© NBF 1998 §41. SPILLET BEGYNNER A ÅPNINGSUTSPILLET LEGGES MED FREMSIDEN NED Etter at et bud, en dobling eller redobling er blitt fulgt av tre passer i.

Presentasjon om: "© NBF 1998 §41. SPILLET BEGYNNER A ÅPNINGSUTSPILLET LEGGES MED FREMSIDEN NED Etter at et bud, en dobling eller redobling er blitt fulgt av tre passer i."— Utskrift av presentasjonen:

1 © NBF 1998 §41. SPILLET BEGYNNER A ÅPNINGSUTSPILLET LEGGES MED FREMSIDEN NED Etter at et bud, en dobling eller redobling er blitt fulgt av tre passer i rett tur, legger motspilleren på den antatte spilleførers venstre side ned sit åpningsutspill med fremsiden ned*. Et åpningsutspill som ligger med fremsiden ned, kan trekkes tilbake bare etter instruks fra turneringslederen** etter at det har skjedd en uregelmessighet (se §47E2). Et kort som trekkes tilbake på denne måten, må settes tilbake på motspillerens hånd. *Ansvarlig organisasjon kan bestemme at åpningsutspillet skal legges med fremsiden opp. (NBF har bestemt at i Norge skal åpningsutspillet legges med fremsiden ned.) **NBF har bestemt at i Norge kan et åpningsutspill fra feil motstander, og som er lagt med fremsiden ned, settes tilbake på hånden uten å tilkalle turneringsleder og uten straff.

2 © NBF 1998 §41. SPILLET BEGYNNER B GJENTAGELSE AV MELDINGSFORLØPET OG ANDRE SPØRSMÅL Etter at åpningsutspillet er lagt på bordet, men før det blir snudd med fremsiden opp, kan utspillerens makker og den antatte spillefører begge forlange å få meldingsforløpet gjentatt, eller be om forklaring på meldinger fra motstanderne (se §20). Spilleføreren og hver av motspillerne kan første gang de skal spille et kort, be om å få gjentatt meldingsforløpet. Denne retten utgår når kortet er spilt. Motspillerne (med forbehold om at §16 kan komme til anvendelse) og spilleføreren beholder retten til å be om forklaringer gjennom hele spilleforløpet hver gang det er deres tur til å spille.

3 © NBF 1998 §41. SPILLET BEGYNNER C ÅPNINGSUTSPILLET BLIR SNUDD Etter spørreperioden blir åpningsutspillet snudd med fremsiden opp, og spille begynner. Blindemanns hånd legges ned på bordet. Etter at det er blitt for sent å få de foregående meldinger gjentatt (se pkt. B ovenfor), har spilleføreren og hver av motspillerne hver gang det er deres tur til å spille, rett til å få opplyst hva kontrakten er og hvorvidt den er doblet eller redoblet, men ikke av hvem. D BLINDEMANNS HÅND Etter at åpningsutspillet er snudd med fremsiden opp, legger blindemann sin hånd ned på bordet foran seg med fremsiden opp, sortert i farger og kortene etter rangering. Kortene legges i rekker som ligger med lengderetningen mot spilleføreren, med trumfen lengst til høyre for blindemann. Spillefører spiller både sin egen og blindemanns hånd.

4 © NBF 1998 §42. BLINDEMANNS RETTIGHETER A ABSOLUTTE RETTIGHETER 1.GI INFORMASJON Blindemann har rett til, i TLs nærvær, å gi informasjon om faktiske forhold eller om regelspørsmål. 2.HOLDE TELLING PÅ STIKKENE Blindemann kan holde telling på vunne og avgitte stikk. 3.HJELPE SPILLEFØRER MED SPILL AV KORT Blindemann kan spille sine egne kort som spilleførerens hjelper og etter dennes instrukser (hvis blindemann antyder eller foreslår et spill - se §45F).

5 © NBF 1998 §42. BLINDEMANNS RETTIGHETER B BEGRENSEDE RETTIGHETER Blindemann har andre rettigheter. Disse er begrenset av bestemmelsene i §43. 1.SPØRRE OM REVOKE Når spillefører har unnlatt å følge farge til et stikk, kan blindemann spørre om han har et kort i den spilte fargen. Blindemann kan ikke spørre noen av motstanderne om dette. 2.FORSØKE Å FORHINDRE UREGELMESSIGHET Blindemann kan forsøke å forhindre at spilleføreren foretar en uregelmessighet. 3.PÅTALE UREGELMESSIGHET Blindemann kan påtale enhver uregelmessighet, men bare etter at spillet av hånden er avsluttet.

6 © NBF 1998 §43. BLINDEMANNS BEGRENSNINGER A BEGRENSNINGER AV BLINDEMANNS AKTIVITET 1.GENERELLE BEGRENSNINGER a)TILKALLING AV TURNERINGSLEDER Med mindre en annen spiller har gjort oppmerksom på en uregelmessighet, bør blindemann ikke ta initiativ til å tilkalle TL under spilleforløpet. b)PÅTALE AV UREGELMESSIGHET Blindemann kan ikke påtale en uregelmessighet under spillet. c)DELTAGELSE I ELLER KOMMENTAR TIL SPILLET Blindemann må ikke delta i spillet. Han kan heller ikke komme med noen kommentarer om spillet til spillefører.

7 © NBF 1998 §43. BLINDEMANNS BEGRENSNINGER 2.BEGRENSNINGER SOM ER BELAGT MED SÆRSKILT STRAFF a)UTVEKSLING AV HENGER Blindemann kan ikke utveksle hender med spilleføreren. b)FORLATE SIN PLASS FOR Å SE PÅ SPILLEFØREREN Blindemann kan ikke forlate sin plass for å se på hvordan spilleføreren spiller hånden. c)SE EN MOTSPILLERS HÅND Blindemann kan ikke på eget initiativ se på fremsiden av et kort på noen av motspillernes hender.

8 © NBF 1998 §43. BLINDEMANNS BEGRENSNINGER B STRAFFEBESTEMMELSER 1.GENERELLE STRAFFEBESTEMMELSER Blindemann pådrar seg straff ifølge §90 for alle lovbrudd som er nevnt i pkt. A1 eller A2 ovenfor**. **§90 omhandler disiplinærstraff. 2.SÆRSKILTE STRAFFEBESTEMMELSER Hvis blindemann etter å ha forbrutt seg mot begrensningene som er nevnt under pkt. A2 ovenfor: a)ADVARER SPILLEFØREREN OM UTSPILLET Advarer spilleføreren mot å spille ut fra feil hånd, kan enhver av motspillerne som straff velge hvilken hånd spilleføreren skal spille ut fra.

9 © NBF 1998 §43. BLINDEMANNS BEGRENSNINGER b)SPØR SPILLEFØREREN OM HAN KAN HA BEGÅTT EN UREGELMESSIGHET Er den første som spør spilleføreren om et spill fra dennes hånd medfører revoke eller unnlatelse av å oppfylle en pålagt straff, så må spilleføreren erstatte sitt spill med et korrekt kort dersom det første var ulovlig, og straffebestemmelsene ifølge §64 kommer til anvendelse. 3.PÅPEKER EN UREGELMESSIGHET HOS EN MOTSPILLER Hvis blindemann, etter å ha forbrutt seg mot begrensningene som er gitt under pkt. A2 ovenfor, er den første til å påpeke en uregelmessighet begått av en motstander, så skal det ikke idømmes noen straff. Men dersom motspillerne tjener direkte på lovbruddet, skal TL tildele justert score til begge sider for å gjenopprette rettferdighet.

10 © NBF 1998 §44. SPILLETS AVVIKLING A UTSPILL TIL ET STIKK En spiller som har utspillet til et stikk, kan spille ut et hvilket som helst kort fra sin hånd (med mindre spilleren er pålagt utspillsbegrensning etter en uregelmessighet begått av hans side). B PÅFØLGENDE SPILL TIL STIKKET Etter utspillet spiller hver av de andre et kort i tur og orden, og de fire kortene som er spilt på denne måten, utgjør et stikk. (Når det gjelder metoden å spille kortene og ordne stikkene på - se §65.) C DET MÅ FØLGES FARGE Når det spilles til et stikk, må enhver spiller følge farge såfremt det er mulig. Dette er en plikt som går foran alle andre krav i lovene.

