Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Historien om de lengeværende barna: Hva handler dette om? Hvilke løsninger finnes” Av NOAS Jon Ole Martinsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Historien om de lengeværende barna: Hva handler dette om? Hvilke løsninger finnes” Av NOAS Jon Ole Martinsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Historien om de lengeværende barna: Hva handler dette om? Hvilke løsninger finnes” Av NOAS Jon Ole Martinsen

2 Å flykte handler først og fremst om tap – Tap av familie, venner og ditt hjemland

3 Lengeværende barn Kirkeasylbarna, 09 Desember 1996 Om Amnestiet, skriver Aftenposten, 10 desember 1996: Alle barnefamilier som satt i kirkeasyl natt til mandag og som tidligere har fått avslag på sine ansøkninger om opphold i Norge, vil etter en omstendelig saksbehandling få opphold på humanitært grunnlag. Annerledes er det ikke mulig å oppfatte den meddelelse justisminister Anne Holt ga i går. Barnefamiliene, og det er bare dem det gjelder, vil mot å melde seg ved nærmeste politikammer få sin sak vurdert av en kommisjon som er nedsatt nettopp for å vurdere disse saker. Kommisjonen vil, som justisministeren presiserte, vurdere "alle sakene med henblikk på opphold på humanitært grunnlag, med særlig vekt på barnas beste". Nærmere et amnesti er det ikke mulig å komme, uten å si rett ut hva justisministeren i går beflittet seg på ikke å si. For ytterligere å understreke poenget vil kommisjonen under ledelse av lagdommer Hans Petter Lundgaard få to medlemmer med spesiell barnefaglig kompetanse. Resultatet: 11 av 15 familier fikk bli.

4 Lengeværende barn I 2004 ble det foreslått fra Stortinget, V/Heikki Holmås, Audun Bjørlo Lysbakken, Magnhild Meltveit Kleppa og Rune J Skjælaaen om å løse situasjonen for de lengeværende barna i mottak. Dette endte opp med: Midlertidig forskrift i medhold av utlendingslovens § 8 annet ledd. Forskriften trådte i kraft ,

5 Lengeværende barn Barn som er under 18 år og søkte asyl senest , anses for å ha særlig tilknytning til riket dersom de befinner seg i Norge uten arbeids- eller oppholdstillatelse når denne forskriften trer i kraft, har oppholdt seg her i totalt 3 år og fikk endelig avslag på søknad om asyl senest Det samme gjelder foreldre uten arbeids- eller oppholdstillatelse med daglig omsorg for slikt barn. Opphold utenfor riket av inntil tre måneders varighet kan medregnes i tre års perioden, dersom dette ikke var i hjemlandet. Og hvor innvandringspolitiske hensyn anses ikke å tale mot at det gis tillatelse til personer som omfattes av denne forskriften.

6 Lengeværende barn I 2004 behandlet UNE 104 familiesaker etter den midlertidige forskriften. Disse familiesakene omfatter 399 personer, hvorav 238 barn og 161 voksne, og i 102 av de 104 familiesakene ble hele familien innvilget opphold. Etter årsskiftet, det vil si tidlig i 2005,ble det behandlet ytterligere fire familiesaker, og med disse fullførte UNE behandlingen av saker etter den midlertidige forskriften. Av de fire siste familiesakene ble to behandlet i nemndmøte og to avgjort av en nemndleder etter sekretariatsforberedelse. I de to siste sakene fikk alle familiemedlemmene innvilget tillatelse. I de to nemndmøtesakene ble det gitt tillatelse til barna, men ikke rett til familiegjenforening for alle foreldre. I den ene av disse sakene ble både mor og far avskåret fra familiegjenforening i Norge på grunn av frivillig omsorgsovertakelse i perioden, og i den andre ble far avskåret fra familiegjenforening på grunn av en fem års ubetinget dom for narkotikaforbrytelser. Kilde:

7 Lengeværende barn Om lag 134 familiesaker hvor forskriften var påberopt ble ikke ansett omfattet av den midlertidige forskriften. Disse familiene, som omfatter nær 450 personer, ble behandlet etter det ordinære regelverket.

8 Lengeværende barn I 2006 blir det på ny behov for en regulering og på bakgrunn av forslag fra Stortinget v/ Bjørg Tørresdal og Jon Lilletun så blir de barna som per har 3 års botid berostilt i påvente av en forskriftsendring. Juni 2007 var forskriften på plass, tidligere forskrift § 21 b nå § 8-5 ” Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt”.

