Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer

Presentasjon om: "Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer
Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov INF 1411

2 Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål
Bakgrunn og motivasjon for kurs i analog elektronikk Strøm, spenning, motstand og Ohms lov (Kapittel 2 og 3) INF 1411

3 Organisering av kurset
Detaljert forelesningsplan på kursets hjemmeside Forelesninger 1 dobbelttime per uke Regneøvelser 1 dobbelttime per uke Labøvelser 1 dag per uke i snitt 5-6 obligatoriske labøvelser Alle labøvelser/obliger må være bestått for å ta eksamen Labøvelsene gir trening i både teori og praksis Utføres normalt i grupper på to personer Endringer kan forkomme Sjekk forelesningsplanen jevnlig! INF 1411

4 Om pensum Pensum består av fire deler:
Oppgitte kapitler fra læreboka Forelesningene med forelesningsnotater Gruppeoppgavene Labøvelsene Det kreves derfor at dere setter dere inn i og er kjent med alle disse delene til eksamen NB: Ikke ta for lett på gruppeøvelsene! INF 1411

5 Labøvelser Sentralt i kurset er labøvelsene
Tema og rekkefølge for forelesningene velges slik at de gir det teoretiske grunnlaget for labøvelsene Labøvelsene skal gi ”hands-on” erfaring med teorier Labøvelsene vil belyse praktiske og fysiske aspekter som f.eks variasjon i komponenter Labøvelsene skal også gi kunnskaper om labarbeid generelt (nyttig for senere kurs) INF 1411

6 Læringsmål for kurset Hovedmålet med kurset er å «gi en innføring i hvordan (enkle) elektroniske systemer fungerer, og hvordan enkeltkomponenter virker og kan settes sammen til større systemer» Forstå forskjellene mellom hva som er teoretisk og praktisk mulig Praktisk måling og konstruksjon av kretser Forstå sammenhengen mellom fysiske enheter som ladning, strøm, spenning, motstand etc og lover Forstå virkemåten til elektroniske komponenter. INF 1411

7 Bakgrunn Elektrisitet og elektronikk danner mye av grunnlaget for det 20. århundrets industrielle revolusjon. Dagens samfunn er utenkelig uten elektronikk: Datamaskiner, husholdningsapparater, biler, båter, medisinsk utstyr, våpen, musikkgjengivelse, foto, film, fly, tog, mobil-telefoner, sparepærer Vanlig å skille mellom digital og analog elektronikk Digital elektronikk: Bruker to (diskrete) verdier: ’0’ og ’1’ Analog elektronikk: Verdier er kontinuerlige (uendelig mange) Digital elektronikk er derfor en spesiell type analog elektronikk INF 1411

8 Bakgrunn (forts) Digitale elektroniske systemer kan designes uten spesiell innsikt i analog elektronikk: Benytter velprøvde og standardiserte byggeblokker Designer på et høyere abstraksjonsnivå MEN Konstruksjon av digitale byggeblokker skjer på analognivå Stadig raskere digitale kretser oppfører seg mer og mer som analoge kretser (dvs ikke bare ‘0’ og ‘1’) Verden er analog (består av uendelig mange verdier), ikke digital INF 1411

9 Atomer, valensbånd og ladning
Atomkjernen består av positivt ladede protoner og nøytralt ladene nøytroner Rundt atomkjernen svever negativt ladede elektroner i faste baner eller skall Atomnummeret til et grunnstoff er lik antall protoner og bestemmer stoffets egenskaper I et nøytralt atom er antall elektroner og protoner likt INF 1411

10 Atomer, valensbånd og ladning (forts)
Det ytterste skallet eller banen kalles for et valensbånd Elektronene i valensbåndet er med på å bestemme termiske og elektriske egenskaper til atomet Elektronene har ulik energi avhengig av hvilket valensbånd de befinner seg i. Jo lenger ut, desto høyere energi og lavere binding til kjernen Maks antall elektroner i et valensbånd er bestemt av 2N2,der N=1 er skallet nærmest kjernen Hvis det er få elektroner i det ytterste båndet kan de lett forlate atomer og bli frie elektroner INF 1411

11 Ulike materialers egenskaper
Antall elektroner i det ytterste valensbåndet bestemmer et materiales elektriske egenskaper (evnen til å lede elektrisk strøm): Ledere: Materiale med få elektroner (men med plass til mange) i det ytterste valensbåndet, typisk 1-3 elektroner. Kopper og sølv er eksempler på metaller som leder elektrisk strøm godt Halvledere: Typisk 4 valenselektroner i det ytterste skallet. Silisium og germanium er eksempler på halvledere som leder strøm og er viktige i elektroniske komponenter Isolatorer: Ingen valenselektroner, eller valenselektroner som er sterkt bundet til kjernen. Er svært dårligere elektriske ledere INF 1411

