Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskapsløftet og læringsutbytte - hva bør skoleeiere ta tak i? Professor Thomas Nordahl, Haugesund 06.11.09 Thomas Nordahl.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskapsløftet og læringsutbytte - hva bør skoleeiere ta tak i? Professor Thomas Nordahl, Haugesund 06.11.09 Thomas Nordahl."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet og læringsutbytte - hva bør skoleeiere ta tak i? Professor Thomas Nordahl, Haugesund Thomas Nordahl

2 Utfordringer i grunnopplæringen  Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen.  Gjennomstrømning i videregående opplæring er lav  Den viktigste grunnen er at variasjonen mellom norske elever er svært stor. Vi har en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen.  Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en stor del av variasjonen i resultatene. Dette er bakgrunnsvariabler som skolen i dag ikke klarer å kompensere for.  Mange elever får ikke en kvalitativt god opplæring. Thomas Nordahl

3

4 Forståelse av tilpasset opplæring/undervisning Individualisering  Individualisering av opplæring ved f.eks. individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring, ulik gruppeinndeling  Nivådifferensiering, spesial- undervisning, segregering  Fokus på indre motivasjon  Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Kollektivisering  Samarbeidskultur i den enkelte skole  Inkludering og deltagelse i både det sosiale og faglige fellesskapet  Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning.  Fokus på både indre og ytre motivasjon.  En kontekstuell tilnærming til utfordringer i skolen Thomas Nordahl

5 Hvordan realiseres tilpasset opplæring?  Det er store variasjoner i pedagogisk praksis i grunnskolen, og det er svært ulik pedagogisk praksis som lærere i intervjuer definerer som tilpasset opplæring.  Noen skoler og klasser er sterkt preget av en individualisert undervisning der det i stor grad vektlegges variasjon i både arbeidsmåter, organisering og innhold i undervisningen  Elevene må i disse skolene arbeide relativt mye alene og være selvregulerte i sin læring. Thomas Nordahl

6 Hvordan realiseres tilpasset opplæring?  I andre skoler og klasserom er det observert en mer stabil organisering av undervisningen der i hovedsak alle elever er i det samme sosiale fellesskapet hele uken  I fellesskapet foregår det kollektiv og formidlende undervisning, det er sosial støtte fra medelever, tydelige forventinger og krav i omgivelsene.  Her er det en bedre balanse mellom individet og fellesskapet Thomas Nordahl

7 Gutter og jenter i skolen Thomas Nordahl

8 Skolefaglige prestasjoner - vanskegrupper Thomas Nordahl

9 Er det sammenhenger mellom ulik tilpasset opplæringen og elevenes læringsutbytte?  Det er en tendens til at vi finner det beste læringsutbytte i de skolene som har den mest stabile organiseringen og der det sosiale fellesskapet står sterkt  Sterk vektlegging av organisatorisk differensiering, arbeidsplansprinsipper, ansvar for egen læring og lignende ser ikke ut til å gi det beste faglige og sosiale læringsutbytte for elevene.  Lærere som har struktur på undervisningen, gir tilbakemeldinger til elevene, etablerer læringsorienterte elevkulturer, har gode relasjoner til elevene og lignende har de beste resultatene. Thomas Nordahl

10 Paradokser i tilpasset opplæring  Tilpasset opplæring er både formål, prinsipp og virkemiddel  Dette ser ut til å være lite hensiktsmessig og skaper store utfordringer for lærere og skoleledere.  Gjennomføring av tilpasset opplæring ser ut til å være viktigere enn de resultatene som oppnås. Nesten all undervisning og organisering kan rettferdiggjøres som tilpasset opplæring  I den pedagogiske praksis bør fokuset i tilpasset opplæring være langt sterkere på elevenes faglige og sosiale læringsutbytte  Tilpasset opplæring forstått som sterkt individualisert undervisning ser ikke ut til å gi det beste læringsutbytte.  Tilpasset opplæring bør ikke være et overordnet prisnipp eller virkemiddel i skolen Thomas Nordahl

