Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klikk for å redigere undertittelstil i malen Fagkonferanse 2009 Rettssikkerhet for personer med lærevansker i straffesakskjeden – Hva må gjøres? Erik Søndenaa.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klikk for å redigere undertittelstil i malen Fagkonferanse 2009 Rettssikkerhet for personer med lærevansker i straffesakskjeden – Hva må gjøres? Erik Søndenaa."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klikk for å redigere undertittelstil i malen Fagkonferanse 2009 Rettssikkerhet for personer med lærevansker i straffesakskjeden – Hva må gjøres? Erik Søndenaa

2 Bakgrunn  Forskningen sier:  10 % av domfelte innsatte har IQ<70  Disse har ikke vært fanget opp som personer med utviklingshemning  De benytter ikke de tjenestene som tilbys fra kriminalomsorgen  Høyere tilbakefallsrate med gjentatte lovbrudd  Ingen ekstraordinære tiltak styrker rettsvernet til disse lovbryterne.

3 Innsatte med utviklingshemming i Norge  Hadde behov for hjelp i skolen  Mangler yrkesretta utdanning  Oftere diagnostisert m/dysleksi  Hadde psykiske problemer som barn  Er medisinert for psykiske lidelser  Er undersøkt rettspsykiatrisk  Flere soninger i fengsel  Lengre tid i fengsel  Begår sjeldnere narkotikaforbrytelser Søndenaa et. al (2008).

4 Kjente problemer for mennesker med utviklingshemming gjennom straffesakskjeden. Problemområder:  Blir lettere arrestert  Ved pågripelse  Lett påvirkelig/ukjent med rettigheter  Ofte rask tilståelse  Spørsmål om skyld Konsekvenser  Overveielse av lovbrudd dårlig fundert  Ofte tiltalt under pågripelse  Uvitende om rettigheter,  opptrer suggestibel  Tilstår lett for å komme ut av presset situasjon Kilde: bl.a. Garner et al. 1998; Petersilia, 2000; Hayes, 1992; Gudjonsson, 2002.

5 Klikk for å redigere formatet på disposisjonsteksten Andre disposisjonsnivå  Tredje disposisjonsniv å Fjerde disposisjons nivå  Femte disposisjo nsnivå  Sjette disposisjo nsnivå  Sjuende disposisjo nsnivå  Åttende disposisjo nsnivå  Niende disposisjonsnivåKlikk for å redigere tekststiler i malen  Andre nivå  Tredje nivå  Fjerde nivå » Femte nivå Kognitive og psykososiale problemer for mennesker med utviklingshemming gjennom straffesakskjeden (forts.) Problemområder:  Appellerer ikke dommen  Dårlig tilpasning  Manglende rehabilitering  Sjelden prøveløslatelse/ permisjon Konsekvenser  Får ikke behandlet saken videre  Forlenger opphold, reduserer permisjon  Ønsket effekt av soning uteblir  Lengre soning for samme lovbrudd Kilde: bl.a. Garner et al. 1998; Petersilia, 2000; Hayes, 1992; Gudjonsson, 2002.

6 Internasjonale studier på prevalens av utviklingshemming blant innsatte.  7.1 % (Hayes et al., 2007) n= 140.  20 % (Chitsabesan et al.,2007) n=301  28.8 % (Murphy et al., 2000) n= 264  10 % (Petersilia, 2000)  15.5 % (Dwyer & Frierson, 2006) n=270  10.8 % (Søndenaa et al., 2008) n=143

7 Hva er…  Identifisert som utviklingshemmede  Sannsynligvis moderat-dyp utviklingshemmet  IQ<50-55  Ikke identifisert  Lett-borderline utviklingshemmet  IQ  Implikasjoner?

8 Lærevansker og strafferett Moderat–alvorlig utviklingsh.(IQ<55):Ikke str. Tilregnelig kan ikke straffes Alternativ: 1. Tvungen omsorg (§44-§39a straffeloven) 2. Lovhjemlet bruk av tvang i omsorg (§4a sos.tj.l) Lett Utviklingshemning (IQ 55-70)Tilregnelig kan straffes Alternativ:1. Fengsel, bøter, samfunnsstraff osv.. Mulig anvendelse av §56c i straffeloven 2. Lovhjemlet bruk av tvang i omsorg (§4a sos.tj.l)

9 Stm. 37 (2008)  Vekt på kriminalitetsforebygging og rehabilitering  Styrket utdanning  Rehabiliteringsprogram  Ettervern  Bolig  Arbeid  Sosiale nettverk  Løslatelsesgaranti

10 Prosjektgruppe  Sør Trøndelag statsadvokatembete  Kriminalomsorgsregion Nord  Friomsorgen  Trondheim fengsel  Habiliteringstjenesten for voksne  Sør Trøndelag politikammer  Konfliktrådet  Justis- og politidepartementet  Domstolsadministrasjonen  Kompetansesenteret for sikkerhet-, fengsels og rettspsykiatri, Brøset

11 Nettverk Før lovbrudd Etter løslatelse

12 Nettverks-prosjekt  Ulike aktører i straffesakskjeden samles, utveksler erfaringer, skaper flyt i informasjon og kunnskap.  Rutiner for identifikasion og ivaretakelse under alle ledd i straffeprosess og gjennomføring, samt ettervern.  What works internationally  Brukervennlig håndbok.

13 Identifikasjon: HASI  Enkel å administrere  Tilpasset personer over 13 år  Indikerer behov for videre testing  Administrasjon og skåring tar 5-10 minutter.  Tilgjengelig for ikke-profesjonelle testere

14 Mulig identifikasjons-sløyfe Checklist (n=139) Screening; HASI (n=83) Neuropsychological assessment (n=46) Score 0 (n=56) Score ≥ 1 (n=83) Over cut-off (≥85) (n=37) Under cut-off (<85) (n=46) IQ<70 (n=15)IQ≥70 (n=31) Sjekkliste: 1. Har du lærevansker? 2. Har du brukt medisiner for psykisk lidelse? 3. Trengte du støtteundervisning da du gikk på skole?

15 Identifikasjon: hva så?  Nevropsykologisk undersøkelse  Vil gi svar på dybden i lærevanskene  Vil gi profil  Konsekvenser av store lærevansker/ utviklingshemming:  Spørsmål om tilregnelighet (Str.l. §44, §56)  Formidling av informasjon  Tilrettelegging under straffegjennomføring

16 Hva gjør hvem?  Sosial-/omsorg-/helsetjenesten  Politi  Kriminalomsorg


Laste ned ppt "Klikk for å redigere undertittelstil i malen Fagkonferanse 2009 Rettssikkerhet for personer med lærevansker i straffesakskjeden – Hva må gjøres? Erik Søndenaa."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google