11 © NBF 1998 §44. SPILLETS AVVIKLING D NÅR MAN IKKE KAN FØLGE FARGE Hvis en spiller ikke er i stand til å følge farge, kan denne spille et hvilket som helst kort (med mindre spilleren er pålagt en begrensning etter en uregelmessighet begått av hans side). E STIKK SOM INNEHOLDER TRUMF Et stikk som inneholder trumf, vinnes av den spiller som har spilt den høyeste trumf. F STIKK SOM IKKE INNEHOLDER TRUMF Et stikk som ikke inneholder trumf, vinnes av den spiller som har spilt det høyeste kort i den utspilte farge.

12 © NBF 1998 §44. SPILLETS AVVIKLING G UTSPILL TIL DE ØVRIGE STIKK ETTER DET FØRSTE Den spiller som har vunnet et stikk, spiller ut til neste stikk.

13 © NBF 1998 §45. SPILL AV KORTENE A SPILL AV KORT FRA EN HÅND Hver av spillerne unntatt blindemann spiller et kort ved å ta det ut av hånden og legge det på bordet rett foran seg med fremsiden opp*. *Åpningsutspillet blir først lagt med fremsiden ned. B SPILL FRA BLINDEMANN Spilleføreren spiller et kort fra blindemann ved å angi kortet muntlig, og deretter plukker blindemann kortet opp og legger det på bordet med fremsiden opp. Om nødvendig kan spilleføreren selv plukke opp det ønskede kort. (I blindemanns fravær kan spillefører be en av motstanderne eller en bakspiller om assistanse.)

14 © NBF 1998 §45. SPILL AV KORTENE C TVUNGENT SPILL AV KORT 1.EN MOTSPILLERS KORT Hvis en motspiller har holdt et kort slik at det er mulig for hans makker å se fremsiden på det, må kortet spilles til det aktuelle stikk (hvis motspilleren allerede har spilt et lovlig kort til det aktuelle stikk - se §45E). 2.ETT AV SPILLEFØRERENS KORT Spilleføreren må spille et kort fra sin hånd hvis det er holdt med fremsiden opp, har berørt eller nesten berørt bordet, eller er holdt i en stilling som tyder på at det er blitt spilt. 3.ETT AV BLINDEMANNS KORT Et kort hos blindemann må spilles hvis spilleføreren med overlegg har berørt det - unntatt når det skjer for å ordne blindemanns kort, eller for å få tak i et kort som ligger over eller under et berørt kort.

15 © NBF 1998 §45. SPILL AV KORTENE 4.NEVNT ELLER ANGITT KORT a)SPILL AV ANGITT KORT Et kort må spilles dersom en spiller nevner det eller på annen måte angir at han har tenkt å spille det. b)KORRIGERING AV KORT SOM ER ANGITT AV VANVARE En spiller kan uten straff forandre et spill som er angitt av vanvare, dersom det gjøres uten opphold for ettertanke. Men hvis en motstander i sin tur har spilt et lovlig kort før angivelsen ble endret, kan dette uten straff trekke tilbake kortet som ble spilt på denne måten, og erstatte det med et annet kort (se §47). 5.STRAFFEKORT Et stort eller lite straffekort kan måtte spilles ifølge §50.

16 © NBF 1998 §45. SPILL AV KORTENE D KORT SOM ER FEILSPILT AV BLINDEMANN Hvis blindemann plasserer et kort i spilt posisjon uten at det er nevnt av spilleføreren, må kortet trekkes tilbake hvis dette blir påpekt før begge sidene har spilt til neste stikk, og en motspiller kan uten straff trekke tilbake et kort som er spilt etter at feilen ble begått, men før den ble påpekt. Dersom HM forandrer sitt spill, kan også spillefører trekke tilbake kortet han spilte til stikket (se §16C2).

17 © NBF 1998 §45. SPILL AV KORTENE E FEM KORT I ETT STIKK 1.DET FEMTE KORT SPILT AV EN MOTSPILLER Når en motspiller spiller et femte kort til et stikk, blir det straffekort ifølge §50, med mindre turneringslederen dømmer kortet som utspill, og i så fall kommer §53 eller §56 til anvendelse. 2.DET FEMTE KORT SPILT AV SPILLEFØRER Når spilleføreren spiller et femte kort til et stikk fra sin egen hånd eller blindemann, blir det ingen straff, med mindre turneringslederen dømmer kortet som utspilt, og i så fall kommer §55 til anvendelse**. **§55A: Hvis spilleføreren har spilt ut utenfor tur fra sin egen eller blindemanns hånd, kan hver av motspillerne godta utspillet som beskrevet i §53, eller kreve at det blir trukket tilbake.

18 © NBF 1998 §45. SPILL AV KORTENE F BLINDEMANN ANGIR KORT Etter at blindemanns hånd er lagt med fremsiden opp, kan blindemann ikke berøre eller angi noe som helst kort (unntatt for å ordne kortene) uten etter instruks fra spilleføreren. Hvis blindemann gjør noe slikt, skal TL tilkalles med en gang. TL skal avgjøre om blindemanns handling faktisk var et forslag til spilleføreren. Dersom TL dømmer at det var slik, skal spillet fortsette og TL skal reservere seg rett til å fastsette et justert resultat hvis motspillerne blir påført skade ved det foreslåtte spill. G SNUING AV KORTENE Ingen av spillerne bør snu sitt kort med fremsiden ned før alle fire spillere har spilt til stikket.

19 © NBF 1998 §46. UFULLSTENDIG ELLER FEILAKTIG ANGIVELSE AV KORT FRA BLINDEMANN A KORREKT FORM FOR ANGIVELSE AV KORT FRA BLINDEMANN Når spillefører angir et kort som skal spilles fra blindemann, bør han tydelig nevne både farge og rangering av det ønskede kort. B UFULLSTENDIG ELLER FEILAKTIG ANGIVELSE I tilfelle spillefører gir en ufullstendig eller feilaktig angivelse av hvilket kort som skal spilles fra blindemann, kommer følgende begrensninger til anvendelse (unntatt når spilleføreren helt uomtvistelig har hatt noe annet til hensikt):

20 © NBF 1998 §46. UFULLSTENDIG ELLER FEILAKTIG ANGIVELSE AV KORT FRA BLINDEMANN 1.UFULLSTENDIG ANGIVELSE AV RANGERING Hvis spilleføreren ved spill fra blindemann sier "høyt" eller bruker ord av tilsvarende betydning, betraktes det som om han har forlangt det høyeste kortet, men i fjerde hånd betraktes det som om han har bedt om det laveste vinnende kort i den angitte farge. Hvis spilleføreren gir blindemann beskjed om å vinne stikket, betraktes det som om han har angitt det laveste vinnende kort. Hvis spilleføreren sier "lavt" eller bruker ord av tilsvarende betydning, betraktes det som om han har angitt det laveste. 2.ANGIVELSE AV FARGE, MEN IKKE RANGERING hvis spilleføreren angir farge, men ikke en rangering, betraktes det som om han har angitt det laveste kortet i fargen.

21 © NBF 1998 §46. UFULLSTENDIG ELLER FEILAKTIG ANGIVELSE AV KORT FRA BLINDEMANN 3.ANGIVELSE AV RANGERING, MEN IKKE FARGE Hvis spilleføreren angir en rangering, men ikke en farge: a)VED UTSPILL Det betraktes som om spilleføreren fortsetter den fargen blindemann vant foregående stikk i, forutsatt at det finnes et kort av den angitte rangering i denne fargen. b)I ALLE ANDRE TILFELLER I alle andre tilfeller må spilleføreren fra blindemann spille et kort av den angitte rangering hvis det kan gjøres på lovlig måte. Men hvis det finnes to eller flere slike kort som kan spilles på lovlig måte, må spilleføreren angi hvilket som skal spilles.

