Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1 Skandinaviska språk i grundskolan Halmstad 18. april 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1 Skandinaviska språk i grundskolan Halmstad 18. april 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1 Skandinaviska språk i grundskolan Halmstad 18. april 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo De skandinaviske språka Geografisk og historisk bakgrunn og nåværende situasjon

2 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hva foredraget skal handle om •språk i Norden ↔ nordiske språk •skandinaviske språk = nabospråk/grannespråk •nabospråk ↔ avstandsspråk •det nedertyske ordforrådet i skandinavisk •forståeligheten mellom de skandinaviske språka •litt jamføring av ordforrådet i norsk og svensk •litt om smertensbarnet dansk talespråk •INS-undersøkelsen •hvorfor nordmennene er best i nabospråksforståelse 2

3 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 33

4 4 Tradisjonelle språk i Norden – familier og undergrupper indoeuropeiskuralskeskimoisk- aleutisk germanskfinsk-ugrisk nord-germ. = nordisk samiskøstersjøfinsk sv. da. no. fær. isl.(nordsamisk, finskgrønlandsk lulesamisk, sørsamisk…) 4

5 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 55 Utbredelsesområdet for samiske språk 55

6 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 66 Utbredelsesområdet for samiske språk med antall talere

7 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 77 Utbredelsesområdet for samiske språk 7 Sapmi Finnmark Suomi/ Finland

8 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 88 Utbredelse av germanske språk på 900-tallet 8 Roslagen Ruotsi

9 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 99 Utbredelse av germanske språk i Europa i dag 9

10 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Begrepet skandinaviske språk, og hvor man kan finne mer stoff om nordisk og skandinavisk Vanlig terminologi på skandinavisk(!): –nordisk = nordgermansk (dvs. med færøysk og islandsk) –skandinavisk = dansk, norsk og svensk •En del faglig stoff om nordiske språk: •Nordens språk med røtter og føtter: •Enkel nordisk språkhistorie med lydillustrasjoner: •http://beta.visl.sdu.dk/nord/nor/sproghistorie.phphttp://beta.visl.sdu.dk/nord/nor/sproghistorie.php •Mer video og audio: •Morsomme skandinaviske filmsnutter: •http://nordiskesprak.net/#http://nordiskesprak.net/# 10

11 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11 Fra Deklaration om nordisk språkpolitik (2006) I Norden finns det sex språk som både är kompletta och samhällsbärande: danska, finska, färöiska, isländska, norska (i sina båda skriftspråksformer bokmål och nynorska) och svenska. Att sammanhanget mellan språk och nation inte är ett- till-ett visar t.ex. Finland, där både finska och svenska är lagfästa nationalspråk. Det finns ytterligare två språk som kan betraktas som samhällsbärande men som inte kan användas på samhällets alla områden: samiska i olika varieteter och grönländska. Dessutom finns det några språk med speciell ställning: meänkieli (tornedalsfinska), kvänska, romani i olika varieteter, jiddisch, tyska samt de olika nordiska teckenspråken. 11

12 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12 Måla for den nordiske språkpolitikken •att alla nordbor kan läsa och skriva det eller de språk som fungerar som samhällsbärande i det område där de bor, •att alla nordbor kan kommunicera med varandra, i första hand på ett skandinaviskt språk, •att alla nordbor har grundläggande kunskaper om språkliga rättigheter i Norden och om språksituationen i Norden, •att alla nordbor har mycket goda kunskaper i minst ett språk med internationell räckvidd och goda kunskaper i ytterligare ett främmande språk, •att alla nordbor har allmänna kunskaper om vad språket är och hur det fungerar. 12

13 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13 nordisk øynordiskskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likhet nordskandinavisk sørskandinavisk 13

14 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Nabospråk/grannespråk er: •Språkformer som vanligvis regnes som forskjellige språk (av nasjonale og/eller politiske årsaker), men som likevel er innbyrdes forståelige. •Dersom to språk ikke er innbyrdes forståelige, kalles de avstandsspråk. •Grensa mellom hva som kan regnes som nabospråk eller avstandsspråk kan variere over tid og mellom individer i samme språksamfunn. •Nabospråksforståelse kan forbedres – bl.a. ved undervisning – eller bedre! – besøk i nabolanda. 14

