Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rettslig bevisteori 3 Anders Løvlie. Tema: Bevisrettens grunner Formål: Kunnskap om grunner for utforming av regler om bevis. Hvilke målsettinger har.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rettslig bevisteori 3 Anders Løvlie. Tema: Bevisrettens grunner Formål: Kunnskap om grunner for utforming av regler om bevis. Hvilke målsettinger har."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettslig bevisteori 3 Anders Løvlie

2 Tema: Bevisrettens grunner Formål: Kunnskap om grunner for utforming av regler om bevis. Hvilke målsettinger har eller bør bevisreglene ha (bevisrettens teologi) Begrunnelsen for at vi har de bevisregler vi har i dag; hvorfor vi ikke benytter formell eller legal faktafastsettelse. Tvisteloven § 21-2: ”Reglene om bevis gjelder det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken” Husk: Vi har definert fakta funksjonelt.

3 Bevisrettens grunner Utgangspunkt: - Bevisrettens grunner handler om å redusere og fordele risiko for feil dom. - Bevisretten må begrunnes verdimessig (moralsk) og kunnskapsteoretisk.

4 Bevisrettens grunner Kilde: Magne Strandberg, Beviskravet i sivile saker, kap. 4 Bevisrettens grunner(s. 169–293) - Begrunnelser for utforming av bevisregler – fokus på beviskrav

5 Bevisrettens grunner Alminnelig begrunnelse for bruk av «overvektsprinsippet» i sivile saker: 1. Formål: maksimere samfunnsnytten gjennom å realisere den materielle retten 2: Den materielle retten realiseres gjennom materielt riktige dommer 3: Overvektsprinsippet gir flest materielt riktige dommer 4: = Overvektsprinsippet bør være det alminnelige beviskravet. + justert hvis hensyn tilsier sannhetssøken i én retning

6 Bevisrettens grunner Den tradisjonelle begrunnelsen for krav om «bevis utover en hver rimelig tvil»: 1)Mål: unngå uriktige domfellelser 2) Uriktige domfellelser unngås best ved sannhetssøken i én retning 3) Sannhetssøken i én retning sikres best med at det kreves bevis ut over en hver rimelig tvil for påstander om rettsfaktum 4) = Krav om bevis ”utover en hver rimelig tvil» bør være beviskravet i straffesaker

7 Bevisrettens grunner – presisering 1 Bevisrettens grunner handler om å redusere og fordele risiko for feil dom. - feil knyttet til faktum (definert funksjonelt) To typer feil: a) feil knyttet til domspremissene b) feil knyttet til domsvirkningen I sivile saker er det tradisjonelt sanne domspremisser som oppgis som målsetting. Disse vil også gi sant faktum i domsslutningen ( Men: også usanne domspremisser kan gi riktige avgjørelser) I straffesaker begrunnes beviskravet tradisjonelt opp mot domsslutningen – man skal unngå uriktige domfellelser. Men for eksempel er rettighetene etter EMK i større grad knyttet opp mot domspremissene. (Men husk: her søkes sannhet i én retning. ) Strandberg: Tilstrekkelig å snakke om bevisrettens sannhetsmålsetting.

8 Bevisrettens grunner – presisering 2 Bevisretten virker i prosess og utenfor prosess Poeng: Bevisrettens antatte virkninger utenfor prosess kan også begrunne utforming av reglene: Sivile saker: For eksempel kan en målsetting om sannhetssøken i prosess bidra til 1) å sikre oppgjør utenfor prosess, eller 2) bidra til partens bevissikring utenfor prosess Straffesaker: For eksempel kan sannhetssøken i én retning bidra til 1) tilpasning av straffbar adferd, eller 2) bidra til økt risiko i samfunnet fordi farlige personer går fri

9 Bevisrettens grunner – presisering 3.1 Bevisregler hviler som nevnt på verdibaserte og kunnskapsteoretiske grunner Eksempler på kunnskapsteoretiske grunner: - Overvektsprinsippet gir flere sanne domspremisser enn alternative beviskrav - Kravet om bevis «utover enhver rimelig tvil» sikrer sannhet om påstått hendelsesforløp. Eksempler på verdibaserte (moralske) grunner: - Overvektsprinsippet i sivile saker og kravet om bevis «utover enhver rimelig tvil» i straffesaker fordeler risiko på best mulig måte.

10 Bevisrettens grunner – presisering 3.2 ” Ei overordna verdipremiss er at det gjeld å koma sanninga nærmast mogleg. Ei anna viktig verdipremiss er at bevisvurderinga er mest mogleg objektiv. Det bør ikkje vera rom for subjektive preferansar. (3) Og endelig er det dommarens plikt å ta standpunkt, å velja det standpunkt som har dei beste grunnar for seg med sikte på å koma sanninga nærmast mogleg” Nygaard s. 52 «Sannhetsmålsettingen kan dermed ses som bindeleddet mellom moralteorien (verdigrunnlaget) og epistemologien (kunnskapsteorien); epistemologien er hensiktsløs uten en moralteori som gjør sannheten relevant, men sannhetsmålsettingen er virkningsløs uten en epistemologi som operasjonaliserer den» Strandberg s. 181.