22 © NBF 1998 §46. UFULLSTENDIG ELLER FEILAKTIG ANGIVELSE AV KORT FRA BLINDEMANN 4.NÅR DET ANGITTE KORT IKKE FINNES HOS BLINDEMANN Hvis spilleføreren angir et kort som ikke finnes hos blindemann, er angivelsen ugyldig og spilleføreren kan angi et hvilket som helst lovlig kort. 5.NÅR HVERKEN FARGE ELLER RANGERING ER ANGITT Hvis spilleføreren angir et spill uten å nevne hverken farge eller rangering (for eksempel ved å si: "spill hva som helst" eller bruker ord av tilsvarende betydning), kan hvem som helst av motspillerne angi et spill fra blindemann.

23 © NBF 1998 §47. TILBAKETREKNING AV SPILT KORT A FOR Å OPPFYLLE EN STRAFF Et kort som er spilt, kan trekkes tilbake for å oppfylle en straff (men hvis en motspiller trekker et kort tilbake, kan det blir straffekort - se §49). B FOR Å KORRIGERE ET ULOVLIG SPILL Et kort som er spilt, kan trekkes tilbake for å korrigere et ulovlig eller samtidig spill. (Se §58 om samtidig spill. For motspillernes vedkommende, se §49 om straffekort.) C FOR Å FORANDRE EN ANGIVELSE GITT AV VANVARE Et kort som er spilt, kan trekkes tilbake uten straff etter at en angivelse er forandret som tillatt ifølge §45C4b)**. **§45C4b) omhandler korrigering av kort som er angitt av vanvare.

24 © NBF 1998 §47. TILBAKETREKNING AV SPILT KORT D ETTER AT EN MOTSTANDER HAR FORANDRET SITT SPILL Etter at en motstander har forandret sitt spill, kan et spilt kort trekkes tilbake uten straff og erstattes med et annet kort. E FORANDRING AV SPILL SOM ER BASERT PÅ FEILINFORMASJON 1.UTSPILL UTENFOR TUR Et utspill utenfor tur kan trekkes tilbake uten straff dersom utspilleren har fått feilaktig informasjon fra en motstander om at det var hans tur til å spille ut (VM skal ikke akseptere utspillet).

25 © NBF 1998 §47. TILBAKETREKNING AV SPILT KORT 2.TILBAKETREKNING AV SPILT KORT a)NÅR INGEN HAR SPILT PÅ ETTERPÅ En spiller kan trekke tilbake et kort han har spilt som følge av en feilaktig forklaring på en melding eller spill fra en motstander og før det er gitt en korrigert forklaring, men bare hvis det ikke er gjort et påfølgende spill til stikket. Et åpningsutspill utenfor tur kan ikke trekkes tilbake dersom blindemann har vist noe kort. b)NÅR ÉN ELLER FLERE HAR SPILT PÅ ETTERPÅ Når det er for sent å korrigerte et spill som beskrevet under pkt. a) ovenfor, kommer §40C til anvendelse **. **§40C gir turneringslederen anledning til å fastsette et justert resultat ved manglende eller ufullstendig forklaring.

26 © NBF 1998 §47. TILBAKETREKNING AV SPILT KORT F ULOVLIG TILBAKETREKNING Med de unntagelser som er gitt i pkt. A-E ovenfor, kan intet kort trekkes tilbake når det først er spilt.

27 © NBF 1998 §48. KORT FREMVIST AV SPILLEFØRER A SPILLEFØREREN VISER ET KORT Spilleføreren blir ikke ilagt straff for å vise frem et kort, og intet kort på spilleførerens eller blindemanns hånd kan noensinne bli straffekort. Spilleføreren er ikke forpliktet til å spille et kort som faller ned ved et uhell. B NÅR SPILLEFØREREN SNUR SINE KORT 1.ETTER ET ÅPNINGSUTSPILL UTENFOR TUR Når spilleføreren legger sine kort med fremsiden opp etter et åpningsutspill utenfor tur, kommer §54 til anvendelse**. **§54A fastslår at spilleføreren nå blir blindemann. 2.I ALLE ANDRE TILFELLER Når spilleføreren legger kortene med fremsiden opp på ethvert annet tidspunkt enn etter et åpningsutspill utenfor tur, kan det betraktes som om spilleføreren har gjort krav på eller en avståelse av stikk, og §68 kommer i så fall til anvendelse.

28 © NBF 1998 §49. KORT FREMVIST AV EN MOTSPILLER Når en motspiller legger et kort på bordet med fremsiden opp, holder et kort slik at hans makker kan ha vært i stand til å se fremsiden av det, eller nevner et gitt kort på hånden før han har rett til å gjøre det etter normalt spilleforløp eller ifølge loven, blir som straff ethvert slikt kort straffekort (§50). Men se også fotnoten* til §68 når det gjelder en motspiller som har avgitt en uttalelse om et ufullstendig stikk som fremdeles spilles. *(fotnote til §68): Hvis utsagnet eller handlingen bare gjelder hvordan et ufullført pågående stikk kan vinnes eller tapes, fortsetter spillet som normalt. Kort som er fremvist eller avslørt av en motspiller, blir ikke straffekort, men §16 (urettmessig informasjon) kan komme til anvendelse. Se også §57A (spill i utide).

29 © NBF 1998 §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT Et kort som er fremvist i utide (men ikke spilt ut - se §57) av en motspiller, blir straffekort med mindre TL treffer en annen avgjørelse. TL skal tildele justert score i stedet for de korrigeringer som er beskrevet nedenfor når han dømmer at §72B1 gjelder**. **§72B1 sier at når den feilende på det tidspunkt uregelmessigheten ble begått kunne vite at den kunne skade den ikke-feilende side, kan han tildele justert score. ASTRAFFEKORTET SKAL BLI LIGGENDE FREMVIST Et straffekort må bli liggende på bordet like foran spilleren det tilhører, med fremsiden opp - helt til det er spilt eller til det er valgt en annen straff.

30 © NBF 1998 §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT B STORT ELLER LITE STRAFFEKORT Ett enkelt kort av lavere rangering enn honnør, og som er frem-vist av vanvare (for eksempel når man spiller to kort til et stikk, eller mister et kort ved et uhell), blir automatisk et lite straffekort. Ethvert kort som rangerer som honnør, og ethvert kort som er fremvist ved forsettlig spill (for eksempel når man spiller utenfor tur, eller revokerer og deretter korrigerer det), blir et stort straffekort. Når en motspiller har to eller flere straffekort, blir alle slike kort store straffekort.

31 © NBF 1998 §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT C BEHANDLING AV LITE STRAFFEKORT Når en motspiller har et lite straffekort, kan denne ikke spille noe kort av samme farge under honnørkorts rangering før straffekortet er spilt (motspilleren har imidlertid rett til å spille et honnørkort i stedet). Den feilendes makker blir ikke ilagt utspillsstraff, men informasjon som erverves ved at makker får se straffekortet, er uvedkommende og urettmessig (se §16A).

32 © NBF 1998 §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT D BEHANDLING AV STORT STRAFFEKORT Når en motspiller har et stort straffekort, kan både den feilende og hans makker pålegges begrensninger - den feilende hver gang denne skal spille, og den feilendes makker hver gang han skal spille ut. 1.NÅR DEN FEILENDE SKAL SPILLE Et stort straffekort må spilles ved første lovlige anledning, uansett om det dreier seg om utspill, følge farge, avkast eller å trumfe (påbudet om å spille straffekortet ved første lovlige anledning er lovlig informasjon for hans makker, derimot er all annen informasjon som måtte fremkomme av det viste kortet ulovlig). Hvis en motspiller har to eller flere straffekort som kan spilles på lovlig måte, kan spilleføreren bestemme hvilket som skal spilles. Forpliktelsen til å følge farge eller til å oppfylle en spillestraff går foran plikten til å spille et stort straffekort, men straffekortet må fortsatt bli liggende på bordet med fremsiden opp og spilles ved neste lovlige anledning.