12 Elektrisk ladning Mellom elektrisk ladede partikler er det en kraft som gjør at de enten tiltrekker eller frastøter hverande Kraften er direkte proporsjonal med ladningen Kraften er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden Denne kraften kalles også et elektrisk felt + + - INF 1411

13 Elektrisk ladning (forts)
Elektrisk ladning måles i coulomb (C) 1 coulomb tilsvarer ladningen til 6.25x1018 elektroner Et elektron har en ladning på x10-19 C, og et proton har en ladning på x C Ladning benevnes enten Q eller q(t) Total ladning er gitt av INF 1411

14 Spørsmål 1) Atomnummeret angir a. protoner i atomkjernen
b. nøytronkjerner i atomkjernen c. protoner pluss nøytroner i atomkjernen d. elektroner i det ytre skallet 2) Valenselektroner er a. I det ytre skallet b. involvert i kjemiske reaksjoner c. relativt løst bundet d. alle egenskapene over INF 1411

15 Spørsmål 3) Partikkelen som er ansvarlig for elektrisk strøm i faste ledende materialer er a. protonet b. elektronet c. nøytronet d. alle nevnt over 4) Symbolet for elektrisk ladning er a. C b.Ω c. Q d. W INF 1411

16 Elektrisk ladning og strøm
En annen grunnleggende enhet er elektrisk strøm og måles i ampere 1 ampere tilsvarer 1 coulomb som passerer et vilkårlig tverrsnitt i en elektrisk leder i løpet av 1 sekund Elektrisk strøm I er altså et mål for antall ladninger per tidsintervall INF 1411

17 Elektrisk ladning og strøm
Strøm er altså ladning i bevegelse eller overføring av ladning Strøm har både en verdi og en retning (vektor) Gitt et referansepunkt måles strøm med hvilken rate ladninger passerer forbi punktet i øyeblikket Symbolet for strøm er I eller i(t) Hvis strømmen varierer med tiden er det vanligere å angi sammenhengen mellom strøm og ladning slik: INF 1411

18 Strøm Strøm har alltid en retning som angis med en pil -2 A 2 A
Begge figurer angir samme strømstyrke og retning -2 A 2 A INF 1411

19 Ulike typer strøm: Likestrøm (DC)
En likestrøm er en strøm som er konstant over tid Betegnes med «I» (stor I) INF 1411

20 Ulike typer strøm: Vekselstrøm (AC)
En vekselstrøm varierer med tiden og betegnes med «i» (liten i) Variasjonen kan enten være periodisk eller ikke-periodisk INF 1411

21 Spenning For at ladninger skal bevege seg mellom a og b, må det være en potensialforskjell mellom a og b. Potensialforskjell eller spenning er et mål på arbeidet som kreves for å flytte ladinger fra a til b Spenning måles i volt som er definert ved 1 volt er spenningen mellom a og b når 1 joule brukes for for å flytte en ladning på 1 coulomb fra a til b a b INF 1411

22 Spenningskilder Spenninger kan enten være likespenning (DC), eller vekselspenning (AC) Batterier, brenselceller og solcellepaneler er eksempler på likespenningskilder hvor spenning oppstår ved kjemiske reaksjoner eller konvertering av lys Generatorer er eksempel på vekselspenningskilde hvor spenning lages ved konvertering av mekaniske bevegelser som vind, vann eller havbølger INF 1411

23 Spenningskilder (forts)
Spenningskilder kan enten være ideelle eller ikke-ideelle (praktiske) En ideell kilde leverer konstant spenning uavhengig av strømmen kilden leverer I virkeligheten vil spenningen synke når strømmen øker INF 1411

24 Spenningskilder (forts)
Symboler for spenningskilder er ’+’ terminalen er Vs (eller vs ) volt positiv i forhold til ’-’ terminalen. Hvis Vs (eller vs ) er < 0, er ’+’ terminalen negativ i forhold til ’-’ terminalen Vekselstrømskilde (AC-spenning) vs Likestrømskilde (DC-spenning) Vs Batteri (DC-spenning) V INF 1411

25 Strømkilder Noen ganger trenger man kilder som kan levere strøm uavhengig av spenningen For å levere en konstant strøm må kilden variere spenningen etter behov Også strømkilder kan være enten ideelle eller ikke-ideelle is Symbol for strømkilde INF 1411