11

12

13

14

15

16 Spesialundervisning under Kunnskaps- løftet og effektundersøkelse i Danmark Effektundersøkelse i Danmark  Tidlig innsats og forebygging av problemer  Lærere med høy kompetanse avgjørende for læringsutbytte  Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat  Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende  Fleksible og individuelle strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov gir godt læringsutbytte Spesialundervisning under Kunnskapsløftet  Spesialundervisning iverksettes sent, mest på ungdomsskolen  Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres  Økning i segregering og omfang av spesialundervisning  Lite systematisk vurderinger av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen  Rigide prosedyrer, stabile opplegg, spesialundervisning med liten effekt på læring Thomas Nordahl

17 Kunnskapsløftet og spesialundervisning  Kunnskapsløftets mål om at omfanget av spesial- undervisningen skal reduseres til fordel for tilpasset opplæring er ikke nådd.  Kunnskapsløftet kan ha legitimert en forsterket bruk av spesialundervisning i integrerte og segregerte settinger. Segregering har økt til tross for målet om inkludering.  Kunnskapsløftet som desentralisert styringsreform kan innebære at det på lokalt nivå mangler kunnskap og strategier for å løse de spesialpedagogiske oppgavene. Thomas Nordahl

18 Spesialundervisning og skoleeiers rolle  Ca 19 % av skolebudsjettet i kommunene går til spesialundervisning  Utviklingen innen det spesialpedagogiske feltet kan i liten grad skoleledere og lærere endre.  Skoleeier må aktivt inn med tiltak for å snu utviklingen fra sen til tidlig innsats  Den svært store andelen assistenter og ufaglærte har også skoleeier et ansvar for å endre.  Kvalitetssikring relatert til resultater i spesialundervisning eksisterer nesten ikke i kommunene. Thomas Nordahl

19 Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008)  Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet  Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge?  Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: 1) Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2) Læreren skal ha kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp 3) Læreren skal ha fag og fagdidaktiske kompetanse Thomas Nordahl

20 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning)  Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever  Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning:  Skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte  Organisering som nivådifferensiering, åpne skoler/åpen undervisning, aldersblanding, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning har tilnærmet ingen effekt, enkelte av faktorene har negativ effekt på læring.  Vurdering og testing gir kun resultater år det settes inn i en pedagogisk sammenheng. Thomas Nordahl

21 Læreren utgjør en forskjell (Hattie 2009)  Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0,68. De viktigste er:  Relasjonen mellom elev og lærer  Tilbakemelding til elevene  Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd  Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende  Lærerens evne til å lede klasser  Utvikling av elevenes læringsstrategier  Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring. Thomas Nordahl

22 Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autorativ Varme Forsømmende Ettergivende Thomas Nordahl

23 Andre viktige faktorer for læring (Hattie 2009)  Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring  Reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i klasser  Foreldre med tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang  Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning  Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har i gjennomsnitt mindre effekt enn bidraget fra læreren. Thomas Nordahl

24 Foreldres betydning for elevenes læringsutbytte Internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at foreldre forklarer mye av variasjonen i elevenes skolefaglige prestasjoner. Samarbeid hjem/skole Utdanningsnivå Læringsutbytte Foreldrestøtte Foreldrestøtte vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan barna har det i skolen og gi hjelp og støtte til skolearbeidet. Thomas Nordahl

25 Elevenes læringsutbytte og skoleeiers rolle  Det er avgjørende for elevenes framtid å få tak i gode lærere  Lærere må gis nødvendig etter- og videreutdanning innen relevante områder. Dette er skoleeiers ansvar  Det bør fra skoleeier formidles en positiv holdning til skole og utdanning og ikke minst til lærere  Lærere må få arbeidsvilkår som gjør at de holder lenger i yrket sitt.  Vi kan gå mot en alvorlig og svært stor lærermangel om ikke flere tiltak settes inn for å få ungdom til å bli lærere. Thomas Nordahl

