyere i dag enn det fossile funn viser. Tapet av arter er røft estimert til høyere rate en det som er kalkulert fra fossile funn. I framtiden vil denne raten bli opp til 10 ganger høyere enn dagens rate. Nedre del av kurven er alle arter som vi vet er utryddet inkludert. Ovre del av kurvene er alle ”mulige utryddede arter inkludert”.

7 Figuren representerer hovedårsaker til forandringer i av biologisk mangfold i økosystemer
Disse fem parameterne/faktorene går igjen mange steder og regnes som hovedårsaker til tap av biologisk mangfold. Fargene indikerer påvirkningsgrad av ulike parametere i de siste hundre år. Pilene indikerer de nåværende trendene. Kan vi forklare figuren? Klima og forurensning

8 Millenium Ecosystem Assessment
60% av Jordens økosystemer er svekket Skader i økosystemene vil øke betraktelig de neste 50 årene Fire hovedfunn: Raske endringer i økosystemene de siste 50 årene Velstandsøkning på bekostning av økologisk tilstand Raske endringer i økosystemene i framtiden – kan gjøre det vanskelig å nå FNs tusenårsmål Betydelige politiske endringer må til for å få til dette Dette er mulig, hvis vi handler nå!! Mennesket har endret økosystemene raskere og mer omfattende de siste 50 årene enn i noen annen periode. Dette har hovedsaklig skjedd for å møte et økende behov for mat, ferskvann, tømmer, fiber og brensel. Eksperter sier at dette har ført til et stort og for det meste irreversibelt tap av livsmangfolde på jorda. Mellom prosent av pattedyrene, fugler og amfibier er i dag utrydnings truet. Velstandsøkning og økonomisk utvikling har skjedd på økende bekostning av verdens økologiske tilstand. Fiskeri og ferskvanns ressursene er nå langt under de nivåene som trengs for å dekke framtidens behov. Forskerne sier at disse problemene vil ha stor negativ effekt for fremtidige generasjoner Ødeleggelsen av økosystemenes ytelsesevne kan bli betydelig større i løpet av første halvdel av dette århundret og er et hinder for å nå FNs tusenårsmål. I alle de fire utviklingsscenarioene som er undersøkt av forskerne antar de at man kan få progresjon i arbeidet med å eliminere sult, men langt langsommere enn det som behøves dersom man skal halvere antallet som lider av sult innen Forskerne advarer mot at ødeleggelsene av økosystemene som avskogning kan øke forekomstene av malaria og kolera, samt risikoen for nye sykdommer.  Dersom malaria som står for 11 prosent av sykdomstilfellene i Afrika hadde blitt eliminert for 35 år siden, ville kontinentets BNP ha økt med 100 milliarder dollar. Utfordringen med å reversere ødeleggelsene av økosystemene, samtidig som behovene øker kan bli møtt under noen scenarioer som innebærer betydelige politiske og institusjonelle endringer. Det er snakk om store endringer som vi ikke engang ser starten på i dag. Rapporten nevner muligheter som finnes for å bevare eller utvide økosystemer som kan redusere de negative effektene. Bevaring av skog, som et eksempel kan, ikke bare bevare mangfoldet, men også sikre ferskvanns forsyninger og redusere CO2 utslippene.

9 ”Bare ved innsikt i vårt miljø og hvordan det virker, kan vi ta de riktige beslutningene for å beskytte det. Bare ved å verdsette alle våre verdifulle naturlige og menneskelige ressurser kan vi ha håp om å bygge en bærekraftig framtid.” Kofi Annan Lærerne har en viktig rolle her når det gjelder å spre kunnskap om bærekraftig utvikling. At dette nå har kommet inn i fagplanen gir en ypperlig mulighet for dette!!