33 © NBF 1998 §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT 2.NÅR DEN FEILENDES MAKKER SKAL SPILLE UT Når en motspiller har utspillet på et tidspunkt da hans makker har et stort straffekort, kan han ikke spille ut før spilleføreren har meddelt hvilken av mulighetene nedenfor som skal velges (hvis motspilleren spiller ut i utide, blir han ilagt straff ifølge §49). a)Å FORLANGE ELLER FORBY UTSPILL I STRAFFEKORTETS FARGE Spillefører kan forlange* at den feilendes makker spiller ut i samme farge som straffekortet, eller forby* utspill i denne fargen så lenge han har utspillet (når det gjelder to eller flere straffekort - se §51). Hvis spilleføreren gjør bruk av sin rett til å bestemme utspillet, er straffekortet ikke lenger straffekort og tas opp.

34 © NBF 1998 §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT *Hvis spilleren ikke er i stand til å spille ut som det forlanges - se §59**. **§59: Hvis en spiller ikke er i stand til å gjøre et utspill eller spill som han er pålagt som straff, enten fordi han ikke har noe kort i den fargen som forlanges, eller bare har kort i en farge som er forbudt å spille ut, eller fordi spilleren er nødt til å følge farge - så kan han spille et hvilket som helst annet lovlig kort. b)INGEN BEGRENSNINGER AV UTSPILLET Hvis spilleføreren ikke gjør bruk av sin rett til å forlange eller forby utspill i straffekortets farge, kan motspilleren spille ut hvilket som helst kort, men straffekortet er fortsatt straffekort.

35 © NBF 1998 §51. TO ELLER FLERE STRAFFEKORT A NÅR DET ER DEN FEILENDES TUR TIL Å SPILLE Hvis en motspiller har to eller flere straffekort som kan spilles på lovlig måte, kan spilleføreren bestemme hvilket som skal spilles i denne tur. B NÅR DEN FEILENDES MAKKER HAR UTSPILLET 1.STRAFFEKORT I SAMME FARGE a)SPILLEFØRER FORLANGER UTSPILL I FARGEN Når en motspiller har to eller flere straffekort i samme farge, og spilleføreren forlanger at den feilendes makker skal spille ut denne fargen, blir alle kortene i denne fargen ikke lenger straffekort og tas opp. Motspilleren kan gjøre et hvilket som helst lovlig spill til stikket.

36 © NBF 1998 §51. TO ELLER FLERE STRAFFEKORT b)SPILLEFØRER FORBYR UTSPILL I FARGEN Hvis spilleføreren forbyr utspill i straffekortets farge, kan motspilleren ta opp alle straffekort i denne fargen og gjør et hvilket som helst lovlig spill til stikket. 2.STRAFFEKORT I MER ENN ÉN FARGE a)SPILLEFØRER FORLANGER UTSPILL I ÉN AV FARGENE Når en motspiller har straffekort i mer enn én farge, kan spilleføreren forlange* at motspillerens makker spiller ut i en av fargene som motspilleren har straffekort i, og som han angir (men i så fall kommer pkt. B1a) ovenfor til anvendelse). *Hvis spilleren ikke er i stand til å spille ut som det forlanges - se §59**. **§59: Hvis en spiller ikke er i stand til å gjøre et utspill eller spill som han er pålagt som straff, enten fordi han ikke har noe kort i den fargen som forlanges, eller bare har kort i en farge som er forbudt å spille, eller fordi spilleren er nødt til å følge farge - så kan han spille et hvilket som helst annet lovlig kort.

37 © NBF 1998 §51. TO ELLER FLERE STRAFFEKORT b)SPILLEFØRER FORBYR UTSPILL I ÉN ELLER FLERE AV FARGENE Når en motspiller har straffekort i mer enn én farge, kan spilleføreren forby* motspillerens makker å spille ut i en eller flere av disse fargene. I så fall plukker motspilleren opp alle straffekort i enhver farge som er forbudt av spilleføreren, og gjør et hvilket som helst lovlig spill til stikket. *Hvis spilleren ikke er i stand til å spille ut som det forlanges - se §59**. **§59: Hvis en spiller ikke er i stand til å gjøre et utspill eller spill som han er pålagt som straff, enten fordi han ikke har noe kort i den fargen som forlanges, eller bare har kort i en farge som er forbudt å spille, eller fordi spilleren er nødt til å følge farge - så kan han spille et hvilket som helst annet lovlig kort.

38 © NBF 1998 §52. UNNLATELSE AV Å SPILLE UT ELLER SPILLE ET STRAFFEKORT A MOTSPILLER UNNLATER Å SPILLE STRAFFEKORT Når en motspiller unnlater å spille ut eller spille et stort straffekort slik det er fastsatt i §50, kan motspilleren ikke på eget initiativ trekke tilbake et annet kort som er spilt. B MOTSPILLER SPILLER ET ANNET KORT 1.NÅR DETTE SPILLET BLIR GODTATT a)SPILLEFØRER KAN GODTA SPILLET Hvis en motspiller har spilt ut eller spilt et annet kort på et tidspunkt da lovene forlanger at han skal spille et straffekort, kan spilleføreren godta et slikt utspill eller spill.

39 © NBF 1998 §52. UNNLATELSE AV Å SPILLE UT ELLER SPILLE ET STRAFFEKORT b)SPILLEFØRER MÅ GODTA SPILLET Hvis spilleføreren etter et slikt utspill eller spill har gjort et påfølgende spill fra sin egen eller blindemanns hånd, må han godta utspillet eller spillet. c)STRAFFEKORTET ER FORTSATT STRAFFEKORT Hvis det spilte kort blir godtatt ifølge enten pkt. a) eller pkt. b) ovenfor, er det uspilte straffekortet fortsatt straffekort. 2.SPILLET BLIR IKKE GODTATT Spilleføreren kan forlange at motspilleren bytter ut det ulovlig utspilte eller spilte kortet med straffekortet. Ethvert kort som er ulovlig spilt ut eller spilt av motspilleren som ledd i en slik uregelmessighet, blir et stort straffekort.

40 © NBF 1998 §53. GODTAGELSE AV UTSPILL UTENFOR TUR A NÅR UTSPILL UTENFOR TUR BEHANDLES SOM KORREKT Ethvert utspill som er gjort utenfor tur med fremsiden opp kan behandles som korrekt. Det blir et korrekt utspill hvis spilleføreren eller noen av motspillerne (alt etter hvem som har foretatt utspill utenfor tur) godtar det (ved å gi klart uttrykk for det), eller hvis spilleren til venstre spiller på* til det ukorrekte utspillet, men se §47E1. (Hvis det ikke blir sagt at utspillet godtas, og heller ikke blir gjort noe påspill, skal TL dømme at utspillet gjøres fra riktig hånd.) *Men se også pkt. C nedenfor.

41 © NBF 1998 §53. GODTAGELSE AV UTSPILL UTENFOR TUR B NÅR FEIL MOTSPILLER SPILLER KORT TIL UKORREKT UTSPILL FRA SPILLEFØREREN Hvis en motspiller til høyre for den hånd som utspillet utenfor tur kom fra, spiller på til det ukorrekte utspillet*, blir utspillet stående og §57 kommer til anvendelse. *Men se også pkt. C nedenfor. C NÅR ET UKORREKT UTSPILL BLIR FULGT AV ET KORREKT Hvis utspillet rettmessig var hos en motstander av spilleren som spilte ut utenfor tur, kan denne motstander gjøre sitt korrekte utspill til det irregulære stikket uten at denne spillers kort blir betraktet som spilt til det ukorrekte utspillet. I så fall blir det korrekte utspillet stående, og alle kort som på grunn av feiltagelse er spilt til stikket, kan trekkes tilbake uten straff.. (§16C2 kommer til anvendelse for en motspiller.)

42 © NBF 1998 §54. ÅPNINGSUTSPILL MED FREMSIDEN OPP UTENFOR TUR Når et åpningsutspill utenfor tur er gjort med billedsiden opp, og makkeren til den som spilte ut utenfor tur samtidig spiller ut med billedsiden ned, skal TL dømme at kortet som ble spilt ut med billedsiden ned settes tilbake på hånden, og det nedenstående kommer til anvendelse. A SPILLEFØRER LEGGER SIN HÅND PÅ BORDET Etter at et åpningsutspill utenfor tur er lagt med fremsiden opp, kan spilleføreren legge sin hånd på bordet. Derved blir han blindemann, og blindemann blir spillefører. Hvis spilleføreren begynner å legge sin hånd på bordet og derved viser frem ett eller flere kort, må han legge hele hånden på bordet.

