Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kurs i straffeprosess Av Marius Stub. Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kurs i straffeprosess Av Marius Stub. Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i straffeprosess Av Marius Stub

2 Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset og dets formål Kurset tar sikte på å være eksamensrettet Kurset tar sikte på å være eksamensrettet –For å lykkes til eksamen må man beherske grunnleggende straffeprosess beherske grunnleggende straffeprosess kunne vise sensor hva man kan kunne vise sensor hva man kan Kurset forutsetter både forberedelser og aktiv deltakelse fra deres side Kurset forutsetter både forberedelser og aktiv deltakelse fra deres side –Ikke være redd for å ta ordet! Fremdriftsplan Fremdriftsplan

3 H1992 oppgave 1 (1:8) Må saken avvises? Må saken avvises? Huskeliste: Huskeliste: Domstolen må ha saklig, stedlig og funksjonell kompetanse (se bl.a. § 5 og § 306 annet og tredje ledd) Domstolen må ha saklig, stedlig og funksjonell kompetanse (se bl.a. § 5 og § 306 annet og tredje ledd) Det straffbare forholdet som saken gjelder må ikke være listispendent eller rettskraftig avgjort (se § 51) Det straffbare forholdet som saken gjelder må ikke være listispendent eller rettskraftig avgjort (se § 51) Det må foreligge begjæring fra en påtaleberettiget, herunder påtalebegjæring hvis det trengs (se § 63, jf. § 81) Det må foreligge begjæring fra en påtaleberettiget, herunder påtalebegjæring hvis det trengs (se § 63, jf. § 81)

4 H1992 oppgave 1 (2:8) Den tiltalte må være tilstede under hovedforhandlingen (se § 280, med husk unntaket i § 281) Den tiltalte må være tilstede under hovedforhandlingen (se § 280, med husk unntaket i § 281) Ved anke oppstiller ankereglene ytterligere krav Ved anke oppstiller ankereglene ytterligere krav –Anken må oppfylle lovens formkrav (se § 314) –Anken må være fremmet innen ankefristen (se § 310, men husk unntaket i § 318) Ikke drøft andre prosessforutsetninger enn dem som er aktuelle i oppgaven! Ikke drøft andre prosessforutsetninger enn dem som er aktuelle i oppgaven!

5 H1992 oppgave 1 (3:8) Var politifullmektig Nilsen påtaleberettiget? Var politifullmektig Nilsen påtaleberettiget? Forelegget gjelder overtredelse av § 257 Forelegget gjelder overtredelse av § 257 Etter § 67 har politiet påtalekompetanse Etter § 67 har politiet påtalekompetanse –i de fleste forseelsessaker (unntak: §§ 64 og 67 (6)) –i forbrytelsessaker som ikke kan medføre strengere straff enn fengsel i ett år, eller som ikke kan medføre strengere straff enn fengsel i ett år, eller som er særskilt nevnt i § 67 tredje ledd bokstav b eller c – herunder tyveri som er særskilt nevnt i § 67 tredje ledd bokstav b eller c – herunder tyveri Kunne Nilsen selv utferdige forelegget? Kunne Nilsen selv utferdige forelegget? –Se § 67 (3) i.f. Delkonklusjon: Saken er reist av rett påtalemyndighet dersom det er truffet beslutning som nevnt i § 67 (3) Delkonklusjon: Saken er reist av rett påtalemyndighet dersom det er truffet beslutning som nevnt i § 67 (3)

6 H1992 oppgave 1 (4:8) Kreves det påtalebegjæring for noen av forholdene? Kreves det påtalebegjæring for noen av forholdene? –Når det gjelder § 257, kreves det i utgangspunktet ikke (se likevel § 264 annet ledd, som ikke er aktuell her) –Dersom forholdet kan omsubsumeres, jf. nedenfor, vil påtalebegjæring være nødvendig for § 391 a (siden det ikk er opplyst at det foreligger allmenne hensyn), jf. § 408 første ledd, men ikke for § 394 Foreligger det påtalebegjæring? Foreligger det påtalebegjæring? –Det er inngitt en anmeldelse Prinsipielt sett må det bero på en tolking om en anmeldelse også utgjør en påtalebegjæring Prinsipielt sett må det bero på en tolking om en anmeldelse også utgjør en påtalebegjæring I dette tilfellet er det nærliggende å tro at styret ønsket at saken skulle forfølges I dette tilfellet er det nærliggende å tro at styret ønsket at saken skulle forfølges –Konklusjon: Ja

7 H1992 oppgave 1 (5:8) Er påtalebegjæringen fremsatt for sent? Er påtalebegjæringen fremsatt for sent? –Straffeloven § 80: 6 måneder –Når fikk den berettigede kunnskap om den straffbare handlingen? Det avgjørende er når styret fikk kunnskap om handlingen Det avgjørende er når styret fikk kunnskap om handlingen Loven krever ikke at alle styremedlemmene er kjent med forholdet – det er nok at styrets leder er det Loven krever ikke at alle styremedlemmene er kjent med forholdet – det er nok at styrets leder er det Her: 18. februar Her: 18. februar –Når ble påtalebegjæringen fremsatt? Begjæringen er fremsatt allerede når den er postlagt, jf. henvisningen til domstolloven § 146 Begjæringen er fremsatt allerede når den er postlagt, jf. henvisningen til domstolloven § 146 Her: 11. august Her: 11. august –Delkonklusjon: Det foreligger en rettidig påtalebegjæring Konklusjon: Nilsen var påtaleberettiget Konklusjon: Nilsen var påtaleberettiget