11 Bevisrettens grunner – presisering 3.3 Bevisreglene bygger altså på begge argumentkategorier (verdibaserte og kunnskapsbaserte argumenter) og disse kan være: 1) Underbyggende vis-á-vis hverandre – samme bevisregelutforming (for eksempel overvektsprinsippet) 2) Konkurrerende vis-á-vis hverandre – ulik bevisregelutforming (for eksempel regler om bevisavskjæring) 3) Utfyllende vis-á-vis hverandre – a) sannhetssøken, b) fordeling av usikkerhet

12 Bevisrettens grunner – verdibaserte begrunnelser Strandberg fremhever tre argumentsgrupper: 1) Konsekvensbaserte argumenter 2) Likhetsbaserte argumenter 3) Frihetsbaserte argumenter Poeng: A)Innholdet i bevisregler beror, som øvrige rettsregler, på verdivalg. A)Prosessystemet utgjør en sentral rettsstatlig mekanisme som bevisreglene inngår i og må tilpasses ( utgjør en ramme for begrunnelsene) = Bevisreglene hviler på sammensatt og komplekst verdigrunnlag: - Aktiv stat med hensyn til å sikre bestemte utfall v.s passiv stat med hensyn til selve utfallet. - Inkvisatorisk prosess v.s anklageprosess (akkustaorisk).

13 Bevisrettens grunner – verdibaserte begrunnelser Vi kan ta konklusjonen først: Strandberg konkluderer ikke overraskende med at bevisretten må grunnes på ulike målsettinger (s. 226). 1) Gode – altså forventede nyttige – konsekvenser. 2) Respekt forpartenes autonomi 3) Sikre at partene blir formelt og reelt likestilt. = sannhetsmålsetting

14 Bevisrettens grunner – konsekvensargumenter Konsekvensargumenter = faktiske eller forventede konsekvenser av dommer begrunner bevisreglene. Skandinavisk teori – samfunnsnytte er bevisrettens overordnende mål Angloamerikansk teori bygger på utilitaristisk teori – handlingens godhet beror på forventede konsekvenser i henhold til nytteprinsippet. En handling er moralsk god dersom den har høyere nytte enn en hver annen handling. Og: Dette må også styre bevisreglene.

15 Bevisrettens grunner – konsekvensargumenter Et eksempel på et utilitaristisk argument: Overvektsprinsippet må undertiden fravikes til fordel for et strengere beviskrav. Det er fordi den samlede nytten av en uriktig domfellelse holdt opp mot en uriktig frifinnelse avviker fra normaltilfellene. For eksempel der et bestemt faktum vil virke stigmatiserende for en part.

16 Bevisrettens grunner – konsekvensargumenter Nyanser: Bentham: prosessen og bevisreglene som den materielle rettens tjener. Ekelöf: den materielle retten som et samlet produkt av materielle rettsregler og prosessuelle rettsregler. (Husk: rettsanvendelse som syllogisme)

17 Bevisrettens grunner – konsekvensargumenter I tillegg til de konkrete rettigheter kommer hensynet til forutberegnelighet for å sikre den enkeltes frihet: «Rettssystemets primære oppgave er å definere og sikre menneskers rettmessige forventinger overfor hverandre» Strandberg s Poenget: Prosessretten vil gjennom søken etter sannhet effektivt realisere den materielle retten. Dette for å realisere verdiene som ligger i den sosiale retten, og dermed sikres også forventingene retten skaper. Konklusjon: Sannhet er bevisrettens målsetting. ( Det beste middelet for å nå målet er: Fri bevisføring og fri bevisbedømmelse).

18 Bevisrettens grunner – konsekvensargumenter Altså: Konsekvensene av dommen begrunner bevisreglene. Konsekvensene må fastslås ut fra ønskede verdier eller målsettinger. Bentham: subjektiv preferanselære knyttet til menneskers opplevelse av velferd - a) vanskelig operasjonaliserbar størrelse - b) de subjektive preferansene kan være vilkårlige - hovedproblemet er imidlertid c) at det er opplevelsene av de som berøres av handlingen som er «nyttereferansen» - en generell lære om bevisregler trenger en objektiv preferanse. - lite veiledning å få fra lovgiver: «Avhendingsloven § 4-12 angir rettsvilkårene for prisavslag, men sier ingenting om det er verre å gi prisavslag på materielt feil grunnlag enn å nekte prisavslag på materielt feil grunnlag.» Strandberg s Derfor: Bevisrettens verdigrunnlag krever en særskilt klargjøring og begrunnelse. Det må kreves at konsekvensen bedømmes ut fra typetilfeller ( regelutilitarisme) og ikke ut fra hver enkelt sak (handlingsutilitarisme).

19 Bevisrettens grunner – konsekvensargumenter Regelutilitaristisk begrunnelse: Forutsetter en avveiing mellom hensynet til sannhetssøken og ressursbruk. - Omfattende sannhetssøken i én sak vil kunne gå på bekostning av andre saker - Bruk av mer ressurser på sannhetssøken der det er betydelige kostander knyttet til en materielt feil dom er betydelige ( Dette kan begrunne et relativt robusthetskrav, mer om det senere).

20 Bevisrettens grunner – konsekvensargumenter Man kan ha et snevert eller vidt perspektiv på hvordan man får sikret den materielle retten: - Snevert: begrunne bevisreglene ut fra sakene som bringes inn for domstolene – den konkrete konfliktløsning - Vidt: også se hen til preventive effektene av at saker kan bringes inn for domstolene – handlingsdirigerende effekt som sikrer den materielle retten i samfunnet. Et slikt vidt perspektiv finner man i forarbeidene til Tvisteloven: «Dernest skal loven ha en videre, mer allmenn, samfunnsmessig funksjon. Tvisteloven og tvisteløsningen skal sikre at den materielle lovgivning slår gjennom. Den skal virke styrende eller handlingsdirigerende på den måten at den enkelte retter seg etter og respekterer den materielle retten» NOU 2001: 32 A s. 127 Mulig konsekvens: Den som betaler uten å sikre kvittering ofres på kredittlivets alter. Strandberg: Dette er lettere å rettferdiggjøre hvis man også kan bruke andre begrunnelser enn konsekvensargumenter. For eksempel likhetsargumenter.

