Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Struktureringsteori, locality studies Bjørnar Sæther SGO 4001.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Struktureringsteori, locality studies Bjørnar Sæther SGO 4001."— Utskrift av presentasjonen:

1 Struktureringsteori, locality studies Bjørnar Sæther SGO 4001

2 Mål for forelesningen Gi et overblikk over den idehistoriske utviklingen i overgangen fra 1970 åras radikalisme til til åras ulike post- retninger Hovedpunkter i Gidden’s struktureringsteori Forholdet mellom rom og samfunn i lys av dette

3 Reaksjon mot Althusser Den sterke interessen for Giddens’ struktureringsteori og Bashkars’ kritiske realisme kom som en motreaksjon mot Althussers ”structural marxism”: –People are subjected beings stripped of all freedom except that of freely accepting their submission (Peet s.123)

4 Strukturalsimens fall Strukturalsimen var den kritiske modernismens kuliminasjon av opplysningstidens prosjekt, kunnskap skulle brukes til å frigjøre menneskeheten Tilliten til dette prosjektet avtok rundt 1980 og det strukturalsistiske prosjektet ble splittet opp i struktureringsteori, realisme og post-strukturelle tilnærminger

5 Strukturalsimens åpenbare overdrivelser av reproduksjonens tvang i forhold til å determinere aktørers handlinger ble kritisert Årsakssammenhenger (causation) og koblingen mellom enkeltaktørers handlinger og strukturer ble diskutert Strukturalismens vektlegging av systemtvang på globalt nivå ble satt spørsmål ved og det ble en ny interesse for lokaliteter

6 Slutten på et radikalt prosjekt Både strukturalisme/Marxisme og fenomenologi/eksistensialisme var på 1960/70-tallet en kritikk mot: –Den bestående samfunnsgeografien (positivisme-landskapsskildringer) –Det bestående samfunnet

7 Rundt 1980 endret de politiske strømningene i samfunnet seg, med valgene av Tatcher og Reagan Forskerne endret seg fra å være deltakere i et radikalt prosjekt til først og fremst å være opptatt av sin egen karriere Allikevel har enkelte kritiske forskningstradisjoner utviklet seg

8 Giddens’ struktureringsteori Anthony Giddens søkte en ”middle ground” for sosialteorien Ønsket å avblåse konflikten mellom overdrevent strukturalistisk orienterte teorier og rent individorienterte teorier Søkte en teori som kombinerte struktur og aktør, samfunn og individ

9 Sentrale begreper Samfunnsmessig handling har ofte et preg av repetisjon, ikke alle handlinger er like gjennomreflekterte Aktører overvåker både egne og andres handlinger og forventer at andre aktører gjør det samme Refleksiv overvåking Rasjonalisering  motivation

10 Practical consciousness, discurcive consciousness, unconscious Unintended consequences – blir systematisk en del av de ukjente forutsentigene for videre handling Agency forstås i lys av intensjoner Agency referer til kapabiliteter mennesker har og impliserer makt

11 Strukturenes dualitet Strukturer hos Giddens er sett av regler og ressurser Regler betyr ”metodologiske prosedyrer” for sosial interaksjon som konstituerer mening og legitimerer handling i forhold til andre Ressurser referer til hjelpemidler for maktutøvelse som en aktør har tilgang til i interaksjon med andre Autoritative vs. allokative ressurser

12 Strukturenes dualitet referer til at gjentatte sosiale praksiser både trekker på strukturelle ressurser og regler og rekonstituerer dem Se fig 5.3

13 Tid - rom Tid- rom relasjoner er konstituerende egenskaper ved sosiale systemer. Trekker på Heidegger Individer interagerer med andre som er fysisk sameksisterende i en situert kontekst Forsøker å binde invider og strukturer sammen ved å innføre ”situatedness” ved interaksjon i tid og rom. Trekker på Hägerstrands’ tidsgeografi Handling hemmes av kroppen og aktiviteres i en fysisk kontekst som begrenser bevegelse gjennom tid-rom

14 Locale Locale –refer to the use of space to provide the settings of the interaction Knyter sammen tid- rom konstituering av sosiale systemer med utøvelse av makt Visse ”locale” gir mulighet for konsentrasjon av allokative og autoritative ressurser Autoritative viktigere enn allokative ressurser Locale varierer i utstrekning fra et rom i et hus til en nasjonalstats territorium

15 Kritikk av Giddens Vage begreper om strukturer, regler og ressurser Anvender marxisitsk tankegang, samtidig som den fornektes Tid-rom dimensjonen er ”påklistret” Utilstrekkelig spesifisert for empirisk forskning Klarer ikke å etablere en forbindelse mellom lokal handling og hvordan den påvirker globale strukturer, samme problem som strukturalistiske teorier Hvordan kan strukturer kontrolleres demokratisk hvis vi ikke vet hvordan lokal handling påvirker de?

16 Locality studies Det var en en vekselvirkning mellom interessen for struktureringsteori og realisme som epistemologier og en fornyet interesse for regioner og steder i empirisk forskning Også i empirisk forskning var en kritisk til den strukturalistiske tilnærmingen der utfallet på enkeltsteder var gitt av globale strukturer (den kapitalistiske produksjonsmåte) På slutten av 1970-tallet var det krise i mange gamle fordistiske industriregioner, og en begynnende vekst i såkalte NIC-land

17 Locality studier ble et svar på denne utviklingen Kombinerer interesse for underliggende kausale prosesser, men resultatet av disse generelle prosessene er ikke a priori gitt, de påvirkes av lokale prosesser som konflikt Aktører (foretak) må konseptualiseres slik at den kan relateres til bredere strukturer i samfunnet

18 Geography matters Det var en erkjennelse av at rom og sted var i ferd med å bli avgjørende faktorer for å forstå industriell restrukturering Individuelle steder og regioners egenskaper var av betydning Rom og sted kunne imidlertid ikke forstås uten i relasjon til sosiale prosesser, det ville være ”romlig fetisjering” Samtig kunne ikke sosiale prosesser finne sted på toppen av en knappnål Samfunnsmessig prosser er med nødvendighet romlige – ”constructed over space”

19 Kritikk av locality studies Localitites var aktivt involvert i sin egen transformasjon, men ikke nødvendigvis herre over sin egen skjebne Fra den marxistiske leir (særlig Neil Smith) ble locality studiene kritisert for å være for opptatt av det lokale, alstå idiografisk forskning Smith mente det var en økende ideologisk motstand mot teoretisering (altså marxisme)

20 Geografiens elendighet I følge Peet klarte ingen av1980-tallets nye retninger (realisme, struktureringsteoeri, locality studier) å løse samfunnsgeografiens hovedutfordring En klarte ikke å etablere tydelige (årsaks)sammenhenger mellom lokal handling, det unike/idiografiske og de større (globale,kapitalistiske) strukturene Hva kan 1990-tallets tilnærminger klare?


Laste ned ppt "Struktureringsteori, locality studies Bjørnar Sæther SGO 4001."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google