Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Hva er kommunikasjon? Ole Kristian Åsgård, tlf. 900 45 082 Mål: Sette deltakerne bedre i stand til å bruke.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Hva er kommunikasjon? Ole Kristian Åsgård, tlf. 900 45 082 Mål: Sette deltakerne bedre i stand til å bruke."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Hva er kommunikasjon? Ole Kristian Åsgård, tlf Mål: Sette deltakerne bedre i stand til å bruke kommunikasjonsfaglige virkemidler for å nå målet med virksomheten sin. Sykehjemsetaten 17. oktober 2007

2 2 Agenda Mål, målgrupper, vinkling, kanal, medium Målgruppevurderinger Nettverkskommunikasjon Dominante faktorer Effekttapsmodellen Planlagte og ikke planlagte effekter Profilering

3 3

4 4 Kommunikasjon er………. systematisk tenkning omkring målgrupper, budskap, formidling og hvordan informasjon skal kombineres med andre virkemidler for å øke effekten. anvendt samfunnsforskning.

5 5 Gro Harlem Brundtland: Suksess ute i felten er alle tings målestokk.

6 6 Hvordan er kommunikasjon som virkemiddel og fag forankret i samfunnet?

7 7 Kommunelovens §4: Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. aktiv

8 8 Statens informasjonspolitikk Kommunikasjonsprinsippet Prinsippet om aktiv informasjon Helhetsprinsippet Linjeprinsippet Prinsippet om informasjon som lederansvar Fem prinsipper:

9 9 Ikke et mål i seg selv: Kommunikasjon er aldri et mål, men et middel for å nå målet. Informasjon kan aldri løse andre problemer enn der mangel på informasjon er årsaken til problemet.

10 10 Integrert: Kommunikasjon skal være en integrert del av virksomheten og vurderes som et virkemiddel på lik linje med juridiske, økonomiske og andre virkemidler for å nå mål.

11 11 Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

12 12 Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

13 13 Målet Definer målet! Å definere målet er en forutsetning for å kunne planlegge en kommunikasjonsprosess. Hvis du ikke har definert målet, kan du heller ikke vite om du har nådd det.

14 14 Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

15 15

16 16 Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

17 17 Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

18 18 Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

19 19 Målgruppevurderinger: Hvem ønsker vi å snakke til? Hva karakteriserer målgruppene våre? Hvordan når vi fram til dem?

20 20 MODERNE ENDRINGSORIENTERT STABILITET TRADISJON MATERIALISME YTRESTYRT IDEALISME INDRESTYRT NORSK MONITOR, MMI ANTALL RESP.: 2948 BEF.: Risiko Nyheter Følelser Likestilling MaterialismeForbruk Hedonisme Ulikhet Status Kameratskap Privatisering Utseende Spill EgoismeIndustrivekst Lokalisme Fornuft Konformitet Ambisjonsmangel Solidaritet Autoritet Nærmiljø Avmakt Rigiditet Intoleranse Natur Nasjonalisme TrygghetReligion Puritanisme Lovlydighet Romantikk Tradisjoner Nøysomhet Pessimisme Familie Helse Regulering Likhet Fysisk formLojalitet Uselviskhet Kollektivisme Kunstprodukt Naturprodukt Miljøvern Okkultisme Polysensualisme Frihet Politikertillit Selvrealisering Individualitet Toleranse TillitKosmopolitismeTeknologi Mobilitet Spontanitet Herredømme Fellesskap Optimisme Fryktsomhet Investering