26 Problematferd

27 Thomas Nordahl

28 Resultater nasjonale prøver (omregnet til 6-delt skala) FagSkole A, B og CSkole X, Y og Z Engelsk3,863,51 Lesing4,053,89 Matematikk3,863,53 Gjennomsnitt3,933,63 Thomas Nordahl

29 Andel elever med spesialundervisning (%) ABCXYZ Spesialund.5,95,12,919,65,37,7 Snitt4,610,9 Thomas Nordahl

30 ”Svake og solide” timer ”Svake” timer  Fravær av tydelige faglige mål og lite fokus på innhold  Vektlegging av aktiviteter  Utydelige beskjeder til elever  Lærer ikke til stede  Lærere skifter ikke strategier. Det er elevene som skal tilpasse seg  Lite eller ingen ros og oppmuntring  Lærere går i diskusjon med elever  Mye negativ korreksjon av atferd  Regler fungerer ikke. ”Solide” timer  Hyggelig oppstart av timen  Entydige faglige mål som formidles til elevene  Kollektiv formidling i starten av timen med tydelige beskjeder og instruksjoner  Elevene engasjeres, får med alle elevene, fokus på faget og læring  Lærer sjekker om elever forstår, gir tilbakemeldinger  Positiv stemning/klima  Bruk av ros og oppmuntring  Klar avslutning med oppsummering. Thomas Nordahl

31 Oppsummering, skoleinterne betingelser Plusskoler  Tydelig skoleledelse med tillit til lærerne  Ser elevene i en kontekstuell sammenheng  Lite organisatorisk diff., stabile elevgrupper  Tydelig ledelse av undervisningen  Gode relasjoner mellom elev og lærer og mellom elever  Forventinger, ros og tydelige grenser Minusskoler  Både overtydelig og utydelig skoleledelse  Problemene i skolen tilhører elevene (individperspektiv)  Mye organisatorisk diff, spesialunderv., nivågrupper, aldersblanding, stasjoner ol  Noe utydelig klasseledelse og arbeidsmåter som gjør det vanskelig å lede  Mindre gode relasjoner mellom elever og mellom elev og lærer Thomas Nordahl

32 Kvalitetssikring  Nødvendig med informasjon om utvikling innen flere områder i skolen som:  Læringsutbytte hos elevene (nasjonale prøver, eksamen)  Sosial utvikling, trivsel, mobbing (elevundersøkelsen)  Forholdet mellom gutter og jenter  Kompetanse hos ansatte  Informasjonen eller datagrunnlaget må være gyldig og pålitelig  Skoleeier må ha kompetanse i analysere data og kunne trekke konklusjoner som fremmer elevenes læring Thomas Nordahl

33 Skole C - lærere efterår 2008 Thomas Nordahl

34 Kvalitetssikring  Skoleledere må følges opp direkte på resultatkrav tilknyttet elevenes læring og utvikling. Denne oppfølgingen må være basert på pålitelig informasjon  Tiltak for å forbedre situasjonen i skolen må være basert på forskning om hva som gir gode resultater  Dette gjelder også ved restaurering og bygging av nye skoler. Thomas Nordahl

35 Anvendelse av forskningsbasert kunnskap  Erfaringsbasert kunnskap  Den erfaringsbaserte kunnskapen består av læreres, skoleledere og skoleieres private erfaringer, oppfatninger og meninger.  Brukerbasert kunnskap  Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen.  Forskningsbasert kunnskap  Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer. Thomas Nordahl

36 Referanser  Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.  Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget  Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole 1/2008  Nordahl (2002): Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget  Nordahl, T., Mausethagen, S. og Kostøl, A. (2009): Skoler med stor og liten forekomst av atferdsproblemer. Rapport 3/2009.Høgskolen i Hedmark.  Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifticki, N, Wendt, R. E. Og Østergaard, S. (2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole. Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. Danmarks Pædagogiske Universitetssskole, Universitetet i Århus. Thomas Nordahl


Laste ned ppt "Kunnskapsløftet og læringsutbytte - hva bør skoleeiere ta tak i? Professor Thomas Nordahl, Haugesund 06.11.09 Thomas Nordahl."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google