Vitenskapelig litteratur ABI – 15. mai 2013 - HR.

Presentasjon om: "Vitenskapelig litteratur ABI – 15. mai 2013 - HR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vitenskapelig litteratur ABI – 15. mai 2013 - HR

2 Vitenskapelig og populærvitenskapelig litteratur (forskningsformidling)

3 Tenkning i modeller

4 Spesialisering Vitenskaper, fag, fagområder, disipliner «Disiplin-genese»: nye fag og forskningsområder oppstår

5 Noen forskningsområder nærmer seg hverandre gjennom denne utviklingen Tverrfaglighet, tverrvitenskapelig forskning (f.eks. psykolingvistikk)

6 Fra The Golden Encyclopedia (1959) Kunnskapens tre Vitenskapelige hierarkier

7 NaturvitenskapeneVitenskapene om samfunnet og mennesket i samfunnet Klassisk- humanistiske fag Humaniora Kulturfag Fysikk Kjemi Biologi (Matematikk) Naturen: det språkløse Sosiologi Psykologi Jus Økonomi Samfunnet: det språkbrukende Historiske fag Estetiske fag Språkfag Filosofi Teologi Kulturen: det språkframbringende (-skapende) Forskjellige typer forskning/vitenskap

8 Publiseringsnivåer Kreditering (karrierer og store ressurser står på spill) Oversikt (bl.a. gjennom anmeldelser med referater)

9 Nåløye Ofte egenbetaling

10 Nye forskningsgrener har ofte etablert seg gjennom å begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift Sigmund Freud håpet at tidsskrifter om psykoanalyse (bl.a. Imago) skulle bidra til å skape kollegiale og vennskapelige bånd mellom psykoanalytikere Tidsskrift som «ferskvare» eller bevaring/innbinding?

11 Alice Kellers prisspiral

12 Spesialistlesere Behersker en fagterminologi, leser den relativt lett og bruker den i egne tekster Avhandlinger: Fully Integrated Voltage-Controlled LC-Oscillators for Direct- Converion Radio-On-a-Chip Applications in CMOS Technology Exponential Integrators and Applications to the Incompressible Navier-Stokes Equations Hardware-accelerated analysis of non-protein-coding RNAs

13 Kjennetegn for språket innen naturvitenskapelig faglitteratur: - et presist fagspråk med kunstig skapte, omdefinerte eller fremmedspråklige fagord - korte formler brukes for komplekse saksforhold - høy grad av formalisering og matematisering - lav redundans, dvs. liten grad av repetisjoner og omformuleringer av samme saksforhold

14 Presisjonstvang (noen emner lar seg ikke snakke om uten fagordene) Oppdateringstvang Ofte skrevet på engelsk Tekstproduksjon i (store) team, medforfatterskap

15 Bruk av fagterminologi – fagspråk, teknolekt Nye fagord kommer med nye oppfinnelser og oppdagelser, ny forskning og nye yrker (f.eks. dataingeniør, programmerer) Noen ord som dukket opp i ulike århundrer: 1500-tallet: temperatur, vakuum, kranium 1600-tallet: gravitasjon, mikroskop, laboratorium 1700-tallet: molekyl, oksygen, fauna 1800-tallet: kromosom, afasi, dynamo 1900-tallet: penicillin, vitamin, allergi

16 Harald Weinrich: I Tyskland kunne det i 1985 skilles mellom 300 forskjellige fagspråk Kjemien hadde i 1985 en fagterminologi på ca. 100 000 ord, med en månedlig tilvekst på ca. 100 nye ord Fagordene innen medisin var i 1985 ca 500 000: 80 000 for forskjellige medikamenter 10 000 for kroppsdeler og organer 20 000 for organfunksjoner 60 000 for forskjellig sykdommer + en ukjent mengde fagord for medisinske instrumenter og apparater

17 Ian Stewart: Seventeen equations that changed the world (2012) «Equations are the lifeblood of mathematics, science, and technology. […] equations have a reputation for being scary: Stephen Hawking’s publishers told him that every equation would halve the sales of A Brief History of Time [...] Equations are too important to be hidden away. But his publishers had a point too» (Stewart 2012 s. xviii)

18 Frank Drake 1961 The Drake equation

19 Thomas S. Kuhn: The Structure of Scientific Revolutions (1962)

20 Charles Darwin: On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life (1859)

21 Darwin i 1844: «species are not (it is like confessing a murder) immutable»

22 The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex (1871) – i kapittel 5 siterer Darwin en Mr. Greg uten å ta avstand fra dennes synspunkter: «The careless, squalid, unaspiring Irishman multiplies like rabbits: the frugal, foreseeing, self-respecting, ambitious Scot, stern in his morality, spiritual in his faith, sagacious and disciplined in his intelligence, passes his best years in struggle and in celibacy, marries late, and leaves few behind him.» På egne vegne skriver Darwin om Mr Gregs synpunkt på forskjellene mellom irer og skotter: «There are, however, some checks to this downward tendency.»

23 Avmoralisering – naturen er ikke underlagt noe rettferdighetsprinsipp Det «naturlige» som ideal Sosialdarwinisme Brutalisering av politikk og samfunn Den sterkestes rett

24 Den østerrikske kulturhistorikeren Friedrich von Hellwald skrev i 1872: «Det dreier seg om hvem som seirer. Hvem det enn måtte være, så må han skride over likene til de beseirete, det er naturlov.» (sitert fra Engels 2009 s. 183) Den tyske filosofen Alexander Tille gjorde seg i boka Fra Darwin til Nietzsche: En bok om utviklingsetikk (1895) til talsmann for menneske-avl på linje med det som var vanlig med husdyr «Rasehygiene» (eugenikk)

25 Den tyske antropologen Otto Ammon fryktet en tilstand av det han kalte «Panmixie», en uheldig utjevning i befolkningen av forskjeller i bl.a. begavelse/intellekt Han hadde ikke noe imot at de svakeste døde, fordi det innebar en naturlig seleksjon Richard J. Herrnstein og Charles Murray: The Bell Curve: Intelligence and Class Structure in American Life (1994)

26 Sterilisering av tatere, løsgjengere, prostituerte, sigøynere, tiltaksløse fattigfolk og vanekriminelle

27 Hitler: «Min pedagogikk er hard. Det svake må hamres vekk. En voldelig, herre-innstilt, uforferdet, grusom ungdom vil jeg ha. Det må ikke være noe svakt eller sart ved denne ungdommen. Det frie, herlige rovdyr må igjen lyne ut av deres øyne.»