Populærvitenskap LoB1 – 28.03.12 - HR.

Presentasjon om: "Populærvitenskap LoB1 – 28.03.12 - HR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Populærvitenskap LoB1 – HR

2 Vitenskapelig litteratur:
Krav på sannhet, men samtidig strid om den framgangsmåten og de sannhetene som presenteres kan godtas Uavsluttet En kontinuerlig forskningsprosess vs paradigmer

3 Språket skal ellers være preget av faglighet, eksakthet, éntydighet
«Tung» tekst LIX (lesbarhetsindeks) Utregningen er basert på bl.a. setningers lengde og antall ord som har flere enn seks bokstaver i en setning Korthet Formler

4 Spesialistlesere Behersker en fagterminologi, leser den relativt lett og bruker den i egne tekster Matematisering Lav redundans, dvs. liten grad av repetisjoner og omformuleringer av samme saksforhold

5 Avhandlinger/monografier:
Fully Integrated Voltage-Controlled LC-Oscillators for Direct-Conversion Radio-On-a-Chip Applications in CMOS Technology Exponential Integrators and Applications to the Incompressible Navier-Stokes Equations Hardware-accelerated analysis of non-protein-coding RNAs Presisjonstvang Oppdateringstvang Ofte skrevet på engelsk Tekstproduksjon i (store) team, medforfatterskap

6 Grunnforskning og anvendt forskning
Nytten av grunnforskning omstridt Naturvitenskapene har (har hatt?) enorm prestisje Både Marx og Freud mente at de drev eksakt vitenskap

7 Charles Percy Snow The two cultures and the scientific revolution (1959) The two cultures and a second look (1963)

8 Forskjellige typer forskning/vitenskap
Naturvitenskapene Vitenskapene om samfunnet og mennesket i samfunnet Klassisk-humanistiske fag Humaniora Kulturfag Fysikk Kjemi Biologi (Matematikk) Naturen: det språkløse Sosiologi Psykologi Jus Økonomi Samfunnet: det språkbrukende Historiske fag Estetiske fag Språkfag Filosofi Teologi Kulturen: det språkframbringende (-skapende)

9 Vitenskaper, fag, fagområder, disipliner
Spesialisering Vitenskaper, fag, fagområder, disipliner «Disiplin-genese», dvs. nye fag og forskningsområder oppstår Tverrfaglig, tverrvitenskapelig forskning (f.eks. psykolingvistikk)

10 Harald Weinrich: I Tyskland kunne det i 1985 skilles mellom 300 forskjellige fagspråk
Kjemien hadde i 1985 en fagterminologi på ca ord, med en månedlig tilvekst på ca. 100 nye ord Fagordene innen medisin var i 1985 ca : for forskjellige medikamenter for kroppsdeler og organer for organfunksjoner for forskjellig sykdommer + en ukjent mengde fagord for medisinske instrumenter og apparater

11 Sannhetssøking uavhengig av tradisjoner og fordommer
Etiske problemer og politiske farer

12 Richard J. Herrnstein og Charles Murray: The Bell Curve: Intelligence and Class Structure in American Life (1994) The Next Generation So Far, for Three Ethnic Groups in the NLSY [= National Longitudinal Survey of Youth] As of 1990, the Percentage of Children Born to Women with: IQs Less IQs Higher than than 110 Whites Blacks Latinos National population

13 Forskere som populariserer
sitt eget fagfelt, egen forskning Spesialister som kan formidle (liten prestisje) Færre faktafeil og misforståelser? Legitimere ressursbruken

14 «the missing link»

15 Forskjellig vektlegging i populærvitenskap (litteratur og filmer):
Personer (egenskaper, historier) Objekter Prosesser (f.eks. som tegneserie) Metoder Instrumenter, fartøyer, teknologi