9 Lengeværende barn Resultatet for de berostilte barna: UNE har i perioden 1. juni til 1. oktober i 2007 behandlet de berostilte sakene til over 500 personer etter den nye forskriften. De aller fleste sakene har tidligere endt med avslag både i UDI og UNE. Etter den nye behandlingen har UNE omgjort tidligere avslag for cirka 470 personer, som utgjør mer enn 90 prosent. Cirka 250 barn og deres familier fikk bli i landet.

10 Lengeværende barn Forskriften var ment å være en mer varig løsning for barn som blir lengeværende i Norge, dessverre så ser vi at det ikke er tilfelle. Praksis i UNE i forhold til de lengeværende (berostilte) barna var i henhold til praksisnotat 4 ½ års botid – minimum 1 års skolegang. Barn under skolepliktig alder tilknytning først og fremst til foreldrene.

11 Lengeværende barn Innvandringspolitiske hensyn ble ikke tillagt vekt for de berostilte barna da det ble lagt til grunn at de har fått en berettiget forventning om tillatelse – utsatt iverksettelse. For barna i dag så veier innvandringspolitiske hensyn tyngre enn barnas beste og deres tilknytning til riket. Forarbeidene sier klart at barns tilknytning skal tillegges vekt og innvandringspolitiske hensyn kan tillegges vekt.

12 Lengeværende barn I rundskrivet fra departementet til utlendingsforvaltningen om ikrafttreden av forskriftens § 21 b fremgår følgende (A-25/2007 ): "Med ”tilknytning til riket” menes tilknytning som følge av lang botid/oppholdstid. Hva som vil være lang oppholdstid må vurderes individuelt og vil kunne variere fra sak til sak. Kravet til oppholdstid kan ikke fastsettes absolutt, men i utgangspunktet vil ikke oppholdstid på under tre år være tilstrekkelig. Lang oppholdstid vil ikke uten videre tilsi ”tilknytning til riket”, og det må bl.a. ses hen til barnets alder i oppholdsperioden. For eksempel må det legges til grunn at et barn i skolepliktig alder lettere vil opparbeide tilknytning til Norge enn et barn som har bodd her i sine aller første leveår. Videre må det ses hen til om barnet har gått i barnehage/skole, om barnet snakker norsk, om barnet deltar i fritidsaktiviteter og om situasjonen for øvrig tilsier at barnet er særlig knyttet til det norske samfunnet. I utgangspunktet bør det stilles krav til uavbrutt oppholdstid i Norge. Imidlertid kan det være tilfeller hvor kortvarige opphold utenfor Norge ikke bør være til hinder for at tillatelse gis. Dette er forhold som må vurderes konkret i den enkelte sak. I saker som gjelder barn, og som vurderes etter ny § 21 b, må også eventuell oppholdstid etter at barnet har fått endelig avslag telle med. Det må likevel vurderes om barnet i den perioden det har oppholdt seg i Norge etter endelig vedtak, kan sies å ha opparbeidet tilknytning til riket eller opprettholdt den tilknytningen det allerede hadde fått. Det er ikke gitt at opphold etter endelig avslag har gitt seg utslag i sterkere tilknytning til Norge, særlig ikke dersom barnet har flyttet fra mottak, sluttet i skolen eller kanskje levd i skjul. ”)

13 Sesam sesam lukk deg igjen… "Nemnda legger etter dette til grunn at A(barnets navn) har opparbeidet seg en tilknytning til riket som skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av om familien kan gis en tillatelse. Nemnda har likevel kommet til at innvandringsregulerende hensyn må tillegges avgjørende vekt i denne saken....

14 Lengeværende barn Hvem er de ? Lengeværende barnefamilier som vi møter kommer blant annet fra; Irak, Iran, Etiopia, Sri Lanka, palestinere, Libanon, etc. De er i alderen fra 0-midten av 20 årene. Har botid i Norge fra 3 år til 10 år. Oftest dreier det seg om barn som kommer fra land hvor det har vært væpnede konflikter, uro, og/eller land der sikkerhetssituasjonen er svært labil, og der fravær av grunnleggende menneskerettigheter er fremtredende. Mange av barna har traumatiske opplevelser fra hjemlandet eller fra flukten fra hjemlandet. Foreldrenes uomtvistelige subjektive frykt og mangel på fremtid medfører at de ikke returnerer frivillig.

