Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan påvirker EUs regelverk norsk kraftproduksjon og kraftkrevende industri? Nei til EUs landskonferansen 10.-11. mars 2007 i Stavanger Kjell Rønningsbakk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan påvirker EUs regelverk norsk kraftproduksjon og kraftkrevende industri? Nei til EUs landskonferansen 10.-11. mars 2007 i Stavanger Kjell Rønningsbakk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan påvirker EUs regelverk norsk kraftproduksjon og kraftkrevende industri? Nei til EUs landskonferansen mars 2007 i Stavanger Kjell Rønningsbakk

2 Et brev fra ESA • EØS-domstolen ESA skrev i brev av 27. juni 2001 til den norske stat at industrikonsesjonslovens bestemmelser i paragraf 2 nr 17 og 22, samt paragraf 4 er i strid med EØS-avtalen.

3 Ikke folkets eiendom: • Det er forskjellen i konsesjoner til private og offentlige eiere ESA slår ned på: Mens offentlige eiere får evigvarende konsesjoner, får private eiere bare tidsbegrensede. Det går ikke ESA med på.

4 Vannkraftverk blir statens • Etter vanligvis 60 år vil fallrettighetene tilfalle staten uten vederlag. • Bestemmelsene om hjemfall slik den er regulert i Industrikonsesjonsloven av 1917 faller utenfor bestemmelsene i EØS- avtalen, skrev departementet i sitt svarbrev til ESA

5 Stridens eple • «The Authority must conclude that, by maintaining in force measures, as laid laid down in the Act No 16 of 14 December 1917, which grant a limited concession on the acquisition of waterfalls for energy production to private and public undertakings from other EEA States and require them to return all installations to the State, without compensation, at the expiry of the concssion, to the exclusion Norwegian public undertakings which benefit from concessions for an unlimited periode of time, Norway has infringed Article 31 and 40 og teh EEA Agreement.» • Fra ESA`s Letter of formal notice of 27th. of June 2001

6 Fritt oversatt: • Bestemmelsene som forskjellsbehandler private og offentlige eiere ved å gi evigvarende konsesjoner til offentlige eiere og tidsavgrensede konsesjoner til privat i kombinasjon med bestemmelsene om hjemfall er i strid med retten til fri etablering (artikkel 31) og retten til fri kapitalbevegelse (artikkel 40).

7 Den rødgrønne regjeringa vil ikke endre hjemfallsreglene • ESA svarer: ESAs stevning av Norge 31. juli 2006 kan du lese her: ESAs stevning av NorgeESAs stevning av Norge • Se Hjemfall eller bortfall På Hjemfall eller bortfallwww.kraftnytt.noHjemfall eller bortfallwww.kraftnytt.no • Regjeringsadvokatens tilsvar på vegne av norske myndigheter 2. november 2006 Regjeringsadvokatens tilsvar på vegne av norske myndigheter Regjeringsadvokatens tilsvar på vegne av norske myndigheter

8 EU importer halvparten av den energien EU-landene trenger. • I de kommende årene vil importavhengigheten økte kraftig. • Norge er storeksportør av olje og gass til EU. Vi eksporterer også noe strøm gjennom kabler via Danmark og Sverige og en kommende kabel til Nederland.

9 EU krever fornybar energi: • EUs ministerråd bestemte fredag at 20 prosent av energien skal komme fra fornybare energkilder. Medlemslandene får bestemme hvordan dette målet skal nås. • EU vil stille krav om at kraftprodusenter må ha en andel av sin samlede kraftproduksjon fra fornybar energikilder i sin portefølje. • Da kommer de ikke langt med vindmøllene i Nord-Tyskland.

10 Kjøpe norsk vannkraft – kjøre kull: • Tyske giganter som E.ON Energie og RWE kan kjøpe norske kraftstasjoner og samtidig fortsette å produsere for fullt ved kull- og gasskraftverk i Tyskland og Polen. • Det betaler de kvoteavgifter for, men regninga for kvotene sender de videre til strømkundene. • Men de kan selge vannkrafta til like høye priser som kull- og gasskraft går for fordi et integrert europeisk kraftmarked fra 1. januar 2007 skal sørge for like priser. • I et slikt system vil vannkrafta bli en enda større pengemaskin enn den er allerede.

11 Vannkraften vil øke kraftig i verdi • Norsk vannkraft vil i et slikt system bli mer attraktiv enn nesten all annen europeisk elektrisitet. • Tida jobber for vannkraften, den vil stige kraftig i verdi i årene som kommer.

