Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

AST1010 - Galakser1 Galakser Forelesning 18 – AST1010 Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper – antall, oppbygging. Spiralarmene – hvordan.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "AST1010 - Galakser1 Galakser Forelesning 18 – AST1010 Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper – antall, oppbygging. Spiralarmene – hvordan."— Utskrift av presentasjonen:

1 AST Galakser1 Galakser Forelesning 18 – AST1010 Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper – antall, oppbygging. Spiralarmene – hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper. Vegger og hulrom. Galaksekollisjoner. Mørk materie i galakser og galaksehoper. Dannelsen av galakser og større strukturer.

2 AST Galakser2 M31 - Andromeda 2.5 millioner lysår borte 5 x månens diameter

3 AST Galakser3 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser –vanlige spiraler og stangspiraler Elliptiske galakser Irregulære galakser Hubbles ”stemmegaffeldiagram”

4 AST Galakser4 Stemmegaffeldiagrammet

5 AST Galakser5 Spiral type galakser: Sa, Sb og Sc SaSb ScSc (infrarødt)

6 6 Sa (Sombrero-galaksen) Sb (synlig lys) Sb (infrarødt) Sc

7 AST Galakser7 Stangspiraler – typer SBa, SBb og SBc

8 AST Galakser8 Elliptiske galakser - Klassifisert etter utseende – men ser vi korrekt flattrykning? Reelle forskjeller selv om graden av flattrykning ikke alltid kan avgjøres for en individuelt observert galakse I hovedsak Pop. II stjerner – lite gass og støv - I hovedsak Pop. II stjerner – lite gass og støv - Rangerer i størrelse fra de største til de minste galakser

9 AST Galakser9 M 87 er en kjempestor elliptisk galakse. Den ligger i sentrum av Virgo hopen, en sverm eller hop av galakser. Galakser sentralt i hoper er ofte meget massive.

10 AST Galakser10 Leo I (dverg-galakse)

11 11 M 82 er en irregulær galakse – ingen struktur i synlig lys (t.v.) I infrarød stråling (t.h.) ser vi at galaksen har skyer av gass og støv samt aktivitet som kaster ut gass fra kjernen.

12 12 Store Magellanske Sky – LMC en satellitt til Melkeveien Lille Magellanske Sky – SMC LMC og SMC er begge på den sydlige halvkulen 

13 AST Galakser13

14 AST Galakser14 Antall og former Galaksetype I Universet Nær oss Spiral 77% 34% Elliptisk 20% 13% Irregulær 3% 54% Trolig er de fleste galakser irregulære De irregulære galaksene er små og lyssvake Mange små elliptiske galakser – disse også trolig underrepresenterte

15 AST Galakser15 Masser - lysstyrker - størrelser Spiral Elliptisk Irregulær Masse* 10 9 – 4x – – 3x10 10 (Sola = 1) Lysstyrke 10 8 – 2x x10 5 – – 10 9 (Sola = 1) Størrelse 15x10 3 – 8x10 5 3x10 3 – 6x10 5 3x10 3 – 3x10 4 (Lysår) ____________ * Massetallene gjelder andelen av massen som finnes i stjerner og inkluderer ikke mørk masse

16 AST Galakser16 Stjerner – gass - dynamikk Spiraler Elliptiske Irregulære Unge og gamle Bare gamle Både gamle stjerner i skive; stjerner og unge stjerner bare gamle i halo Gass og støv i Lite eller ikke Svært mye gass skiva, ikke noe noe gass eller og støv gass/støv i halo støv Stjerner dannes Ikke nevneverdig Livlig dannelse i spiralarmene stjernedannelse av nye stjerner Stjerner i bane Stjerner i vilkårlige Stjerner har helt i skiven, kaotiske baner i tre dimen- irregulære baner baner i halo sjoner

17 AST Galakser17 Opptvinning av spiralene

18 AST Galakser18 Spiralarmenes natur Armene består av de sterkest lysende stjernene, altså O og B stjerner, og av H II områder, gass ”oppvarmet” av slike stjerner Stjerner utenom typer O og B fordeler seg jevnt i hele galakseskiva Konsentrasjonen av stjerner i armene er bare 5% høyere enn mellom armene Hva lager armene: –Tetthetsbølger –Selvpropagerende stjernedannelse –Begge deler

19 AST Galakser19 1. Tetthetsbølger

20 AST Galakser20

21 AST Galakser21 2. Selvpropagerende stjernedannelse

22 22 M33 – uryddige og dårlig definerte armer - selvpropagerende   stjernedannelse? M74 – veldefinerte spiralarmer laget av en progressiv  tetthetsbølge? 