15 Lengeværende barn Familie fra Sri Lanka 2 barn I herværende sak har barnet en alvorlig sykdom og 6 års botid i Norge, han har gått barnehagen siden han var 3 år gammel og går nå på skolen.. Begge barna født i Norge. Far kom fra Sri Lanka til Norge i 1997 og søkte asyl. Kone kom i Eldste sønn ble født i 2004,yngste i Eldste sønn fikk diagnose Epilepsi i 2007 og får behandling for dette. Har en OB til behandling

16 Lengeværende barn Familie fra i Irak kom 2005

17 Antonio Guterres, FNs høykommissær for flyktninger. Foto:Salvatore di Nolfi/Scanpix/AP b Norge fortsetter å trosse FNs høykommissær for flyktninger, som sier at ingen bør sendes tilbake til Sør- og Sentral-Irak. Nrk Sprik i avgjørelser Utlendingsnemnda har behandlet mellom 50 og 60 saker til personer fra det sørlige og sentrale Irak i år. Noen av disse har fått avslag og plikter å forlate Norge frivillig. Norge har ikke lov å tvangssende flyktninger tilbake til disse områdene. Og FNs høykommissær for flyktninger er helt klar i sitt budskap, ingen fra disse områdene bør returneres.

18 Lengeværende barn Palestinsk familie: 8 års botid Jeg liker Norge – men Norge liker ikke meg…

19 Lengeværende barn Libanesisk/Tyrkisk familie med 5 barn Barna er, 16, 14, 12, 10, og 6 år. Klagerne har nå oppholdt seg i Norge ikke mindre enn 10 år! år. Eldste barnet, har hele sin skolegang i Norge og går nå på videregående skoleForsøkt uttransportering uten at det har lykkes politiet utlendingsenhet å gjennomføre uttransportering Deres ekstremt lange botid i Norge er, etter undertegnedes kjennskap den lengste for barn i Norge, som ikke har fått tillatelse etter tidligere utlendingsforskriftens § 21 b, nå utlendingsforskriftens § 8-5. Senest avslag i UNE januar 2012

20 Lengeværende barn

21 Tall – Lengeværende barn 5 på topp: barn på mottak 3 år eller lengre botid på mottak: Russland: 138 Irak:115 Iran: 54 Statsløse: 49 Afghanistan: 35 (Tallene er for hele gruppen)

22 Lengeværende barn Dermed så er vi i 2012 igjen i en situasjon hvor stadig flere barn midt i blant oss barn vokser opp som papirløse. Igjen vokser antallet barn med lang botid i Norge. Oftest kan de ikke tvangsreturneres, og foreldrene opplever faren ved retur så dramatisk at de velger å bli værende i Norge, tross den vanskelige livssituasjonen. Barna har ikke valgt sin skjebne, de blir ofre for foreldrenes vurderinger og valg, samt myndighetenes politikk. De står igjen uten rettigheter i en dramatisk hverdag, og vi har ofte møtt helsepersonell og andre barnefaglige ressurser som har uttrykt sterk bekymring for barna det gjelder.

23 Hva skjer med barna ? For å illustrere situasjonen, følger 2 anonymiserte sitater fra barnefaglig kompetanse som beskriver barn som har bodd 3 år eller mer på mottak. ”Dette skaper angst og uttrygghet hos barn, samt en økende misstillit til det norske samfunnet. Jeg observerer nå at tidligere harmoniske, pliktoppfyllende, veltilpassa barn, sliter med konsentrasjonsproblemer, humørsvingninger, tristhet, magesmerter og uro. Ungdomskolen har flere ganger meldt sin bekymring for …, som sliter med depresjon, konsentrasjonsproblemer og økende aggresjon. ” ”Som barnefaglig ansatt ved … statlig mottak, er jeg nå svært bekymret det presset disse barna har levet under i mange år, den belastningene den nåværende situasjonen har skapt for dem og den negative utviklingen disse barna nå viser”

24 Løsninger Mens det store flertallet EU-land har gjennomført ulike former for regulariseringer av opphold for såkalte ”papirløse”, skiller Norge seg ut ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til problemstillingen. REGINE – Regularisations in the European Union, Utarbeidet av The International Centre for Migration Policy Development (ICMPD) på bestilling fra EU-komminenen Indeed, the great majority of EU Member States currently use, or have used, some sort of regularisation measure in the recent past…” “the total number of persons involved in transitions from irregularity to a legal status (…) may lie between 5.5 and 6 million.”

25 Europa Massive programmer i Spania, Italia og Hellas: –Italia – 1, 5 millioner. –Brede programmer, i stor grad (men ikke bare) rettet mot arbeidsmigranter. –Dels en erstatning for dårlig fungerende asylsystemer. Spanias siste runde: (i 2005). –Regnet som en suksess.

26 Nord Europa Mindre programmer, i større grad basert på humanitære hensyn og rettet mot avviste asylsøkere. Noen eksempler: –Sverige: (2006). –Nederland: (2007). –Belgia: (2009). (Totalt personer siden 2000) –England: (2011) – Polen 2012 – antall ? I tillegg til ordinære asylvedtak.

