Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Ronny Arnesen, brannkonstabel og redningsdykker,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Ronny Arnesen, brannkonstabel og redningsdykker,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Ronny Arnesen, brannkonstabel og redningsdykker, Oslo brann- og redningsetat Overflateredning

2 Det er et faktum at en stor del av de innsatsene redningsdykkere blir tilkalt på ikke medfører dykking, men assistanse i overflaten.

3 De fleste tilfeller av overflateredning vil inntreffe om vinteren hvor det mest typiske er isfiskeren, skiløperen eller skøyteløperen som går gjennom isen ved elvemunninger. Felles for disse situasjonene er at overflateredderen har dårlig tid fordi mennesker ikke klarer å oppholde seg lenge i iskaldt vann.

4 Erfaringsmessig kan vi dele tilfellene inn i to hovedgrupper. Den ene er der vedkommende som trenger hjelp ufrivillig befinner seg i overflaten, og er på vei til å forsvinne under. Det kan være flere grunner til det, som for eksempel at vedkommende har gått igjennom isen, generell nedkjøling, dårlig helse, ikke kan svømme, strømmende vann, osv. Dette er uten tvil mennesker som vil komme til å forulykke hvis de ikke får rask hjelp. Den andre gruppen er mennesker som «frivillig» har hoppet i vannet. Enten på grunn av selvmordstanker eller en eller annen form for rus.

5 Ikke alle disse ønsker å bli reddet, og det innebærer en del problemer for innsatspersonellet. Også disse vil som regel forulykke hvis de ikke blir tatt opp av vannet. Overflateredning faller ikke inn under dykkerforskriften, i og med at det ikke dreier seg om dykking. I praksis har man ”hendene frie”, uten at et regelverk passer på sikkerheten. Det betyr at de som bedriver overflateredning må vektlegge egen sikkerhet og stille krav til sin tjeneste.

6 Vinter Om vinteren er det i de fleste tilfeller en alvorlig situasjon når et menneske ligger ubeskyttet i vann, og overflateredderne må derfor jobbe under tidspress. Et menneske klarer ikke å oppholde seg lenge i iskaldt vann. I de tilfellene der vedkommende er bevisstløs og ligger med hodet under vann, vil det være en fordel at vannet holder lav temperatur.

7 Erfaringer viser at til tross for relativt langeopphold i iskaldt vann uten mulighet til å puste, kan mennesker overleve. Det har vært flere tilfeller der mennesker har ligget opptil 60 minutter i iskaldt vann, uten å puste, og overlevd uten varige men. Det betyr at det er verdt å legge ned en del ressurser i dette med overflateredning, særlig om vinteren. Det er gode muligheter for å få et bra resultat.

8 Situasjoner Hva slags situasjoner kan forventes å oppstå i overflaten om vinteren? Uten tvil er skøyteløperen og skiløperen som går igjennom isen ved elvemunninger, pumpestasjoner og elver, en klar gruppe som skiller seg ut. Folk har en tendens til å ferdes på isen uten å ha de nødvendige kunnskapene i forhold til hvor og når de kan ferdes, eller at livslang erfaring gjør at de får for stor selvtillit. Dette fører til en del tragiske situasjoner.

9 En annen gruppe er berusede personer som for eksempel skal urinere på kai kanten en mørk, kald vinterkveld. Faller disse uti, går de som regel ned før noen oppdager den tragiske situasjonen. Felles for disse situasjonene er at overflateredderne har dårlig tid. Folk klarer som regel å holde seg litt i overflatestilling, før de synker. Skal overflateredderen ha noe å bidra med, må han/hun rekke frem for vedkommende synker.

10 De som erfaringsmessig klarer å holde seg lengst flytende, er de som går gjennom isen. De har ofte noe å holde seg fast i og kan i enkelte situasjoner ligge delvis oppe på iskanten. Hva slags klær de har på seg, kan også avgjøre hvor lenge vedkommende holder seg flytende. Her har en overflateredder store muligheter til å redde liv.

11 Bemanning Hva trengs for å kunne gjøre en rask, effektiv og sikker innsats? Her, som i alle andre beredskapsmessige sammenhenger, er det et spørsmål om hvor lista skal legges. Det vi får ta utgangspunkt i, er hva som er et minimum av det som bør aksepteres. Overflateredder 1 (ofr. 1): Han/hun skal være den som i utgangspunktet henter/sikrer personen i vannet.

