Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Seks undervisningsprinsipper for god regneopplæring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Seks undervisningsprinsipper for god regneopplæring."— Utskrift av presentasjonen:

1 Seks undervisningsprinsipper for god regneopplæring

2 1.Sette klare mål og forme undervisningen deretter 2.Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før 3.Være bevisst i valg av oppgaver 4.Bruke det matematiske språket aktivt 5.Variere mellom arbeid i hel klasse, i mindre grupper og individuelt 6.Benytte hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet Hentet fra udir.no

3 Målsetningen ved bruk av prinsippene • gi elevene mulighet til å utvikle alle de fem komponentene som definerer god regning • bidra til at elevene opplever mestring og dermed motivasjon for regning • bidra til å gjøre undervisningen relevant, variert, utfordrende og praktisk

4 Regning i norsk: Sammensatt tekst fra media Læreren gir elevene en kopi av en artikkel knyttet til valget og gir dem dette oppdraget muntlig: Se på denne artikkelen i ett minutt. Etterpå skal dere fortelle noe dere har merket dere på denne tiden.

5 1. Sett klare mål, og form undervisningen deretter • Målet med oppgaven er å la elevene få erfaring med forskjellene mellom en hurtig og en mer grundig og reflekterende lesing.

6 2. Vær bevisst i valg av oppgaver • Dette er en realistisk oppgave hentet fra media • Vurdering av tallene og beregningene som kan knyttes til oppgaven er overslagsregning i hodet og rene treningsoppgaver for elevene på ungdomstrinnet. • Oppgavene presenteres som spørsmål fra læreren hvis det er vesentlige sider ved teksten eleven ikke kommenterer på egen hånd.

7 3. Variér mellom arbeid i hel klasse, i mindre grupper og individuelt • Arbeidsøkta innledes med en muntlig presentasjon av oppgaven for hele klassen. • Deretter følger ett minutt individuelt arbeid – elevene leser artikkelen – før læreren igjen tar regien i hel klasse. • Når læreren utfordrer elevene på å gå grundigere inn i teksten, veksler organiseringen mellom diskusjon i smågrupper og presentasjoner for hel klasse.

8 4. Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før • Avisartikkelen er det konkrete utgangspunktet. • I en vanlig klasse på ungdomstrinnet vil elevene kunne forholde seg til tallstørrelsene og gjøre overslag med dem om de får litt tid på seg. • Situasjonen kan om nødvendig modelleres med tegninger eller med tellebrikker.

9 5. Bruk det matematiske språket aktivt • Elevene må sette ord på hva de registrerer etter en relativt rask gjennomlesing. • Teksten gir læreren anledning til å stille spørsmål – Hva er forskjellen på prosent og prosentpoeng? – Hvor pålitelig er resultatet? – Hvordan ligger partiene an i forhold til forrige kommunevalg? – Hvor mange personer har avgitt svar? – Omtrent hvor mange prosentpoeng utgjør hver av de som svarte?

10 6. Benytt hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet • Ut fra målsettingen med timen bør opplegget gjennomføres uten bruk av hjelpemidler.

11 Hva med de fem trådene? Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget: Forståelse: Forklare begreper og bruk av ulike former for tall og redegjøre for tolking av tallmaterialet Anvendelse: Bruke opplysningene i egen argumentasjon Beregning: Gjøre utregninger, bruke og vurdere tallmaterialet Resonnering: Kunne redegjøre for resultater fremstilt med tall og bruke disse i egen argumentasjon Engasjement: Oppleve motivasjon ved å erfare at bruk av regning kan danne argumenter som begrunner ulike synspunkter

12 Regning i kroppsøving Tema: Forberede egentrening Kondisjonstest • Mål opp en bane på 20 meter. • Løp frem og tilbake på banen så fort du kan. Du skal ta i bakken med hånden i hver ende av banen. • Løp 20 økter à 15 sekunders varighet med 15 sekunders pause mellom. Medhjelperen tar tiden på løpeturene og skriver ned hvor langt du kommer hver gang. • Regn ut hvor langt du har løpt til sammen og sett det inn i formelen Kondisjonstall = 18,38 + (0,03301 ∙ løpedistanse)

13 Sammenlign kondisjonstallet ditt med tabellen

14 Makspuls • Elevene tester sin egen makspuls ved hjelp av pulsklokke. • Etter grundig oppvarming etc løper elevene oppover i bakke til melkesyra stopper dem. • Makspuls= høyeste målt puls+5 Løping med gitt intensitet • Elevene løper i kupert terreng med ca 85 % intensitet • Puls og høydevariasjoner logges vha pulsklokke

15 1. Sett klare mål, og form undervisningen deretter • Målet med opplegget er at elevene skal få et godt grunnlag for å planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening. • En sammenligning av kondisjonstester foretatt ved starten og slutten på treningsperioden gir grunnlag for vurdering av treningsperioden.

16 2. Vær bevisst i valg av oppgaver • En realistisk og praktisk oppgave der regningen viser hvordan pulsnivået bør være under treningen og hvordan fremgangen i treningsperioden er.

17 3. Variér mellom arbeid i hel klasse, i mindre grupper og individuelt • Kondisjonstesten gjennomføres i par som samarbeider slik at en elev noterer mens en løper. • Testing av makspuls foregår med fellesstart. Læreren holder kontroll på tidene. • Bearbeiding av data foregår i grupper i et vanlig klasserom, og elevenes resultater leveres inn anonymt.

18 4. Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før • Testen utgjør det konkrete utgangspunktet. • Bearbeidingen av dataene representeres gjennom beregninger, diagrammer og en verbal tolking.

19 5. Bruk det matematiske språket aktivt • Kan elevene benytte måleverktøyene for lengde og tid? • Forstår elevene hvordan kondisjonstallet regnes ut? • Hvilken betydning har parentesen i formelen? • Hvilken innvirkning får løpedistansen på kondisjonstallet? • Hvordan er målt makspuls i forhold til formelen makspuls=220-alder?

20 6. Benytt hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet • I denne aktiviteten legges det opp til bruk av pulsklokke. • Data fra pulsklokkene blir overført til et program på PC, og der blir informasjonen samlet og strukturert i grafer og tabeller. • Elevene kan så sammenligne disse og hente ut ulike data, og de kan i tillegg se løpeturen gjengitt på kart.

21 Hva med de fem trådene? Eksempler på hvordan komponentene i god regning kan inngå i undervisningsopplegget: Forståelse: Forstå ulike måleenheter (meter og sekund) og hvordan kondisjon kan måles i idrett. Anvendelse: Måle opp korrekt lengde, bruke tidtaker og måle avstand på gitt tid. Finne strategier for hvordan lengde kan måles og hvordan man kommer frem til eksakte mål. Beregninger: Oppgi korrekt distanse løpt. Regne ut kondisjonstall. Regne ut makspuls. Regne ut gitt % intensitet. Resonnering: Redegjøre for eventuelle feilkilder i utregning av kondisjonstall og makspuls. Resonnere ut fra graf. Engasjement: Oppleve motivasjon gjennom erfaring og forbedring av kondisjon.

22 Husk på: • Endring og utvikling av undervisningspraksisen på en skole er krevende, og et godt resultat avhenger av at alle bidrar • Lærere som prøver ut oppgaver og aktiviteter må dele gode og mindre gode erfaringer med andre lærere slik at alle kan lære av erfaringene, og skoleledelsen må gi lærere en arena for å gjøre det • Erfaringsdelingen bør skje både innad på og mellom skoler


Laste ned ppt "Seks undervisningsprinsipper for god regneopplæring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google