21 Bevisrettens grunner – konsekvensargumenter Konsekvensargumenter i form av utilitarisme kan ikke alene begrunne bevisretten – må suppleres av andre teorier fordi: 1) En hver negativ konsekvens kan oppveies av en positiv konsekvens – det må derfor trekkes en linje. 2) Det ses kun til dommens eksterne virkninger – hvis det i sum er nyttig at å uskyldige dømmes vil det måtte bli regelen. 3) Vanskelig å operasjonalisere fordi reglenes innhold forutsetter at man kan forutsi virkninger av disse – man må predikere bevisreglenes konsekvenser Derfor: Det er behov for ytterligere begrunnelser.

22 Bevisrettens grunner – autonomiargumenter Partsautonomi i rettslige prosesser: tvistenes start, innhold og form beror på partens valg og initiativ. Stadig aktuelt og debattert prosessuelt grunnspørsmål. Partsautonomien har mange sider og viser seg i ulike grader. - skillet sivile saker og straffesaker - skillet mellom dispositive og indispositive sivile saker.

23 Bevisrettensgrunner – autonomisargumenter Autonomiargumenter aktualiseres i ulike akser: A) prosessinitiativ – påstandsgrunnlag - bevisføring B) forholdet domstol - parter (graden av autonomi begrenser domstolens kompetanse) C) forholdet part - part (graden av handlefrihet, for eksempel i hvilken grad man skal måtte legge frem bevis) Innslaget av partsautonomi varierer mellom land og over tid: For eksempel innebærer Tvisteloven sterkere dommerstyring og mer plikter for partene enn Tvistemålsloven (for eksempel gjennom materiell prosessledelse).

24 Bevisrettens grunner – autonomiargumenter Begrunnelsene for autonomi fokuserer på partenes plikt eller rett til å forfølge sine rettigheter. Argumentet forutsetter kampvillige aktører – som er villige til å ofre freden i eget liv for retten gjennom å bringe saker inn for domstolene. ( Strandberg s. 211)

25 Bevisrettens grunner – autonomiargumenter I liberalistisk prosessteori ser man ofte argumenter som går ut på at sannhetsmålsettingen er uforenlig med en sterk partsautonomi, og at dette er uheldig sett fra et konsekvensperspektiv. Dette er imidlertid også imøtegått. Dels ved at det hevdes at autonomi er sannhetsfremmende, dels ved at det hevdes at sannhetsbegrepet er et annet (formelt). - Lindell argumenter for at partene gjennom sin frihet eier prosessen. Faktaspørsmål skal avgjøres ut fra partenes faktiske bevispresentasjoner. Denne spenning og problemstilling som ikke er tematisert i norsk sivilprosess. Derimot ser man et klart utslag av den i straffeprosessen gjennom domstolens plikt til å opplyse saken etter straffeprosessloven § 294.

26 Bevisrettens grunner – autonomiargumenter Dette gir grunnlag for å skille mellom materiell og formell sannhet og mellom materielt og formelt riktig dom: A) Materiell sann påstand – overensstemmer med virkeligheten. B) Formell sann påstand – sann slik dommeren en forelagt prosessmaterialet. - Opphav i romersk rett – brukt til å markere at grunnlaget for dommerens slutninger var det partene frembrakte. - Sivile dispositive saker – formell sannhet. - Indispositive og straffesaker – materiell sannhet. Poeng: For domstolene – gitt autonomisargumentet – bør det være likegyldig om dommen blir materielt riktig eller ikke (v.s konsekvensargumenter)

27 Bevisrettens grunner – autonomiargumentet Autonomi v.s konsekvens ( realisering av den materielle retten) Avveiingen kan slå ulikt ut avhengig av i hvilken akse man befinner seg og i hvilken del av denne man befinner seg: - Akse A) prosessinitiativ – påstandsgrunnlag – bevisføring: avveiingen kan slå ulikt ut når det gjelder prosessinitiativ og påstandsgrunnlag og bevisføring - Sentralt skille: før og etter saken er kommet inn for domstolene. - Bevisreglene, som er vårt anleggende, virker først under prosess. - Domstolenes legitimitet. - Under prosess møter autonomiargumentet møte motsand fra konsekvenshensyn. Typisk fordi domstolene kan begrense partenes autonomibaserte felles ønske om ytterligere bevisføring av hensyn til domstolenes ressursbruk.

28 Bevisrettens grunner – likhetsargumenter Likhetsargumenter har relevans fordi det er et rettstatlig grunnpremiss at rettsvirkninger skal følge av generelle regler – generelle regler skal ikke fravikes til skade for den enkelte. Materiell likhet: samme faktiske hendelser= samme rettslige virkninger: ”Hvis likhet … skal ha noe med virkeligheten å gjøre, dvs. At like faktiske hendelser skal få like faktiske virkninger, så er sanne domspremisser en nødvendig betingelse. Materiell likhet er derfor faktumsavhengig, og denne faktumsavhengigheten kan bare håndteres av bevisretten.” Strandberg, Beviskrav i sivile saker, s (Husk: rettsanvendelsessyllogismen)

29 Bevisrettens grunner – likhetsargumenter Likhetsargumentet: - taler for generell regulering av forholdet mellom bevissituasjon og domsvirkning. - ad beviskrav: sier ikke i seg selv noe om fordelingen av risiko for usannhet.

