Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Heid Leganger-Krogstad Førsteamanuensis, ILS UiO Dialog om religion i skolen Hva menes med dialog om religion?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Heid Leganger-Krogstad Førsteamanuensis, ILS UiO Dialog om religion i skolen Hva menes med dialog om religion?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Heid Leganger-Krogstad Førsteamanuensis, ILS UiO Dialog om religion i skolen Hva menes med dialog om religion?

2 n Hvordan forholder samhandling og dialog seg til hverandre? n Hvilke idealbilder for “religionsdialogen” foreligger? n Hva er dialogfremmende arbeidsformer?

3 Tenkelige idealbilder om dialogen n frivillig n mellom voksne n mellom representanter for religionsoppfat- ninger n verbal dialog n kan avsluttes når den er moden eller ufruktbar n i en gitt setting n mellom elever (elever/lærer) n åpen uferdig prosess n utprøvende, lekende samhandling (diapraksis) n det verbale en følge av samhandling n klassefellesskap som består

4 Norsk enhetsskole – unik arena for dialog n Offentlig grunnskole for 98.3 % av alle barn n Lokal skole (avbilder lokal kultur) n Alle barn integrert n Sammenholdte klasser i 10 år n permanent differensiering ikke tillatt n Ideal om like muligheter, tilpasset løp n Ingen formell vurdering før 8. klasse n (13- årig obligatorisk skole?)

5 RU som testspørsmålet n Fram til 1997: deling av elevene ut fra religiøs bakgrunn u 94,7 % kristendomskunnskap u 4,4 % livssynskunnskap u 0,9 % uten RU i skolen (1993) n Fra 1997: KRL fellesfag med begrenset fritaksrett n (Vg: 1996: Religion og etikk felles allment fag uten fritaksrett)

6 RU – som del av hverdagslivet i skolen Diapraksis og dialog n Nasjonalt skolesystem som skal tjene fostringen av samfunnsborgere n Skolens liv er dominert av diapraksis - (samhandling): leve I fellesskap på tvers av forskjeller (Lissi Rasmussen) n RU er ikke bare et fag i skolen

7 Diapraksis... n Skole og klasserom er gitte sosiale strukturer n Forskjeller i religiøs oppfatning ofte krevende nok i praksis også i klasser uten flerreligiøsitet (uten ekstern, men med intern pluralitet + sekularitet) n Diapraksis dominerer lave alderstrinn og og den verbal dialogen utvikles gradvis på basis av samhandling: barn/unge leker, synger, lager musikk, danser, har opptredener og framføringer, lager mat, spiser, gymmer, dramatiserer, former, deltar i elevdemokratiet drar på ekskursjoner og turer, kino og teater osv.

8 Nødvendig dialog n dialogen som springer ut samlivet i flerkultur som vår plurale virkelighet krever (Oddbjørn Leirvik) n den verbale dialog som er en følge av samhandling n skjer i uformelle situasjoner (Gunn Vedøy) n den gjør felles feiringer, markeringer og etisk samhandling mulig og forståelig og gjennomskinnelig

9 Dialog i RU som fag n NOU 1995:9 Identitet og dialog n Forstår identitetsbygging og dialog som gjensidig avhengige størrelser som del av et kontinuum med vekt på identitetsutviklingen på barnetrinnet og dialogen på ungdomstrinnet og i videregående n teori om dialogen hentes fra både en teologisk monoreligiøs akademisk tradisjon og en flerreligiøst religionsvitenskapelig akademisk tradisjon

10 Dialog i veiledningen til KRL-faget n Praktiske dialog ferdigheter n Strukturert dialog u En dialog som forekommer når læreren bestemmer reglene for dialogen og bestemmer synsvinkelen eller referansepunktet u Dialogen foregår innenfor elevrollen n Evne til sammenlikning sees som en forutsetning for dialog

11 Dialog er så langt forstått som:  Diapraksis – samhandling  Nødvendig dialog –  hverdagssamtalen for å kunne forstå hverandre  uformell personlig utveksling av tanker og ideer  Strukturert dialog – F empatisk arbeid med andre religioner og livssyn F presentere andre syn enn ens eget (faglig redegjørelse eller gjennom gitt rolle) F sammenlikning F ansikt til ansikt samtale  Spirituell dialog – det personlige møte som skaper endring

12 Oppfatninger av dialog i debatten:  Oddbjørn Leirvik: ”Religionsdialog på norsk”  teologisk fagbakgrunn, toneangivende i religionsdialogen  Frustrert over mangelen på dialogiske intensjoner i L97  Hovedfokus på identitetsutvikling på barnetrinnet og dialogen blir utsatt til ungdomstrinnet  systemorientert tilnærming, finner få systemoverskridende, temabaserte tilnærmingsmåter  manglende interesse for det som skjer “mellom religioner”  unntak: dialog om etiske spørsmål

13 Leirvik’s idealbilde? n dialog mellom voksne trosrepresentanter n frivillig, verbal dialog n religionsdialog – mellom systemer (politisk og akademisk interesse) n frustrasjon: Teologi og religionsvitenskap er separate akademiske tradisjoner n Den nødvendige dialogen tillegges mindre verdi, og han etterlyser den spirituelle dialogen i klasserommet

14 n Tove Nicolaisen: ”I begynnelsen var fortellingen” og ”Dialog i KRL-faget” n lærer med kristendomsfaglig bakgrunn og lærerutdanner n “den usynlige (backstage) dialogen + fortellingsteori” n Dialog i innledningskap. i KRL-planen =>dialog er en arbeidsmetode n Større rom for etisk dialog, foreldre: ikke mindre farlig n Nødvendig dialog, strukturert, filosofisk og noen ganger spontan spirituell dialog n Den filosofiske dialogen har sine begrensninger: “det beste argument” n Lærerens oppgave å sørge for at dialogen blir en informert dialog gjennom å gi elevene den nødvendige informasjon og begreper om religion