15 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Nabospråkskommunikasjon vil si •å kommunisere med noen som bruker et annet språk (som lytter/leser), men uten at en sjøl bruke språket aktivt (i tale eller skrift). •Alternativene til nabospråkskommunikasjon er enten •1) at begge bruker den ene partens morsmål (f.eks. skandinav ↔ engelskspråklig → engelsk; færøying ↔ danske → dansk), eller •2) et felles fremmedspråk (lingua franca; f.eks. finne ↔ skandinav → engelsk) •Fordelen med nabospråkskommunikasjon overfor de to siste alternativene er at en beholder fordelen ved at begge parter kan bruke morsmålet. 15

16 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16 Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla.

17 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 17 Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla.

18 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 18

19 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) En professor om nordisk språkforståelse i 1940 •Språket ska ju vara meddelelsemedel. Förstår vi nordbor varann? […] En svensk och en riksmålstalande norrman förstår väl varann bäst. •Därnäst lätt torde den språkliga umgängelsen förlöpa mellan en nynorsktalande norrman och en islänning. •Hjalmar Lindroth: De nordiska systerspråken 1942 s

20 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 20 urnordisk vestnordisk østnordisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av nordiske språk etter stamtremodellen Denne modellen fungerte bra for nordiske språk på 1200-tallet, men ikke for nordiske språk i dag!

21 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Men denne villfarelsen lever til dels ennå; jf. engelsk Wikipedia –North Germanic •West Scandinavian –Icelandic –North Germanic •West Scandinavian –Norwegian –North Germanic •East Scandinavian –Swedish 21

22 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 22 Prøver på nordiske språk (1) Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en »fornorsket« utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens språk med røtter og føtter s. 44

23 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 23 Prøver på nordiske språk (2) Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en »fornorsket« udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens sprog med rødder og fødder s. 44 •

24 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 24 Prøver på nordiske språk (3) Nynorsk er derimot eit nytt skriftspråk som vart etablert ca på grunnlag av dei norske bygdemåla som eit »nasjonalt« alternativ til dansk. Bokmål er derfor svært likt dansk – i skrift, men ikkje i uttalen! – medan nynorsken har visse drag sams med færøysk og islandsk.

25 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 25 Prøver på nordiske språk (4) Nýnorska er aftur á móti nýtt ritmál sem var komið á um 1850 á grundvelli norskra mállýskna sem „þjóðernislegur” valkostur á móti dönskunni. Bókmál er þess vegna afar líkt dönsku – í ritmáli en ekki í framburði! En nýnorskan á ýmislegt sameiginlegt með færeysku og íslensku. •Fra Norðurlandamálin með rótum og fótum s. 44

26 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 26 Hvorfor er øynordisk og skandinavisk ikke innbyrdes forståelige språkformer (m.a.o. avstandsspråk) ? •Konan talaði við manninn sinn um bílinn. • Kona talte med mannen sin om bilen. •Kerlingin mætti tröllinu á fjallinu. •Kjerringa møtte trollet på fjellet. •Sjónvarpið bilaði þegar ég var að horfa á fréttirnar. •Tv-en gikk i stykker mens jeg så på nyhetene.

27 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 27 Hvorfor er skandinaviske og islandske ord så forskjellige? •Hanseatene kom til Skandinavia – men ikke til Island! •Derfor er alle skandinaviske språk proppfulle av nedertysk.

28 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 28 Så mye nedertysk kan det være i en skandinavisk setning: •Skredderen tenkte at trøya passet fortreffelig, men kunden klaget og mente at plagget var kort og tøyet simpelt og grovt. •De schrâder dachte dat die trôie vortreffelik paste, men de kunde klâgde und mênde dat die plagge kort was und dat tüg simpel und grof. •Klæðskerinn hélt að skyrtan passaði fullkomlega, en viðskiptavinurinn kvartaði og taldi að flíkin væri stutt og efnið einfalt og gróft.