30 Bevisrettens grunner Korrigerende likhetsargumentasjon: - likhetsargumentet kan også benyttes til å begrunne bevisregler som utjevner ulikheter. Tvisteloven § 1-1: ”For å oppnå formålene med loven (herunder håndhevelse av rettigheter skal ulikheter i ressurser hos partene ikke være avgjørende for sakens utfall”. Tvisteloven § 21-4: ” Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjørelser og tilby de bevis som er nødvendig for å oppfylle plikten, og har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang i henhold til § ” Straffeprosessloven § 294: ” Retten skal på embets vegne våke over at saken blir fullstendig opplyst. I dette øyemed kan den beslutte å innhente nye bevis og utsette forhandlingen.”

31 Bevisrettens grunner – sannhet Altså: Sannheten er en bevisrettslig målsetting. Nå: Hva som menes med sannhet? Hva slags sannhet er bevisrettens målsetting? Husk: Målet om sannhet er et verdivalg: ”Ei overordna verdipremiss er at det gjeld å koma sanninga nærmast mogleg. Ei anna viktig verdipremiss er at bevisvurderinga er mest mogleg objektiv. Det bør ikkje vera rom for subjektive preferansar. (3) Og endelig er det dommarens plikt å ta standpunkt, å velja det standpunkt som har dei beste grunnar for seg med sikte på å koma sanninga nærmast mogleg” Nygaard s. 52

32 Bevisrettens grunner – sannhet Avgrensninger: - Velbegrunnende påstander (rettferdiggjøring) - Beslutninger (for eksempel anvendelse av beviskrav) Altså: Sannhet markerer skillet mellom det som er, og fastsettelsen av det som er. Teorier om sannhet omhandler hva sannhet er, ikke hvordan man innenfor et sannhetssystem skiller sanne påstander fra usanne.

33 Bevisrettens grunner – sannhet Ulike teorier om hva sannhet er Disse har i utg. pkt. begrenset relevans for rettslig bevisteori Men: de får relevans fordi enkelte fremsetter påstander som forutsetter sannhetsbegreper: - bevisteorien søker formell sannhet - sannheten er relativ ( for eksempel maktbasert)

34 Bevisrettens grunner – sannhet Sann, adjektiv som stammer fra germansk sánþa-, som er presens partisipp til verbet å være. Det å påvise det som er forutsetter at det gjennom en sannhetsbærer fremsettes en sann påstand. De vanligste sannhetsbærerne er tro og påstander. Mrk: Det er disse som tilskrives sannhetsverdi, og ikke det fenomen troen eller påstanden omhandler. Altså: Fakta omhandler altså fenomenene i verden, mens sannhet er en egenskap ved påstander eller tro om verden.

35 Bevisrettens grunner – sannhet Tradisjonelt er spørsmålet om hva sannhet er, besvart definitorisk gjennom ulike sannhetsteorier: - realistiske teorier - ikke- realistiske teorier

36 Bevisrettens grunner – sannhet Realistiske sannhetsteorier: Sannhet er at verden er slik påstanden sier at den er. Sannhetsbærer er sann hvis det fenomen sannhetsbærerens meningsinnhold viser til, foreligger sinnsuavhengig. Mest utbredt er teorien om korrespondanse. Den går ut på at det vi tror eller påstår er sant, er sant, hvis og bare hvis det er korrespondanse mellom sannhetsbærer og saksforhold: Sannhet betyr da samsvar mellom erkjennelsen og dens gjenstand. Det er omstridt hva som ligger i begrepet om korrespondanse. -Én innvending er at korrespondansen kun vil la seg påvise ved hjelp av andre sanne utsagn, og at det derfor er vanskelig å forstå korrespondanse som et avgrenset forhold mellom sannhetsbærer og saksforhold. -Og: hvis korrespondansen forstås som et språklig fenomen, vil spørsmålet om hva korrespondanse er, ende i en uendelig regress. På bakgrunn av innvendinger som de ovennevnte mener enkelte at sannhet er et innholdsløst begrep, i den forstand at det å hevde at en påstand er sann, ikke skiller seg fra det å hevde påstanden.

37 Bevisrettens grunner – sannhet Ikke-realistiske sannhetsteorier Fellesnevner: uten betydning for sannhetsverdien hvordan det forholder seg i en ekstern virkelighet Altså: I den grad en tilhenger av et ikke-realistisk sannhetsbegrep aksepterer en ekstern virkelighet, vil altså en sannhetsbærer kunne være sann selv om den ikke stemmer overens med denne. Eksempler på slike sannhetsteorier er: -Koherensbaserte -Pragmatiske -Begrunnelsesbaserte (De søker å fjerne det Strandberg omtaler som utilgjengelighetsproblemet knyttet til realistiske teorier)

38 Bevisrettens grunner – sannhet Koherenssteorien om sannhet: -Sannhet er et altomfattende samsvar mellom sannhetsbærere. -En tro eller påstand er sann hvis den inngår i et koherent system av påstander. -Nært forbundet med epistemiske koherensteorien, men disse teoriene forutsetter ikke hverandre. -Kritisert for ikke å klargjøre kriteriene for koherens: a) Er det for eksempel tilstrekkelig for sannhet at påstanden inngår i et system hos den enkelte eller en avgrenset gruppe? I så tilfelle står man i fare for et relativt sannhetsbegrep, beroende på hvilket system påstanden inngår i. b) Hvis man isteden stiller krav om en form for kollektiv eller fullstendig koherens, oppstår spørsmålet om hva det innebærer. c) Teorien er også kritisert for å være sirkulær, gjennom forutsetningen om at påstander fører med seg øvrige påstander, ettersom «det å føre med seg» ofte forklares med bruk av begrepet sannhet.