8 H1992 oppgave 1 (6:8) Har det noen betydning at bare den ene er anmeldt? Har det noen betydning at bare den ene er anmeldt? Etter straffeloven § 81 kan en påtalebegjæring begrenses til den som har tatt initiativet til den straffbare handlingen, men kan øvrig ikke utelukke noen av de medskyldige – da anses den ikke for å være fremsatt Etter straffeloven § 81 kan en påtalebegjæring begrenses til den som har tatt initiativet til den straffbare handlingen, men kan øvrig ikke utelukke noen av de medskyldige – da anses den ikke for å være fremsatt –Den som ikke er uttrykkelig utelukket, skal anses for å være omfattet, jf. § 81 annet ledd i.f. –Se også § 264 annet ledd, som gir påtalemyndigheten en viss overstyringsrett I dette tilfellet er ikke handlingen begått i samvirke, slik § 81 forutsetter, og det er da uten betydning at påtale- begjæringen bare gjelder Lars I dette tilfellet er ikke handlingen begått i samvirke, slik § 81 forutsetter, og det er da uten betydning at påtale- begjæringen bare gjelder Lars

9 H1992 oppgave 1 (7:8) Avvisning eller frifinnelse på ulovfestet grunnlag? Avvisning eller frifinnelse på ulovfestet grunnlag? –Høyesterett har ikke åpnet for avvisning eller frifinnelse på dette grunnlaget, jf. Rt s. 652 og Rt s Konklusjon: Saken kan ikke avvises, og den tiltalte skal ikke uten videre frifinnes Konklusjon: Saken kan ikke avvises, og den tiltalte skal ikke uten videre frifinnes

10 H1992 oppgave 1 (8:8) Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for overtredelse av § 391 a eller § 394? Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for overtredelse av § 391 a eller § 394? ”samme forhold”? ”samme forhold”? –Retten kan ikke gå utenfor det forhold som tiltalen gjelder, men står for øvrig fritt både når det gjelder faktum og subsumsjon, jf. § 38 Det samme gjelder naturligvis når et forelegg trer i stedet for en tiltalebeslutning, jf. § 268 Det samme gjelder naturligvis når et forelegg trer i stedet for en tiltalebeslutning, jf. § 268 –Bestemmelsene om naskeri etter § 391 a og ulovlig tilegnelse av hittegods etter § 394 retter seg mot samme handling (og ikke mot forutgående eller etterfølgende handlinger) retter seg mot samme handling (og ikke mot forutgående eller etterfølgende handlinger) verner langt på vei de samme interesser verner langt på vei de samme interesser –Konklusjon: Retten kan domfelle

11 V1993 (1:16) Må saken avvises? Må saken avvises? Er straffesaken reist av kompetent påtaleyndighet, jf. § 63? Er straffesaken reist av kompetent påtaleyndighet, jf. § 63? Når det gjelder handlinger som rammes av straffeloven § 12 første ledd nr. 4, må tiltale tas ut av Kongen, jf. § 13 Når det gjelder handlinger som rammes av straffeloven § 12 første ledd nr. 4, må tiltale tas ut av Kongen, jf. § 13 –Straffeloven § 192 er uttrykelig nevnt i bokstav a –Straffeloven § 242 er ikke nevnt i bokstav a, men den omfattes av bokstav b dersom handlingen er straffbar også etter bosnisk rett

12 V1993 (2:16) –Tiltale er tatt ut av statsadvokaten Konklusjon: Saken er ikke reist av rett påtalemyndighet, og må derfor avvises (se likevel § 285) Konklusjon: Saken er ikke reist av rett påtalemyndighet, og må derfor avvises (se likevel § 285) Subsidiært: Foreligger påtalebegjæring eller allmenne hensyn, jf. § 242? Subsidiært: Foreligger påtalebegjæring eller allmenne hensyn, jf. § 242? Oppgaven gir ingen opplysninger om det Oppgaven gir ingen opplysninger om det Foreligger verken påtalebegjæring eller allmenne hensyn, må tiltalepost II avvises Foreligger verken påtalebegjæring eller allmenne hensyn, må tiltalepost II avvises

13 V1993 (3:16) Må de borgerlige rettskravene avvises? Må de borgerlige rettskravene avvises? Dersom det vil bli fremmet borgerlige rettskrav, skal det fremgå av tiltalebeslutningen, jf. § 252 tredje ledd Dersom det vil bli fremmet borgerlige rettskrav, skal det fremgå av tiltalebeslutningen, jf. § 252 tredje ledd Det er likevel tilstrekkelig at det gis varsel om kravet senest samtidig med innkallingen til hovedforhandlingen, jf. § 428 (3) og § 427 (4) Det er likevel tilstrekkelig at det gis varsel om kravet senest samtidig med innkallingen til hovedforhandlingen, jf. § 428 (3) og § 427 (4) Og selv om dette ikke gjøres, kan kravet likevel fremmes dersom Og selv om dette ikke gjøres, kan kravet likevel fremmes dersom den tiltalte samtykker den tiltalte samtykker retten finner at han har hatt nok tid til forberedelser retten finner at han har hatt nok tid til forberedelser

14 V1993 (4:16) Den tiltalte fikk vite om kravet fem dager før hovedhandlingen Den tiltalte fikk vite om kravet fem dager før hovedhandlingen Det er naturlig å forstå faktum slik at den tiltalte allerede var stevnet, og at det ikke sto noe om kravene i stevningen Det er naturlig å forstå faktum slik at den tiltalte allerede var stevnet, og at det ikke sto noe om kravene i stevningen I så fall beror det på § 428 tredje ledd jf. § 427 fjerde ledd om kravet kan fremmes I så fall beror det på § 428 tredje ledd jf. § 427 fjerde ledd om kravet kan fremmes Konklusjonen vil bero på hvilke faktiske forutsetninger som legges til grunn Konklusjonen vil bero på hvilke faktiske forutsetninger som legges til grunn

15 V1993 (5:16) Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle etter § 195 og § 192 annet ledd? Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle etter § 195 og § 192 annet ledd? Straffeprosessloven § 364 første ledd Straffeprosessloven § 364 første ledd Skal tolkes på samme måte som § 38 Skal tolkes på samme måte som § 38 § 192 annet ledd er utvilsomt samme forhold § 192 annet ledd er utvilsomt samme forhold Også § 195 ligger innenfor tiltalebeslutningens ramme Også § 195 ligger innenfor tiltalebeslutningens ramme –retter seg mot samme handling (og ikke mot forutgående eller etterfølgende handlinger) –verner langt på vei de samme interesser