10 Zoological Society of London
Global footprint nettwork

11 Living Planet Index – gir et bilde på biosfærens helsetilstand
Living Planet Index – gir et bilde på biosfærens helsetilstand. Indeksen baserer seg på tidsserier av vertebrat arter – fish, amphibians, reptiles, birds, mammals – fra hele verden. Indeksen har falt med 30% fra 1970 til 2003 Biologisk mangfold på flere nivåer: Artsnivå Populasjonsnivå Gennivå Økologiske fotavtrykk – hvor stort biologisk produktivt område trengs for å møte våre behov for vann, mat, tømmer etc. målt i jordkloder. Hvor stort område trengs for å absorbere CO2. Siden 1980 har vi oversteget jordens bæreevne. I 2003 var jordens bæreevne oversteget med 25%.

12 Med business as usual – vil sansynligheten øke for store uopprettelige skader i økosystemene.
Des større økologisk gjeld, des større samsynlighet for uopprettelig skade i økosystemene.

13 Rød linje indikerer verdens gjennomsnittlige biokapasitet i 2003 som er 1,8 global hektar per person hvis man ser bort fra behovet til ville dyr. 2003 brukte vi i snitt 2.2 globale hektar per person Norge har et stort fotavtrykk når det gjelder CO2, fiskerier, skog og dyrket mark.

14 Undersisningsopplegg laget på denne

15 Indeksen viser nedgang i gjennomsnittlige bestander på 36 % fra 1975-2003
Marin indeks nedgang på 30 prosent i perioden 1970 – 2003 Terrestrisk indeks – store svingninger Ferskvannsindeks – nedgang på drøye 50 %

16 Miljøgifter Ny undersøkelse gjort av WWF, Generations X survey
Bare på det europeiske markedet er det registrert ulike kjemikalier. Miljøverndepartementet antar at rundt 50 000 av disse er i bruk i Norge. Det finnes liten eller ingen kunnskap om virkningene på helse eller miljø for nærmere 90 prosent av stoffene på markedet. I en undersøkelse gjort av WWF, Generations X survey, er det funnet spor av hele 73 ulike miljøgifter i blodet hos 13 familier fra 12 europeiske land. Blant annet ble det hos eldre mennesker funnet PCB og DDT. Hos de yngste forsøkspersonene i undersøkelsen ble det funnet nyere stoffer som bromerte flammehemmere og syntetisk musk At miljøgifter også gjør stor skade i naturen har vært kjent lenge, men hvilken effekt de nye typene miljøgifter har på planter og dyr vet man foreløpig lite om. I naturen er det særlig i dyr og fugler høyt oppe i de marine næringskjedene man finner miljøgifter, fordi giftstoffene spres med vann og luftstrømmer og til slutt ender opp i havet. Hos sel i det tilsynelatende ”rene” Arktis finner vi miljøgifter som stammer fra hverdagsprodukter som stekepanner, PCer og sofaer. Forskere har også funnet påvirkning fra hormonhermende stoffer hos isbjørner i Arktis, noe som har ført til anlegg for tvekjønnethet hos en del individer. Miljøgifter kan altså gjøre stor skade svært langt fra utslippskilden.

17 Miljøgifter De ”nye” miljøgiftene brommerte flammehemmere
syntetisk musk Bitteliten eksponering fra et nærmest uendelig antall produkter. Vanskelig å forutsi hvilke mengder av disse stoffene som skal til før de har negative helseskadelige effekter. De ”nye” miljøgiftene som brommerte flammehemmere, syntetisk musk og en rekke andre meneskeskapte tilsettingstoffer finnes i en mange forbruksvarer vi omgir oss med til daglig. Syntetisk musk finner vi blant annet i toalettartikler som sminke, deodoranter og parfyme, mens brommerte flammehemmere finnes i elektriske apparater samt i, møbler, tekstiler, leker, plast, CDer, DVDer mm. Disse miljøgiftene gir en bitteliten eksponering fra et nærmest uendelig antall produkter, og det er derfor vanskelig å forutsi hvilke mengder av disse stoffene som skal til før de har negative helseskadelige effekter.