39 Bevisrettens grunner – sannhet Pragmatiske sannhetsteorier: - Nødvendig og tilstrekkelig kriterium for sannhet at det er konsensus om påstandenes sannhet hos alle som har tilstrekkelig med relevante sanseinntrykk eller annet grunnlag for å underbygge påstanden. Om konsensusen svarer til forhold i en ekstern verden, faller utenfor begrepet. -Sannhetsbegrepet er begrunnelsesbasert, i den forstand at det er påstander som hviler på gode grunner som holdes for sanne. Teoriene reduserer imidlertid ikke sannhet til et spørsmål om begrunnelse, ettersom størrelsen sannhet forstås som noe konstant eller absolutt. Det vil være en selvmotsigelse å holde en påstand for sann hvis man ikke tror at innholdet vil stå seg gjennom en åpen og opplyst diskusjon: «Når vi i en seriøs diskusjon (eller diskurs) hevdar noko som ein god grunn, forutset vi at grunnen også vil stå seg in the long run og under ideale vilkår der alle relevante synspunkt kjem til orde.( kursivert i original) Skirbekk 2004 Kritikk: a) Samme type avstand til sannheten som realistiske sannhetsbegreper. b) Det å snakke om en ”ideell epistemisk posisjon/in the long run” innebærer lett at man underforstår et realistisk sannhetsbegrep. c) Enkelte begrunner konsensusen med at alle mennesker er passive mottakere av sanseinntrykk fra en ekstern verden, som de verken kan kontrollere eller undertrykke. Derfor fører erfaringene til konsensus. En slik begrunnelse for sannhetsbegrepet forutsetter imidlertid korrespondanseteorien om sannhet, ettersom teorien tar utgangspunkt i sanne inntrykk fra en ekstern verden.

40 Bevisrettens grunner – sannhet Instrumentelle sannhetsbegreper - Påstander er sanne når de er «useful, all things considered and over the long term». Kirkham s Poenget er at det ikke finnes sannhet uavhengig av menneskelige behov og interesser, og at vårt erkjennelsesmessige ansvar ikke består i annet enn å utvise solidaritet med våre medskapninger. Kritikk: - Sammenblander sannhet med grunner for å holde noe som sant. - Overflødige og uhensiktsmessige fordi begrepet kun angir hva som virker: «Instrumentalism might thus be more usefully thought of as a doctrine about what we care about rather than a doctrine about how to analyze truth.» Kirkham s. 103.

41 Bevisrettens grunner – sannhet Altså: en rekke ulike begreper om hva sannhet er. Hvilket eller hvilke bør ligge til grunn for bevisretten Strandberg: Argumenter for bruk av et såkalt minimalistisk realistisk sannhetsbegrep På mange måter kan man si at rettssystemet forutsetter bruk av et realistisk sannhetsbegrep Formål: Ikke noe om forholdet/relasjonen mellom påstand og virkelighet. Virkeligheten må være: - Uavhengig påstandene om den - Uavhengig bevisene for den

42 Bevisrettens grunner – sannhet Husk at det er ulike typer fakta i virkeligheten: -Ytre fenomener – for eksempel steiner og skog -Indre fenomener – for eksempel bevissthet og hensikt -Institusjonelle fenomener – for eksempel penger og ekteskap Viktig: et minimialistisk sannhetsbegrep inkluderer også institusjonelle fenomener – disse er også uavhengig påstandene og bevisene om dem.

43 Bevisrettens grunner – sannhet Til slutt om sannhet: Et formelt sannhetsbegrep er utilstrekkelig som bevisrettslig målsetting: - fordi det ikke kan begrunne bevisretten - fordi det ikke kan begrunne en kunnskapsteori/epistemologi Poenget: Man kan godt knytte rettsvirkninger til formelle begrep om sannhet, men uten underliggende et realistisk sannhetsbegrep blir bevisretten meningsløs.

44 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Utgangspunkt er målsettingen om flest mulig sanne domspremisser Middel for nå målet: god/effektiv kunnskapsteori Kunnskapsdefinisjon: Begrunnet sann tro

45 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Dommerens epistemiske praksis er styrt av regler om bevis. Bevisreglene kan i ulik grad sikre god/effektiv kunnskapssøken. For eksempel anses dagens bevisteori mer effektiv en legale bevisteorier. Poenget: ”En bevisregel som gir flere sanne domspremisser enn andre bevisregler, har epistemiske grunner for seg”. Strandberg s Merk: Vi har tidligere snakket om verdibaserte (moralske) grunner for bevisregler. Temaet er nå epistemiske grunner for bevisregler. Altså: Epistemologi som argument for at bevisretten bør ha et bestemt innhold.

46 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Eksempler på epistemiske argumenter: - Sivile saker: Bruk av overvektsprinsippet gir flest sanne domspremisser over tid. - Straffesaker: Krav om bevis utover enhver rimelig tvil sikrer at ingen blir uskyldig dømt. - Sivile saker og straffesaker: Kontradiksjon fremmer sannhet, vi søker sannhet og bør har regler om kontradiksjon Problem: Hvordan skal man belegge slike antakelser; hvordan kan man begrunne slike påstander?

