Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

-Smidige overganger -Kompetanseheving -FYR -Null hull -Fører veien helt frem -Rammebetingelser -Andre samarbeidspartnere -Fra prosjekt til drift… ---->

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "-Smidige overganger -Kompetanseheving -FYR -Null hull -Fører veien helt frem -Rammebetingelser -Andre samarbeidspartnere -Fra prosjekt til drift… ---->"— Utskrift av presentasjonen:

1 -Smidige overganger -Kompetanseheving -FYR -Null hull -Fører veien helt frem -Rammebetingelser -Andre samarbeidspartnere -Fra prosjekt til drift… ----> Bedre gjennomføring? Arbeidsoppgaver ift:  Rådgivere  Andre samarbeidspartnere  Karriereveiledning  Elevers/lærlingers rettigheter NyGIV Rådgiver NyGIV overgangsprosjektet -> Rådgiver i Utdanningsavdelingen Sheila Benestad Sheila Benestad

2 NyGIV Og så litt om NyGIV sommertiltak, med vekt på sommeren 2013

3 NyGIV forkurs og eksamensforberedende kurs

4 «Sommerjobb»

5 Og så litt om sommeren 2014…. -Null-hull-kurs Ellers; hjelp elevene å søke sommerjobb!!! Fra februar? Norsk-læreren?

6 Opplæringsloven: § 3-3. Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. … Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole.

7 Gjennomføring * Elever som går mot planlagt grunnkompetanse er ikke markert

8 Deres arbeid er et viktig bidrag til Vest-Agder fylkeskommunes satsing for å få flere til å gjennomføre og bestå videregående opplæring! Jeg er mottakelig for andre innspill som også kan bidra til bedre gjennomføring:

9 Gjennomføring %

10 NyGIV NyGIV/Vest-Agder fylkeskommune inviterer til samling for matematikkfaget 12. desember! Gratis overnatting fra 11. desember på Rosfjord for de med lang reisevei.  Målgruppe for invitasjonen er:  Matematikklærere i videregående skole  Matematikklærere på ungdomstrinnet  PPU/GLU matematikkdidaktikk: Studenter/forelesere  Hovedtema: Matematikkfaget; den største utfordringen for gjennomføring i videregående opplæring?  Gjennomgående matematikkfag; Hva ligger i de ulike læreplanene for hhv ungdomstrinnet og videregående skole Vg1?  Grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget, matematikkbegreper  Tilpasset opplæring i matematikk for svakt presterende elever.  Ta med: kalkulator og PC og badetøy

11  Opplæringsloven § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom  Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. …  Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. …  Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. …  Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår.  Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte…..  Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. …

12  Opplæringsloven § 1-1. Formålet med opplæringa  ….  Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. …

13

14  Forskrift til Opplæringsloven § Generelt om retten til rådgiving  Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen.  Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk.  Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng.  Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.

15  § Sosialpedagogisk rådgiving  Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen.  Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å:  klarleggje problem og omfanget av desse  kartleggje kva skolen kan medverke til, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen  finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse.  Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem.  Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utanfor skolen og heimen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.

16 Forskrift til Opplæringsloven § Utdannings- og yrkesrådgiving  Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv.  Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til:  rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning  oppdatert informasjon om utdanningsvegar i Noreg og andre land  oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt  opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy  informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar  opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar.  Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglege konsekvensar av val og førebyggje feilval. Frå årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess.  Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen....  § Ansvar: Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter § 22-1 til § 22-3, jf. opplæringslova § Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda.  Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande.  0  Endra ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidlegare § 22-3).

17

18 NyGIV NyGIV overgangsprosjektet bidrag -et viktig bidrag til Vest-Agder fylkeskommunes satsing for å få flere til å gjennomføre og bestå videregående opplæring? -Smidige overganger? -Kompetanseheving? -FYR? -Null hull? -Fører veien helt frem? -Rammebetingelser -Andre samarbeidspartnere -Fra prosjekt til drift NyGIV NyGIV Overgangsprosjektet: Sheila Benestad

19

20 Hvor faller elevene av? Ny GIV indikatorer Status Vest-Agder Utg.pkt 2010 Resultat 2011 (fra Skoleporten) Mål 2012 Mål 2013 Mål 2014 Mål 2015 Overgang grunnskolen-vg1 97 pst 98,2 pst Mål ikke satt Overgang Vg1-Vg283,6 pst 85,9 pst 85 pst86 pst87 pst Overgang Vg2- Vg3/ lære 82,7 pst 82,3 pst 83 pst84 pst85 pst Gjennomført vgo etter 5 år 71 pst71,4 pst 72 pst73 pst75 pst77 pst (Vi manglet kvalitetssikrede tall for 2012)

21 Grunnskolepoeng Vest-Agder39,6 39,0 Nasjonalt39,940,040,1 -Resultatet for landet som helhet har en liten økning i grunnskolepoengene -Vest-Agder har en betydelig tilbakegang. Nest dårligste resultat nasjonalt, kun Telemark har lavere grunnskolepoeng -Kristiansand og Mandal har 39,8 poeng. Svake resultater i mange andre kommuner, se neste lysbilde

22 Fordeling på kommuner

23 Gjennomføringsgraden i Vest-Agder de siste 20 årene på ca 70 %, og det er veldig bra i nasjonal sammenheng.. Det betyr at vi har en mindre andel ungdommer som IKKE gjennomfører og består, og sannsynligvis er det en større andel av disse som er belastet på ulike måter.