29 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 29 Den norsk-amerikanske språkforskeren Einar Haugen om forholdet mellom dansk, norsk og svensk: When Norwegians and Swedes communicate orally, they can tell what word is being spoken, though they may be uncertain of its meaning [affär – affære]. When Norwegians and Danes communicate, they have to listen hard to be sure what word the other is using, but once they get that, they usually know what it means [meget – meget]. Or as one wit has put it: Norwegian is Danish spoken in Swedish. Haugen: ”Danish, Norwegian and Swedish” (1990)

30 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) I praksis er den skandinaviske nabospråkskommunikasjonen i all hovedsak muntlig •Skandinaver leser nemlig lite på grannespråka (beklagelig, men sant). •Muntlig kommunikasjon går stort sett greit mellom nordmenn og svensker (tror i alle fall de fleste nordmenn…). •Derimot har både nordmenn og svensker problemer med den danske uttalen (men svenskene forstår minst!). 30

31 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Forståelsesproblemer mellom norsk og svensk: •Ord, ord, ord •Fra norsk standpunkt: ”sære” svenske gloser (gemensam, fåtölj, lingon) •Fra svensk standpunkt: ”sære” norske gloser (felles, lenestol, tyttebær) •Falske venner (rolig, anledning, snål) •Hver ny glose eller betydning et nytt problem! 31

32 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Noen resultater fra en liten sammenligning av ordforrådet i bokmål og nynorsk med svensk •Orda er valt ut blant substantiver som forekommer over 100 ganger i materialet til ei svensk ordbok fra 1972 som inneholder de vanligste orda i svensk avisspråk (Sture Allén: Tiotusen i topp) •Svensk myte: Nynorska begriper vi inte! •Vel – av og til går det riktig bra… 32

33 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Tilfeller der svensk og nynorsk ligner hverandre mest: I alt 44 eks. (= felles nordskandinavisk ordforråd) forbindelsesamband skrittsteg sammenligningjamføringjämförelse ukevekevecka følelse kjensle känsla forskjellskilnadskillnad bygningbygnadbyggnad boligbustadbostad forholdsregelåtgjerdåtgärd bokmålnynorsksvensk 33

34 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 34 Forståelse av bokmål og nynorsk hos skoleungdommer i 2003 røde søyler: bokmål blå søyler: nynorsk 5,33 5,96 5,89 5,57 6,74 8,09 Danmark Sverige Svenskfinland

35 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Tilfeller der svensk og bokmål ligner hverandre mest: I alt 38 e ks. (= nynorsk purisme) hendinghendelsehändelse fridomfrihet framhaldfortsettelsefortsättning røynsleerfaringerfarenhet tryggleiksikkerhetsäkerhet nyhendenyhet føremålhensiktavsikt husværeleilighetlägenhet nynorskbokmålsvensk 35

36 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) “Vanskelige” svenske ord: 21 ord (= det norsk-danske skriftspråksfellesskapet) gut(t) (nordisk)pojke (finsk!) stykke (tysk)pjäs (fransk) orden (tysk)ordning (tysk) stilling (tysk)läge (nordisk) evne (nordisk)förmåga (tysk) spørsmål (nordisk)fråga (tysk) jente (nordisk)flicka (nordisk) selskap (tysk)bolag (nordisk) grunn, årsak (tysk)anledning (tysk) butikk (fransk), forretning (tysk)affär (fransk) 36

37 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) “Vanskelige” svenske ord: 21 ord (dansk-norsk igjen!) BM oppgave (tysk), NN oppgåve (tysk) BM anledning (tysk), NN høve (norsk) avis (fransk!) hensikt (tysk), formål (norsk) vanske(lighet) (norsk-tysk) by (nordisk) samfunn (NN ikke samhelde!) grunn, årsak (tysk) uppgift (tysk) tillfälle (tysk) tidning (tysk) syfte (tysk) svårighet (tysk) stad (tysk) skäl (nordisk) samhälle (nordisk) 37