18 Miljøgifter Utviklingslandene fortsatt har store
punktutslipp av miljøgifter Svakt lovverk for miljø Flytting av forurensende industri fra i-land forsterker deres miljøproblemer Såkalte ”nye” miljøgifter er mest utbredt i den industrialiserte delen av verden, mens utviklingslandene fortsatt har store punktutslipp av miljøgifter fra fabrikker, landbruk og luftforurensning i byene. De samlede utslippene av miljøgifter i utviklingslandene økes ytterligere ved flytting av forurensende industri fra i-land til utviklingsland. Dette er lønnsomt for vestlige bedrifter fordi miljøregler ikke eksisterer i samme grad som i industrialiserte land. Dette fører til at mennesker i mange utviklingsland blir utsatt for store mengder giftige kjemikalier på grunn av vestlig industriforurensning. Et eksempel er flytting av garverier av lær til utviklingsland hvor store mengder krom renner rett ut i bekker og elver. Et annet eksempel er opphugging av skip i utviklingsland. Disse skipene er ofte fulle av miljøgifter og arbeiderne mangler ofte verneutstyr.

19 Forurenset elv i New Dehli

20 Klima FNs Klimapanel (IPCC)
Den menneskeskapte drivhuseffekten er den største miljøtrusselen verden står ovenfor. Global middeltempratur har økt med 0,6 grader de siste 150 år Verdens samlede krav til energi i form av fossile brensler er voksende Konkluderer i sin tredje hovedrapport fra 2001 med at det er overveiende sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har bidratt vesentlig til den observerte klimaendringen de siste 30 til 50 år. Tegn på dette er blant annet at den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,6 °C over de siste 150 år og at nedbøren har økt med mellom 5 og 10 prosent over de nordlige breddegrader i det 20 århundre.

21 Figur 1. TEMPERATURENDRING: Den røde streken viser hvordan forskerne i FNs klimapanel (IPCC) tror middeltemperaturen på jorda har endret seg de siste tusen årene, målt i ºC over eller under temperaturen i Det grå området viser hvor mye høyere eller lavere forskerne tror temperaturen kan ha vært. Du kan se at temperaturen er mer usikker jo lengre bakover i historien vi går. For årene har forskerne forsøkt å rekonstruere temperaturen på den nordlige halvkule ved å studere treringer, koraller, isprøver og skriftlige kilder. (Det finnes for lite informasjon om temperaturene på den sørlige halvkule før 1860). Fra 1860 til 2000 er temperaturen målt med termometre over hele verden. Kurvene for viser hvor mye forskerne tror klimaet kan endre seg i framtiden, avhengig av utslipp av klimagasser i framtiden. Kilde: IPCC.

22 Klima Selv om konklusjonene er rimelig sikre på at klimaendringene er menneskeskapt, er det knyttet stor usikkerhet til hvor mye av forandringen som menneskene har skyld i. Mangelfull kunnskap knyttet til enkelte av parameterne i klimamodellene Hvordan samfunnsutviklingen vil være i årene framover Hva konsekvensene av et varmere klima vil bli for mennesker Hvordan den naturlige drivhuseffekten virker sammen med den menneskeskapte drivhuseffekten Det siste som er med å lede til usikker kunnskap om naturen er mangelfull eller usikker viten om de ulike parameterne vi har med i modellene. For eksempel når det gjelder modeller for klimaendringer opererer vi med store usikkerheter blant annet fordi klimaforskerne har usikker kunnskap om en rekke parametere som ligger inne i disse modellene. Disse parameterne dreier seg først og fremst om den menneskeskapte delen av klimaendringene. For eksempel hvordan samfunnsutviklingen vil være i årene framover hva konsekvensene av et varmere klima vil bli for mennesker hvordan den naturlige drivhuseffekten virker sammen med den menneskeskapte drivhuseffekten. Selv om konklusjonene er rimelig sikre på at klimaendringene er menneskeskapt, er det knyttet stor usikkerhet til hvor mye av forandringen som menneskene har skyld i.