12 Ofr. 1 blir skjøvet ut mot skadestedet av ofr.2, for å spare krefter til innsatsen. Overflateredder 1 benytter muligheten til å observere/vurdere situasjonen etter hvert som han/hun kommer nærmere skadestedet. Hvis redningsmannskapene på isen er oppsatt med kommunikasjon til land, og det er nødvendig på grunn av forholdene på skadestedet, informeres mannskapene på land.

13 Overflateredder 2 (ofr. 2): Han/hun skal i første rekke sørge for å få Hansabrettet med ofr. 1, så fort ut til personen i vannet som mulig. Deretter skal ofr. 2 hjelpe ofr. 1 med å få personen opp på Hansabrettet og sikre vedkommende der. Ofr. 2 fungerer også som en sikring av ofr. 1, og omvendt. En må huske på at det er svært vanskelig for andre å assistere ofr. 1 og ofr. 2 der de befinner seg.

14 Overflateredder 3 (Ofr. 3): Han/hun blir stående på et sikkert punkt, enten på land, eller når skadestedet er langt fra land, på sikker is. Det er ofr. 3 som skal holde lina som er forbundet med Hansabrettet og dra ofr. 2 og personen som lå i vannet, inn på trygg grunn. Man kan godt diskutere om ikke det holder med to overflatereddere. En som løper ut Hansabrettet og en som holder tauet. Personlig mener jeg at rammen rundt en slik innsats må være slik at mannskapenes sikkerhet kommer i første rekke. Jeg gjentar igjen at skadestedet er så godt som utilgjengelig, på kort varsel.

15 Utstyr 3 stk komplett undertøy til tørrdrakt 3 stk membran tørrdrakt 1 par svømmeføtter 2 stk dykkermasker 2 stk snorkler 3 par våthansker 2 stk kniver 2 par isbrodder 3 par ispigger 2 stk undervannslykt 3 stk flytevester 1 stk Hansabrett eller liten gummibåt 1 stk linerull med minimum 200 meter line.

16 Undertøy til tørrdrakt: Dette er helt nødvendig ved opphold i isvann. Ingen vet hvor lenge oppdraget varer, dessuten kan det oppstå hull/rift i drakten og undertøyet vil være helt avgjørende for videre arbeid, arbeidets kvalitet og i enkelte sammenheng sikkerheten.

17 Tørrdrakt: I dag finnes det en mengde drakter på markedet. Erfaringsmessig egner noen av membrandraktene seg best til overflatereddertjenesten. Alle som deltar i redningsoperasjonen skal ha på seg drakter, for egen sikkerhet.

18 Svømmeføtter: Tiltenkt ofr. 1. Svømmeføtter er en absolutt nødvendighet for å bevege seg raskt og effektivt. Dykkermaske: Uten tvil en stor fordel, både i forhold til effektiviteten og egensikkerhet. Det å kunne se under vann kan i en del situasjoner være avgjørende for om innsatsen blir kronet med suksess eller ikke.

19 Snorkel: Et godt hjelpemiddel som ikke er helt nødvendig. Snorkelen gjør overflateredderen i stand til å puste mens han/hun ser under vann. Det er svært anstrengende å jobbe uten å få puste hele tiden. Våthansker: I det kalde vannet mister fort en overflateredder evnen til å bruke fingrene, hvis ikke de er beskyttet mot kulden. Dette er viktig både i forhold til effektiviteten og egen sikkerhet.

20 Kniv: Utstyr som en aldri vet om en får bruk for eller ikke. Svært viktig både i forhold til effektiviteten og egen sikkerhet. Isbrodder: Tiltenkt ofr. 2 og ofr. 3. En vet aldri om isen er dekket med snø, eller om det er stålis. Det er ingen tvil om at isbrodder er helt avgjørende, i de fleste tilfeller, for om innsatsen lar seg gjennomføre eller ikke.

21 Ispigger: er grunnleggende nødvendig for all ferdsel på isen. Det kan oppstå situasjoner der ispiggene er avgjørende for utfallet av innsatsen, for eksempel der det ligger flere i vannet på en gang. Undervannslykt: Må ofr. søke på grunt vann eller under overflaten, er en god undervannslykt nødvendig. En kan også få innsats etter mørkets frembrudd, noe som gjør en lykt til viktig utstyr. Lykter er tiltenkt ofr. 1 og ofr. 2 på Hansabrettet og ofr. 3 som, i mange tilfeller, står et stykke unna.

22 Flytevester: Et sikkerhetsutstyr til ofr. Det finnes mange vesttyper på markedet, men vester som er benyttet til elvepadling, viser seg å være gode. Minimum oppdrift bør være 10 kg.