16 V1993 (6:16) Kan utskriften fremlegges? Kan utskriften fremlegges? Generelt Generelt Norsk straffeprosess bygger på et prinsipp om fri bevisførsel, jf. Rt s Norsk straffeprosess bygger på et prinsipp om fri bevisførsel, jf. Rt s Avskjæring krever derfor et særlig rettslig grunnlag Avskjæring krever derfor et særlig rettslig grunnlag Anførsel 1: Etterforskningen var avsluttet Anførsel 1: Etterforskningen var avsluttet Formålet med etterforskningen er ikke bare å avgjøre spørsmålet om tiltale, jf. § 226 første ledd bokstav a, men tjener også andre formål Formålet med etterforskningen er ikke bare å avgjøre spørsmålet om tiltale, jf. § 226 første ledd bokstav a, men tjener også andre formål Etterforskningen kan derfor pågå helt til dom faller Etterforskningen kan derfor pågå helt til dom faller Noe grunnlag for avskjæring finnes for øvrig heller ikke Noe grunnlag for avskjæring finnes for øvrig heller ikke

17 V1993 (7:16) Anførsel 2: Lydopptak kan generelt sett ikke benyttes som bevismiddel Anførsel 2: Lydopptak kan generelt sett ikke benyttes som bevismiddel Utgangspunktet: fri bevisførsel Utgangspunktet: fri bevisførsel Det finnes ingen særregler som generelt sett begrenser adgangen til å føre lydopptak som bevis Det finnes ingen særregler som generelt sett begrenser adgangen til å føre lydopptak som bevis Høyesterett har for øvrig akseptert slike bevismidler i flere saker, se f.eks. Rt s. 376 og Rt s. 193 Høyesterett har for øvrig akseptert slike bevismidler i flere saker, se f.eks. Rt s. 376 og Rt s. 193 Heller ikke denne anførselen fører derfor frem Heller ikke denne anførselen fører derfor frem

18 V1993 (8:16) Kan beviset avskjæres som følge av at det var ulovlig innhentet? Kan beviset avskjæres som følge av at det var ulovlig innhentet? Bevis som er ulovlig innhentet kan etter omstendighetene avskjæres på ulovfestet grunnlag Bevis som er ulovlig innhentet kan etter omstendighetene avskjæres på ulovfestet grunnlag Etter rettspraksis beror løsningen på en vurdering av Etter rettspraksis beror løsningen på en vurdering av –hvor viktig bevis det er tale om, herunder om det knytter seg til skyld- eller straffespørsmålet –om fremleggelsen vil innebære en fortsatt krenkelse av beskyttelsesverdige interesser –hvor grove forsømmelser som er begått

19 V1993 (9:16) Her: Her: –En avspilling av lydoptaket vil innebære en fortsatt krenkelse av både den tiltalte og av hans bror, og dermed også den interessen som er vernet av straffeloven § 145 a Konklusjon: Lydopptaket må avskjæres Konklusjon: Lydopptaket må avskjæres

20 V1993 (10:16) Kan bevisopptaket dokumenteres? Kan bevisopptaket dokumenteres? Ta utgangspunkt i § 297 Ta utgangspunkt i § 297 Er vilkårene der først oppfylt, er det normalt ikke noe i veien for å dokumentere fra et bevisopptak Er vilkårene der først oppfylt, er det normalt ikke noe i veien for å dokumentere fra et bevisopptak Men gjør det noen forskjell at forsvareren ikke var til stede under bevisopptaket? Men gjør det noen forskjell at forsvareren ikke var til stede under bevisopptaket? Siktede hadde krav på forsvarer, jf. § 97 Siktede hadde krav på forsvarer, jf. § 97 Hadde bevisopptaket vært gjennomført i Norge, skulle forsvareren ha fått være til stede, jf. §§ 271 annet ledd og 244 Hadde bevisopptaket vært gjennomført i Norge, skulle forsvareren ha fått være til stede, jf. §§ 271 annet ledd og 244 Domstolloven § 48 femte ledd leder imidlertid til at bevisopptaket - isolert sett - må anses som feilfritt Domstolloven § 48 femte ledd leder imidlertid til at bevisopptaket - isolert sett - må anses som feilfritt

21 V1993 (11:16) Men hva med EMK, jf. § 4 og mrl. §§ 2 og 3? Men hva med EMK, jf. § 4 og mrl. §§ 2 og 3? –Den aktuelle bestemmelsen er EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 d) Dersom vitneforklaringen er det eneste eller det mest sentrale beviset i saken, er opplesning normalt utelukket Dersom vitneforklaringen er det eneste eller det mest sentrale beviset i saken, er opplesning normalt utelukket Unntak kan tenkes der forsvareren har fått stille spørsmål ved å inngi et spørsmålsskrift Unntak kan tenkes der forsvareren har fått stille spørsmål ved å inngi et spørsmålsskrift –Det fremgår ikke av faktum hvor sentralt beviset er –Konklusjonen vil bero på hvilke faktiske forutsetninger som legges til grunn

22 V1993 (12:16) Kan Røde Kors-medarbeideren føres som vitne? Kan Røde Kors-medarbeideren føres som vitne? Utgangspunktet: fri bevisførsel Utgangspunktet: fri bevisførsel Forbud mot ”hearsay evidence”? Forbud mot ”hearsay evidence”? Norsk rett inneholder ikke noe slikt forbud (i motsetning til amerikansk rett), jf. Rt s Norsk rett inneholder ikke noe slikt forbud (i motsetning til amerikansk rett), jf. Rt s –At beviset er ”indirekte” kan imidlertid få betydning under bevisvurderingen

