Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Solur Sola, dagen og året. Innhold •Grunnleggende astronomi •Hva er et solur? •Lage solur •Bruke solur •Solurprosjekter fra Fjell skole.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Solur Sola, dagen og året. Innhold •Grunnleggende astronomi •Hva er et solur? •Lage solur •Bruke solur •Solurprosjekter fra Fjell skole."— Utskrift av presentasjonen:

1 Solur Sola, dagen og året

2 Innhold •Grunnleggende astronomi •Hva er et solur? •Lage solur •Bruke solur •Solurprosjekter fra Fjell skole

3 Solur i skolen •2. årstrinn: observere solas bevegelse •7. årstrinn: forklare solas bevegelse •Vgs: bruke trigonometriske funksjoner

4 Innledende aktivitet •Du trenger –1 A4 ark –1 A5 ark –Transportør –Linjal –Blyant/penn –Saks –Lim

5 90° 73° 56° 41° 27° 13° Vinkler N Fra tabellen 60° Dette gjør du •Legg arket på siden (landskapsformat) •Skriv en N øverst midt på arket, dette er nord. •Tegn en linje fra N-en parallelt med kortsidene •Tegn linjer på A4 arket som vist på figuren, med vinkler fra tabellen •Lag en rettvinklet trekant av A5 arket slik at en av vinklene er 60° grader •Lag to støtter (rektangler som brettes) av resten av A5 arket •Fest trekanten vinkelrett på A4 arket slik at 60° vinkelen er mot midten der alle linjene krysser, og 90° vinkelen er på linja mot nord.

6 Hva er et solur? •Viser som kaster skygge •Urskive med markering for avlesing av tiden

7 Middagsfjellet Nonsskaret Solur i Norge •I dag –Noen offentlige solur –Hageornamenter •Tidligere –Markering i vinduskarm –Navn i landskapet –I hagen/på bygg –Reisesolur •Kan lage solur som virker 24 timer (nord i landet)

8 Grunnleggende astronomi

9 Holdepunkter på himmelkula •Trenger dette når vi skal lage solur

10 NS Altitude - høyde over horisonten Asimut - vinkelbue av horisont mellom sør og vertikal- sirkel Vertikalsirkel - sirkel gjennom objektet og senit Koordinater i horisontsystemet Asimut - vinkelbue av horisont mellom nord og vertikal- sirkel

11 N Deklinasjon - høyde i forhold til ekvator Timevinkel - bue av ekvator mellom meridianen og deklinasjonssirkelen (endres gj. døgnet) Deklinasjonssirkel - sirkel gjennom objektet og polpunktet  Rektascensjon - bue av ekvator mellom vårjevndøgnspunktet og deklinasjonssirkelen (konstant) Koordinater i ekvatorsystemet

12 Bevegelser på himmelkula

13 Stjernenes bevegelse V N Ø S Jordas østlige rotasjon -gir stjernene en vestlig bevegelse over himmelen, parallelt med himmelekvator

14 Stjernene i Tromsø NS Ø V Polpunkt

15 •Du trenger –Mønster for solgangsdemodingser –Saks –Kulepenn –Linjal –Splittbinders –2 binders –Tape –Lim Solgangsdemodingser N

16 Hvor står sola opp? NS Ø V •I Tromsø: Hvor som helst på den østlige halvdelen av horisonten

17 I Bergen NS Ø V •Mellom 53° nord og sør for øst.

18 Soloppgangen sett fra Ekvator NS Ø V

19 Solas bevegelse NS Ø V •Som stjernene, men med varierende høyde i løpet av året

20 Sola i Tromsø NS Ø V

21 Når står sola i øst? •Til litt forskjellige tider på morgenen, avhengig av tiden på året.

22 Ett problem for solurmakere •Skyggen av en loddrett viser har ulik retning ved samme klokkeslett til ulike tider på året.

23 Trondheim

24 Ett problem for solurmakere •Løsning: Viser parallell med jordaksen

25 Oppsummering

26 Solas koordinater •Solas deklinasjon –Høyde i forhold til himmelekvator –Endres fra 23,5° ved sommersolverv til –23,5° ved vintersolverv •Solas timevinkel –Vinkel i forhold til meridianen, målt i timer parallelt med himmelekvator –Tida fra sist den stod i sør –24t = 360°

27 Solas koordinater •Solas altitude –Høyden i forhold til horisonten •Solas asimut –Vinkel i forhold til meridianen målt parallelt med horisonten

28 Oppsetting av solur •Må vite hvor nord, sør, øst og vest er.

29 Hvordan finne sør/nord?

30 Metode 1 •Pinne loddrett i bakken •Merk av skyggen gjennom en periode rundt middag (eks kl •Når er skyggen kortest? •Hvilken vei går den da? N

31 •Pinne loddrett i bakken, konsentriske sirkler rundt •Merk av skyggen gjennom en periode rundt middag (eks kl 10-14) Metode 2 •Finn midtpunktet mellom skjæringene med en sirkel •Gjenta for flere sirkler N

32 Metode 3 og 4 •Finn ut når sola står i sør fra Almanakk for Norge eller tilsvarende, og merk av sør ved dette tidspunktet (eller still inn soluret etter dette). •Bruk kompass og magnetisk feilvisning for stedet. NB! Pass på om det er metallobjekter, generatorer eller strømledninger i nærheten

33 Solur

34 Enkleste type solur •Ekvatorialt solur –Viser parallell med jordaksen –Urskive parallell med himmelekvator –Timemarkering hver 15° –Leser av på oversiden på sommeren, undersiden på vinteren.

