Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

U-LANDSGJELD - er et grunnleggende rettferdighetsproblem.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "U-LANDSGJELD - er et grunnleggende rettferdighetsproblem."— Utskrift av presentasjonen:

1 U-LANDSGJELD - er et grunnleggende rettferdighetsproblem.

2 Etter dette foredraget vil du vite og mene litt mer om: -VERDENSBANKEN - BETINGELSER -GJELD = MAKT -ILLEGITIMITET - SKIPSEKSPORTSKAMPANJEN - DIKTATORGJELD

3 Gjeldens historie 50- og 60-tallet En rekke av dagens u-land fikk sin selvstendighet fra europeiske kolonimakter etter en lang periode med undertrykkelse tallet De frigjorte koloniene gikk gjennom en periode med utvikling, optimisme, og relativt høye råvarepriser som styrket deres økonomi. Mange land måtte ta imot lån for å få bistandsmidler.

4 70-80-tallet Oljeproduserende land hadde overskudd av penger, noe som skapte en låneboom blant banker i verden. Lån ble «kastet etter» de som ville ta imot, og mange av prosjektene som ble finansiert var mangelfulle eller feilaktige. Mange diktatorer fikk store lån som de brukte på militært utstyr. 80-tallet: gjeldskrise Rentene går opp, råvareprisene går ned, og mange land klarer ikke lenger å betjene lånene sine. Gjeldskrisa er et faktum. Mexicos gjeld økte for eksempel fra $80 mrd tidlig på 80-tallet til $112 mrd i 1988, selv om landet hadde betalt tilbake $100 mrd i samme periode.

5 Verdensbanken, IMF og strukturtilpasningsprogrammene (SAP)  Når landene havnet i gjeldskrise, måtte de vende seg til Verdensbanken og IMF for å låne penger til å betale ned pengene de skyldte  Verdensbanken og IMF brukte sin sterke posisjon til å tvinge gjennom harde nyliberalistiske økonomiske reformer i landene, såkalte strukturtilpasningsprogrammer (SAPs)  Frihandel, nedbygging av velferdstilbud, privatisering og markedsutsetting var «hestekuren» IMF og Verdensbanken mente var nødvending for å oppnå økonomisk utvikling.  Disse reformene har i etterkant møtt sterk kritikk, da effektene av strukturtilpasningsprogrammene ofte er svakere økonomi, større forskjeller mellom fattig og rik, mindre velferdstilbud og en mer sårbar og økende underklasse. Samtidig fortsatte gjeldsbyrden å øke.

6 Dagens gjelds- lettemekanismer HIPC og MDRI  Som svar på denne massive kritikken har Verdensbanken satt igang en rekke tiltak for letting av gjeld for de aller mest gjeldstyngede landene.  Disse gjelds lette-programmene, som HIPC og MDRI, er likevel vanskelige å komme med på, omfatter få land, og en svært liten del av den totale gjelda. Og programmene inneholder fortsatt en rekke betingelser og er en svært langtekkelig og lite effektiv prosess. De representerer dermed ikke noen løsning på mange lands gjeldskrise.

7 Sletting av illegitim gjeld  Changemaker vil at store deler av u- landsgjelden skal slettes fordi den er illegitim. Med dette mener vi at lån har blitt gitt til u-landene på en uansvarlig måte.  Illegitim gjeld er lån som har blitt gitt til diktatorer, til dårlige og feilaktige prosjekter hvor man burde skjønt at pengene ikke kom befolkningen til gode eller førte til utvikling.  Disse lånene er urettferdige og burde aldri vært gitt i utgangspunktet. Derfor mener vi at långiverne har et ansvar for å slette denne gjelden uten betingelser.

8 Fakta om u-landsgjeld  Det går fem ganger mer penger fra sør til nord i gjeldsnedbetaling, enn det gjør fra nord til sør i bistand.  I 2005 alene betalte u-landene over 500 milliarder dollar tilbake til långiver-land.  Mange land bruker større del av budsjettet på gjeldsnedbetaling enn de gjør på helse eller utdanning til sammen. Dette hindrer utvikling.  Equador brukte i % av sitt nasjonalprodukt på å tilbakebetale gjeld. Samme år brukte de 2% på helsebudsjettet sitt og 1% på utdanning  Mange av lånene som idag betales ned av demokratisk valgte regjeringer ble tatt opp av diktatorer som brukte pengene til å undertrykke befolkningen  I Sør-Afrika betaler den demokratisk valgte regjeringen fortsatt ned på den enorme gjelden som ble tatt opp av Apartheidregimet, og brukt på å undertrykke befolkningen.

9 Changemaker og gjeld Changemaker er en av de organisasjonene i Norge som har jobbet lengst med u-landsgjeld. Etter en årrekke med kampanjer og aksjoner for å få slettet illegitim gjeld fikk vi i oktober 2006 den norske regjeringen til å slette den norske illegitime gjelda etter skipseksportskampanjen. Changemaker har mye av æren for at Norge har satt illegitim gjeld på dagsorden i internasjonale gjeldsforhandlinger.

10 Changemaker og gjeld i 2009  Høsten 2008 lanserte Changemaker en ny hovedkampanje på gjeld  Dette var kravene i kampanjen:  Norge må gå gjennom utestående norske gjeldskrav og slette eventuell illegitim gjeld  Norge må etablere klare kriterier for ansvarlig utlån til utviklingsland  Norge må lede an internasjonalt for å gå på plass en arbeidsgruppe i FN som kan arbeide for internasjonale regler for ansvarlig långiving og sletting av illegitim gjeld  Den 25. november overleverte Changemaker underskrifter til utviklingsminister Solheim som krevde at Norge skulle gjennomføre kravene.

11 Veien framover...  Vår største målsetning er nå å få gjennomført en norsk gjeldsrevisjon  Dette vil innebære at man går gjennom alle norske lån til utviklingsland og undersøker om noen av de kan være illegitime. I så fall skal disse slettes.  En slik revisjon har blitt gjennomført fra låntakerlandet Equador, og flere andre land er i startfasen av å utføre liknende revisjoner.  Vi ønsker at Norge skal være det første långiverlandet som utfører en slik prosess, for å vise at vi som et långiverland innrømmer å ha et ansvar for at lånene vi gir ut skal skape utvikling.


Laste ned ppt "U-LANDSGJELD - er et grunnleggende rettferdighetsproblem."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google