23 V1993 (13:16) Har det noen rettslig betydning at dokumentasjonen av bevisopptaket ble avskjært? Har det noen rettslig betydning at dokumentasjonen av bevisopptaket ble avskjært? Dersom det ikke er adgang til å lese opp en politiforklaring, er det heller ikke tillatt å føre polititjenestemannen som vitne om innholdet av forklaringen, jf. Rt s. 143 Dersom det ikke er adgang til å lese opp en politiforklaring, er det heller ikke tillatt å føre polititjenestemannen som vitne om innholdet av forklaringen, jf. Rt s. 143 Blir situasjonen den samme her? Blir situasjonen den samme her? –Nei, i dette tilfellet gjelder ikke forklaringen innholdet av bevisopptaket, men innholdet av en samtale om samme tema

24 V1993 (14:16) Kan protokollatet fremlegges under hovedforhandlingen? Kan protokollatet fremlegges under hovedforhandlingen? Utgangspunktet: fri bevisførsel Utgangspunktet: fri bevisførsel Anførsel 1: Ulovlig ervervet bevis? Anførsel 1: Ulovlig ervervet bevis? Bevis som er ulovlig innhentet kan etter omstendighetene avskjæres på ulovfestet grunnlag Bevis som er ulovlig innhentet kan etter omstendighetene avskjæres på ulovfestet grunnlag Løsningen vil som nevnt bero på en helhetsvurdering Løsningen vil som nevnt bero på en helhetsvurdering

25 V1993 (15:16) Var beviset ulovlig ervervet? Var beviset ulovlig ervervet? –Siktede hadde krav på forsvarer, jf. § 98 første ledd annet punktum –Både den siktede og forsvareren har krav på å få være tilstede under rettsmøter, jf. §§ 243 og 244, men i utgangspunktet ikke under dommeravhør utenfor rettsmøte, jf. § 239 Se også Ot.prp. nr. 35 ( ) s. 190 Se også Ot.prp. nr. 35 ( ) s. 190 –Isolert sett foreligger det ingen saksbehandlingsfeil, og det er i så fall tillatt å fremlegge protokollatet på vanlig måte, jf. § 298

26 V1993 (16:16) –Straffeprosessloven må imidlertid tolkes i sammenheng med EMK artikkel 6, jf. § 4 og mrl. §§ 2 og 3 –Artikkel 6 retter seg først om fremst mot selve rettergangen (”fair... hearing”), og gir i begrenset utstrekning rettigheter under etterforskningen –Antakelig utgjør ikke fraværet av forsvarer under dommeravhøret noen saksbehandlingsfeil i seg selv Anførsel 2: Avskjæring etter EMK? Anførsel 2: Avskjæring etter EMK? –EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 d) Dersom vitneforklaringen er det eneste eller det mest sentrale beviset i saken, er opplesning normalt utelukket Dersom vitneforklaringen er det eneste eller det mest sentrale beviset i saken, er opplesning normalt utelukket Faktum gir ikke nok opplysninger om det Faktum gir ikke nok opplysninger om det

27 H1993 del I (1:14) Kjæremålet – krav om dokumentinnsyn Kjæremålet – krav om dokumentinnsyn Hva er hjemmelen for kravet? Hva er hjemmelen for kravet? § 242 § 242 –Forsvareren er offentlig oppnevnt –Ta utgangspunkt i § 242 første ledd tredje punktum, siden den rekker lengst –Hadde det vært tatt ut tiltale i saken, ville § 264 vært riktig hjemmel

28 H1993 del I (2:14) Innstillingen til statsadvokaten Innstillingen til statsadvokaten ”sakens dokumenter” ”sakens dokumenter” –Uttrykket ”dokument” skal antakelig tolkes på samme måte som i fvl. § 2 første ledd bokstav f og offentligl. § 3 første ledd annet punktum –Språklig sett er det neppe uten videre klart hvilke dokumenter som skal anses som saksdokumenter, utover at dokumentet saklig sett må ha en viss tilknytning til den aktuelle straffesaken –Reelle hensyn Hensynet til den tiltalte Hensynet til den tiltalte Hensynet til påtalemyndigheten Hensynet til påtalemyndigheten

29 H1993 del I (3:14) –Retten til dokumentinnsyn omfatter alle dokumenter som inneholder opplysninger og bevis av betydning for saken, men ikke en innstilling fra underordnet til overordnet påtalemyndighet, jf. Rt s –Har det noen betydning om avhørsrapporten er inntatt som et av sakens dokumenter? Nei, det avgjørende er dokumentets innhold (men politiet har antakelig en viss skjønnsmessig adgang til å avgjøre om en dokument skal gjøres til et saksdokument) Nei, det avgjørende er dokumentets innhold (men politiet har antakelig en viss skjønnsmessig adgang til å avgjøre om en dokument skal gjøres til et saksdokument)

30 H1993 del I (4:14) –Innstillingen inneholdt kun politimesterens egne vurderingen, og ingen opplysninger eller bevis av betydning for saken –Innstillingen er dermed ikke et saksdokument i lovens forstand, og kjæremålet fører på dette punkt ikke frem Konklusjon: Lagmannsretten må ved kjennelse nekte forsvareren innsyn, jf. § 385 annet ledd Konklusjon: Lagmannsretten må ved kjennelse nekte forsvareren innsyn, jf. § 385 annet ledd

31 H1993 del I (4:14) Avhørsrapporten Avhørsrapporten ”sakens dokumenter” ”sakens dokumenter” –Inneholder rapporten opplysninger og bevis av betydning for saken, jf. Rt s. 1121? –Dokumenter som inneholder opplysninger som ikke kan avskjæres etter § 292 annet ledd, hører iallfall til saksdokumentene, jf. Rt s –Avhørsrapporten knytter seg til et avhør med en mistenkt i samme sak, og man må kunne legge til grunn at den kan inneholde opplysninger av betydning for vurderingen av Peders sak I motsatt fall, se Rt s. 254 I motsatt fall, se Rt s. 254

