TBS, NTNU NMD 2009 MARINE MÅLESERIER

Presentasjon om: "TBS, NTNU NMD 2009 MARINE MÅLESERIER "— Utskrift av presentasjonen:

1 TBS, NTNU NMD 2009 MARINE MÅLESERIER Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010

2 Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste og syvende dypeste fjord.
TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste og syvende dypeste fjord. Fra Steinkjær til utløpet er det 13 mil. Den har også den største marine arts-diversiteten blant norske fjorder. Den er svært grundig studert med hensyn til hydrografi og biologi.

3 Trondheimsfjorden ligger ved ”Riksveg 1” og har regulære årlige
TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden ligger ved ”Riksveg 1” og har regulære årlige innstrømninger vann av atlantisk opprinnelse og av kyststrømvann.

4 TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden har tre hovedbasseng separert av terskler ved Agdenes, Tautra og Skarnsundet. Atlanterhavsvann kan presse på utenfra og skvulpe over tersklene innover i fjorden. Dette vanner er salt og tungt og danner bunnvann. Bunnvannsutskifting skjer vanlig- vis ved innstrømninger om våren (atlantisk vann) og høsten (kystvann).

5 Det generelle strømsystemet i ytre Trondheimsfjord
TBS, NTNU NMD 2009 Det generelle strømsystemet i ytre Trondheimsfjord Fløende sjø Fellende sjø

6 FF ”Harry Borthen I” (1962 – 2006) FF ”Gunnerus” (2006 - ) TBS, NTNU
NMD 2009 FF ”Harry Borthen I” (1962 – 2006) FF ”Gunnerus” ( )

7 TBS, NTNU NMD 2009

8 ”Gunnerus” utrustning
TBS, NTNU NMD 2009 ROV ”Minerva” Utrustning for øvrig bl.a.: Dieselelektrisk maskineri Baugtruster Dynamisk posisjonering Olex kartmaskin Multistråle ekkolodd Doppler strømmåler Bunn- og pelagisk trål Fangstsensor utstyr ”Sea Bird” hydrografi-sonde

9 Gunnerus” har bunntrål og pelagisk trål
"Gunnerus" tar inn reke- trålen etter et hal på 100 m dyp i Verrasundet i indre Trondheimsfjord.

10 TBS, NTNU NMD 2009 En fiskeribiologisk og genetisk overvåkningsserie ble startet I 1976 (J. Mork). Serien inkluderer genetiske studier og beregninger av relativ årsklassestyrke for torskestammen i Trondheimsfjorden.

11 Clip from Excel spreadsheet with biologic and genetic fish data
TBS, NTNU NMD 2009 Clip from Excel spreadsheet with biologic and genetic fish data

12 TBS, NTNU NMD 2009 Ved ervervelsen av FF ”Harry Borthen I” i 1962 ble TBS i stand til å vedlikeholde en omfattende og rutinemessig hydrografiserie på 3 faste stasjoner i Trondheimsfjorden. Denne ble koblet til en tilhørende innsamling av plante- og planteplankton.

13 Overingeniør Kjersti Andresen, TBS
TBS, NTNU NMD 2009 Teknisk ansvarlig for innhenting, opparbeiding og kvalitetssikring av hydrografiseriene: Overingeniør Kjersti Andresen, TBS

14 Hydrografi i Trondheimsfjorden 1963-2008
Hvor, hva, når og hvordan Ved Kjersti Andresen

15 Hydrografistasjoner i Trondheimsfjorden

16 F/F ”Harry Borthen I”

17 Hva er målt, samlet inn Temperatur Klorinitet, Konduktivitet
Oppløst oksygen ml /l Seccidyp Planteplankton Zooplankton

18 Temperatur Frem til august 1996 Fra september 1996 Beregning
Temperatur måles med 2 vendetermo-metre (F.Gohla, Kiel) montert på Nansen vendevannhentere. Fra september 1996 Sea Bird-CTD-rigg Beregning korrigert snitt-temperatur etter ligning (Siedler 1968) og korrek- sjoner som følger med termometerene eller software i CTD-rigg. Før 1990 brukte vi nomogram til å beregne temperatur Fra 1990 til 1994 dataprogram i pascal Fra 1994 –1996 excel regneark Fra 1996 ordner dataprogrammet i CTD-riggen beregningene

19 Konduktivitet 1976 - mars 1993 April 1993 – aug1996 September 1996 
Konduktivitet med CSIRO Inductively coupled salinometer April 1993 – aug1996 Konduktivitet med Autosal 8400A September 1996  Sea Bird-CTD-rigg Beregning: Saltholdighet ut fra konduktivitet etter ligning UNESCO 1981a Før 1990 brukte vi nomogram til å beregne salinitet Fra 1990 til 1994 dataprogram i pascal Fra 1994 –1996 excel regneark Fra 1996 ordner dataprogrammet i CTD-riggen beregningene

20 (Saltholdighet (S) benevnes psu og er ubenevnt)
Kan beregnes ut fra Konduktivitet Titrering av klorinitet etter Mohr-Knudsen metode Brytningsindeks (refraktometer) Tetthet (areometer)  (Saltholdighet (S) benevnes psu og er ubenevnt)

21 Klorinitet 1963 -1976: Beregning
Titerering av klorinitet etter Mohr-Knudsens metode Beregning S% = Cl% Sølvnitrat med kaliumkromat som indikator

22 Sigma-t (tetthet) Tettheten beregnes ut fra temperatur og
saltholdighet (Millero and Poisson 1981)

23 Oppløst oksygen 1963- Winklers metode Red-oks titrering, utført ombord
Beregning Støkiometrisk ligning ml oksygen/liter ved standard trykk og temperatur

24 Temperatur Røberg 400meter

25 Temperatur Røberg 2 meter

26 Saltholdighet tre hydrografistasjoner

27 Oksygenmetning Løsligheten av oksygen som funksjon av salinitet og temperatur beregnes ut fra ligning gitt av Millero (UNESCO 1973) Oksygenmetnings% beregnes ut fra oksygen målt og løsligheten av oksygen ved målt temperatur og saltholdighet

28 O2 –metning på St 15, Røberg 2 meter

29 O2 -metning i dypvannet på tre stasjoner

30 Secchi-skive for måling av”siktedyp”
(lysgjennomtrengelighet, turbiditet)

31 TBS, NTNU NMD 2009

32 TBS, NTNU NMD 2009

33 TBS, NTNU NMD 2009

34 THANKS FOR YOUR ATTENTION!
TBS, NTNU NMD 2009 THANKS FOR YOUR ATTENTION!

35 TBS, NTNU NMD 2009

36 TBS, NTNU NMD 2009