23 Usikker kunnskap Vi bruker modeller for å beskrive naturlige prosesser
Modeller er forenklinger av naturen Det er flere grunner til at kunnskapen fra modeller inneholder usikkerhet Usikkerhet i måleinstrumentene Forenklinger av naturen Mangelfull viten om parametere Når vi leser vitenskapelige artikler eller tidsskrifter får vi ofte et inntrykk av vitenskapelighet og presisjon, og at den som har skrevet dokumentet kjenner virkeligheten. Men ofte innebærer denne kunnskapen betydelig grad av usikkerhet. Vi bruker modeller for å forklare naturlige prosesser. Disse modellene er forenklinger av naturen og gir oss derfor usikre svar. Dette leder til usikker kunnskap om naturlige prosesser. Naturen er mye mer kompleks en de modellene vi bruker for å forklare naturlige prosesser. Det er flere grunner til at kunnskapen vi får fra slike modeller inneholder usikkerhet: Usikkerhet i måleinstrumentene Forenklinger av naturen Mangelfull viten om parametere Feilkilder som kan komme av for eksempel ulike vind og værforhold når vi skal foreta målinger av ulike parametere, unøyaktigheter i måleinstrumenter og usikkerhet knyttet til tellinger av individer i bestander osv. Hvilken type, hvor mange, og hvilken størrelse feilkildene har, vil variere mellom de ulike undersøkelsene. Men for å oppnå høy grad av gyldighet og kvalitet i undersøkelsen må feilkildene være begrenset. I tillegg er modellene vi lager over naturlige prosesser alltid forenklinger av virkeligheten. Med modeller ønsker vi å forstå hvordan de ulike parameterne påvirker fenomener i naturen. Hvis modellene har for mange parametere kan det fort bli vanskelig å forstå hva som vil hende dersom vi forandrer en parameter. En modell med mange parametere vil kanskje kunne gi oss et mer sikkert svar på naturlige prosesser, men det vil bli vanskeligere å ha kontroll på hvilken innvirkning de ulike parameterne har på prosesser vi studerer.

24 Usikker kunnskap – tap av arter
Store usikkerheter om hvor mange arter som fins på kloden. 2 millioner arter kartlagt – forskerne antar at det finnes mellom 5 og 30 millioner arter Vi utrydder arter vi ennå ikke har rukket å beskrive. Stor usikkerhet til konsekvensene av utryddelsen av enkeltarter, fordi artene lever sammen i meget komplekse næringsnett. Naturen har en ikke-lineær respons på forstyrrelser. Vi vet ikke sikkert hvor mange arter som finnes på kloden og konsekvensene av tap av ulike arter. Forskerne har til nå kartlagt om lag 2 millioner arter. Selv om mange av artene er ennå ikke kartlagt, antar forskerne at jordens arter kan være et sted mellom 5-30 millioner. I tillegg er 70 % av jordens overflate dekket av hav. Kunnskapen om hva som finnes av arter i havet er svært mangelfull fordi det er vanskelig å undersøke hva som finnes i dype havområder. Det betyr at vi utrydder arter som vi ennå ikke har rukket å beskrive. Denne kunnskapsmangelen om arter er et globalt problem. Totalt er nærmere arter dokumentert truet av utryddelse på verdensbasis. Det reelle tallet er sannsynligvis en del høyere, på grunn av det store antallet arter vi ikke kjenner. Det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene av utryddelsen av enkeltarter, fordi artene lever sammen i meget komplekse næringsnett. Noen enkeltarter kan forsvinne uten at det har noen konsekvens for økosystemet, hvis derimot viktige arter forsvinner kan dette bety at endringene i naturen kan bli brå og uopprettelig. Vi har derfor meget usikker kunnskap om forandringer i økosystemene som følge av tap av arter. Usikker kunnskap om naturen gjør at vi må bruke føre-var-prinsippet.

25 Bildet viser et forenklet næringsnett i havet
Det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene av utryddelsen av enkeltarter, fordi artene lever sammen i meget komplekse næringsnett. Noen enkeltarter kan forsvinne uten at det har noen konsekvens for økosystemet, hvis derimot viktige arter forsvinner kan dette bety at endringene i naturen kan bli brå og uopprettelig. Vi har derfor meget usikker kunnskap om forandringer i økosystemene som følge av tap av arter. Usikker kunnskap om naturen gjør at vi må bruke føre-var-prinsippet.