26 Oppsummering kilder Kilder kan enten være ideelle eller ikke-ideelle
I tillegg kan kilder være uavhengige eller avhengige Uavhengig: Kilden leverer strøm eller spenning som ikke er avhengig av andre strømmer eller spenninger i en krets Avhengig: Kilden leverer en strøm eller spenning som er proporsjonal med en annen strøm eller spenning i en krets Kis Strømkontrollert strømkilde gvx Spenningskontrollert strømkilde Kvx Spenningskontrollert spenningskilde rix Strømkontrollert spenningskilde INF 1411

27 Spørsmål a. Uavhengig av spenningen over strømkilden
1) En ideell strømkilde leverer en strøm som er a. Uavhengig av spenningen over strømkilden b. Direkte proporsjonal med spenningen c. Omvendt proporsjonal med spenningen d. Konstant 2) En uavhengig spenningskilde a. Leverer spenning som er uavhengig av strømmen gjennom den b. Leverer spenning som er avhengig av strømmen gjennom den c. Leverer spenning som uavhengig av andre kilder d. Leverer strøm som er avhengig av andre spenningskilder INF 1411

28 Elektrisk krets En elektrisk krets er en sammenkopling av elektriske elementer i en lukket løkke slik at elektriske ladninger eller strøm beveger seg i løkken kilde motstand ledning INF 1411

29 Resistans Når en elektrisk strøm går gjennom en leder eller et kretselement vil det alltid være en resistans R Resistans er et materiales motstand mot elektrisk strøm (transport av elektroner) Resistans gjør at endel av energien til elektronene som beveger seg konverteres til lys eller varme Ledere vil man at skal ha veldig lav eller ingen resistans for å unngå tap av energi I endel tilfeller ønsker man å ha en bestemt resistans, og da bruker man en resistor eller Ohmsk motstand INF 1411

30 Resistans (forts) For å uttrykke resistans R bruker man enheten Ohm
1 Ohm er motstanden når det går en strøm på 1 ampere i et materiale med 1 volt spenningsforskjell mellom endepunktene Det motsatte av resistans kalles konduktans og måles i Siemens Resistorer produseres i mange ulike varianter og kvaliteter, avhengig av bruksområde (strøm, spenning, fysisk størrelse og form, effekt, nøyaktighet) INF 1411

31 Resistans (forts) Fargekoding brukes for å angi Ohm og toleranse (mer om dette på lab og gruppeundervisning) INF 1411

32 Måling av spenning, strøm og resistans
Strøm, spenning og motstand kan måles med et multimeter Multimetre kan også måle effekt, frekvens, osv Man måler spenningen over og strømmen gjennom et element Første labøvelse vil dreie seg mye om måling INF 1411

33 Ohms lov Ohms lov gir sammenhengen mellom strøm, spenning og resistans (motstand): Alternativt kan dette skrives som Hvis spenningen øker og R er konstant, øker strømmen Hvis spenningen er konstant og R øker, synker strømmen eller INF 1411

34 Bruk av Ohms lov Når spenning er ukjent: Når strømmen er ukjent:
Når resistansen er ukjent: INF 1411

35 Praktisk bruk: Måling av temperatur
Variasjon i R kan brukes til å måle temperatur: Spenningen Vb er et mål for temperaturen Fordelen med kretsen er at man ikke må måle både strøm og spenning for å bestemme Rt (dvs temperaturen) Kretsen kan også kalibreres (nullstilles) INF 1411

36 Spørsmål a. 20 volt a. Ladning, spenning og tid
1) Hvis resistansen er 10Ω og strømmen er 0.2A, hva er spenningen? a. 20 volt b. 0.2 volt c milliVolt d. 2 Siemens 2) Ohms lov gir sammenhengen mellom a. Ladning, spenning og tid b.Ladning, strøm og tid c. Resistans, strøm og ladning d. Resistans, strøm og spenning INF 1411

37 Spørsmål a. Et materiales motstand mot elektrisk spenning
1) Resistans er et uttrykk for a. Et materiales motstand mot elektrisk spenning b. Et materiales motstand mot elektrisk strøm c. Et materiales evne til å lede elektrisk strøm d. Et materiales evne til å transportere protoner 2) Hvis spenningen skal være konstant når strømmen øker, så må a. Konduktansen økes b. Resistansen økes c. Resistans holdes konstant d. Konduktansen holdes konstant INF 1411