32 H1993 del I (5:14) Har forsvarer krav på innsyn? Har forsvarer krav på innsyn? –Forsvarer har krav på innsyn i alle saksdokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte, jf. § 242 første ledd tredje punktum –Bestemmelsen skal imidlertid tolkes utvidende: Forsvarerens innsynsrett omfatter sakens dokumenter slik de foreligger når rettsmøtet holdes, uavhengig av om de er lagt frem eller ikke, jf. Rt s Forsvarerens innsynsrett omfatter sakens dokumenter slik de foreligger når rettsmøtet holdes, uavhengig av om de er lagt frem eller ikke, jf. Rt s Konklusjon: Lagmannsretten må ved kjennelse tillate innsyn, jf. § 385 annet ledd Konklusjon: Lagmannsretten må ved kjennelse tillate innsyn, jf. § 385 annet ledd

33 H1993 del I (6:14) Tipsnotatene Tipsnotatene ”sakens dokumenter” ”sakens dokumenter” –Inneholder rapporten opplysninger og bevis av betydning for saken, jf. Rt s. 1121? –Det beror på innholdet, og politiet hevdet at opplysningene var uten betydning –Er det tilfredsstillende at forsvareren skal måtte ta politiets ord for god fisk? Politiet har en viss skjønnsmessig adgang til å velge om noe skal gjøres til en saksdokument Politiet har en viss skjønnsmessig adgang til å velge om noe skal gjøres til en saksdokument Samtidig er notatene så interessante at de blir oppbevart for senere bruk Samtidig er notatene så interessante at de blir oppbevart for senere bruk

34 H1993 del I (7:14) Kjæremålet – saksbehandlingsfeil? Kjæremålet – saksbehandlingsfeil? 1. Kan retten bruke etterforskningshensyn som begrunnelse når det ikke er anført? 1. Kan retten bruke etterforskningshensyn som begrunnelse når det ikke er anført? Loven begrenser innsynsretten når det er fare eller skade for etterforskningens øyemed Loven begrenser innsynsretten når det er fare eller skade for etterforskningens øyemed Dette vilkåret kan i prinsippet være oppfylt selv om det ikke anføres fra påtalemyndighetens side (selv om det sikkert er nokså upraktisk) Dette vilkåret kan i prinsippet være oppfylt selv om det ikke anføres fra påtalemyndighetens side (selv om det sikkert er nokså upraktisk) –Retten har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, jf. prinsippet i § 294 Så lenge retten holder seg til det forholdet saken gjelder, må retten prosessuelt sett stå fritt Så lenge retten holder seg til det forholdet saken gjelder, må retten prosessuelt sett stå fritt

35 H1993 del I (8:14) 2. Kunne retten ta stilling til dokumentenes betydning uten å ha dem for hånden? 2. Kunne retten ta stilling til dokumentenes betydning uten å ha dem for hånden? Det kan være en saksbehandlingsfeil at en avgjørelse er truffet på utilstrekkelig grunnlag Det kan være en saksbehandlingsfeil at en avgjørelse er truffet på utilstrekkelig grunnlag –En slik feil kan i tilfelle også lede til at avgjørelsen materielt sett er uriktig, men den behøver ikke være det – selv blind høne osv... –I Rt s la Kjæremålsutvalget til grunn at et dokument ikke behøver å være fremlagt, såfremt retten likevel har tilstrekkelig grunnlag for å treffe sin avgjørelse

36 H1993 del I (9:14) –Her: Retten visste ikke hva verken avhørsrapporten eller tipsnotatene inneholdt av opplysninger Retten visste ikke hva verken avhørsrapporten eller tipsnotatene inneholdt av opplysninger Retten visste antakelig heller ikke hvilke etterforskningsskritt som gjensto, og hvilke forhold de i tilfelle skulle klarlegge Retten visste antakelig heller ikke hvilke etterforskningsskritt som gjensto, og hvilke forhold de i tilfelle skulle klarlegge Konklusjon: Det foreligger en saksbehandlingsfeil Konklusjon: Det foreligger en saksbehandlingsfeil

37 H1993 del I (10:14) 3. Utilstrekkelig begrunnelse? 3. Utilstrekkelig begrunnelse? Kravene til begrunnelse fremgår av § 52 Kravene til begrunnelse fremgår av § 52 –”Kjennelser skal ha grunner” Det finnes særregler for varetektsfengsling, jf. § 184 annet ledd tredje punktum Det finnes særregler for varetektsfengsling, jf. § 184 annet ledd tredje punktum –Det må iallfall fremgå av kjennelsen hvilket faktum den bygger på, og hvilken rettsanvendelse som er lagt til grunn –Normalt vil det være tilstrekkelig at kjennelsen angir at de spørsmål saken reiser, har vært vurdert, jf. Rt s. 475 (om kravet til forholdsmessighet i § 174)

38 H1993 del I (11:14) I den aktuelle kjennelsen har en todelt begrunnelse: I den aktuelle kjennelsen har en todelt begrunnelse: –”innsyn må nektes av hensyn til etterforskningen” Antakelig tilstrekkelig Antakelig tilstrekkelig –”dokumentene kunne ikke under noen omstendighet kreves fremlagt” Isolert sett neppe tilstrekkelig, men siden retten ikke trengte å ta stilling til dette spørsmålet, kreves det ikke noen begrunnelse overhodet Isolert sett neppe tilstrekkelig, men siden retten ikke trengte å ta stilling til dette spørsmålet, kreves det ikke noen begrunnelse overhodet

39 H1993 del I (12:14) Hva er virkningen av feilen? Hva er virkningen av feilen? Se § 385 annet ledd jf. § 343 Se § 385 annet ledd jf. § 343 –Feilen kommer bare i betraktning ”når det antas at feilen kan ha innvirket på dommens innhold” –Er det begått flere feil, skal det foretas en samlet vurdering, jf. Rt s. 8 og Rt s –Retten skal enten oppheve kjennelsen, eller selv treffe ny avgjørelse, jf. § 385 fjerde ledd