15 Nicolaisen: n Dialogisk rom innenfor fortellingene: alle barn/unge er både innenfor og utenfor fordi alle fortellinger inneholder tre dimensjoner: u en allmennmenneskelig dimensjon u en allmenn religiøs dimensjon u en spesifikk religiøs dimensjon n Systemoverskridende tilnærming del av lærerutdanning og klasseromspraksis n Ikke en dialog basert i en filosofisk fagtradisjon n Ikke en religionsdialog men en KRL- dialog

16 Nicolaisens idealbilde? n dialog mellom barn: uformell og spontan n åpen prosess i en gitt setting n systemoverskridende på et individuelt plan n ikke religionsdialog - mangler rom for det sekulære barnet n noe særegent: KRL-dialog

17 Dialogisk undervisning Aspekter ved dialog-begrepet n  Handlingsside n Diapraksis – sam-handling n Nødvendig dialog  hverdagssamtalen som er nødvendig for å forstå de andre  uformell personlig utveksling av tanker og ideer  Dialog som arbeidsmetode i KRL og RE  Strukturert dialog – (i elevrollen)  empatisk arbeid med andre religioner og livssyn  presentere andres oppfatninger og syn  sammenlikning  ansikt til ansikt - samtaler  Filosofisk dialog  Spirituell dialog – det personlige møte som skaper endring n  Verbal side

18 Dialogens funksjon n Dialogens funksjon i klasserommet er ikke primært å tjene som dialog mellom institusjoner eller mellom religioner. Systemoverskridende samhandling mellom akademiske tradisjoner er primært en oppgave for universiteter og høgskoler. n Dialogen i klasserommet har som primæroppgave å fungere på et mellommenneskelig grunnlag. Den skal tjene til å klargjøre elevenes livstolkning (identitetsutviklling) og gi kompetanse til å leve som samfunnsborger i en flerkulturell, global verden. KRL-faget og RE skal bidra til nødvendig kulturkompetanse og til etisk bevisstgjøring.

19 Dialogfremmende arbeidsformer n Rekkefølgen: skrive - snakke n Individuell skriveøkt F Parallelt med læreprosessen: Loggskriving: Dialog med meg selv (og/eller med lærer). Sokratisk form, der læreren stiller de forløsende nye spørsmålene F Åpne skriveoppgaver der elevens egne refleksjoner over livet eller et tema er i sentrum for eksempel initiert ved bruk av kunstbilder med stort tolkningsrom. Elevene kan deretter inviteres til å dele noen tanker i en pardialog. F Forut for gruppedialog eller plenumsdialog

20 Tenkeskriving på basis av autentiske spørsmål u Åpne spørsmål (i motsetning til lukkede spørsmål der læreren har svaralternativene klare. Lukkede spørsmål sjekker hva elevene kan og har forstått og er svært nødvendige i et klasserom.) u Åpne spørsmål stilles fordi det ikke finnes et ferdig svar. F Hva tror du … ? F Hvordan forstår du …..? F Hva mener du er viktigst når ….. ?

21 Hvem eier spørsmålene? n Å øve elever til å formulere gode spørsmål er nyttig for dialogen:  I forkant av et emne: Forberedende fagskriving. Hva jeg vet, forbinder med et emne samt: Jeg lurer på, vil gjerne vite mer om spørsmål?  I forberedelse for undervisning. Hver lekse – et nytt spørsmål med til skolen. Plenums- eller gruppedialog med utgangspunkt i elevenes egne spørsmål.  Avslutte en time med å formulere en oppsummering, en mening eller uttrykke hva de ikke forstod eller oppfattet (altså muligheten for å stille reelle spørsmål).

22 n Mot slutten av et emne: ”Bytte spørsmål”- time: n Hver elev lager fire gode spørsmål til gjennomgått stoff (med tilleggsmateriell). Krav til spørsmålene: de må være gode, og spørsmålsstiller må selv kunne besvare dem. Elevene bytter spørsmål to og to, besvarer uten hjelpemidler, bytter igjen og evaluerer hverandre. Plenumsdialog der læreren velger å fokusere gode gode spørsmål og svar fra ”de stille i landet”.

23 Hvem eier svarene? n Elevene er ressurser på ulike områder. Ved å lære å bruke hverandre øker forståelse og læring. Språk om det religiøse området tas i bruk. Manglende evne til å verbalisere omkring et nytt emne er ofte årsaken til at de gjengir kildene så ordrett og ubearbeidet. n Gi anerkjennelse til elevenes svar: u Gjøre drøftinger på grunnlag av elevtekster. u Elevtekster som oppsummeringer, deles med alle. u ”Opptaksmetoden”: Læreren gjenta deler av elevsvaret og bygger videre på dette i form av nye spørsmål eller videre faglig resonnement.

24 Dialog i 3. person n Religionsspørsmål kan ofte kreve større personlig frirom enn andre spørsmål. n Dette frirom tilrettelegger en for gjennom blant annet dialog i 3. person, dvs en indirekte dialog. n Litterær tekst (diskusjon i 3. person) n Rollespill n Rolleskriving: skriving i rolle u Elevene får i oppgave å ta rollen til f. eks. en ortodoks, konservativ eller reformvennlig jøde i spørsmålet om forholdet mellom religion og samfunn i moderne Israel. u Eller. Du er en marxist og skal argumentere for ditt syn på arbeid overfor tilhørere innenfor et kapitalistisk samfunnssystem.


Laste ned ppt "Heid Leganger-Krogstad Førsteamanuensis, ILS UiO Dialog om religion i skolen Hva menes med dialog om religion?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google