21 21 Norsk Monitor: Måler nordmenns oppslutning om sosiokulturelle verdier Måler verdienes samvariasjon, dvs. hvilke verdier som hyppig prioriteres av de samme personer og hvilke som sjelden gjør det. Kartlegger sammenhengen mellom verdioppslutning og atferd på ulike områder. (Samme respondenter) Deler befolkningen inn i sosiokulturelle segmenter som beskrives med verdiprofiler. Skaper forståelse for og innsikt i markeds- og opinionsprosesser på en slik måte at brukeren kan - tilpasse seg prosessene - påvirke prosessene Måler endringer i verdioppslutning over tid (sosiokulturelle trender). Måler nordmenns oppslutning om sosiokulturelle verdier Måler verdienes samvariasjon, dvs. hvilke verdier som hyppig prioriteres av de samme personer og hvilke som sjelden gjør det. Kartlegger sammenhengen mellom verdioppslutning og atferd på ulike områder. (Samme respondenter) Deler befolkningen inn i sosiokulturelle segmenter som beskrives med verdiprofiler. Skaper forståelse for og innsikt i markeds- og opinionsprosesser på en slik måte at brukeren kan - tilpasse seg prosessene - påvirke prosessene Måler endringer i verdioppslutning over tid (sosiokulturelle trender). Norsk Monitor

22 22 Definisjon av sosiokulturelle verdier: Grunnleggende og dypt forankrede oppfatninger av hva som er rett og galt i livet. Altså våre overbevisninger om riktige mål og aktverdige midler for vårt levesett. Verdiene blir derfor i denne sammenhengen førende krefter på våre handlingsvalg og kan forklare våre motiver for atferd. Grunnleggende og dypt forankrede oppfatninger av hva som er rett og galt i livet. Altså våre overbevisninger om riktige mål og aktverdige midler for vårt levesett. Verdiene blir derfor i denne sammenhengen førende krefter på våre handlingsvalg og kan forklare våre motiver for atferd. Norsk Monitor

23 23 Norsk Monitor: Måler nordmenns oppslutning om sosiokulturelle verdier Måler verdienes samvariasjon, dvs. hvilke verdier som hyppig prioriteres av de samme personer og hvilke som sjelden gjør det. Kartlegger sammenhengen mellom verdioppslutning og atferd på ulike områder. (Samme respondenter) Deler befolkningen inn i sosiokulturelle segmenter som beskrives med verdiprofiler. Skaper forståelse for og innsikt i markeds- og opinionsprosesser på en slik måte at brukeren kan - tilpasse seg prosessene - påvirke prosessene Måler endringer i verdioppslutning over tid (sosiokulturelle trender). Måler nordmenns oppslutning om sosiokulturelle verdier Måler verdienes samvariasjon, dvs. hvilke verdier som hyppig prioriteres av de samme personer og hvilke som sjelden gjør det. Kartlegger sammenhengen mellom verdioppslutning og atferd på ulike områder. (Samme respondenter) Deler befolkningen inn i sosiokulturelle segmenter som beskrives med verdiprofiler. Skaper forståelse for og innsikt i markeds- og opinionsprosesser på en slik måte at brukeren kan - tilpasse seg prosessene - påvirke prosessene Måler endringer i verdioppslutning over tid (sosiokulturelle trender). Norsk Monitor

24 24 MODERNE ENDRINGSORIENTERT STABILITET TRADISJON MATERIALISME YTRESTYRT IDEALISME INDRESTYRT NORSK MONITOR, MMI ANTALL RESP.: 2948 BEF.: Risiko Nyheter Følelser Likestilling MaterialismeForbruk Hedonisme Ulikhet Status Kameratskap Privatisering Utseende Spill EgoismeIndustrivekst Lokalisme Fornuft Konformitet Ambisjonsmangel Solidaritet Autoritet Nærmiljø Avmakt Rigiditet Intoleranse Natur Nasjonalisme TrygghetReligion Puritanisme Lovlydighet Romantikk Tradisjoner Nøysomhet Pessimisme Familie Helse Regulering Likhet Fysisk formLojalitet Uselviskhet Kollektivisme Kunstprodukt Naturprodukt Miljøvern Okkultisme Polysensualisme Frihet Politikertillit Selvrealisering Individualitet Toleranse TillitKosmopolitismeTeknologi Mobilitet Spontanitet Herredømme Fellesskap Optimisme Fryktsomhet Investering

25 25 Jeg har verdiene: - hedonisme - status - forbruk - osv. En fin høstdag på Ullevaal stadion.