23 Hansabrettet: Et brett som er utviklet til overflateredning. Brettet er laget av robust materiale, som gjør det velegnet til arbeid i og ved is. Brettet har meget bra oppdrift og flere feste anordninger, til for eksempel lykter, kniver, osv. Det er også laget en enkel vannkikkert midt på brettet. Brettet krever trening, men er enkelt og funksjonelt.

24 Gummibåt: En gummibåt er mer stabil, men tyngre å jobbe med. Ofte kreves det flere mannskaper til å skyve gummibaten ut mot skadestedet.

25 Tau på linerull: Lengden på tauet bør være på ca. 200 meter, og på en hensiktsmessig linerull. Tauet er da enkelt å jobbe med, samtidig som det er langt nok til at ofr. 3 med stor sannsynlighet kan bli stående på trygg grunn. Tauet, som skal være flytetau, bør ha en bruddstyrke på minimum 300 kg, og være 8 millimeter tykt.

26 To overflatereddere kan være tilstrekkelig for en innsats men tre reddere anbefales. Hansabrettet er et godt hjelpemiddel ved overflateredning.

27 Innsats om natten Innsats etter mørkets frembrudd, øker ofte vanskelighetsgraden og risikoen for redningsmannskapene. Det er derfor viktig at nødvendige forholdsregler er tatt. Der muntlig kommunikasjon er vanskelig eller umulig, vil bruk av lyssignaler være en brukbar løsning. Samspillet mellom redningsmannskapene er ofte helt avgjørende for det endelige resultatet.

28 Begrensninger En overflateredders begrensning kan være: Hvor langt kan ofr. svømme? Hvor lenge kan ofr. oppholde seg i vannet? Kan ofr. fridykke, eventuelt hvor dypt? Hvor lang tid tar det for ofr. er på skadestedet?

29 Det er på det rene at en overflateredder bør kunne beherske å jobbe under forskjellige forhold, både sommer og vinter, i stille vann/bølger/rennende vann. Dette krever trening og regelmessige øvelser. Ser vi på punktene som tar for seg begrensningene, er det rom for diskusjoner og meningsutvekslinger. Her kommer vi igjen inn på ”hvor skal lista ligge”? En overflateredder bør minimum kunne svømme 500 meter iført alt utstyr, relativt fort. Ser vi på punkt 2, vil mye av svaret ligge i om vedkommende har egnet undertøy under drakten, om det er lite eller mye aktivitet forbundet med innsatsen og om innsatsen foregår om sommeren eller vinteren.

30 På spørsmålet om overflateredderen bør kunne fridykke, er det forskjellige oppfattninger. I Stockholm brannvesen forventes det at en overflateredder behersker fridykking. Personlig er jeg ikke for fridykking. Det øker vanskelighetsgraden, risikoen og er sjelden den avgjørende faktoren for om innsatsen blir vellykket eller ikke. Dessuten krever det vesentlig mer trening og litt annet utstyr. Jeg føler vel at en overflateredders grense er innenfor det han/hun kan gjøre i overflaten.

31 Bilder fra Stockholm

32 Arbeidsoppgaver Hva kan en overflateredder brukes til, utover det vi har vært inne på? Ved leting etter bortkommende personer, som mistenkes å ha druknet, bør overflatereddere settes inn på de grunne områdene der dykkerutstyr ikke er nødvendig. Avhengig av informasjonen, kan sokning medfore søk på grunne områder, som for eksempel badestrender, i sivkanten, eller kanskje i sivet, på vann eller elv, nær land der det ikke er brådypt, osv. Dette gjelder også der det letes etter et objekt, hvor mulighetene for funn er stor på de grunne områdene av søksområdet.

33 Framtiden Et framtidig mål bør være at så mange redningsinstanser som mulig oppretter overflateredningstjeneste. Som det har vært argumentert tidligere, er denne tjenesten vesentlig mindre ressurskrevende enn for eksempel redningsdykkertjenesten. Der det er mulig vil en kombinasjon av overflateredningstjeneste og redningsdykkertjeneste være meget slagkraftig og gi gode resultater. Når vi i tillegg vet at en stor prosentandel av redningsdykkerinnsatsene skjer i overflatesituasjon, er det ingen tvil om at det å investere i overflateredningstjenesten, er samfunnsnyttig og fornuftig bruk av økonomiske ressurser.

34 Denne artikkelen kan også lese på Tidsskriftet Brannmannens hjemmeside SLUTT


Laste ned ppt "Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Ronny Arnesen, brannkonstabel og redningsdykker,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google