Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rettslig bevisteori Anders Løvlie. Bevisrettens grunner – to tekster Formål: Vise konkret anvendelse av bevisrettens grunner i rettslige tekster. Grunnene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rettslig bevisteori Anders Løvlie. Bevisrettens grunner – to tekster Formål: Vise konkret anvendelse av bevisrettens grunner i rettslige tekster. Grunnene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettslig bevisteori Anders Løvlie

2 Bevisrettens grunner – to tekster Formål: Vise konkret anvendelse av bevisrettens grunner i rettslige tekster. Grunnene er som det fremgår i fremstilling 3.0: - Verdibaserte (moralsk): 1) Konsekvensbaserte argumenter 2) Likhetsbaserte argumenter 3) Frihetsbaserte argumenter - Kunnskapsbaserte (epistemiske grunner) 1)Naturalisme (Grunnlagsbaserte begrunnelsesteorier, Koherensbaserte teorier om begrunnelse Teorier som kombinerer grunnlagsteorier og koherensteorier.)

3 Bevisrettens grunner – to tekster, Walker Tekst 1: Walker, Vern R. ”Preponderance, Probability and Warranted Factfinding. II: Rejection of the 0.5 Decision Rule. Tilstrekkelig å lese teksten frem til s ( kompendium 2 s. 62) Poenget: I teksten argumenteres det ut fra bevisrettens grunner mot tradisjonelle forståelser og fremstillinger av det sivilprosessuelle overvektsprinsippet som et krav om sannsynlighetsovervekt (0,5)

4 Bevisrettens grunner – to tekster, Walker Walkers poeng: Problemet er at overvektsprinippet forstås som et sannsynlighetskrav som etterspør a)Objektive frekvenser b)Subjektiv overbevisning Istedenfor: c) Epistemiske grunner ( Epistemological warrant)

5 Bevisrettens grunner – to tekster, Walker Kritikk 1) Overvektsprinippet gir flest sanne domspremisser: Det er ikke epistemiske grunner som tilsier at dommernes sannsynlighetsestimater er korrekte sannsynlighetsfrekvenser En slik forstilling bryter dessuten med forståelse av ( våre konseptuelle forståelse av) hva faktafastsettelse er og bør være: - dommerne har den konkrete saken for øyet - vi er ikke opptatt av at dommeren skal bruke tid på å fastlå hvordan andre ville bedømt bevisene i lignende saker - ikke mulig å fastslå sannheten for en lang rekke saker - vanskelig å oppstille kriterier for hva som skulle være like bevissituasjoner = Rettslig faktafastsettelse handler ikke om å angi påstanders relative frekvens i lys av bevissituasjoner

6 Bevisrettens grunner – to tekster, Walker Kritikk 2) Overvektsprinippet sikrer lik fordeling av risiko for usannhet Man kjenner sjelden de underliggende generelle risikovurderingene mellom partene ( jf. kritikk 1) Og når vi kjenner den ( for eksempel det at feildiagnoser er ansvarlig for uhelbredelighet i 25 % v.s 75% av tilfellene) er ikke beviskrav egnet til å fordele risikoen, fordi bevissitasjonen er den samme i alle sakene. Likhetshensyn taler for å behandle like bevissituasjoner likt. Alternativet er vilkårlighet i den enkelte sak.

7 Bevisrettens grunner – to tekster, Walker Kritikk 3) beviskravet etterspør subjektiv overbevisning hos dommeren Tro ikke tilstrekkelig for kunnskap, troen må være velbegrunnet Kriterier for subjektiv konsensus kan ikke tjene som kriterier for velbegrunnethet Når bevisbedømmelsen skal bygges på dommerens velbegrunnede tro ( og denne troen for eksempel skal tjene som grunnlag for å sammenholde sannsynlighetsestimater) er et beviskrav med en terskel på 0,5 for presist

8 Bevisrettens grunner – to tekster, Walker Kritikk 4) Overvektsprinsippet ikke nødvendig for å sikre at partene fremskaffer bevis. Premiss 1: partene fremskaffer dommerens epistemiske grunnlag. Premiss 2: det er et spørsmål om kostander for partene hvilke bevis som fremskaffes Et lavt beviskrav kan tenkes å føre til at partene ser seg tjent med å fremskaffe lite bevis= kan gå på bekostning av hensyne til materielt riktige avgjørelser. Et overvektsprinsipp gir et insentiv til begge parter om å fremskaffe bevis, men det er ikke nødvendig med overvekt eller en 0,5- regel.