26 26 Et Norge i miniatyr.....

27 27 MODERNE ENDRINGSORIENTERT STABILITET TRADISJON MATERIALISME YTRESTYRT IDEALISME INDRESTYRT NORSK MONITOR, MMI ANTALL RESP.: 2948 BEF.: Risiko Nyheter Følelser Likestilling MaterialismeForbruk Hedonisme Ulikhet Status Kameratskap Privatisering Utseende Spill EgoismeIndustrivekst Lokalisme Fornuft Konformitet Ambisjonsmangel Solidaritet Autoritet Nærmiljø Avmakt Rigiditet Intoleranse Natur Nasjonalisme TrygghetReligion Puritanisme Lovlydighet Romantikk Tradisjoner Nøysomhet Pessimisme Familie Helse Regulering Likhet Fysisk formLojalitet Uselviskhet Kollektivisme Kunstprodukt Naturprodukt Miljøvern Okkultisme Polysensualisme Frihet Politikertillit Selvrealisering Individualitet Toleranse TillitKosmopolitismeTeknologi Mobilitet Spontanitet Herredømme Fellesskap Optimisme Fryktsomhet Investering

28 28 Norsk Monitor: Hva forteller den oss? Hva kan vi bruke den til? Hva forteller den oss? Hva kan vi bruke den til? Norsk Monitor

29 29 MODERNE ENDRINGSORIENTERT STABILITET TRADISJON MATERIALISME YTRESTYRT IDEALISME INDRESTYRT NORSK MONITOR, MMI ANTALL RESP.: 2948 BEF.: Risiko Nyheter Følelser Likestilling MaterialismeForbruk Hedonisme Ulikhet Status Kameratskap Privatisering Utseende Spill EgoismeIndustrivekst Lokalisme Fornuft Konformitet Ambisjonsmangel Solidaritet Autoritet Nærmiljø Avmakt Rigiditet Intoleranse Natur Nasjonalisme TrygghetReligion Puritanisme Lovlydighet Romantikk Tradisjoner Nøysomhet Pessimisme Familie Helse Regulering Likhet Fysisk formLojalitet Uselviskhet Kollektivisme Kunstprodukt Naturprodukt Miljøvern Okkultisme Polysensualisme Frihet Politikertillit Selvrealisering Individualitet Toleranse TillitKosmopolitismeTeknologi Mobilitet Spontanitet Herredømme Fellesskap Optimisme Fryktsomhet Investering Bil Musikk Litteratur Landsdeler Alder Kjønn Utdanning akademisk grad -Reiser/ferie - Mat

30 30 Reise- og feriemotiver Idealistisk Materialistisk Moderne, endringsorientert Tradisjonell stabilitetsorientert Ikke masseturisme, kultur, opplevelse, stemning, mat, nye steder, annerledes, unorsk-utland Ikke masseturisme, kultur, opplevelse, stemning, mat, nye steder, annerledes, unorsk-utland Billig/tilbud, masseturisme, pakketurisme, norsk mat, turer med guide Billig/tilbud, masseturisme, pakketurisme, norsk mat, turer med guide Sol, spenning, fest, drikke, sex, underholdning, action Sol, spenning, fest, drikke, sex, underholdning, action Kvalitet, natur, kultur, kjente og kjære steder, familievennlig, fred og ro, trygghet Kvalitet, natur, kultur, kjente og kjære steder, familievennlig, fred og ro, trygghet Norsk Monitor