38 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ”Vanskelige” franske ord i svensk (importert på 1700-tallet; sein kontakt med fransk) •svensk •pjäs •ridå •kostym •poem •kuplett •talang •lavemang •norsk •(teater-)stykke (tysk) •sceneteppe (fransk-tysk) •dress (engelsk) •dikt (tysk) •revyvise (fransk-norsk) •talent (fransk) •klyster (gresk) 38

39 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Franske ord i norsk likner ofte fransk ortografi, mens fransk ord i svensk likner (moderne) fransk uttale (og gjett hvorfor det er slik…) •norsk skrift og uttale •dame /dame/ •episode /episu:de/ •kampanje /kampanje/ •parade /para:de/ •analyse /analy:se/ •ballade /balla:de/ •bagasje /baga:še/ •svensk skrift og uttale •dam /da:m/ •episod /episu:d/ •kampanj /kampanj/ •parad /para:d/ •analys /analy:s/ •ballad /bala:d/ •bagage(!) /baga:š/ 39

40 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Forståelsesproblemer mellom norsk og svensk: •Ord, ord, ord •Fra norsk standpunkt: ”sære” svenske gloser (gemensam, fåtölj, lingon) •Fra svensk standpunkt: ”sære” norske gloser (felles, lenestol, tyttebær) •Falske venner (rolig, anledning, snål) •Hver ny glose eller betydning et nytt problem! 40

41 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Forståelsesproblemer mellom norsk og dansk: uttale, uttale, uttale (og noen få ord) (+ noen flere for svenskene) og slik har det kanskje vært helt siden den norske overklassa tok i bruk dansk med norsk uttale på 1700-tallet 41

42 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 42 Dansk vurdering av talemålet hos den norske overklassa på slutten av 1700-tallet Den ziirligste og meest skriftmessige Mund-art falder ved Christiania, og i Christiania tales det smukkeste Dansk, dog blander sig nogle faae provincielle Ord iblandt. [f.eks. Gut – Dreng; Fos - Vandfald] Det Sprog de fornemmere i Christiania tale, er baade det netteste i Udtale og nærmer sig meest til Hovedsproget som bruges i Skrift. –J.N. Wilse ( ); danskfødt prest i Spydebergs Beskrivelse 1779

43 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 43 Og i dag er dansk talemål enda ”verre”... •Norsk ortografi: •En bærer og en baker skulle bære et beger. •Med normal uttale: •”en bærer å en baker skulle bære et beger.” •Dansk ortografi: •En bærer og en bager skulle bære et bæger. •Med ekstra tydelig uttale: •”en bε å å en bæj å skulle bε å et bεj å. ” •Med normal uttale: •”en bε å å en bε å skulle bε å et bε å. ”

44 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 44 Konklusjon: Hvis dansk skriftspråk skal være målestokken for hva som er ”det smukkeste dansk”, snakker fremdeles mange nordmenn bedre dansk enn danskene!

45 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) En ung københavner forteller unge damer fra nabolanda om hvorfor dansk er så vanskelig å forstå for andre skandinaverdansk 45 •Lydene til og med den trykksterke vokalen i ordet holder seg veldig bra på dansk: skjorte /skjo:-/ •Men resten av ordet er det så som så med: /skjo:də/ •Det er i det hele tatt reduksjon ( dvs. mindre ”tydelig” uttale) og (enda ”verre”) bortfall av både vokaler og konsonanter i trykklette stavelser som er hovedproblemet med dansk uttale (jf. ikke > /ik/, også > /os/)

46 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 46 INS Internordisk språkforståelse i en tid med økt internasjonalisering •Sluttrapporten Håller språket ihop Norden? ligger på nettet

47 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 47 København Stockholm Oslo Helsingfors Reykjavik Århus Malmö Bergen Mariehamn Vasa Jyväskylä Torshamn Akureyri Nuuk Undersøkelsesstedene m. antall informanter (røde søyler: antall testpersoner i nabospråk; blå søyler: antall testpersoner i engelsk)