43 © NBF 1998 §54. ÅPNINGSUTSPILL MED FREMSIDEN OPP UTENFOR TUR B SPILLEFØRER GODTAR UTSPILLET Ved åpningsutspill utenfor tur med fremsiden opp, kan spilleføreren godta det ukorrekte utspillet som beskrevet i §53, og blindemann legges på bordet i samsvar med §41. 1.SPILLEFØRER SPILLER KORT NUMMER TO Kort nummer to til stikket spilles fra spilleførerens hånd. 2.BLINDEMANN HAR SPILT KORT NUMMER TO Hvis spilleføreren spiller kort nummer to til stikket fra blindemann, kan blindemanns spilte kort ikke trekkes tilbake unntatt for å korrigere en revoke.

44 © NBF 1998 §54. ÅPNINGSUTSPILL MED FREMSIDEN OPP UTENFOR TUR C SPILLEFØRER MÅ GODTA UTSPILLET Hvis spilleføreren kan ha sett noen av blindemanns kort (bortsett fra kort som blindemann måtte ha fremvist under meldingsforløpet og som kom inn under §24), må spilleføreren godta utspillet. D SPILLEFØRER NEKTER Å GODTA UTSPILLET Når spilleføreren forlanger at motspilleren skal trekke tilbake det utspill som er gjort med fremsiden opp, kommer §56 til anvendelse.

45 © NBF 1998 §55. SPILLEFØRERS UTSPILL UTENFOR TUR A SPILLEFØRERS UTSPILL BLIR GODTATT Hvis spilleføreren har spilt ut utenfor tur fra sin egen eller blindemanns hånd, kan hver av motspillerne godta utspillet som beskrevet i §53, eller kreve at det blir trukket tilbake (etter en feilinformasjon, se §47E1). B VED KRAV OM AT SPILLEFØRER SKAL TREKKE UTSPILLET TILBAKE 1.NÅR DET ER EN MOTSPILLERS TUR TIL Å SPILLE UT Hvis spilleføreren har spilt ut fra sin egen eller blindemanns hånd på et tidspunkt da det var en motspillers tur til å spille ut, og en av motspillerne forlanger at spilleføreren skal trekke tilbake det ukorrekte utspill, setter spilleføreren uten straff det feilaktige utspilte kort tilbake på riktig hånd.

46 © NBF 1998 §55. SPILLEFØRERS UTSPILL UTENFOR TUR 2.NÅR UTSPILLET ER HOS SPILLEFØRER ELLER BLINDEMANN Hvis spilleføreren har spilt ut fra feil hånd på et tidspunkt da det skulle spilles ut fra egen eller blindemanns hånd, og en av motspillerne forlanger at utspillet skal trekkes tilbake, trekker spilleren tilbake det feilaktige utspilte kort. Spilleføreren må nå spille ut fra riktig hånd. C NÅR SPILLEFØREREN KAN ERVERVE INFORMASJON Når en spillefører tillemper en spillemåte som kan være basert på informasjon han har ervervet gjennom lovbruddet, kan turneringslederen tildele et justert resultat.

47 © NBF 1998 §56. MOTSPILLERS UTSPILL UTENFOR TUR Når spilleføreren forlanger at en motspiller skal trekke tilbake et utspill som er lagt med fremsiden opp utenfor tur, blir det ulovlig utspilte kort et stort straffekort, og §50 kommer til anvendelse.

48 © NBF 1998 §57. MOTSPILLERS UTSPILL ELLER SPILL I UTIDE A SPILL I UTIDE ELLER UTSPILL TIL NESTE STIKK Når en motspiller spiller ut til neste stikk før hans makker har spilt til det foreliggende stikk. eller spiller utenfor tur før makker har spilt, blir kortet som er ukorrekt spilt ut eller spilt, et straffekort. Spilleføreren kan dessuten velge mellom følgende muligheter: 1.VELGE HØYESTE KORT Forlange at den feilendes makker spiller det høyeste kort som denne har i den utspilte fargen, eller: 2.VELGE LAVESTE KORT Forlange at den feilendes makker spiller det laveste kort som denne har i den utspilte fargen, eller: 3.NEKTE SPILL AV EN ANNEN FARGE Forby den feilendes makker å spille et kort i en annen farge som spilleføreren angir.

49 © NBF 1998 §57. MOTSPILLERS UTSPILL ELLER SPILL I UTIDE B NÅR DEN FEILENDES MAKKER IKKE KAN OPPFYLLE STRAFFEN Når den feilendes makker ikke er i stand til å oppfylle den straff som spilleføreren har valgt, kan han spille et hvilket som helst annet kort som beskrevet i §59. C NÅR SPILLEFØRER HAR SPILT FRA BEGGE HENDER FØR UREGELMESSIGHETEN SKJEDDE En motspiller får ikke straff for å spille før sin makker, hvis spilleføreren har spilt fra begge hender, eller hvis blindemann har spilt et kort eller på ulovlig måte har foreslått at det skal spilles. En singelton hos blindemann, eller ett av flere kort med tilstøtende rangering i samme farge, betraktes ikke som automatisk spilt.

50 © NBF 1998 §58. SAMTIDIG UTSPILL ELLER SPILL A SAMTIDIG SPILL AV TO SPILLERE Et utspill eller spill som foretas samtidig med et lovlig utspill eller spill fra en annen spiller, betraktes som å komme etter dette. B SAMTIDIG SPILL AV KORT FRA SAMME HÅND Hvis en spiller spiller ut eller spiller to eller flere kort samtidig, skjer følgende: 1.NÅR ETT KORT ER SYNLIG Hvis bare ett kort er synlig, er dette krotet spilt. Alle andre kort plukkes opp uten straff.

51 © NBF 1998 §58. SAMTIDIG UTSPILL ELLER SPILL 2.FLERE KORT ER SYNLIGE Hvis mer enn ett kort er synlig, velger spilleren hvilket kort han vil spille. Hvis han er motspiller, blir ethvert annet fremvist kort straffekort (se §50). 3.ET FREMVIST KORT BLIR TRUKKET TILBAKE Etter at en spiller har trukket tilbake et fremvist kort, kan en motstander som har gjort et påfølgende påspill til dette kortet, trekke sitt kort tilbake og bytte det ut med et annet uten straff (se §16C**). **§16C sier at all informasjon som fremkommer ved at et slikt kort trekkes tilbake, er ulovlig for den feilendes makker. 4.NÅR FEILEN IKKE BLIR OPPDAGET Hvis det samtidige spill ikke blir oppdaget før begge sider har spilt til neste stikk, kommer §67 til anvendelse.

52 © NBF 1998 §59. PÅBUD OM UTSPILL ELLER SPILL SOM IKKE KAN ETTERKOMMES Hvis en spiller ikke er i stand til å gjøre et utspill eller påspill som han er pålagt som straff, enten fordi han ikke har noe kort i den fargen som forlanges, eller bare har kort i en farge som han er nektet å spille ut, eller fordi spilleren er nødt til å følge farge, kan han spille et hvilket som helst annet lovlig kort.

53 © NBF 1998 §60. SPILL ETTER ULOVLIG SPILL A SPILL ETTER EN UREGELMESSIGHET 1.RETTEN TIL STRAFF FORSPILLES Hvis en spiller fra den ikke-feilende side spiller etter at HM har spilt ut eller spilt på utenfor tur eller for tidlig, men før det er tildelt en straff, forspilles retten til å få ilagt en straff for feilen. 2.UREGELMESSIGHETEN BLIR LOVLIG Når retten til å få ilagt straff er forspilt, blir det ulovlige spill behandlet som om det var skjedd i tur (men når det gjelder den spilleren som egentlig var i tur, kommer §53C til anvendelse). 3.TIDLIGERE BEGRENSNINGER PÅ GRUNN AV STRAFF STÅR FORTSATT VED MAKT Hvis den feilende side tidligere er blitt pålagt å spille et straffe- kort eller etterkomme en spillestraff, står pålegget fortsatt ved makt.