24 Gjennomføring i Vest-Agder; fordelt på kommuner

25 Vest-Agder  Verdensledende innenfor teknologi  Utfordringer på levekår  Grunnskolepoeng under landssnittet  Gjennomføring i vgo over landssnittet  Matematikk er fortsatt faget med flest ikke bestått •71 elever fikk 1 på eksamen •148 fikk 1 i standpunkt •71 fikk IV i standpunkt

26 NyGIV NyGIV/Vest-Agder fylkeskommune inviterer til samling for matematikkfaget 12. desember! Gratis overnatting fra 11. desember på Rosfjord for de med lang reisevei.  Målgruppe for invitasjonen er:  Matematikklærere i videregående skole  Matematikklærere på ungdomstrinnet  PPU matematikkdidaktikk: Studenter/forelesere  Hovedtema: Matematikkfaget; den største utfordringen for gjennomføring i videregående opplæring?  Gjennomgående matematikkfag; Hva ligger i de ulike læreplanene for hhv ungdomstrinnet og videregående skole Vg1?  Grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget, matematikkbegreper  Tilpasset opplæring i matematikk for svakt presterende elever.  Ta med: kalkulator og PC og badetøy

27 NyGIV Og så litt om NyGIV sommertiltak, med vekt på sommeren 2013

28 NyGIV mini-folkehøgskoler

29 NyGIV forkurs og eksamensforberedende kurs

30 Sommerjobb/

31

32 *Bærekraftig? Bidrar sommeraktivitetene til økt gjennomføring uten de ekstra ressursene?  Livsglede for alle: Kristiansand og Farsund: Ca 30 påmeldt  Forkurs Kristiansand: 20 påmeldte, 8-10 deltok  Sommerjobbprosjektet Mandal: ca 20 deltok  Matte 1PY Kristiansand: 62 var påmeldt, 42 fulgte kurset og 32 besto (åtte fikk 1, en fusk og en ikke møtt)  Matte 1 PY Lyngdal: 25 påmeldte, ca 19 fulgte kurset (10 besto)  Naturfag Kristiansand: 26 påmeldte, 20 deltok, 17 besto  Numedal folkehøgskole: 17 påmeldt, 14 reiste (3 med merknad; selvskading og spisevegring)  Skiringssal folkehøgskole: 2 reiste  Individuelt tilpasset arbeidspraksis: 6 deltok.  Elevbedrift kantine Kristiansand: deltok  Vaktmesterassistent på vgs: 6 deltok. Mye positiv omtale i pressen, men vi må ha en kritisk gjennomgang av effekt og bærekraftighet*. Hele arbeidet bortsett fra info til 10.trinnselevene ble lagt til fylkeskommunal prosjektleder. Bærekraftig?

33 Regnskap for NyGIV-sommeraktiviteter 2013 Vi fikk kr til sommertiltak totalt. FORKURS KVA31215 ELEVBEDRIFT KVA Mandal vgs sommerjobbprosjekt/samarbeid Isungset69990 LIVSGLEDE FOR ALLE Utgifter til folkehøgskoler og div*8000 Individuell arbeidspraksis12050 Vaktmestertjenester:49435 Matematikkurs Lister vgs Lyngdal76206 Sommerskole i matematikk og naturfag + norsk KVA SUM sommertiltak Vi fikk kr til sommertiltak totalt, og har brukt (prosjektleders lønn kommer i tillegg!) * Opphold på folkehøgskole ble direkte dekket av Kunnskapsdepartementet.