31 31 Mat- og spisevaner Idealistisk Materialistisk Moderne, endringsorientert Tradisjonell stabilitetsorientert Gresk, nye retter, utenlandsk mat, sunt, fancy pasta, rødvin, hvitvin, hvitløk, ris, salat, variasjon, hvitt kjøtt, te, juice. Kjente retter, helmelk, ikke utenlandsk, flatbrød, ”sunn mat er god”, norsk og lokal mat, rødt kjøtt, fisk, ikke variasjon, kulturmelk, kokekaffe, kokte poteter. Alkohol, lite fiber, fast food, pølser, mexikansk, Cola, søtsaker, pasta, spiser ute, potetgull, ikke ofte fisk, kjøper lunsj på jobb. Ikke alkohol, syltetøy, hjemmelagde kaker, norske råvarer, ikke utenlandsk, fiber, fisk, dessert, brunost, lokal mat, tran, ikke E-nummer, kvalitet, miljøvarer, fersk frukt til dessert. Norsk Monitor

32 32

33 33

34 34 MODERNE ENDRINGSORIENTERT STABILITET TRADISJON MATERIALISME YTRESTYRT IDEALISME INDRESTYRT NORSK MONITOR, MMI ANTALL RESP.: 2948 BEF.: Risiko Nyheter Følelser Likestilling MaterialismeForbruk Hedonisme Ulikhet Status Kameratskap Privatisering Utseende Spill EgoismeIndustrivekst Lokalisme Fornuft Konformitet Ambisjonsmangel Solidaritet Autotitet Nærmiljø Avmakt Rigiditet Intoleranse Natur Nasjonalisme TrygghetReligion Puritanisme Lovlydighet Romantikk Tradisjoner Nøysomhet Pessimisme Familie Helse Regulering Likhet Fysisk formLojalitet Uselviskhet Kollektivisme Kunstprodukt Naturprodukt Miljøvern Okkultisme Polysensualisme Frihet Politikertillit Selvrealisering Individualitet Toleranse TillitKosmopolitismeTeknologi Mobilitet Spontanitet Herredømme Fellesskap Optimisme Fryktsomhet Investering ”Lev i nuet” ”Først meg selv” ”Vær deg selv” ”Alt med måte” ”Ikke vær annerledes” ”For kirke og fedreland”

35 35 Subkulturer i Norsk Monitor IdealistiskMaterialistisk Moderne endringsorientert Tradisjonell stabilitetsorienter Forbruker- kulturen Forbruker- kulturen 68’er- kulturen 68’er- kulturen Tradisjonell industrikultur Tradisjonell industrikultur Førindustriell bondekultur Førindustriell bondekultur

36 36 MODERNE ENDRINGSORIENTERT STABILITET TRADISJON MATERIALISME YTRESTYRT IDEALISME INDRESTYRT NORSK MONITOR, MMI ANTALL RESP.: 2948 BEF.: Risiko Nyheter Følelser Likestilling MaterialismeForbruk Hedonisme Ulikhet Status Kameratskap Privatisering Utseende Spill EgoismeIndustrivekst Lokalisme Fornuft Konformitet Ambisjonsmangel Solidaritet Autoritet Nærmiljø Avmakt Rigiditet Intoleranse Natur Nasjonalisme TrygghetReligion Puritanisme Lovlydighet Romantikk Tradisjoner Nøysomhet Pessimisme Familie Helse Regulering Likhet Fysisk formLojalitet Uselviskhet Kollektivisme Kunstprodukt Naturprodukt Miljøvern Okkultisme Polysensualisme Frihet Politikertillit Selvrealisering Individualitet Toleranse TillitKosmopolitismeTeknologi Mobilitet Spontanitet Herredømme Fellesskap Optimisme Fryktsomhet Investering Feilkilder Periodeeffekter Behovssituasjonen Ressurssituasjonen

37 37 Jo større avstanden i oppfatning faktisk er mellom sender og mottaker, desto mer skråsikker er ofte budskapsutformeren på at han/hun kjenner målgruppens motiver og tenkemåte.

38 38 ”På seg selv kjenner man andre” kan lett bli en katastrofe i informasjons- sammenheng.