54 © NBF 1998 §60. SPILL ETTER ULOVLIG SPILL B NÅR MOTSPILLER SPILLER FØR SPILLEFØRER HAR GJORT ET PÅBUDT UTSPILL Når en motspiller spiller et kort etter at spilleføreren er blitt pålagt å trekke tilbake et utspill utenfor tur fra en av sine hender, men før spilleføreren har gjort utspillet fra den riktige hånd, blir motspillerens spilte kort straffekort (§50). C NÅR DEN FEILENDE SIDE SPILLER FØR DET ER TILDELT STRAFF Når en spiller fra den feilende side spiller før det er tildelt straff, påvirker det ikke motstandernes rettigheter, og selve spille kan også bli gjenstand for straff.

55 © NBF 1998 §61. UNNLATELSE AV Å FØLGE FARGE - FORESPØRSLER OM REVOKE A DEFINISJON AV REVOKE Revoke inntrer når en spiller: * unnlater å følge farge som beskrevet i §44C, eller * unnlater å spille ut eller på et kort eller en farge som spilleren har, og som han er pålagt å spille enten i følge lovene, eller for å oppfylle en straff valgt av en motstander. (Men, se også §59 når spilleren ikke er i stand til å etterkomme en straff.) B RETTEN TIL Å SPØRRE OM MULIG REVOKE Spilleføreren kan spørre en motspiller som ikke har fulgt farge, om vedkommende har et kort i den utspilte farge (men en påstand om at det er begått revoke, gir ikke automatisk rett til å se på ferdigspilte stikk - se §66C). Blindemann kan spørre spilleføreren (men se §43B2b). Motspillerne kan spørre spilleføreren, men ikke hverandre.

56 © NBF 1998 §62. KORRIGERING AV REVOKE A EN REVOKE MÅ KORRIGERES En spiller må korrigere en revoke hvis han blir klar over den før den er blitt etablert. B KORRIGERING AV REVOKE For å korrigere revoken trekker spilleren tilbake det kortet som var spilt da han revokerte og følger farge (med et hvilket som helst kort). 1.MOTSPILLERS KORT Et kort som trekkes tilbake på denne måten, blir straffekort (§50) hvis det ble spilt fra en motspillers hånd, og ikke på forhånd var snudd med fremsiden opp.

57 © NBF 1998 §62. KORRIGERING AV REVOKE 2.SPILLEFØRERS KORT, BLINDEMANNS KORT SAMT MOTSPILLERS KORT Kortet kan trekkes tilbake uten straff hvis det ble spilt fra spilleførerens eller blindemanns hånd*, eller hvis det var en motspillers kort som på forhånd var snudd med fremsiden opp. *Her kan også §43B2c komme til anvendelse dersom blindemann har forspilt sine rettigheter. En påstand om at det er begått revoke, gir ikke rett til å granske ferdigspilte stikk, unntatt når det er tillatt ifølge §66C.

58 © NBF 1998 §62. KORRIGERING AV REVOKE C PÅFØLGENDE KORT SOM SPILLES TIL STIKKET 1.AV DEN IKKE-FEILENDE SIDE Begge fra den ikke-feilende side kan uten straff trekke tilbake ethvert kort de måtte ha spilt etter revoken, men før den ble påtalt (se §16C**). 2.AV DEN FEILENDES MAKKER Etter at en ikke-feilende spiller har trukket tilbake et kort i samsvar med pkt. 1 ovenfor, kan den av spillerne på den feilende side som står nærmest for tur, også trekke tilbake sitt spilte kort. Dersom han er motspiller, blir det tilbaketrukne kort straffekort (se §16C**). **§16C sier at all informasjon som fremkommer ved at et slikt kort trekkes tilbake, er ulovlig for den feilendes makker.

59 © NBF 1998 §62. KORRIGERING AV REVOKE D REVOKE I TOLVTE STIKK 1.REVOKEN MÅ KORRIGERES En revoke i tolvte stikk må korrigeres selv om den er etablert, hvis den oppdages før alle fire hendene er lagt tilbake i mappen. 2.NÅR REVOKEN SKJER FØR DEN FEILENDES MAKKER HAR SPILT TIL TOLVTE STIKK Hvis en motspiller begår revoke før det har vært hans makkers tur til å spille til tolvte stikk, og den feilendes makker har kort i to farger, kan ikke den feilendes makker velge et påspill som fremstår som mer fordelaktig etter at spilleren har sett revokekortet.

60 © NBF 1998 §63. ETABLERING AV REVOKE A REVOKEN BLIR ETABLERT 1.NÅR FEILENDE SIDE SPILLER UT ELLER SPILLER TIL NESTE STIKK Når den feilende eller hans makker spiller ut eller spiller til det påfølgende stikk (ethvert spill etablerer revoken, uansett om det er lovlig eller ikke). 2.NÅR EN SPILLER FRA DEN FEILENDE SIDE ANGIR ET UTSPILL ELLER SPILL Når den feilende eller hans makker nevner eller på en annen måte angir et kort som skal spilles til det påfølgende stikk. 3.NÅR EN SPILLER FRA DEN FEILENDE SIDE GJØR ET KRAV ELLER EN AVSTÅELSE Når en spiller fra den feilende side gjør eller godtar et krav eller en avståelse av stikk, muntlig eller ved å snu sin hånd med fremsiden opp (eller på noen som helst annen måte).

61 © NBF 1998 §63. ETABLERING AV REVOKE B NÅR DEN ER FEILAKTIG PÅTALT Når det har skjedd et brudd på §61B, må den som revokerte erstatte revokekortet med et lovlig kort, men straffen etter §64 gjelder som om revoken hadde blitt etablert. C ETABLERT REVOKE KAN IKKE KORRIGERES Når en revoke først er blitt etablert, kan den ikke lenger korrigeres (unntatt som beskrevet i §62D, som gjelder revoke i tolvte stikk), og stikket der revoken skjedde, blir stående som det ble spilt (men se §43B2b).

62 © NBF 1998 §64. FREMGANGSMÅTEN ETTER AT EN REVOKE ER BLITT ETABLERT A TILDELING AV STRAFF 1.REVOKESTIKKET BLE VUNNET AV DEN FEILENDE SPILLER Dersom stikket der revoken skjedde, ble vunnet av den feilende spiller, vil stikket der revoken skjedde pluss ett av eventuelle påfølgende stikk vunnet av den feilende side, som straff bli overført til den ikke-feilende side etter at spillet er ferdig. 2.REVOKESTIKKET BLE IKKE VUNNET AV DEN FEILENDE SPILLER Dersom stikket der revoken skjedde, ikke ble vunnet av den feilende spiller, så skal - dersom stikket eller noen av de følgende stikk ble vunnet av den feilende side - som straff, ett stikk overføres til den ikke-feilende side etter at spillet er ferdig. Hvis den feilende spiller senere vant et annet stikk med et kort som lovlig kunne vært spilt til stikket der revoken ble begått, skal også dette stikket overføres til den ikke-feilende side.

63 © NBF 1998 §64. FREMGANGSMÅTEN ETTER AT EN REVOKE ER BLITT ETABLERT B INGEN TILDELING AV STRAFF Det blir ingen straff: 1.DEN FEILENDE SIDE VINNER HVERKEN REVOKESTIKKET ELLER NOE PÅFØLGENDE STIKK Hvis den feilende side vinner hverken revokestikket eller noen påfølgende stikk. 2.DEN FEILENDE REVOKERER PÅ NYTT I SAMME FARGE For en ny revoke som den samme spiller senere begår i samme farge**. **Men den første revoken straffes på vanlig måte. 3.REVOKEN VAR EN UNNLATELSE AV Å SPILLE ET KORT SOM LÅ PÅ BORDET MED FRAMSIDEN OPP Hvis revoken ble begått ved at en spiller unnlot å spille et kort som lå på bordet med fremsiden opp, eller tilhørte en hånd som lå på bordet med fremsiden opp, innbefattet kort på blindemanns hånd.