47 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Hvis man skal begrunne slike påstander må man ha en underliggende kunnskapsteori: ”[S]pørsmålet om hva det er som gir oss grunn til å tro at påstander er sanne, er en del av det klassisk epistemologiske spørsmålet om rettferdiggjøring av påstander”. Strandberg s 258. Bevisregler kan bidra til denne typen sannhetssøken gjennom å legge føringer på hvordan dommerne handler, tenker og treffer beslutninger. En bevisregel har epistemiske grunner for seg hvis det er grunn til å tro at den i større grad vil sikre sanne domspremisser enn en annen bevisregel vil: ”[E]n bevisregel har epistemiske grunner for seg hvis korrekt bruk av den gir flere sanne domspremisser enn man ville fått gjennom korrekt bruk av alternative bevisregler.” Strandberg s. 262.

48 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Apriorisk vs. naturalisert epistemologi De dominerende kunnskapsteoretiske grunnlagsposisjonene er apriorisk og naturalisert epistemologi. - Apriorisk epistemologi benytter metoder og kvalifikasjonskriterier som oppgis å komme forut for erfaring, for eksempel formallogikk eller matematikk (konseptuelt basert og normativ) - I naturalisert epistemologi er det erfaringen som utgjør kunnskapens grunnlag. basert på empirisk vitenskap (mer prakisnær, normativiteten bygger på hvordan det faktisk ressoneres) Valg av posisjon er ikke nødvendigvis avgjørende, ettersom apriorisk epistemologi undertiden også kan begrunnes ut fra erfaring, noe som for eksempel er tilfellet for formallogikk.

49 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Rettslige bevisteorier knytter seg i ulik grad til disse epistemiske grunnlagene. For eksempel sannsynlighetsparadigemet v.s fortellingsparadigemet, se Kolflaath, Eivind: Bevisbedømmelse - sannsynlighet eller fortellinger i Jussens Venner nr. 5/ s Dette kommer vi tilbake til. Poenget her: Se at det er kan ligge ulike grunnlag til grunn for teoriene.

50 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Naturalisme er den mest utbredte kunnskapsteoretiske tilnærmingen - Det avgjørende er langt på vei hva som følger av den til en hver tid gjeldende naturvitenskapelige metode og funn basert på anvendelsen av denne. Dette skyldes ikke at naturvitenskap er tilskrevet en apriorisk status, men at den har «levert varene» gjennom å sende romfartøy til månen og ubåter til havets bunn. Det at naturalisme ikke byr på noen gitte epistemiske kontrollkriterier, innebærer at det er effektivitetsbetraktninger som er sistebegrunnelsene for kunnskapens grunnlag: «... [W]e can never do better than occupy the standpoint of some theory or other, the best we can muster at the time.»Quine (1960) s. 22. Gjeldende epistemologi kjennetegnes gjennom bruk av induktive slutninger basert på observasjon av fenomener, og gjennom deduktiv testing av teorier mot observerbare fenomener. Prinsipielt sett vil også denne kunnskapsteorien kunne revideres eller erstattes, så lenge alternativet anses mer effektivt.

51 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Allmenn vs. lokal epistemologi Rettslig bevisteori har tradisjonelt vært knyttet til allmenn epistemologi. Samtidig betydelig egenart – for eksempel formell og legal bevisteori. (Men merk at begrunnelsen for disse teorier er knyttet til datidens kunnskapslære). Rettslig bevisteori må forholde seg til den kunnskapsteorien som gjelder i alminnelighet, og forutsatt av lovgiveren. Litt fortegnet si at domstolene institusjonelt sett er forpliktet til å være «naive positivister». Michaelsen 2002 s. 71.

52 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Kunnskap = velbegrunnet, sann tro Tema hva og hvorfor er noe velbegrunnet (rettferdiggjort)? Formålet med begrunnelseskriteriet i definisjonen av kunnskap er å gi kunnskapsbegrepet en generell tilknytning til sanne påstander: «[T]he aim at maximizing truth and minimizing falsity in a large body of beliefs.» Alston (2003) s Poenget er å sikre sann tro som er resultat av tilfeldigheter eller gjetninger, ikke får telle som kunnskap. Skille mellom begrunnelser for påstander og rettferdiggjørelser av handlinger. Om en påstand er velbegrunnet, er et epistemisk spørsmål. Om et utsagn rettferdiggjør en beslutning eller et handlingsvalg, er et verdispørsmål.

53 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Merk imidlertid: Begrunnelser kan gi grunnlag for feilbarlig tro. - Det henger sammen med at begrunnelsesbegrepet omfatter feilbarlige begrunnelsesformer som induksjon og abduksjon (disse kommer vi tilbake til) Merk imidlertid også: Det å handle ut fra velbegrunnet tro som senere viser seg usann, vil ikke fordømmes fra et kunnskapsperspektiv, gitt at påstanden da den ble fremsatt, var velbegrunnet: - «We are not criticizing them or faulting them when we deny their claim to knowledge. We rather are pointing out that their belief was mistaken and, in this respect, their evidence was misleading regarding the truth but nonetheless constituded justifying support for them at that time. At times, we are all in a similar situation.» Moser, Mulder og Trout (1998) s. 16. Dette har relevans i rettslig sammenheng, jf. for eksempel gjenåpning av saker Teorier om velbegrunnethet er likevel normative – noe også termen markerer gjennom bruken av ordet «vel» – i den forstand at de angir hvordan man bør gå fram for å kartlegge egenskaper ved grunnene som korrelerer/samsvarer med sannhet.