16 1. Oppsummering og store oversikter

17 2. Visualisering

18 Inndelinger, klassifiseringer

19 Tegneserie-prinsippet

20 3. Underliggjøring Barnet og forskeren Fascinasjon, nysgjerrighet, vitebegjær

21 4. Overraskende perspektiv
Peter Adolphsen: Machine (2006, på norsk 2007)

22 5. Fiksjonalisering – appell til fantasien («tenk om …», tidsmaskiner, kontrafaktisk historie m.m.)
Det diktes opp noe som skal belyse et faktisk fenomen

23 Tankeeksperimenter

24 Forskerkonkurranse, et race til resultater
6. Personliggjøring Forskerkonkurranse, et race til resultater Simon Singh: Fermat's Last Theorem (1997) På norsk i 1998 med tittelen Fermats siste sats: Historien om gåten som forfulgte verdens skarpeste hjerner i 358 år En gammel matematisk gåte som ble løst av en brite på 1990-tallet

25 Senere betydning … Charles Lyell – grunnla moderne geologi

26 Darwin i 1844: “species are not (it is like confessing a murder) immutable”

27 «Rasehygiene» (eugenikk)
Sosialdarwinisme Den amerikanske stålkongen Andrew Carnegie hadde sosialdarwinistiske synspunkter, som et forsvar for sin egen seier i det knallharde konkurransesamfunnet – på et fritt kapitalistisk marked gjelder nemlig den sterkestes rett, og det er naturlig at det råder en brutal materialisme i samfunnet Hitler i 1949: «Min pedagogikk er hard. Det svake må hamres vekk. En voldelig, herre-innstilt, uforferdet, grusom ungdom vil jeg ha. Det må ikke være noe svakt eller sart ved denne ungdommen. Det frie, herlige rovdyr må igjen lyne ut av deres øyne.»

28 7. Analogier, sammenligninger
Både forenklende og oppklarende

29 8. Dialogisk språk En «samtale» med leseren (komp. s. 196: «Vi») Medtenking, lage hypoteser

30 9. Aktiviteter Prøv selv, undersøk, gjør små eksperimenter, få aha-opplevelser

31 Fotografier, inklusiv bilder av vitenskapsmenn med sine måleinstrumenter
Til mange illustrasjoner må det forklares hva vi skal se, ellers ser vi det ikke (f.eks. at noen små prikker på en stein er fossiler av små skjell) Veksling mellom fortelling og forklaring (med fortelling menes her historikk og beretninger om det vitenskapelige framskrittets gang i retning Sannheten eller i det minste mer kunnskap)

32 Ofte anekdoter fra forskernes arbeid og privatliv, spennende reisebeskrivelser og billedlige sammenligninger Poetisk-aforistiske formuleringer som skal gi leserne et emosjonelt ”løft”, f.eks. gjennom å se noe i et enormt stort perspektiv Illustrasjoner kan ha samme funksjon (f.eks. en bitteliten jordklode) To typer retorikk blir ofte kombinert: «dette er enormt komplekst» og «det er så enkelt at alle kan forstå det»

33 Kompendiet s. 195: det store perspektiv, lange tidslinjer
s. 195: gradvis innvielse, dypere innsikt («Denne formuleringen er ikke helt riktig») s : geniet som elsker utfordringer s. 204: analogier s. 207: personliggjøring Foto av forskere

34 Velg en populærvitenskapelig bok innen naturvitenskap eller samfunnsvitenskap. Boka skal være publisert for første gang i perioden og være skrevet for voksne lesere (dvs. ikke tydelig rettet til barn eller ungdom). Boka skal være publisert på norsk eller engelsk. Beskriv hva som gjør boka til et populærvitenskapelig verk (ca. 2 sider). Vurder deretter hvilke faktorer som kunne gjort at boka ville ha fanget enda flere leseres interesse og gitt dem enda større forståelse for emnene i boka.

35 Mysterier Ica-steinene i Peru

36 Psevdovitenskap Erich von Däniken Gåter ved greske guder, helleristninger