64 © NBF 1998 §64. FREMGANGSMÅTEN ETTER AT EN REVOKE ER BLITT ETABLERT 4.DEN IKKE-FEILENDE SIDE HAR MELDT PÅ NESTE GIV Hvis revoken først ble påtalt etter at en spiller på den ikke- feilende side har avgitt en melding på den påfølgende giv. 5.RUNDEN ER AVSLUTTET Hvis revoken ble påtalt først etter at runden er avsluttet. 6.REVOKEN SKJEDDE I TOLVTE STIKK Ved en revoke som er begått i tolvte stikk. C TURNERINGSLEDER ER ANSVARLIG FOR RETTFERDIG RESULTAT Når turneringslederen etter enhver etablert revoke - også revoke som ikke er gjenstand for straff - finner at den ikke- feilende side ifølge denne paragraf ikke har fått tilstrekkelig erstatning for den skade de har lidd, skal han tildele et justert resultat.

65 © NBF 1998 §65. ORDNING AV STIKKENE A FERDIGSPILTE STIKK Når det er spilt fire kort til et stikk, snur hver av spillerne sitt eget kort med fremsiden ned foran seg på bordet. B MARKERING AV STIKK 1.VUNNE STIKK Hvis spillerens side har vunnet stikket, legges kortet med lengderetningen pekende mot makker. 2.TAPTE STIKK Hvis motstanderne har vunnet stikket, legges kortet med lengderetningen pekende mot motstanderne.

66 © NBF 1998 §65. ORDNING AV STIKKENE C ORDEN Hver av spillerne ordner sine egne kort i god orden, i en rekke der kortene overlapper hverandre i den rekkefølge de er spilt - slik at det kan foretas en gjennomgang av spillet etter at det er fullført, for om nødvendig å fastsette hvor mange stikk hver av sidene har funnet, eller i hvilken rekkefølge kortene er spilt. D ENIGHET OM RESULTATET AV SPILLET En spiller skal ikke bringe uorden i sine kort før det er oppnådd enighet om hvor mange stikk hver av sidene har vunnet. En spiller som ikke oppfyller dette kravet, forspiller sin rett til å gjøre krav på omstridte stikk eller til å fremsette påstand om revoke.

67 © NBF 1998 §66. GRANSKING AV STIKK A INNEVÆRENDE STIKK Så lenge spillerens egen side ikke har spilt ut eller spilt til neste stikk, kan spilleføreren, eller hver av motspillerne, før han har snudd sitt eget spilte kort med fremsiden ned, forlange at alle kortene som er spilt til stikket, blir snudd med fremsiden opp. B EGET SIST SPILTE KORT Før det er spilt ut til neste stikk, kan spilleføreren, eller hver av motspillerne, se på, men ikke vise frem, sitt eget sist spilte kort.

68 © NBF 1998 §66. GRANSKING AV STIKK C FERDIGSPILTE STIKK Deretter kan ferdigspilte stikk ikke granskes før spillet er ferdig (bortsett fra på særskilt instruks fra TL, for eksempel for å få undersøkt en påstand om revoke). D ETTER AT SPILLET ER FULLFØRT Etter at spillet er fullført, kan spilte og uspilte kort granskes for å undersøke en påstand om revoke, eller for å fastslå antallet av tapte og vunne stikk. Men ingen av spillerne kan berøre andre kort enn sine egne. Hvis en spiller etter at det er fremsatt en slik påstand, blander sine kort på en slik måte at TL ikke lenger kan bringe de faktiske forhold på det rene, skal TL dømme til fordel for den andre siden.

69 © NBF 1998 §67. IRREGULÆRE STIKK A FØR BEGGE SIDER HAR SPILT TIL NESTE STIKK Når en spiller har unnlatt å spille til et stikk, eller har spilt for mange kort til et stikk, må feilen korrigeres hvis den blir påtalt før en spiller fra hver side har spilt til påfølgende stikk. 1.SPILLEREN HAR UNNLATT Å SPILLE ET KORT Dette rettes opp ved at den feilende legger til et kort som kan spilles på lovlig måte. 2.SPILLEREN HAR LAGT TIL FOR MANGE KORT For å korrigere at det er spilt for mange kort til et stikk, kommer §45E (fem kort i et stikk) eller §58B (samtidig spill av kort fra samme hånd) til anvendelse.

70 © NBF 1998 §67. IRREGULÆRE STIKK B ETTER AT BEGGE SIDER HAR SPILT TIL NESTE STIKK Etter at begge sider har spilt til det påfølgende stikk, og det irregulære stikk enten blir påtalt eller TL finner ut at det må ha forekommet et irregulært stikk (fordi en av spillerne har for få eller for mange kort på hånden, og et tilsvarende ukorrekt antall av spilte kort), bringer TL på det rene hvilket stikk som har vært irregulært. For å korrigere antallet kort bør TL gå frem som følger: 1.NÅR DEN FEILENDE HAR FOR MANGE KORT Når den feilende har unnlatt å spille et kort til det irregulære stikket, skal TL forlange at den feilende med en gang spiller et kort med fremsiden opp, snur og plasserer det på riktig plass blant sine spilte kort (dette kortet påvirker ikke utfallet av stikket).

71 © NBF 1998 §67. IRREGULÆRE STIKK a)DEN FEILENDE HAR ET KORT I DEN UTSPILTE FARGE Hvis den feilende har et kort i den fargen som ble spilt ut til det irregulære stikket, må spilleren velge et slikt kort og plassere det blant sine spilte kort, og det blir ingen straff. b)DEN FEILENDE HAR IKKE NOE KORT I DEN UTSPILTE FARGE Hvis den feilende ikke har noe kort i den fargen som ble spilt ut til det irregulære stikket, velger han et hvilket som helst kort og plasserer det blant sine spilte kort. Som straff betraktes det som om spilleren har begått revoke i det irregulære stikket slik at spilleren kan bli ilagt ett-stikks straff ifølge §64.

72 © NBF 1998 §67. IRREGULÆRE STIKK 2.DEN FEILENDE HAR FOR FÅ KORT Når den feilende har spilt mer enn ett kort til det irregulære stikket, gransker TL de spilte kortene og forlanger at den feilende skal sette tilbake på hånden alle overflødige kort* - idet spilleren samtidig lar det kortet som ble lagt med fremsiden opp til det irregulære stikket bli liggende blant de spilte kortene. (Hvis TL er ute av stand til å avgjøre hvilket kort som ble spilt på korrekt måte, lar den feilende det høyeste av de kortene som kunne ha vært spilt på lovlig måte til det irregulære stikket, bli liggende blant de spilte kortene.) Et kort som på denne måten gjenopptas på spillerens hånd, betraktes som å ha tilhørt hånden hele tiden, og dersom spilleren har unnlatt å spille det til et tidligere stikk, etter at feilen ble gjort, men før det ble satt tilbake på hånden, kan det medføre revoke. *Turneringslederen bør så lang mulig unngå å vise frem en motspillers spilte kort, men hvis et overflødig kort som skal settes tilbake på en motspillers hånd er blitt fremvist, blir det straffekort (se §50).

73 © NBF 1998 §68. KRAV PÅ ELLER AVSTÅELSE AV STIKK For at et utsagn eller en handling skal innebære et krav på eller en avståelse av stikk ifølge lovene, må det referere til andre stikk enn det som på det aktuelle tidspunkt er i spill*. Hvis det refererer til påfølgende stikk, gjelder følgende: *Hvis utsagnet eller handlingen bare gjelder hvordan et ufullført pågående stikk kan vinnes eller tapes, fortsetter spillet som normalt. Kort som er fremvist eller avslørt av en motspiller, blir ikke straffekort, men §16 (urettmessig informasjon) kan komme til anvendelse. Se også 57A (spill i utide). A DEFINISJON AV KRAV Ethvert utsagn som går ut på at en deltager vil vinne et nærmere angitt antall stikk, er et krav på disse stikkene. En deltager fremsetter også et krav når han foreslår at spillet skal avbrytes, eller viser frem kortene sine (med mindre det er åpenbart at spilleren ikke hadde til hensikt å fremsette et krav).