12 Hvem skal hente fortjensta? • Vi fikk hjemfall etter at Tyssefaldene og Norsk Hydro begynte å bygge kraftverk på Rjukan og i Tyssedal for vel hundre år siden. • Bygginga skjedde for å forsyne tungindsutri med billig strøm. • Utbygginga skjedde med utenlandsk kapital og eiere. • Hydro var hovedsaklig eid av fransk kapital etter at de tyske kapitaleierne solgte seg ut før første verdenskrig

13 Hvorfor hjemfall? • Hjemfall har vært en del av institusjonene som har sikret at verdiskapningen fra vannkraften har kommer vårt samfunn til gode. • Fra naturens side har et land som Brasil rikere naturressurser enn Norge har. Likevel er Brasil et fattig land med en enorm kløft mellom de virkelig rike og det lutfattige flertallet. • Mens Norge er et av verdens rikeste samfunn hvor en uføretrygdet kan ha en levestandard som minner mest om middelklassen i Brasil.

14 Hva er årsaken? • Det er de institusjonene som er skapt rundt utvinnelsen av naturrikdommene. • I Brasil har verdiskapninga fra utvinninga av naturressursene stort sett siden portugiserne kom for fem hundre år siden forsvunnet ut av landet til utenlandske eiere, enten til andre kontinent eller til USA.

15 Verdiene til folket • I Norge har vi bygd opp institusjoner, som har sikret at verdiskapningen fra våre viktigste naturressurser som vannkraft, fisk, olje og gass, har gått til samfunnet. • Hjemfall er en av disse institusjonene.

16 Lister seg på tå så ingen skal våkne • Framstøtene for endringen av hjemfallsreglene har skjedd uten nevneverdig offentlig debatt og uten at konsekvensene av en slik endring på en rekke områder er utredet eller klarlagt. • Vi vant omkampen om hjemfall i 2004 og før stortingsvalget i • Hjemfall har ikke vært et stridstema i samfunnsdebatten siden 1918 i Norge.

17 Hvorfor fikk vi hjemfall? • Vannkraftverk er ikke et hvilket som helst produksjonsmiddel. • Det er ingen fabrikk som står der med nedslitte og utrangerte maskiner etter tjue eller tretti år. • Det er ikke som en bil som må skrotes etter år.

18 Evighetsmaskiner • I dag kjøres en rekke kraftverk med turbiner fra før første verdenskrig. • Med en vedlikeholdskostnad på 1 øre per kilowattime, kan norske vannkraftverk kjøres i hundre år. • Deretter kan de kjøres i nye hundre år til omtrent samme kostnad til vedlikehold.

19 Pengemaskiner • Nedbetalte vannkraftverk er det nærmeste vi kommer en pengemaskin. Til en kostnad på omkring 3 øre per kilowattime, produserer nedbetalte vannkraftverk strøm som selges til over 64 øre per kilowattime (august 2006). • Det ga en fortjeneste på 61 øre per produsert kilowattime. • Noe bedre?

20 ...som vil produsere mer • Det vil også regne på Vestlandet om to hundre eller fem hundre år. • Sannsynligvis vil klimaendringer gi vesentlig mer nedbør og tilsvarende større kraftproduksjon. • Det vil gi enda større produksjon fra pengemaskinene • Klimaendringer har gitt oss mer ny produksjon enn utbygging.

21 Arvede rikdommer • Vi som bor i Norge i dag har i hovedsak arvet vannkraften. Den ble bygd ut av tidligere generasjoner i forrige århundre. • Den største utbygginga skjedde for år sidene, i årene rett etter krigen. • Den siste omfattende utbyggingen skjedde på sytti- og åttitallet, mens den første skjedde i tida før og etter første verdenskrig. Siden på åttitallet har vi ikke hatt nevneverdig utbygging.

22 Skal vi tvinges til å gi fra oss: • Kan vi godta at EU skal tvinge oss til å endre eierskapsreglene slik at Europas største privateide kraftkonsern, tyske E.ON Energi, svenske Vatenfall, finske Fortum eller amerikanske pensjonsfond skal sikre seg inntektene fra våre arvede pengemaskiner?

23 Ran av våre barn og barnebarn • Hvilken rett har vi til å ta fra våre barn og barnebarn den rikdommen som vi har arvet, som er den viktigste næringen etter oljen, og som er en avgjørende årsak til at vi i dag kan regnes som verdens rikeste land? • Det vil være et ran av framtidige generasjoner, av våre barn og barnebarn.