34 Hvilke tanker har dere om dette?

35 Her får dere litt mer å tygge på….

36 Ny sentral inntaksforskrift… Kapittel 6. Inntak til vidaregåande opplæring I. Felles føresegner § 6-1. Verkeområde § 6-2. Lokal forskrift om inntakI. Felles føresegner § 6-1. Verkeområde § 6-2. Lokal forskrift om inntak OBS Vilkår for inntak og bruk av retten til vidaregåande opplæring § 6-3. Krav om lovleg opphald § 6-4. Bruk av retten til vidaregåande opplæring § 6-5. Fulltidselev og deltidselev § 6-6. Utvekslingselevar Søknad og klage § 6-7. Informasjonsplikt § 6-8. Søknadsfrist § 6-9. Krav til søknaden § Klage på vedtak om inntak Inntak til einskilde utdanningsprogram og landslinjer. § Særlege reglar om inntak til einskilde utdanningsprogram § Inntak til landslinjer Vilkår for inntak og bruk av retten til vidaregåande opplæring § 6-3. Krav om lovleg opphald § 6-4. Bruk av retten til vidaregåande opplæring § 6-5. Fulltidselev og deltidselev § 6-6. Utvekslingselevar Søknad og klage § 6-7. Informasjonsplikt § 6-8. Søknadsfrist § 6-9. Krav til søknaden § Klage på vedtak om inntak Inntak til einskilde utdanningsprogram og landslinjer. § Særlege reglar om inntak til einskilde utdanningsprogram § Inntak til landslinjer II. Inntak til Vg1 § 6-13 Vilkår for inntak til Vg1 § Rekkjefølgje ved inntak til Vg1 Inntak til Vg1 for søkjarar med fortrinnsrett § Fortrinnsrett til eit særskilt utdanningsprogram § Krav til den sakkunnige vurderinga § Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne § Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova § 3-9 § Fortrinnsrett for søkjarar med vedtak om utvida tid Inntak etter poeng og individuell behandling § Rangering av søkjarar § Utrekning av poeng § Søkjarar som har rett til spesialundervisning, og som manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga § Søkjarar som hatt rett til særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2-8, og som manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga § Søkjarar utan talkarakterar eller utan samanliknbart karaktergrunnlag § Søkjarar som av andre særlege grunnar må behandlast individuelt § Søkjarar utan vurdering med karakter i halvparten av faga § Deltidselevar til Vg1 III. Inntak til Vg2 og Vg3 § Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3 § Rekkjefølgje ved inntak til Vg2 og Vg3 Inntak til Vg2 og Vg3 for søkjarar med fortrinnsrett § Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne § Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova § 3-9 og som ønskjer opplæring med tolk på ein ordinær vidaregåande skole § Fortrinnsrett for søkjarar med vedtak om utvida tid Inntak etter poeng og individuell behandling § Rangering av søkjarar § Utrekning av poeng § Søkjarar med enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagd grunnkompetanse § Søkjarar utan talkarakterar eller utan samanliknbart karaktergrunnlag § Inntak på individuelt grunnlag som fulltidselev for søkjarar som ikkje har bestått i alle fag § Søkjarar som av andre særlege grunnar må behandlast individuelt § Deltidselevar til Vg2 eller Vg3 IV. Inntak til knutepunktskolar for teiknspråklege søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova § 3-9 § Vilkår for inntak til knutepunktskolar § Sakkunnig vurdering § Saksbehandling § Inntaksrekkjefølgje til knutepunktskolar V. Inntak til nokre statlege vidaregåande skolar § Særskilt om inntak til nokre statlege vidaregåande skolar VI. Inntak av vaksne med og utan rett til vidaregåande opplæring § Inntak av vaksne med rett til vidaregåande opplæring § Realkompetansevurdering av vaksne med rett til vidaregåande opplæring ved inntak § Krav til saksbehandling for vaksne med rett til vidaregåande opplæring § Inntak av vaksne utan rett § Inntaksrekkjefølgje

37 Fra den sentrale inntaksforskriften:  I. Felles føresegner § 6-1. Verkeområde  Dette kapitlet gjeld inntak til all offentleg vidaregåande opplæring. …  § 6-2. Lokal forskrift om inntak  Fylkeskommunen skal fastsetje lokal forskrift om inntak. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om korleis inntaket vil bli gjennomført, mellom anna inntaksområde, kva for utdanningsprogram eller programområde det er fastsett særskilde inntakskrav for, og korleis inntaket elles skal gjennomførast. Forskrifta kan også innehalde utfyllande føresegnar om formidling.   Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om inntak til landslinjer og dei statlege vidaregåande skolane, jf. § 6-12 og §  (Denne er under utarbeidelse)

38 Hva er de viktigste endringene?  Særskilt inntak > «Gjelder ikke mer»  Ved inntak til videregående opplæring er det fylkets PPT som har ansvar for å gi tilrådinger for elever med særskilte behov, men kommunene må melde inn hvem disse ev er innen 1. oktober (mens de er elever på 10. trinn). Kommunene må tilpasse sine rutiner til dette.  Det kommer en ny lokal inntaksforskrift.  Inntaksregionene beholdes

39 Gjennomføring Vest-Agder

40 Gjennomføring Elever som går mot planlagt grunnkompetanse er ikke markert.

41 Gjennomføring %

42 Det er forskjell på å føre elevene ut av grunnskolen og på å føre elevene inn i videregående Vi har ansvaret sammen

43

44

45 Eksamensresultater grunnskolen i Vest-Agder Vest-AgderNasjonalt Engelsk3,73,8 Matematikk2,83,1 Norsk3,33,4 Eksamensresultater under landssnittet. Spesielt bekymringsfullt at matematikkresultatet er langt under landssnittet

46 NyGIV-elever VAF; matematikkresultater våren 2013 matematikk1 i st.pktIV st.pkt1 til eksamen 1 PY20 av 1626 av 1627 av 27 (1 elev fikk 6!) 1P2 av 10 Ingen oppe

47 Matematikkresultater VAF våren 2013


Laste ned ppt "-Smidige overganger -Kompetanseheving -FYR -Null hull -Fører veien helt frem -Rammebetingelser -Andre samarbeidspartnere -Fra prosjekt til drift… ---->"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google