39 39 Utfordringer: legevisitten skrankebesøket

40 40 Det psykodynamiske tyngdepunkt

41 41 ”Vi tror deg. Det er du som vet hvordan det kjennes for deg.” Servicekulturen:

42 42 MODERNE ENDRINGSORIENTERT STABILITET TRADISJON MATERIALISME YTRESTYRT IDEALISME INDRESTYRT NORSK MONITOR, MMI ANTALL RESP.: 2948 BEF.: Risiko Nyheter Følelser Likestilling MaterialismeForbruk Hedonisme Ulikhet Status Kameratskap Privatisering Utseende Spill EgoismeIndustrivekst Lokalisme Fornuft Konformitet Ambisjonsmangel Solidaritet Autotitet Nærmiljø Avmakt Rigiditet Intoleranse Natur Nasjonalisme TrygghetReligion Puritanisme Lovlydighet Romantikk Tradisjoner Nøysomhet Pessimisme Familie Helse Regulering Likhet Fysisk formLojalitet Uselviskhet Kollektivisme Kunstprodukt Naturprodukt Miljøvern Okkultisme Polysensualisme Frihet Politikertillit Selvrealisering Individualitet Toleranse TillitKosmopolitismeTeknologi Mobilitet Spontanitet Herredømme Fellesskap Optimisme Fryktsomhet Investering

43 43 Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

44 44 Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

45 45 God huskeregel Mål Målgrupper Medium Innhold Mål, målgrupper og medium før innhold

46 46 Kommunikasjonsmodell? MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

47 47 Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

48 48 Målet Definer målet! Å definere målet er en forutsetning for å kunne planlegge en kommunikasjonsprosess. Hvis du ikke har definert målet, kan du heller ikke vite om du har nådd det.

49 49 Dokumenterbar: Behov for dokumenterbare effekter av informasjons- tiltak kan være nødvendig for å fastslå informasjons- fagets betydning og nødvendighet for helhetlige resultater.

50 50

51 51

52 52 Nettverkskommunikasjon

53 53 Nettverkskommunikasjon ? Beholde

54 54 Dominant påvirkning Dominante personer Dominante faktorer Hvem er mest dominant person i forhold til barn mellom syv og 12 år?

55 55 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring

56 56 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring

57 57 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 100%

58 58 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 40% 20% 80% 70% 40%

59 59 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 40% 20% 80% 70% 40%

60 60 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 40% 20% 80% 70% 40%

61 61 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 80% 20% 80% 70% 40%

62 62 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 80% 70% 80% 70% 40%

63 63 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 80% 70% 80% 70% 40%

64 64 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 80% 70% 80% 70% 40%

65 65 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 80% 70% 80% 70% 60% 70%

66 66 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 80% 70% 80% 70% 60% 70%

67 67 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 40% 20% 80% 70% 40%

68 68 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 40% 20% 80% 70% 60% 70%

69 69 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring 80% 70% 40% 20% 80% 70% 60% 70%

70 70 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring

71 71 Effekttapsmodellen Eksponering Oppmerksomhet Interesse Forståelse Tilegnelse Overbevisning og aksept Atferdsbeslutning Atferdsendring

72 72 Forenkling: Skal vi få oppmerksomhet, må vi være villige til å velge bort noe. Skal vi nå fram, må vi være villige til å ikke la alt være like viktig. Hva er viktig for målgruppen? (ikke avsender)

73 73 Visdom for vår tid? Viggo J.: Kjøper barneboken om Gaudi. Kollegaen: Kjøper en 300 siders bok om Gaudi. Viggo Johansen og en kollega er i Barcelona og betrakter Gaudis arkitektur. Dette vil de vite mer om. Viggo Johansen er ferdig med sin bok når kollegaen er ferdig med forordet i sin. Viggo har nå hele storyen. Kollegaen vet foreløpig ingenting om Gaudi – men vet gjennom forordet mye om hvem som har bidratt til å lage den 300 siders boken. Visdom for vår tid?