54 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Skille mellom begrunnelsesteorier ut fra begrunnelsenes grunnlag. Sentrale grunnlagsspørsmål er: - om det er mulig å begrunne forhold ut fra andre begrunnelser - om det er mulig å unngå at enhver begrunnelse, og dennes begrunnelse, hviler på en annen begrunnelse. Tre grunnposisjoner er: 1) Grunnlagsbaserte begrunnelsesteorier ( Strandberg kaller disse fundasjonelle teorier) 2) Koherensbaserte teorier om begrunnelse 3) Teorier som kombinerer grunnlagsteorier og koherensteorier.

55 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Ad 1: I henhold til de grunnlagsbaserte teoriene vil mer eller mindre selvbegrunnende påstander tjene som grunnlag for å begrunne andre påstander. Grunnlagsbaserte begrunnelsesteorier i streng forstand: - bygger på at legger til grunn at enkelte påstander er sikre og selvbegrunnede, for eksempel erkjennelse av egne bevissthetstilstander og påstander basert på sanseerfaring. - påstander om slike forhold krever ikke ytterligere begrunnelse - Disse kan så benyttes som grunnlag for deduktive slutninger. Grunnlagsbaserte begrunnelsesteorier i moderat forstand: - selv om selvbegrunnede påstander har gode grunner for seg, er de ikke nødvendigvis sikre. - aksept for at det sluttes induktivt fra selvbegrunnede påstander (ikke bare deduktivt) Kritikk: Regressinnvendingen – hvis alle begrunnelser bygde på slutninger, ville alle begrunnelser kunne forfølges i evighet, ad infinitum, og kunne derfor ikke tjene som grunnlag.

56 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Ad 2: Epistemiske koherensteorier begrunner holdbarhet ut fra påstanders relasjoner til andre påstander -Premissen er at påstander som inngår i et koherent system av påstander, korrelerer med sannhet. Begrunnelser omhandler relasjonene mellom påstanden og de andre øvrige påstandene, idet at hver enkelt påstand forutsetter å støttes gjensidig opp av de øvrige. Påstandenes relasjoner påvises ved hjelp av mekanismer som forklaringskraft, sannsynlighet eller logikk: «Each belief is to be evaluated by appeal to the role it plays in the belief-set. If the coherence of the set would be increased by abandoning the belief and perhaps replacing it by its opposite, the belief is not justified. If the set is more coherent with this belief as a member rather than with any alternative, the belief is justified.» Dancy (1986) s En særlig styrke ved koherensteoriene er at de tar potensiell feilbarlighet ved hornene, gjennom å fremheve at påstandssystemer har behov for stadig revisjon i lys av nye påstander. Enkelte agumenterer for at koherensteorier, i større grad enn grunnlagsbaserte begrunnelsesteorier, overensstemmer med hvordan begrunnelser faktisk gis. Kritikk: Én innvending er at overensstemmende påstander vil kunne være løsrevet fra sannheten: «Consistency raises the possibility of epistemic nirvana, but it also raises the possibility of epistemic damnation.» Bonjour (1985) s. 141–142. En annen innvending er at koherensteoriene er begrenset til relasjoner mellom påstander som lar seg fastslå gjennom empiriske erfaringer, og i liten grad er anvendelige for andre typer erfaringer, for eksempel opplevelsen av smerte.

57 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Ad 3: Teorier som kombinerer grunnlagsteorier og koherensteorier. Søker å imøtekomme innvendingene som er rettet mot grunnlagsbaserte begrunnelsesteorier og mot koherensteoriene. Det er blant annet argumentert for at koherensteorier, for å sikre epistemisk kraft, må suppleres med andre begrunnelsesteorier, for eksempel gjennom å kreve at påstander i et koherent system må bygge på sanseerfaringer. Gitt et slikt supplement vil imidlertid koherensteoriens epistemiske kraft ikke bare hvile på teorier om relasjoner mellom påstander, men også på grunnlagsbaserte begrunnelsesteorier. I sammensmeltede teorier argumenteres det for at de to teoriene retter seg mot ulike kategorier påstander: - Grunnlagsbaserte begrunnelsesmodeller anses egnet for påstander knyttet til sanseerfaring. - Koherensbaserte begrunnelsesmodeller anses egnet for påstander av teoretisk art. Strandberg: Argumenterer for såkalt ”epistemisk evaluering” som går ut på å lokalisere ”faktorer som påvirker hvor epistemisk god en oppfatning er” Strandberg s. 271–273.

58 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Epistemiske argumenter: ”Problemet er at vi ikke kan vite [ha kunnskap om] hvor mange sanne og usanne domspremisser ulike bevisregler gir, men bare kan anta noe om hvordan bevisregler påvirker et sett av epistemisk gunstige faktorer.” Det vi søker. Bevisretten – epistemisk gunstige faktorer- er: 1) Bevissituasjonens kvalitet 2) Bevisføringens kvalitet 3) Bevisbedømmelsens kvalitet

59 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Et eksempel til illustrasjon – betydning av kontradiksjon A) I ulike prosessystemer: - Norsk straffeprosess sies ofte å være inkvisitorisk med elementer fra partsprosessen. -Angloamerikansk rett som i større grad er partsdrevet. -Langbein problematiserer antakelsen om kontradiksjonens sannhetsfremmende egenskaper i sistnevnte system: «Adversary criminal trial depends upon the deeply problematic assumption that combat promotes truth, or put differently, that truth will emerge even though the court takes no steps to seek it.» Langbein (2005) s. 338.

