Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 14 En verden i ubalanse Elevene skal kunne – vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 14 En verden i ubalanse Elevene skal kunne – vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 14 En verden i ubalanse Elevene skal kunne – vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn BOKMÅL

2 1. Det tyske problemet «Diktatfreden» i Versailles ble en belastning for den demokratiske regjeringen i Tyskland som undertegnet den. Den ble et av Hitlers beste propagandanummer. Seierherrene trakk opp nye grenser som førte til at mange naboland til Tyskland fikk tyske minoriteter. Polen fikk store områder som før hadde tilhørt Tyskland. Grensen mellom Tyskland og Tsjekkoslovakia ble den gamle riksgrensen. Det førte til at 3 millioner tyskere i Böhmen ble tsjekkiske statsborgere. BOKMÅL

3 1. Det tyske problemet BOKMÅL Flertallet i det tysktalende Østerrike ønsket å bli en delstat i det nye demokratiske Tyskland, men Frankrikes satte seg imot. Krigsskyldparagrafen ble enda et propagandanummer for Hitler: «løgnen om krigsskylden». Krigsskylden ble satt til svimlende 132 milliarder gullmark.

4 2. Nye nasjonalstater i Europa Sluttfasen av verdenskrigen og freden ble oppfattet som gjennombruddet for nasjonale bevegelser i Europa. I et område som Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn tidligere hadde delt mellom seg, ble det skapt en sammenhengende kjede av nye stater: Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkoslovakia, Østerrike, Ungarn og Jugoslavia. Problem: Prinsippet om nasjonal selvbestemmelsesrett ikke lar seg gjennomføre fullt ut. Nesten hver eneste grense som ble trukket i 1919 var utilfredsstillende for en eller annen stat eller folkegruppe.

5 3. Dårlige vilkår for demokratiet Mellomkrigstida ble en tid for diktatur og for autoritære regimer. Demokratiet ble utfordret av to historisk nye bevegelser, kommunismen og fascismen. I sluttfasen av og like etter krigen var demokratiene truet av kommunistiske opprør. I og 1930-årene kom trusselen hovedsakelig fra autoritære, nasjonalistiske bevegelser som var skremt av det som hadde skjedd i Russland.

6 4. Norden fra krig til fred Danmark, Norge og Sverige erklærte seg som nøytrale stater da første verdenskrig begynte, men alle tre ble utsatt for krav og press fra de krigførende stormaktene. Tyskland presset Danmark til å minelegge Øresund, Lille Bælt og Store Bælt, men danskene greide likevel å holde oppe gode forbindelser til England. Norge førte en pro-britisk nøytralitetspolitikk og er blitt kalt en «nøytral alliert». I Sverige var kongehuset, regjeringen og det meste av den borgerlige opinionen tyskvennlige.

7 4. Norden fra krig til fred De tre nordiske landene unngikk å bli krigsskueplass fordi stormaktene ikke hadde styrke eller interesse nok til å utvide krigen til Norden. I kjølvannet av krigen økte tallet på selvstendige nordiske stater fra tre til fem. De to nye var Finland (1917) og Island (1918). Etter krigen fikk Danmark tilbake Nord-Schleswig (Sønderjyllands amt), mens Norge fikk suverenitet over Svalbard.

8 5. Maktbalansen i Europa Første verdenskrig ødela den tidligere maktbalansen i Europa. Storbritannia snudde ryggen til Europa og vendte tilbake til imperiet. Russland var endret på grunn av revolusjonen. USA trakk seg tilbake, likegyldig overfor Europa. Tyskland var territorielt fortsatt en viktig sentralmakt, med store befolknings- og industriressurser

9 6. Konsekvenser av første verdenskrig: Lilleasia og Midtøsten Tyrkia skjøvet nesten helt ut av Europa. Saudi-Arabia ble en selvstendig stat. Frankrike sikret seg kontroll over Syria og Libanon, mens britene tok styringen i Transjordan (Jordan), Irak og Palestina. Formelt skulle de gamle kolonimaktene styre på vegne av Folkeforbundet. Jødene fikk løfte om «et nasjonalt hjem» i Palestina. Mot slutten av krigen krevde for eksempel et egyptisk parti, Wafd, for første gang full uavhengighet. Etter tre år med kamper (1919–1922) ble britene nødt til å omgjøre sitt protektorat til et tilnærmet uavhengig Egypt.

10 7. De økonomiske konsekvensene av krigen Europa vant aldri tilbake den dominerende posisjonen fra før verdenskrigen Krigen hadde gått hardt utover de offentlige finansene. Hyperinflasjon i Tyskland. USA gikk ut av krigen som den ledende økonomiske stormakten i verden. Tysk og deler av europeisk økonomi ble langt på vei avhengig av kortsiktige, amerikanske lån.

11 8. Krakket på børsen i New York og den store krisen Krisen på børsen i New York rammet først USA, den ledende økonomiske stormakten i verden. Krisen førte nå til at USA reduserte importen av varer fra andre land. Dermed krympet verdenshandelen. Lånene som USA hadde gitt til vesteuropeiske banker og bedrifter ble stanset over natten. Konsekvens: Stor arbeidsledighet. Tiltak mot krisen: New Deal i USA (Roosevelt) og opprustning i Tyskland (Hitler).


Laste ned ppt "Kapittel 14 En verden i ubalanse Elevene skal kunne – vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google