74 © NBF 1998 §68. KRAV PÅ ELLER AVSTÅELSE B DEFINISJON AV AVSTÅELSE Ethvert utsagn som går ut på at en deltager vil tape et nærmere angitt antall stikk, er en avståelse av disse stikkene. Et krav på et visst antall stikk er samtidig en avståelse av eventuelle resterende stikk. Når en spiller oppgir å spille videre avstår han alle resterende stikk. Hvis en motspiller forsøker å avstå ett eller flere stikk, men spillerens makker omgående protesterer, har det ikke skjedd noen avståelse, uten hensyn til det som er fastsatt i det foregående. §16 (urettmessig informasjon) kan komme til anvendelse, og turneringslederen bør derfor tilkalles med en gang. **§57 omhandler hva som skjer når en motspiller spiller ut til neste stikk før hans makker har spilt til det foreliggende stikk, eller spiller utenfor tur før makker har spilt.

75 © NBF 1998 §68. KRAV PÅ ELLER AVSTÅELSE C DET FORLANGES REDEGJØRELSE FOR KRAV Et krav bør omgående ledsages av en redegjørelse om hvilken rekkefølge kortene vil bli spilt i, samt hvilken spilleførings- eller motspillsplan en som fremsetter kravet har tenkt å gjennomføre for å vinne de stikkene det gjøres krav på. D SPILLET OPPHØRER Når det er gjort et krav eller en avståelse, opphører spillet. Ethvert spill etter et krav eller en avståelse skal dømmes ugyldig av TL. hvis kravet eller avståelsen blir godtatt, kommer §69 til anvendelse. hvis det kommer protest fra noen av spillerne (blindemann ikke unntatt), må TL tilkalles med en gang for å ta §70** eller §71** i anvendelse. Ingen av spillerne kan foreta seg noe før TL kommer. **§70 omhandler krav som ikke blir godtatt., **§71 omhandler annullering av avståelse.

76 © NBF 1998 §69. GODTAGELSE AV KRAV ELLER AVSTÅELSE A FORUTSETNINGER FOR GODTAGELSE Et krav eller en avståelse er godtatt når en deltager går med på en motstanders krav eller avståelse, og ikke gjør noen innvendinger mot kravet eller avståelsen før spillerens side avgir en melding på en påfølgende mappe, eller før runden er avsluttet. Mappen blir scoret som om de krevede eller avståtte stikk var blitt vunnet eller tapt gjennom spill.

77 © NBF 1998 §69. GODTAGELSE AV KRAV ELLER AVSTÅELSE B TILBAKETREKNING AV GODTAGELSE Innenfor den korrigeringsfrist** som er fastsatt i §79, kan en deltager trekke tilbake sin godtagelse av en motstanders krav, men bare hvis han har godtatt tapet av et stikk som hans egen side faktisk har vunnet, eller tapet av et stikk som etter turneringslederens vurdering ikke kunne tapes ved noen normal* spillemåte for de resterende kortene. Mappen blir i så fall scoret på ny og eventuelle slike stikk tildeles den siden som hadde godtatt kravet. **Korrigeringsfristen er normalt 30 minutter dersom arrangøren ikke har bestemt noe annet. *Når det gjelder bestemmelsene i §69, §70 og §71, vil "normal" spillemåte omfatte spillemåter som ville ansees som skjødesløse eller under vanlig standard for den spiller det gjelder, men ikke irrasjonelle spillemåter.

78 © NBF 1998 §70. KRAV SOM IKKE BLIR GODTATT A STANDARD FRAMGANGSMÅTE Når TL dømmer at et krav ikke er godtatt, tilpasser TL resultatet av mappen så rettferdig som mulig for begge sider, men i ethvert tvilsomt punkt skal det dømmes mot den som har fremsatt kravet. TL går frem på følgende måte: B REDEGJØRELSEN GJENTAS 1.DET FORLANGES AT DEN SOM FREMSATTE KRAVET, GJENTAR SIN REDEGJØRELSE TL forlanger at den spiller som fremsatte kravet, skal gjenta den redegjørelsen vedkommende ga på det tidspunkt da kravet ble fremsatt.

79 © NBF 1998 §70. KRAV SOM IKKE BLIR GODTATT 2.DET FORLANGES AT ALLE HENDENE BLIR LAGT MED FREMSIDEN OPP Deretter forlanger TL at alle spillerne skal legge sine resterende kort på bordet med fremsiden opp. 3.MOTSTANDERNES INNVENDINGER BLIR HØRT Så hører TL på motstandernes innvendinger mot kravet.

80 © NBF 1998 §70. KRAV SOM IKKE BLIR GODTATT C NÅR DET FINNES TRUMF IGJEN Hvis det fortsatt er igjen trumf på en av motstandernes hender, skal turneringslederen tildele ett eller flere stikk til motstanderne der som følgende 3 betingelser alle er oppfylt: 1.TRUMFKORTET BLE IKKE NEVNT Den som fremsatte kravet, ikke nevnte noe om dette trumfkortet, og: 2.IKKE OPPMERKSOM PÅ TRUMFKORTET Det er mulighet for at den som fremsatte kravet ikke var oppmerksom på at det fortsatt fantes trumf på en motstanders hånd da kravet ble fremsatt, og: 3.TRUMFKORTET KUNNE VINNE ET STIKK Den som fremsatte kravet, kunne tape et stikk til dette trumfkortet ved noen som helst normal spillemåte.

81 © NBF 1998 §70. KRAV SOM IKKE BLIR GODTATT D NY SPILLEPLAN BLIR FORESLÅTT TL skal ikke godkjenne at den som fremsatte kravet, foreslår en hvilken som helst fremgangsrik spilleplan som ikke inngitt i den opprinnelige redegjørelse, såfremt det finnes noen alternativ normal* spilleplan som ville være mindre fremgangsrik. *Når det gjelder bestemmelsene i §69 og §71, vil "normal" spillemåte omfatte spillemåter som ville ansees som skjødesløse eller under vanlig standard for den spiller det gjelder, men ikke irrasjonelle spillemåter.

82 © NBF 1998 §70. KRAV SOM IKKE BLIR GODTATT E SPILLEPLAN SOM IKKE ER NEVNT (FINESSE ELLER TOPPING) TL skal ikke godkjenne at den som fremsatte kravet, gjør bruk av en spilleplan som ikke er nevnt, og hvis suksess er avhengig av at et bestemt kort finnes hos en av motstanderne og ikke hos den andre - med mindre en motstander har unnlatt å følge dette kortets farge før kravet ble fremsatt, eller senere ville unnlate å følge fargen ved en normal* spilleplan; eller hvis en slik spillemåte ville være irrasjonell. *Når det gjelder bestemmelsene i §69 og §71, vil "normal" spillemåte omfatte spillemåter som ville ansees som skjødesløse eller under vanlig standard for den spiller det gjelder, men ikke irrasjonelle spillemåter.

83 © NBF 1998 §71. ANNULLERING AV AVSTÅELSE En avståelse må bli stående når den først er gjort, men innenfor den korrigeringsfrist** som er fastsatt i §79C, skal TL annullere en avståelse i følgende tilfeller: **Korrigeringsfristen er normalt 30 minutter dersom arrangøren ikke har bestemt noe annet. A NÅR STIKKET OVERHODET IKKE KAN TAPES Hvis en spiller har avstått et stikk som hans side ikke kunne ha tapt ved noe lovlig spill av resterende kort.

84 © NBF 1998 §71. ANNULLERING AV AVSTÅELSE B NÅR KONTRAKTEN ALLEREDE ER VUNNET ELLER BETET Hvis spilleføreren har gjort en avståelse som medfører bet i en kontrakt som allerede er vunnet, eller en motspiller har gjort en avståelse som medfører at en kontrakt som hans side allerede hadde betet, ble vunnet. C URIMELIG AVSTÅELSE Dersom en spiller har avstått et stikk som ikke kunne tapes ved normalt* spill av de resterende kort. Før den avstående side avgir en melding på en påfølgende mappe, eller før runden er avsluttet, skal TL annullere avståelsen av et stikk som ikke kunne bli tapt ved noen form for normalt* spill av de resterende kort * Når det gjelder bestemmelsene i §69, §70 og §71, vil "normal" spillemåte omfatte spillemåter som ville ansees som skjødesløse eller under vanlig standard for den spiller det gjelder, men ikke irrasjonelle spillemåter.