40 H1993 del I (13:14) Kjæremålet – materielle feil? Kjæremålet – materielle feil? Kan hensynet til etterforskningen påberopes etter at det er avgitt innstilling med forslag til tiltale? Kan hensynet til etterforskningen påberopes etter at det er avgitt innstilling med forslag til tiltale? Lagmannsretten har full prøvingsrett Lagmannsretten har full prøvingsrett Normalt vil etterforskningen være avsluttet når saken sendes statsadvokaten med forslag til tiltale Normalt vil etterforskningen være avsluttet når saken sendes statsadvokaten med forslag til tiltale Noen nødvendig sammenheng er det imidlertid ikke, for etterforskning godt kan pågå etter at innstilling er sendt og også etter at tiltale er tatt ut, jf. § 226 første ledd Noen nødvendig sammenheng er det imidlertid ikke, for etterforskning godt kan pågå etter at innstilling er sendt og også etter at tiltale er tatt ut, jf. § 226 første ledd Legger man til grunn at etterforskningen var avsluttet, skal kjæremålet tas til følge og forsvarer gis innsyn, jf. § 385 annet ledd Legger man til grunn at etterforskningen var avsluttet, skal kjæremålet tas til følge og forsvarer gis innsyn, jf. § 385 annet ledd

41 H1993 del I (14:14) Hovedforhandlingen Hovedforhandlingen Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for overtredelse av strl. § 162 og § 317? Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for overtredelse av strl. § 162 og § 317? Tiltalen gjaldt § 162 a første ledd Tiltalen gjaldt § 162 a første ledd Rettens kompetanse til å fravike tiltalebeslutningen er regulert i § 38 Rettens kompetanse til å fravike tiltalebeslutningen er regulert i § 38 –”samme forhold”? Både medvirkningshandlingen og helerihandlingen er beskrevet i tiltalebeslutningen Både medvirkningshandlingen og helerihandlingen er beskrevet i tiltalebeslutningen Retten må da kunne omsubsumere Retten må da kunne omsubsumere

42 V1994 del I (1:6) Anken over forelegget Anken over forelegget Skal anken avvises? Skal anken avvises? Grunnlaget må i tilfelle være at anken er fremsatt for sent Grunnlaget må i tilfelle være at anken er fremsatt for sent –Ankefristen er to uker, jf, § 310 første ledd –Ankefristen regnes fra det tidspunkt da vedtakelsen er kommet inn til kontoret til den ankeberettigede tjenestemann, jf. § 260 –Oppgaven gir ikke opplysninger om de relevante tidspunktene, og man må derfor forutsette at ankefristen er oversittet

43 V1994 del I (2:6) –En anke som er for sent fremsatt, skal normalt avvises, jf. § 260 tredje ledd og § 318 –Unntak gjelder imidlertid når retten finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last, jf. § 318 første ledd bokstav a, men bare dersom anken ble fremsatt innen to uker etter at det forhold som fremkalte forsinkelsen, falt bort –Under forutsetning av at den sistnevnte fristen er overholdt, blir spørsmålet om oversittelsen av ankefristen ”bør legges den ankende part til last”

44 V1994 del I (3:6) –Antakelig vil det avgjørende være om forelegget er utferdiget av kompetent påtalemyndighet eller ikke Hadde politifullmektigen påtalekompetanse, er politimesteren ankeberettiget, jf. § 68 (3), og påtalemyndigheten må normalt ta rotet på sin kappe Hadde politifullmektigen påtalekompetanse, er politimesteren ankeberettiget, jf. § 68 (3), og påtalemyndigheten må normalt ta rotet på sin kappe I motsatt fall vil lovens vilkår lett være oppfylt, se f.eks. Rt s I motsatt fall vil lovens vilkår lett være oppfylt, se f.eks. Rt s –I dette tilfelle hadde politiet påtalekompetanse, uansett om forholdet subsumeres under tolloven § 63 eller § 66, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstavene a og d –Konklusjon: Anken må avvises, jf. § 318

45 V1994 del I (4:6) Subsidiært: Skal anken forkastes? Subsidiært: Skal anken forkastes? Grunnlaget for anken må være at det foreligger saksbehandlingsfeil, jf. § 259 annet ledd nr. 1 Grunnlaget for anken må være at det foreligger saksbehandlingsfeil, jf. § 259 annet ledd nr. 1 –Er forlegget utferdiget av kompetent påtalemyndighet? Ja, jf. ovenfor (i motsatt fall ville anken ha ført frem, se § 260 (3) jf. § 343 annet ledd nr. 2 og § 260 annet ledd) Ja, jf. ovenfor (i motsatt fall ville anken ha ført frem, se § 260 (3) jf. § 343 annet ledd nr. 2 og § 260 annet ledd) –Konklusjon: Anken fører uansett ikke frem

46 V1994 del I (5:6) Hovedforhandlingen Hovedforhandlingen Avvisning? Avvisning? Er straffesaken reist av kompetent påtalemyndighet? Er straffesaken reist av kompetent påtalemyndighet? –Ja, jf. ovenfor Provokasjon? Provokasjon? –Provokasjon er ingen avvisningsgrunn Usaklig forskjellsbehandling? Usaklig forskjellsbehandling? –Ingen avvisningsgrunn Men er påtalevedtaket ugyldig, må saken avvises etter § 63 Men er påtalevedtaket ugyldig, må saken avvises etter § 63

47 V1994 del I (6:6) Bevisavskjæring? Bevisavskjæring? Norsk straffeprosess bygger på et prinsipp om fri bevisførsel, jf. Rt s Norsk straffeprosess bygger på et prinsipp om fri bevisførsel, jf. Rt s Avskjæring krever et særlig rettslig grunnlag, og det finnes ikke når det gjelder Tobias Avskjæring krever et særlig rettslig grunnlag, og det finnes ikke når det gjelder Tobias Konklusjon: Vitneforklaringen kan ikke avskjæres Konklusjon: Vitneforklaringen kan ikke avskjæres