35 Enkleste type solur •Horisontale og vertikale solur avledes av ekvatorialt solur N ØV Polpunktet 90°-Breddegrad 12

36 Lage ekvatorialt solur •Du trenger –Mønster for ekvatorialt solur –Saks –Grillspyd av bambus el –Lim

37 Armillarisk solur •Solur av ringer •Variant av ekvatorialt solur •Typisk som hageornament

38 Vigelands- parken

39 Frogner hovedgård

40 Fjell skole

41 Lage armillarisk solur •Du trenger –Mønster fra ”Sola vår egen stjerne” –Saks –Tråd

42 Horisontalt solur •Viser parallell med jordaksen •Horisontal urskive •Timemarkering med variabel vinkelavstand.

43 Viser på horisontalt solur N   = stedets breddegrad 60,5° for Bergen

44 Viser på horisontalt solur N

45 Timemarkeringer på horisontalt solur N

46 •Projiserer ekvatoriell urskive ned på horisonten, parallelt med jordaksen Mot polpunktet N

47 Timemarkeringer på horisontalt solur  b a Ekvatorial urskive Horisontal urskive Mot polpunktet Horisontal urskive Ekvatorial urskive H  b a c

48 Timemarkeringer på horisontalt solur  vinkel mellom middagslinja og timelinja for aktuelt klokkeslett  stedets breddegrad Hsolas timevinkel for aktuelt klokkeslett (heltall ganger 15° for hele timer) 9 N  186

49 Longyearbyen og Hornsund

50 Andøya

51 Lage ettarkssolur •Du trenger: –Mønster for ettarkssolur for 60° N –Saks –Tape –Lim

52 En annen type enkelt solur •Polart solur Breddegrad Polpunktet h l 

53 Polart solur •Du trenger –Mønster for polart solur –A4 ark som underlag til soluret –Saks –Lim

54 Solur og tid •Når står sola i sør? Tall for Tromsø fra Almanakk for Norge, omgjort fra sommertid til normaltid i perioden mars-oktober •Ett problem til for solurmakere

55 Solas gang over himmelen •Vestlig og østlig bevegelse

56 Solas vestlige bevegelse Jorda roterer rundt en akse som går fra pol til pol Dette gir sola en tilsynelatende vestlig bevegelse over himmelen N N Ø V S

57 Solas østlige bevegelse Jordas bevegelse i banen rundt sola - gir sola en tilsynelatende østlig bevegelse over himmelen N Ø V S

58 •Jordaksens helling gjør at solas årlige østlige bevegelse ikke er like stor hele året. Jordaksens helling Ekvator Ekliptikken Sommersolverv Vårjevndøgn N

59 Jordbanens elliptiske form jan juli Jorda beveger seg raskest i banen når den er nær sola, rundt 4. januar, og langsomst når den er lengst fra sola, rundt 5. juli, noe som gjør at solas østlige bevegelse ikke er konstant

60 Tidsjevninga Minutter = middelsoltid - sann soltid Tidsjevninga (Equation of time) Solur senere enn middelsoltid, legg tiden til solurtiden Solur raskere enn middelsoltid, trekk tiden fra solurtiden Jordaksens helling Jordbanen

61 Løsning på tidsproblemet •Tabell eller graf med tidsjevninga Tidsjevning i minutter Middelsoltid = Solurtid + tidsjevnning dagjanuarfebruarmarsaprilmaijunidagjuliaugustseptemberoktobernovenberdesemberdag 13,413,612,54,1-2,9-2,313,66,30,2-10,1-16,3-11,21 23,913,712,33,8-3-2,223,86,2-0,1-10,4-16,4-10,82 34,313,812,13,5-3, ,2-0,5-10,8-16,4-10,43 44,813,911,93,2-3,25-1,944,26,1-0,7-11,1-16, ,21411,72,9-3,3-1,754,46-1,1-11,4-16,4-9,65 65,714,111,52,6-3,4-1,564,65,9-1,5-11,7-16,3-9,26 76,114,211,22,3-3,4-1,374,75,8-1, ,3-8,87 86,514,2112,1-3,5-1,284,95,7-2,1-12,3-16,3-8,38 96,914,310,71,8-3,6955,5-2,5-12,6-16,2-7,99 107,314,310,51,5-3,6-0,8105,25,4-2,8-12,8-16,1-7, ,814,310,21,2-3,7-0,6115,35,2-3,2-13, ,214,3100,9-3,7-0,4125,45,1-3,5-13,4-15,9-6, ,514,39,70,7-3,7-0,2135,64,9-3,9-13,6-15,8-6, ,914,39,40,4-3,70145,74,7-4,2-13,8-15,6-5, ,314,29,10,2-3,70,2155,84,5-4,6-14,1-15,5-5, ,614,28,9-0,1-3,70,4165,94,3-5-14,3-15,3-4, ,914,18,6-0,2-3,70,71764,1-5,3-14,5-15,1-4, ,3148,3-0,5-3,70,9186,13,9-5,5-14,7-14,9-3, ,613,98-0,7-3,61,1196,23,7-6-14,9-14,7-3, ,913,87,7-0,9-3,61,3206,23,5-6,4-15,1-14,5-2, ,213,77,4-1,2-3,51,5216,33,2-6,7-15,2-14,3-2,221