26 Føre-var-prinsippet Rio 1992 ble det vedtatt et sett prinsipper som retningslinjer for utvikling i framtiden. Et av disse prinsippene var føre-var-prinsippet. Usikker risiko av menneskelig aktivitet når det gjelder spredning av genetisk modifiserte organismer, klimaforandringer, forurensning, ødeleggelse av naturtyper etc. For å beskytte mennesker og miljø mot usikker risiko av menneskelig aktivitet ble, føre-var-prinsippet utviklet. På FNs toppmøte i Rio 1992 ble det vedtatt et sett prinsipper som retningslinjer for utvikling i framtiden. Prinsippene handler om alle menneskers rett til utvikling, og samtidig menneskers ansvar for miljøet. Et av disse prinsippene var føre-var-prinsippet. Aldri før har det vært så viktig å kontrollere menneskenes innvirkning på biosfæren, som utgjør basisen for all menneskelig eksistens. Vi opererer med uforutsigbar og usikker kunnskap om dette, men samtidig en mulig katastrofal risiko for eksempel når det gjelder spredning av genetisk modifiserte organismer, klimaforandringer, forurensning, ødeleggelse av naturtyper etc. For å beskytte mennesker og miljø mot usikker risiko av menneskelig aktivitet ble, føre-var-prinsippet utviklet. Føre-var-prinsippet er ofte sett på som et helhetlig prinsipp for bærekraftig utvikling. Opprinnelig var føre-var–prinsippet mest fokusert på å beskytte mot alvorlige og spesielt uopprettelig skade på naturressurser, fordi dette vil redusere mulighetene for at fremtidige generasjoner skal få dekket sine behov. Fremdels bygger føre-var-prinsippet på etiske ideer om likehet både mellom og innen generasjoner.

27 Føre-var-prinsippet Bekymring for at vitenskap og teknologi truer menneskelig eksistens eller livskvalitet Førende dokument for beslutningstakere på alle nivåer i alle land UNESCO (FNs komité for etikk i vitenskap og teknologi) har laget en rapport der føre-var-prinsippet er beskrevet slik at FNs medlemsland kan bruke det som grunnlag for etiske vurderinger når ny teknologi skal tas i bruk. Føre-var–prinsippet skal brukes når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade Vitenskap og teknologi har bidratt til store framskritt for mennesker. Men i den senere tid har det vært økt bekymring for at vitenskap og teknologi truer menneskelig eksistens eller livskvalitet. Føre-var-prinsippet har utviklet seg fra å være et prinsipp hovedsakelig innen miljø til å bli et etisk prinsipp som favner mye videre. Prinsippet har en potensiell verdi som et førende dokument for beslutningstakere på alle nivåer i alle land. UNESCO (FNs komité for etikk i vitenskap og teknologi) har laget en rapport der føre-var-prinsippet er beskrevet slik at FNs medlemsland kan bruke det som grunnlag for etiske vurderinger når ny teknologi skal tas i bruk. I følge UNESCO sin rapport om føre-var–prinsippet skal dette brukes når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade. Det skal da gjøres tiltak for å unngå eller minimere skaden. Moralsk uakseptabel skade er skade på mennesker eller natur som er: Truende for menneskelig liv og helse Alvorlig eller uopprettelig Urettferdig for nåværende eller fremtidige generasjoner Innført uten tilstrekkelig overveielse av menneskerettigheter til de som er involvert Føre-var-prinsippet er nedfelt i en rekke internasjonale miljøavtaler. Eksempler er Cartagenaprotokollen om handel med bruk av genmodifiserte organismer, Konvensjonen om biologisk mangfold fra 2000, FN-avtalen om vandrende fiskebestander og Stokkholmkonvensjonen om lite nedbrytbare organiske forbindelser. I disse miljøavtalene er prinsippet rettslig bindende. I Norge skal føre-var-prinsippet i utgangspunktet inngå i planlegging og virksomhet innen alle sektorer og det skal være et overordnet prinsipp i norsk miljøpolitikk. På nasjonalt nivå er prinsippet blant annet nedfelt i Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, i Svalbardmiljøloven. Det er også foreslått inkludert i den nye naturmangfoldloven og havressursloven.


Laste ned ppt "Bærekraftig utvikling - miljø"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google