48 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 48 Samla resultat for nabospråksundersøkelsen 3,87 4,38 6,14 4,20 Danmark Sverige Norge Svenskfinland 2,14 7,01 4,00 4,19 Finland Færøyene Island Grønland

49 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 49 Resultat for de enkelte nabospråka Sverige Norge Svenskfinland Finland Færøyene Island Grønland 3,80 6,07 3,64 1,54 8,28 5,36 6,61 Dansk Danmark Norge Finland Færøyene Island Grønland 3,53 6,21 3,24 5,75 3,34 2,23 Svensk Danmark Sverige Svenskfinland Finland Færøyene Island Grønland 4,15 4,97 4,76 1,63 7,00 3,40 Norsk 3,73

50 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 50 4,01 4,75 6,65 Danmark Sverige Norge 3,70 3,63 4,59 Majoritets- og minoritets- språklige i Skandinavia røde søyler: majoritetsspråklige blå søyler: minoritetsspråklige

51 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 51 Nabospråksforståelse på de forskjellige stedene 4,19 3,85 5,02 Århus København Malmö Stockholm Bergen Oslo Helsingfors (sv) Vasa (sv) Mariehamn (sv) Helsingfors (fi) Vasa (fi) Jyväskylä (fi) Reykjavík Akureyri Tórshavn Nuuk 4,50 6,32 6,84 3,56 5,10 4,58 2,21 1,85 2,07 4,10 4,61 7,01 4,19

52 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 52 Nabospråksundervisning Har du fått undervisning i dansk/svensk/norsk på skolen? København Århus Stockholm Malmö Oslo Bergen SvNoSvNoDaNoDaNoDaSvDaSv

53 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 53 Resultatet av engelskundersøkelsen røde og blå søyler:engelsk grå søyler: nordiske språk 3,87 4,38 6,14 4,20 Danmark Sverige Norge Svenskfinland 2,14 7,01 4,00 Finland Færøyene Island 5,70 7,08 7,09 7,66 6,02 7,60 7,17

54 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 54 Holdninger Synes du at dansk/svensk/norsk er lett?

55 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 55 Holdninger Synes du at dansk/svensk/norsk er pent?

56 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 56 Medelsvenssons syn på norsk språk? (jf. •Svensk ord •bajs •chips •grodyngel •lingon •banan •hjärta •läppstift •ekorre •tandsköterska •Antatt/påstått norsk ord •bæsj •potetgull •rumpetroll •tyttebær •gulebøj •blopump •trynemaling •tallefjant •protestant

57 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hva betyr det at svenskene ler av norsken? •Det betyr først og fremst at svensker har et forhold til språket i Norge •Det betyr nok også at de faktisk forstår norsk ganske bra, om de bare legger godviljen til •Forholdet mellom nordmenn og svensker ligner et normalt søskenforhold: De liker å plage og erte hverandre, men er egentlig ganske gode venner når det kommer til stykket 57

58 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 58 Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse? Norsken ligger midt mellom svensk og dansk. •Vi har ”svensk” uttale og ”dansk” ordforråd. •Nordmennene er vant til språklig variasjon. •Vi har to skriftlige målformer, og dialektene er mye mer brukt enn i nabolanda. •HVORFOR ER DET SLIK? •Begge deler skyldes ”firehundreårsnatta” – dansketida.

59 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 59 Et dansk vitnesbyrd om nordmennenes nabospråkskompetanse Det er Norge, der har nordisk rekord i sprogforståelse og sprogforståelighed. Ud over de rent lingvistiske forklaringer vil jeg anføre den sprogpsykologiske forklaring, at man i Norge har udviklet en større grad af sproglig opmerksomhed, at norske er vant til at høre talesproget i flere varianter, end vi andre, at man i Norge er vant til at se variationer i skriftsproget – og alt det kan man takke kongeriget Danmark for! Jørn Lund 1990: «Dansk og norsk» i Språk i Norden s. 103


Laste ned ppt "Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1 Skandinaviska språk i grundskolan Halmstad 18. april 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google