60 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner B) I samme prosessystem: -Den største straffeprosessuelle reformen i Norge i moderne tid, som omhandlet hvilken stilling de fornærmede skal ha i straffeprosessen. -Reformen medførte at de fornærmede ble gitt økte rettigheter i prosessen. -Sentralt i begrunnelsen for å utvide rettighetene stod blant annet hensynet til sannhetssøken. -Reformen resulterte blant annet i en rett for fornærmede til å foreslå supplerende bevisførsel etter straffeprosessloven § 264 a andre ledd, og muligheten til gjennom bistandsadvokat å stille spørsmål til vitner og tiltalte etter straffeprosessloven § 271 andre ledd andre punktum. -Debatt mellom professorene Robberstad og Johnsen om hensiktsmessigheten av en slik reform. -Argumentene var blant annet knyttet til hvorvidt endringene ville sikre hensynene til sannhetssøken og til å unngå uriktige domfellelser. -Uenighetene i debatten var dels knyttet til antakelser om kontradiksjon ville virke sannhetsfremmende.

61 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Robberstad argumenterte med at økt aktivitet fra fornærmede sikret gjennom partsrettigheter ville øke sannsynligheten for riktige avgjørelser, blant annet fordi «... flere faktiske opplysninger (bevis) vil komme fram, og ved at flere argumenter om faktum vil fremført... (kursivert i original).» Robberstad (1999) s Poenget var at tre aktører belyser mer enn to, derfor bør fornærmede føre bevis, stille spørsmål og uttale seg.1331 En underliggende premiss for argumentet var knyttet til premissen om at «[m]er kontradiksjon... utvilsomt [vil] øke sjansen for riktige dommer» (kursivert i original).1332 Johnsen argumenterte for at styrking av fornærmedes stilling kan føre til økt risiko for uriktige domfellelser og strengere straffer. -Poenget var at sterke partsrettigheter i form av bistandsadvokater som hjelpeaktor kunne resultere i aggressiv og ensidig eksaminering, noe som ble antatt å kunne føre til en intimidering av tiltalte og vitner og «skape kunstig usikkerhet». Johnsen (2001) s Han betonte at slik påvirkning vanskelig lar seg dokumentere, og at rettsreglene av den grunn burde utformes slik at risikoen unngås.

62 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner Poeng I: Grunnlaget for antakelsene om mekanismenes evne til å fremme eller tilsløre sannhet, ble ikke klargjort. Som også antydet av Johnsen, er det også vanskelig å begrunne slike overordnede, eller om man vil metaepistemiske, normer som retten til kontradiksjon og utøvelsen av denne. Heller ikke departementet tok stilling til grunnlaget, og begrunnet det med det ikke var noen nødvendig motsetning mellom å styrke fornærmedes rettigheter og ivareta siktedes rettssikkerhet.1336 Poeng 2: Argumentasjonen bygger altså på antakelser om mekanismenes virkninger som ikke selv lar seg underlegge de sannhetsfremmende mekanismene det argumenteres for og mot bruk av.

63 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner (Tilbake til programmet) – epistemisk gunstige faktorer: A)Grunnlagsbaserte begrunnelsesmodeller (fundasjonalisme): -betydningen av bevisavstand ( kort slutningsrekke) – begrunner bevisumiddelbarhet -Betydningen av antall grunnlag/fundamenter -Husk Wigmores tankekart.

64 Bevisrettens grunner – Husk: Wigmore sitt tankekart

65 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner B) Koherensbaserte begrunnelsesmodeller -betydningen av sammenhenger mellom bevisene: Jo bedre sammenhenger mellom påstander og bevis, desto bedre grunn til å tro de er sanne. -Men husk: «Consistency raises the possibility of epistemic nirvana, but it also raises the possibility of epistemic damnation.» Bonjour (1985) s. 141–142. ( Dette tematiseres nærmere senere i forbindelse med fenomenet feilslutninger)

66 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner C) Reliabilitet – betydningen av en forsvarlig prosess. God bevisbedømmelse – den som gir flest sanne domspremisser over tid. ”Den beste bevisbedømmelsesmåten er den som gir flest sanne domspremisser over tid. Det er vanskelig å si hvordan denne bevisbedømmelsesmåten er; trolig har den aldri blitt formulert, og kommer heller aldri til å bli det. Det er likevel plausibelt at det finnen én bevisbedømmelsesmåte eller ett sett av bevisbedømmelsesmåter som er den beste, og som vil gi flest sanne domspremisser.” Strandberg s Avgjørende for sanne domspremisser: dommerens evner til å bedømme bevis - være fokusert - kunnskap om bevisverdi - kunne begrunne/redegjøre for bevisvurderingen -For dommere viser prinsippet om sannhetssøken seg blant annet i domstolloven §§ 141, jf. 100, som fastslår at alle meddommere skal avkreves forsikring om at de «... vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter». -Pliktens betydning og alvor kommer til uttrykk i straffeloven § 110, som fastslår at dommere som «handler mod bedre Vidende», skal straffes med fengsel i inntil 5 år, og at minstestraffen er to år dersom en uskyldig er dømt eller har fått større straff enn fortjent. God bevisadferd – - Avgjørende for sanne domspremisser: rettsreglen må påvirke partene slik at de gir domstolene godt informasjonsgrunnlag

67 Bevisrettens grunner – epistemiske grunner SLUTT


Laste ned ppt "Rettslig bevisteori 3 Anders Løvlie. Tema: Bevisrettens grunner Formål: Kunnskap om grunner for utforming av regler om bevis. Hvilke målsettinger har."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google