9 Bevisrettens grunner – to tekster Tekst 2: Kokott, Juliane: ”Excerpts from The Burden of Proof in Comperative And International Human Rights Law. Civil and Common Law Approaches with Special Reference to the American and German Legal Systems” Tilstrekkelig å lese teksten frem til s. 218 ( kompendium 2 s. 119), jf. fagets avgrensning. Poenget: Internasjonal rett krever en særskilt bedømmelse av bevisrettens grunner.

10 Bevisrettens grunner – to tekster Internasjonale rett dels inspirert, dels indusert fra nasjonal rett Ulike bevisregler i nasjonal rett: common law vs. civil law Inspirert av beviskrav i common law skiller Kokott mellom to typer beviskrav 1) burden of production ( prima facie case) 2) burden og persuation (Kokott trekker parallell mellom dette skillet og skillet mellom objektiv og subjektiv bevisbyrde. Det er ikke nødvendigvis treffende, men det kan dere se bort fra)

11 Bevisrettens grunner – to tekster, Kokott Alle domstolssystemer må ha regler om håndtering av usikkerhet. Sentralt skille: a)Aktiv domstol (investigatory system) b)Passiv domstol (adversarial) Internasjonal rett har begge systemer beroende på hvordan avveiingen av bevisrettens grunner slår ut: 1) Konsekvensbaserte argumenter 2) Likhetsbaserte argumenter 3) Frihetsbaserte argumenter Sterk grad av partsautonomi = passiv domstol Sterk grad av konsekvenshensyn= aktiv domstol Se særlig Kokott s. 179–180 ( Kompendium 2 s. 80–81)

12 Bevisrettens grunner – to tekster, Kokott Internasjonal rett er sammensatt hva gjelder parter og typer rettigheter -Stat – stat -Individ – stat Internasjonale domstoler er ulike: -Ad hoc -Permanent = Ulike grunner for utforming av bevisretten

13 Bevisrettens grunner – to tekster, Kokott Internasjonal rett som regulerer forholdet stat – stat vil i praksis pålegge partene å etablere en såkalt ”prima facie case” Oppfylles kravet effektuerer domstolenes undersøkelsesaktivitet eller -plikt. Herunder hensyntaken til partenes bevisadferd ( epistemisk begrunnelse, jf. Zahles normative adferdsteori) Samtidig som statssuvereniteten står sterkt (autonomiargument) En eksakt beviskravsterskel vanskelig å fastslå, vil bero på type sak.

14 Bevisrettens grunner – to tekster, Kokott Internasjonal rett som regulerer forholdet mellom individ – stat, typisk menneskerettskonvensjoner - Beroende på hva slags rettigheter som prøves, for eksempel inngående ved påstander om tortur (konsekvensbaserte argumenter) -Fjerdeinstansdoktrinen ( konsekvensbaserte argumenter, autonomiargumenter, likhetsbaserte argumenter og epistemiske argumenter) -Avveiing: effektive rettigheter forutsetter en effektiv og handlekraftig stat: ” An … burden of proof rule always favoring the individual ignores the relationship between human rights and state sovereignity.” Kokott s. 215 ( Kompendium 2 s. 116) - En eksakt beviskravsterskel vanskelig å fastslå, vil bero på saksområdet.

15 Bevisrettens grunner – to tekster Slutt.


Laste ned ppt "Rettslig bevisteori Anders Løvlie. Bevisrettens grunner – to tekster Formål: Vise konkret anvendelse av bevisrettens grunner i rettslige tekster. Grunnene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google