74 74 Triggerord Finn søkeord som øker brukernes mulighet for å finne det de søker etter - både på nettet og i brosjyrer.

75 75 Triggerord Finn søkeord som øker brukernes mulighet for å finne det de søker etter – både på nettet og i brosjyrer. Briller Porto

76 76 Internett

77 77 Over 3,2 millioner nordmenn hadde Internettilgang i Norge pr. desember 2006:

78 78 Web – raskere enn noe annet medium I en brosjyre låses informasjonen. På web kan den endres og oppdateres etter behov. Fullført saksbehandling på nettet sparer ressurser.

79 79 Positive Forutsette Positive Uforutsette Negative Forutsette Negative Uforutsette Resultater av kommunikasjonstiltak: Negative Uforutsette

80 80 Profilering

81 Vi profilerer oss hele tiden. Det går ikke an ikke å profilere seg

82 Man profilerer seg hele tiden gjennom: produkter/tjenester omgivelser/bygninger kommunikasjon opptreden/personale

83 Viktig at disse fire elementene kommuniserer det samme.

84 Viktig å komme over synsestadiet Vi må vite hva vi ønsker å profilere

85 85 Hvilken profil ønsker vi å ha? Grunnverdier

86 86 Grunnverdier: Verdier som du kompromissløst holder fast på.

87 87 Eksempel: Grunnverdier, tjenesteyting: redelighet respekt engasjement brukerorientering

88 88 Eksempel: Grunnverdier familieverdier fantasi

89 89 Grunnverdier: Kan gjerne ha grunnverdier som kan komme i konflikt med hverandre. Men da må prioriteringsrekkefølgen være klart definert.

90 90 Grunnverdier: sikkerhet punktlighet

91 91 Førstelinjetjenesten: Brukerorientering: De ansatte i førstelinjetjenesten har en nøkkelrolle. Det er de som møter brukerne og som skal tilfredsstille deres individuelle forventninger. De ansatte i førstelinjen er skapere av service-tjenesten. De må derfor settes i stand til å yte service ved å kunne ta ansvar og å opptre fleksibelt.

92 92 Hva er en kommunikasjonsmedarbeider?

93 93 Kommunikasjonsmedarbeideres hverdag? MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

94 94 Kommunikasjonsmedarbeideres hverdag? MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

95 95 Bruk av byråer Reklamebyråer Kommunikasjonsbyråer Etiske normer

96 96

97

98 98 Informatørroller: opplysningsmedarbeidere informasjonsutøvere kommunikasjonsstrateger

99 99 Per Hetland: ”Taus kunnskap” ”Profesjonell kunnskap”

100 100 Taus kunnskap: Vi (etter)utdannes til et visst punkt med faktakunnskap. Men i yrkeslivet møter vi den tause kunnskap. Allmennfaget gir grunnlag for en livslang læring.

101 101 Vi har gjennomgått: Mål, målgrupper, vinkling, kanal, medium Målgruppevurderinger Nettverkskommunikasjon Dominante faktorer Effekttapsmodellen Planlagte og ikke planlagte effekter Profilering

102 102 Vi har gjennomgått: Mål, målgrupper, vinkling, kanal, medium Målgruppevurderinger Nettverkskommunikasjon Dominante faktorer Effekttapsmodellen Planlagte og ikke planlagte effekter Profilering Viktig å se sammenhengen i det vi har gjennomgått.

103 103 Teori og praksis Teori er når man vet alt, men intet fungerer. Praksis er når alt fungerer, men ingen vet hvorfor. Noen steder er teori og praksis forenet: Intet fungerer og ingen vet hvorfor.


Laste ned ppt "1 Hva er kommunikasjon? Ole Kristian Åsgård, tlf. 900 45 082 Mål: Sette deltakerne bedre i stand til å bruke."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google