23 AST Galakser23 Hoper og superhoper av galakser Galaksehoper – galactic clusters –den lokale gruppen –regulære galaksehoper: sfærisk i fasong, konsentrerte mot sentrum –irregulære galaksehoper: mer vilkårlig spredning av galaksene i hopen Superhoper – super clusters –vår lokale superhop inkluderer hoper ut til Virgohopen ~ 50 million lysår unna Hulrom og vegger – voids and walls – de største strukturene

24 AST Galakser24 Melkeveiens nabolag

25 AST Galakser25 Lokale gruppen (~40 galakser)

26 AST Galakser26 Sentrale deler av Virgo M87

27 AST Galakser27 Lokale superhop

28 AST Galakser28 Coma hopen – en typisk stor galaksehop

29 AST Galakser29 Hubble Deep Field (2009) ~50 timer eksponering

30 AST Galakser30

31 AST Galakser31

32 AST Galakser million galakser

33 AST Galakser33 Galaksekollisjoner Det er vanlig at galakser kolliderer med hverandre –Som ventet da de er store og nær hverandre i forhold til størrelsen –Galaksekollisjoner kan gi starburst i en kolliderende galakse – områder hvor det er sterk nydannelse av stjerner –Kolliderende galakser kan slå seg sammen, spise hverandre og bli spist

34 AST Galakser34

35 AST Galakser35 Den kolliderende galaksen trekker med seg hydrogen (21 cm stråling) ut i rommet

36 AST Galakser36 Beregnet forløp av galaktisk kannibalisme

37 AST Galakser37 Mørk materie i og mellom galakser Mørk materie er vanlig i galakser. –Dette fastslås fra rotasjonskurver. –Den mørke materien strekker seg til utenfor kanten av galakseskiva.

38 AST Galakser38

39 AST Galakser39 Mørk materie i og mellom galakser Mørk materie er vanlig i galakser. –Dette fastslås fra rotasjonskurver. –Den mørke materien strekker seg til utafor kanten av galakseskiva. Mørk materie også mellom galaksene. –Bevegelsen av galaksene rundt hverandre i en hop er så rask at hopen ikke blir holdt samlet uten ved gravitasjon fra mørk masse. –Gravitasjonslinsing gir større masser enn den som måles fra synlig stråling og fra røntgen stråling.

40 AST Galakser40 Galaksehoper som gravitasjonslinser

41 AST Galakser41

42 AST Galakser42 Mørk materie i og mellom galakser Mørk materie er vanlig i galakser –Fastslås fra rotasjonskurver –Den mørke materien strekker seg til utafor kanten av galakseskiva Mørk materie også mellom galaksene –Bevegelsen av galaksene rundt hverandre i en hop er så rask at hopen ikke blir holdt samlet uten ved gravitasjon fra mørk masse –Gravitasjonslinsing gir større masser enn den som måles fra synlig og røntgen stråling 80 % av materien er mørk80 % av materien er mørk

43 Hvorfor blir en galakse spiral- eller ellipseformet? … eller har elliptiske galakser en gang vært spiralgalakser? –Elliptiske galakser ble til fordi dannelsen av stjerner var rask. Stor tetthet i utgangspunktet. Mange supernovaer ga mange kompresjonskjerner for ny stjernedannelse. –Elliptiske galakser dannes fra kollisjoner mellom spiralgalakser. Armer rives av i kollisjoner. Vokser seg store ved å ta opp i seg andre galakser.

44 AST Galakser44 Dannelse av vegger og hulrom Galakser dannes først og gravitasjonen trekker dem sammen – får laget hulrom. –… men det tar for lang tid å lage hulrommene. Pannekake modellen. –flate skyer av mørk og lysende materie dannes i Big Bang. –galaksene dannes i disse pannekakene eller bobleveggene. Numeriske bergninger er gjort – strukturer relaterer til forholdene like etter Big Bang.

45 AST Galakser45 Beregnet void-wall struktur fra Big Bang

46 AST Galakser46 Slutt på forelesning 2 Slutt på forelesning 18 Neste gang: Aktive galaksekjerner. Universet.


Laste ned ppt "AST1010 - Galakser1 Galakser Forelesning 18 – AST1010 Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper – antall, oppbygging. Spiralarmene – hvordan."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google