62 Fra solurtid til normaltid •Middelsoltid = sann soltid + tidsjevning •Normaltid = middelsoltid + justering for lengdegrad •Sommertid: legg til en time

63 Når står sola i sør? •Oslo: •Trondheim:13.03 •Tromsø: Fra Almanakk for Norge, Hver by, sin lokale sann soltid

64 Justering for lengdegrad •Sola står i sør til ulike tider for steder i samme tidssone med ulik lengdegrad •1  = 4 minutter •Utgangspunkt for norsk normaltid: 15  øst •Øst for dette: legg til •Vest for dette: trekk fra •Tromsø:18  57' øst, legg til 16 min •Bergen: 5  19’ øst, trekk fra 39 min

65 Ett eksempel •24. oktober viser et solur i Bergen viser •Tidsjevning 24. oktober: -15,7 min •Middelsoltid: •Lengdegrad: 5°19’ -39 min •Normaltid: •Sommertid (tom ) : +1 time •Klokketid: 13.51

66 Vertikale solur •Ekvatorialt solur projisert på en vertikal flate •Sydvendt – enkel matematikk •Skråstilt – ikke riktig så enkelt

67 Timemarkeringer på vertikalt sydvendt solur •Projiserer ekvatoriell urskive bort på veggen, parallelt med jordaksen Mot polpunktet N

68 Timemarkeringer på vertikalt sydvendt solur  b a Ekvatorial urskive Vertikal urskive Mot polpunktet Ekvatorial urskive Vertikal urskive   a b c 

69 Timemarkeringer på vertikalt solur  vinkel mellom middagslinja og timelinja for aktuelt klokkeslett  stedets breddegrad Hsolas timevinkel for aktuelt klokkeslett (heltall ganger 15° forhele timer)  186

70 Fjell skole, Bergen

71 Sofus Lie auditorium på Blindern

72 Tjølling Kirke, Vestfold

73 Christi Krybbe skoler, Bergen

74 Sverres borg, Trondheim

75 Bærbare solur •Ulike typer •Sylindersolur (gjetersolur) •Foldesolur

76 Sylindersolur (gjetersolur)

77 Lage foldesolur •Du trenger –Mønster for foldesolur –Saks –Tape –Nål –Tråd –Liten perle –Lim

78 Deklinasjonskurver Vintersolverv Sommersolverv Jevndøgn

79 Deklinasjonskurver •Viser lengden av viserens skygge på bestemte dager •Er avhengig av solas høyde over horisonten V N A N l Ø l' L A   h l h' L a

80 Skal finne solas høyde •Må bruke sfærisk trigonometri

81 Trigonometri •Læren om trekanter •Forbindes ofte de trigonometriske funksjonene med sinus, kosinus og tangens, og med regler som omfatter regning med disse. •Sfærisk trigonometri: når trekantene befinner seg på en kule.

82 Sfærisk trigonometri •Avstand måles i grader •Summen av vinklene i en trekant er større enn 180°

83 Himmelkula Senit Polpunktet N  a A H  90°-  180°-A 90°-  90°-a H  stedets breddegrad  solas deklinasjon A solas asimut a solas altitude Hsolas timevinkel

84 Sfærisk trigonometri •Bruker vanlige trigonometriske regneregler og får •Cosinussetninga brukt på trekanten

85 Skal finne solas asimut •Bruker sinussetninga for sfærisk trigonometri og får •Bruker vanlige trigonometriske regneregler og får

86 Lengden på skyggen •Målt fra fotpunktet til horisontal viser er skyggens lengde

87 Solnedgang •Kan også bruke høydeformelen til å finne ut når sola går ned:

88 The Sundial Primer •Nettside med 13 solur man kan lage selv (engelsk) •www.mysundial.ca/sdu/sdu_sundial_kits.htm

89 Mer om solur: Solursida:

90 Solurprosjekter fra Fjell skole


Laste ned ppt "Solur Sola, dagen og året. Innhold •Grunnleggende astronomi •Hva er et solur? •Lage solur •Bruke solur •Solurprosjekter fra Fjell skole."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google