48 H1995 del II a (1:6) Skal anken avvises? Skal anken avvises? Feil ankeinstans? Feil ankeinstans? Anken skulle ha vært rettet til lagmannsretten Anken skulle ha vært rettet til lagmannsretten Når påtalemyndigheten mottar anken, vil den imidlertid bli sendt dit den skal, jf. §§ 312 og 316 Når påtalemyndigheten mottar anken, vil den imidlertid bli sendt dit den skal, jf. §§ 312 og 316 –Under enhver omstendighet kan feilen rettes etter § 319 annet ledd Konklusjon: Anken kan ikke avvises på dette grunnlaget Konklusjon: Anken kan ikke avvises på dette grunnlaget

49 H1995 del II a (2:6) Manglende undertegning av anken Manglende undertegning av anken Den domfelte må selv undertegne anken, jf. § 312 Den domfelte må selv undertegne anken, jf. § 312 En anke som ikke er undertegnet, må i utgangspunktet avvises, jf. § 319 første ledd, men feilen kan rettes etter annet ledd En anke som ikke er undertegnet, må i utgangspunktet avvises, jf. § 319 første ledd, men feilen kan rettes etter annet ledd Slik oppgaven er utformet, er det antakelig mest nærliggende å legge til grunn at feilen ikke ble rettet Slik oppgaven er utformet, er det antakelig mest nærliggende å legge til grunn at feilen ikke ble rettet Konklusjon: Anken må avvises Konklusjon: Anken må avvises

50 H1995 del II a (3:6) Subsidiært: Fører anken frem? Subsidiært: Fører anken frem? Saksbehandlingen Saksbehandlingen Var politifullmektig Nilsen påtaleberettiget? Var politifullmektig Nilsen påtaleberettiget? –Begjæringen gjelder et grovt tyveri –Politiet har påtalekompetanse i slike saker, jf. § 67 tredje ledd bokstav c –Kunne Nilsen selv utferdige begjæringen? Se § 67 (3) i.f. Se § 67 (3) i.f. –Delkonklusjon: Nilsen hadde isolert sett påtalekompetanse

51 H1995 del II a (4:6) Kreves det påtalebegjæring? Kreves det påtalebegjæring? –Som hovedregel er tyveri undergitt ubetinget offentlig påtale, jf. straffeloven § 77 –Straffeloven § 264 bestemmer imidlertid at påtalebegjæring kreves når tyveriet er begått fra arbeidsgiver, med mindre allmenne hensyn foreligger –Oppgaven gir ingen opplysninger om dette Det må da legges til grunn at påtalebegjæring mangler og at kompetent påtalemyndighet ikke har vurdert spørsmålet om allmenne hensyn Det må da legges til grunn at påtalebegjæring mangler og at kompetent påtalemyndighet ikke har vurdert spørsmålet om allmenne hensyn –Delkonklusjon: Dommen må oppheves dersom feilen ikke er rettet, jf. § 343 annet ledd nr. 1

52 H1995 del II a (5:6) Skulle Holm hatt forsvarer? Skulle Holm hatt forsvarer? –Den siktede skal ha forsvarer når det er aktuelt å idømme ubetinget fengsel i mer enn 6 måneder, selv om slik straff ikke er påstått, jf. § 99 –Oppgaven gir ikke holdepunkter for å anta at unntaksregelen i annet punktum kommer til anvendelse –Delkonklusjon: Dommen må oppheves, jf. § 343 annet ledd nr. 7

53 H1995 del II a (6:6) Forklaringen og protokollasjonen Forklaringen og protokollasjonen –Den siktede må ”innen retten” avgi en uforbeholden tilståelse, jf. § 248 Det er ikke tilstrekkelig å vise til en tidligere politiforklaring, jf. Rt s. 633 Det er ikke tilstrekkelig å vise til en tidligere politiforklaring, jf. Rt s. 633 –Tilståelsen må videre protokolleres og leses opp til vedtakelse, jf. § 20 Loven krever at hovedpunktene må protokolleres, og det er ikke tilstrekkelig å innta en ren henvisning Loven krever at hovedpunktene må protokolleres, og det er ikke tilstrekkelig å innta en ren henvisning –Det er begått saksbehandlingsfeil på begge punkter –Delkonklusjon: Dommen må oppheves dersom feilene kan ha innvirket på innholdet, jf. § 343 (1)

54 V1996 (1:10) Avvisning? Avvisning? Grunnlag 1: Handlingene ble begått på en idrettsarena Grunnlag 1: Handlingene ble begått på en idrettsarena Forsvarers anførsel er uklar Forsvarers anførsel er uklar –Henvisningen til at bare idrettens egne straffe- bestemmelser kan anvendes, tyder på at han mener at handlingene faller utenfor straffelovens stedlige virkeområde Det er i så fall ingen avvisningsgrunn, men en frifinnelsesgrunn Det er i så fall ingen avvisningsgrunn, men en frifinnelsesgrunn

55 V1996 (2:10) –Hvis han derimot mener at de alminnelige domstoler ikke har saklig kompetanse til å behandle saker av denne type, er det i og for seg en avvisningsgrunn, men den kan åpenbart ikke føre fram Grunnlag 2: Forholdene var allerede pådømt at idrettens egne organer Grunnlag 2: Forholdene var allerede pådømt at idrettens egne organer Avvisning etter § 51? Avvisning etter § 51? –Uttrykket ”rettskraftig dom” omfatter ikka avgjørelser av et privat domsutvalg Konklusjon: Saken kan ikke avvises Konklusjon: Saken kan ikke avvises

56 V1996 (3:10) Tingrettens behandling av saken Tingrettens behandling av saken Legemskrenkelsene av Lars og Trine Legemskrenkelsene av Lars og Trine Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for § 228 annet ledd dersom skyldkravet ikke skulle være oppfylt for § 229? Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for § 228 annet ledd dersom skyldkravet ikke skulle være oppfylt for § 229? –”samme forhold”? Retten kan ikke gå utenfor det forhold som tiltalen gjelder, men står for øvrig fritt både når det gjelder faktum og subsumsjon, jf. § 38 Retten kan ikke gå utenfor det forhold som tiltalen gjelder, men står for øvrig fritt både når det gjelder faktum og subsumsjon, jf. § 38 Her er det utvilsomt snakk om samme forhold Her er det utvilsomt snakk om samme forhold