27 Regulariseringsbestemmelser Italia: Kan få oppholdstillatelse når man fyller 18 år, hvis man kom til Italia før man fylte 15 og har vært i en “prosess med sosial integrering” i minst to år (skole mv.) Frankrike: Kan få statsborgerskap når man fyller 18 år, hvis man kom til Frankrike før man fylte 15 og registrerte seg. (Før 2003 var det heller ikke krav om å ha kommet før man var 15 år.) Sverige: Opphører vedtak etter 4 år

28 Kan et menneske være ulovlig De samme menneskene, de samme situasjonene – men ulike skjebner i Norge vs. andre land. –Hvorfor kan ikke vi gjøre hva så mange andre har gjort – hvorfor skulle det være vanskeligere for oss? –Hvorfor vil ikke vi ta det samme humanitære ansvaret for våre medmennesker? Regjeringen: Norsk asylpraksis skal i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.

29 Lengeværende barn LØSNING: Det må således settes en grense for hvor lenge barn (uavhengig av alder) kan oppholde seg i Norge uten rettigheter i forskriftsform. NOAS mener maks 3 år Ankomstalder og ikke vedtaksalder. Barn som i dag kommer til Norge som åringer vil falle utenom dagens forskriftsbestemmelse. Videre må det fremkomme klart i forskriften at innvandringspolitiske hensyn ikke skal vektlegges i disse sakene.

30 Jens lek med tall Vil dette medføre økte asylankomster. Ingen empiri som taler for dette Albert Kraler en av forskerne som var ansvarlige for rapporten "Regularisations in the European Union." Utgitt i 2008 av The International Centre for Migration Policy Development (ICMPD), som holder til i Wien, og er eid av 12 EU-land i fellesskap. Rapporten ble utarbeidet på bestilling fra EUs justisdirektorat. Kraler, slår fast at: de har ikke kunnet registrere noe mønster med økt tilstrømning i etterkant av regulariseringsordninger. Kraler mente at en mulig årsak til at slike ordninger ikke har den forventede pull-effekten, er at asylsøkere ikke planlegger framtiden på denne måten: Flykter man fra krig aller diktatur, forventer man opphold, man planlegger ikke for muligheten for avslag og hva som da kan skje mange år senere. Han gjentok dette i like tydelige ordelag da han var i Norge i oktober 2011, på en konferanse om papirløse arrangert av Justisdepartementet, UDI og Institutt for samfunnsforskning.

31 Løsning voksne UDIs forslag var at opphold kan innvilges fem år etter endelig avslag dersom det ikke er tvil om identitet, og åtte år ved tvil. Vi siterer fra UDIs rapport om lengeværende i mottak (april 2003): ”På et eller annet tidspunkt kan det spørres om myndighetene får et ansvar for å skjære igjennom og få satt strek. Uansett opprinnelig årsak, vil tidsmomentet i seg selv reise spørsmål om myndighetenes forhold til menneskerettighetene. Disse må forstås slik at det etter en viss tid, er nødvendig med en ny grundig vurdering hvor man i større grad vektlegger nye momenter slik som: at vedkommende har skikket seg vel, slått rot og tilpasset seg et nærmiljø, etablert nære relasjoner, skaffet seg opplæring og utdannelse, støttes av lokalmiljøet osv.” Hva gjaldt gjeldende restriktive praksis overfor lengeværende papirløse, uttalte UDI i rapporten: ”Arbeidsgruppen har stor forståelse for denne restriktive linjen, men vil samtidig understreke at man av humanitære og menneskerettslige hensyn må avveie disse allmennpreventive hensyn mot hensynet til det enkelte menneskes faktiske livssituasjon, når denne situasjon har bestått i en årrekke. Det er en stor belastning å leve i utrygghet i forhold til egen fremtid i mange år gjennom lang tid.” UDI berørte også de menneskerettslige spørsmålene: ”I forhold til gruppen av lengeværende er det særlig EMK art 3 (..utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling), art. 8 (retten til et privatliv og et familieliv) og art. 12 (retten til å inngå ekteskap), som kan være aktuelle. Bestemmelsene omhandler inngrep overfor mennesker, og tar for seg mange av de samme problemstillingene. Det dreier seg om respekt for den enkeltes menneskeverd, hvor muligheten for å utfolde sitt liv står sentralt.” UDI anså den gang situasjonen som så alvorlig at de også gikk inn for et umiddelbart amnesti for dem som hadde vært her aller lengst, nemlig åtte år etter endelig avslag.


Laste ned ppt "Historien om de lengeværende barna: Hva handler dette om? Hvilke løsninger finnes” Av NOAS Jon Ole Martinsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google