24 9 av ti vil ha norske eiere • Bare en prosent vil ha utenlandske eiere • 9 av ti vil ha norske eiere til vannkraften • To av tre vil ha norske offentlige eiere • Vi har en god sak med folkemeninga i ryggen.

25 Hvem skal ha de økte inntektene? • Endringer om hjemfallsreglene reiser spørsmålet om hvem skal ha inntektene fra norsk kraftproduksjon. • Tida jobber for vannkraften, den vil stige kraftig i verdi i årene som kommer.

26 Kraftprisen firedoblet på 6 år • Årkraftproduksjonspotprisverdi • TWh10,3 øre15,1 mil • TWh18,6 øre23,6 mil • TWh19,9 øre24,0 mil • TWh25 øre30,0 mil • ,5 TWh • ,5 øre28,0 mil • ,1øre47,0 mil

27 Hvem skal ha penga? • Skal vi fortsatt bestemme over våre nett og kraftstasjoner eller skal utenlandske kraftgiganter dirigere? • Skal vi sitte igjen med bare ulempene - dammer, kraftgater gjennom skoger og over fjell og høyspentledninger over fjorder - mens en betydelig del av inntektene strømmer til utenlandske eiere?

28 Todelt kraftforsyning • Alminnelig forsyning • Produksjon for tungindustrien • Billig kraft har gitt oss tungindustri som har betalt norske lønninger • Hvordan: Billig kraft fra vår vannkraft

29 Ekspertgruppe fraråder opprettelse av eget industrikraftmarked • -Rapporten fra ekspertgruppen styrker min oppfatning om at et eget marked for industrikraft ikke lar seg realisere innenfor rammen av EØS-avtalen, sier olje- og energiminister Thorhild Widvey (H). Rapporten gir også en god argumentasjon for at et slikt marked neppe ville ha fungert etter hensikten, sier statsråden ( )

30 Ikke mulig innenfor EØS-avtalen • Ekspertgruppen som Olje- og energidepartementet oppnevnte 11. mai 2005 for å foreta en selvstendig vurdering av i hvilken grad det er mulig å etablere et eget marked for langsiktige kraftleveranser til kraftintensiv industri, konkluderte: Ikke mulig. • Bondevik-regjeringen vurderte det i Revidert nasjonalbudsjett 2006 som tvilsomt om det er mulig å etablere et slikt marked innenfor dagens EØS-regelverk. • Det ble videre gitt uttrykk for at det er vanskelig å tenke seg at ordningen kunne utformes slik at den bare kom norsk industri til gode. • Se rapporten her: /dok-bn.html /dok-bn.html /dok-bn.html

31 Samme pris • I EUs indre marked skal strøm ha samme pris • Enten du trenger kveldslys på Kreta i januar • Eller du skal drive et smelteverk • Eller du skal varme og ha lys i et hus i mørketida i Hammerfest

32 Resultatet • Hydro bygger smelteverk i Qatar • Billig strøm fra gasskraftverk • Ingen krav til CO-rensing • Ingen brysomme lønnskrav fra sterke fagforeninger

33 Hydro utvandrer • Hydro er i dag i full gang med å realisere utbyggingen av et svært aluminiumsverk i Qatar med investeringer på rundt 15 milliarder kroner for Hydros del. Reiten sier at en beslutning om å bygge nok et aluminiumsanlegg må komme før Qatar- anlegget er ferdig i

34 Hvor? • Land i Midtøsten, som Iran, Trinidad, Angola, Russland og også Grønland vurderes nå som aktuelle lokaliseringsland for nok et nytt aluminiumsanlegg i mangemilliardklassen etter Qatar-prosjektet. • Felles for disse landene er at det er få krav til innvendig og utvendig miljø og lønninger til de ansatte.

35 Må det blir slik? • Hva er langsiktig pris på kraft? • Industrikraftkontraktene har vært på ti- tjue år • Liten omsetning på kraftkontrakter lenger fram enn 18 måneder • Hva er da markedsprisen om femten år?

36 Takk • Takk for oppmerksomheten! • Du kan lese mer om hjemfall og strøm på • Les artikkelsamlinga Hjemfall eller bortfall og Hjemfall eller bortfallHjemfall eller bortfall • Hjemfall debatt + kommentarer og artikler under Meninger Hjemfalldebatt Hjemfalldebatt


Laste ned ppt "Hvordan påvirker EUs regelverk norsk kraftproduksjon og kraftkrevende industri? Nei til EUs landskonferansen 10.-11. mars 2007 i Stavanger Kjell Rønningsbakk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google