57 V1996 (4:10) Kreves påtalebegjæring? Kreves påtalebegjæring? –Ja, med mindre allmenne hensyn krever påtale, jf. § 228 fjerde ledd bokstav e –Trine har begjært påtale, men ikke Lars (tvert imot) –Det er kompetent påtalemyndighet som må vurdere om det foreligger allmenne hensyn Politiet har påtalekompetanse når det gjelder § 228 annet ledd første straffalternativ Politiet har påtalekompetanse når det gjelder § 228 annet ledd første straffalternativ Politifullmektig Ask vil derfor selv kunne ta stilling til spørsmålet under hovedforhandlingen (dersom det er truffet beslutning som nevnt i § 67 tredje leddd) Politifullmektig Ask vil derfor selv kunne ta stilling til spørsmålet under hovedforhandlingen (dersom det er truffet beslutning som nevnt i § 67 tredje leddd)

58 V1996 (5:10) Ranet og legemskrenkelsen av Nils Ranet og legemskrenkelsen av Nils Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for § 228 og § 258 jf. § 257 i stedet for § 268 jf. § 267? Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for § 228 og § 258 jf. § 257 i stedet for § 268 jf. § 267? –”samme forhold”? Retten kan ikke gå utenfor det forhold som tiltalen gjelder, men står for øvrig fritt både når det gjelder faktum og subsumsjon, jf. § 38 Retten kan ikke gå utenfor det forhold som tiltalen gjelder, men står for øvrig fritt både når det gjelder faktum og subsumsjon, jf. § 38 Her er det utvilsomt snakk om samme forhold, og retten må da kunne foreta subsumsjons- endringen Her er det utvilsomt snakk om samme forhold, og retten må da kunne foreta subsumsjons- endringen

59 V1996 (6:10) Er det noe prosessuelt til hinder for å endre eller utvide tiltalen til også å omfatte § 127? Er det noe prosessuelt til hinder for å endre eller utvide tiltalen til også å omfatte § 127? –Etter § 254 tredje ledd kan møtende aktor fritt endre tiltalebeslutningen såfremt det er tale om samme forhold, jf. sammenhengen med annet ledd Dette gjelder for øvrig selv om aktor ikke ville ha hatt påtalekompetanse for det forholdet saken gjelder Dette gjelder for øvrig selv om aktor ikke ville ha hatt påtalekompetanse for det forholdet saken gjelder –Er § 267 og § 127 samme forhold? Isolert sett kan bestemmelsene anvendes i idealkonkurrens, siden de verner ulike interesser Isolert sett kan bestemmelsene anvendes i idealkonkurrens, siden de verner ulike interesser Av samme grunn utgjør de også to forskjellige straffbare forhold, og endring kan ikke skje Av samme grunn utgjør de også to forskjellige straffbare forhold, og endring kan ikke skje

60 V1996 (7:10) –Kan tiltalebeslutningen utvides? Det fremgår av § 254 annet ledd at en slik endring krever rettens samtykke Det fremgår av § 254 annet ledd at en slik endring krever rettens samtykke I tillegg må den siktede enten samtykke eller avgi en uforbeholden tilståelse som styrkes ved de øvrige opplysninger I tillegg må den siktede enten samtykke eller avgi en uforbeholden tilståelse som styrkes ved de øvrige opplysninger I vår sak er bare det første vilkåret oppfylt I vår sak er bare det første vilkåret oppfylt

61 V1996 (8:10) Saksbehandlingsanken Saksbehandlingsanken Dommerens habilitet Dommerens habilitet Er habilitetsinnsigelsen for sent fremsatt? Er habilitetsinnsigelsen for sent fremsatt? –Den aktuelle inhabilitetsbestemmelse er domstoll. § 108 –Adgangen til å berope seg denne bestemmelsen opphører tilsynelatende når man – på tross av den påståtte inhabiliteten – likevel innlater seg i forhandlinger med retten, jf. domstolloven § 111 annet ledd –Inhabilitet en imidlertid en absolutt prosessforutsetning, jf. straffeprosessloven § 343 annet ledd nr. 3, som under- tiden bør kunne påberopes også senere, evt. at retten statuerer inhabilitet av eget tiltak

62 V1996 (9:10) Var dommeren inhabil? Var dommeren inhabil? –Grunnlaget må i tilfelle være at hun tidligere har fengslet Peder i samme sak Det fremgår ikke klart av oppgaven hva fengslings-grunnlaget var, men det må har vært § 184 annet ledd jf. § 171 Det fremgår ikke klart av oppgaven hva fengslings-grunnlaget var, men det må har vært § 184 annet ledd jf. § 171 –Domstolloven § 106 nr. 8 får ikke anvendelse, siden forhørsretten ikke var noen ”lavere rett” –Når det gjelder domstolloven § 108 annet ledd, er dommeren bare inhabil når fengslingsgrunnlaget er § 172, jf. EMK artikkel 6 og Hauschild-saken fra 1989 –Konklusjon: Sorenskriveren var ikke inhabil

63 V1996 (10:10) Opplesningen av politiforklaringen Opplesningen av politiforklaringen Var det en feil at den medskyldiges forklaring ble tillatt opplest? Var det en feil at den medskyldiges forklaring ble tillatt opplest? –Den medskyldige har ennå ikke fått sitt forhold avgjort, og kunne derfor nekte å forklare seg etter straffeprosessloven § 123 –I utgangspunktet er det da anledning til å lese opp vedkommende politiforklaring, jf. § 296 –Bestemmelsen må imidlertid tolkes innskrenkende i lys av § 297, jf. Rt s i lys av § 297, jf. Rt s i lys av EMK artikkel 6, jf. § 4 og mrl. §§ 2 og 3 i lys av EMK artikkel 6, jf. § 4 og mrl. §§ 2 og 3 –Beviset er sentralt, og skulle ha vært avskåret –Konklusjon: Dommen må oppheves, jf. § 343 første ledd


Laste ned ppt "Kurs i straffeprosess Av Marius Stub. Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google