Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fluid Mechanics. Tetthet Def Definisjon av tetthet:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fluid Mechanics. Tetthet Def Definisjon av tetthet:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fluid Mechanics

2 Tetthet Def Definisjon av tetthet:

3 Trykk i væske / gass (fluid) Def Trykk mot flate: Stor flate Lite trykk Liten flate Stort trykk

4 Pascals lov Trykk som funksjon av dybden p1p1 p2p2 h = y 2 – y 1 0 y1y1 y2y2 Trykk som funksjon av dybden: y

5 Pascals lov Eks: Trykkforskjeller i et rom For gass er antagelsen om konstant tetthet reallistisk kun over korte vertikale distanser. Anta at tettheten av luft er konstant lik 1.2 kg/m 3 i et 3.0 m høyt rom. Trykkforskjellen mellom gulv og tak er da gitt ved: Situasjonen for væske er noe annerledes, Der kan vi som oftest regne tettheten som tilnærmet konstant. p1p1 p2p2

6 Gasstrykk y2y2 y1y1 p 1 = p atm p2p2 y2y2 y1y1 p2p2 y2y2 p 1 = 0 h = y 2 – y 1 p 2 = p atm h h p 1 = 0 y1y1

7 Manometer Sammenheng mellom høyde og tetthet for vann/olje p 2water = p atm = p 0 p 2oil = p atm = p 0 p 1water = p p 1oil = p y 2water = h water y 2oil = h oil

8 Hydraulisk lift Liten kraft F 1 = pA 1 anvendt på venstre del av liften Stor kraft F 2 = pA 2 anvendt på høyre del av liften

9 Oppdrift Innledning Når et legeme senkes ned i en væske, vil noen legemer kunne flyte i væsken. Dette henger sammen med at væsken utøver en nettokraft vertikalt oppover. Nettokraften fra væsken vertikalt oppover kalles for oppdriften. Tilsvarende oppdrift vil også kunne finne sted i en gass. Når et legeme senkes ned i en væske, vil legemet fortrenge noe av væsken. Archimedes lov forteller at det er en sammenheng mellom oppdriften og mengden av fortrengt væske. Oppdriften er avhengig av væskens tetthet Oppdriften nyttiggjøres av båter, luftballonger, fly, ….

10 Oppdrift Ulike legemer Når et legeme holdes i ro nedsenket i en væske, vil ulike deler av væsken virke med ulike krefter normalt mot overflaten av legemet. Kreftene vil være størst på de nederste delene av legemet (trykket vil øke med dybden i væsken). Alle disse kreftene på legemet fra væsken summerer seg vektorielt til en netto kraft (kalt oppdriften) rettet vertikalt oppover. Ulike legemer med samme størrelse/form vil ha samme oppdrift.Når vi skal forsøke å beregne størrelsen av oppdriften, kan det være hensiktsmessig å erstatte legemet med et tenkt væskelegeme med samme form/størrelse.

11 Oppdrift Archimedes lov G = m V g =  V Vg F 1 = p 1 A h F 2 = p 2 A Når et legeme senkes ned i en væske, vil væsken trykke nedover på oversiden av legemet og oppover på undersiden av legemet. Trykket oppover på undersiden er større enn trykket nedover på oversiden. Differensen B mellom kraften oppover på undersiden og kraften nedover på oversiden kalles for oppdriften. Legeme nedsenket i en væske G = mg F 1 = p 1 A h F 2 = p 2 A Erstatter legemet med et væske-element med samme volum som legemet Oppdriften uavhengig av legemets tetthet Archimedes lov: Oppdriften er lik tyngden av fortrengt væskemengde

12 Oppdrift Archimedes lov - Eks En gull-statuett med mass m g = 150 kg heises vha en snor opp fra bunnen av havet. a) Bestem strekket i snoren når gull-statuetten er helt nedsenket i vannet. b) Bestem strekket i snoren når gull-statuetten er helt oppe av vannet. Tettheten av luft er 1.2 kg/m 3. Tettheten av vann er 1.03  10 3 kg/m 3. Tettheten av gull er 19.3  10 3 kg/m 3. a) T B G = m g g b) Nedsenket i fluid med tetthet  f Nedsenket i vann med tetthet  v Nedsenket i luft med tetthet  l Oppdriften i luft er svært liten

13 Overflatespenning G = m g g Det er mulig for enkelte legemer å flyte på toppen av en væskeoverflate til tross for at tettheten er større enn væskens tetthet. Dette skyldes at væskeoverflaten oppfører seg som en membran med overflatespenning. Overflatespenning opptrer fordi væskemolekylene tiltrekker hverandre. Inne i væsken er nettotiltrekningen på et væskemolekyl lik null, men overflatemolekylene får en nettotiltrekning inn mot væsken. På denne måten tenderer væsken i retning av å minimalisere sin overflate hvilket gir opphav til denne overflatespenningen og tendens til kuleform av væsken siden en kule har minst overflate. Dette forklarer regndråpenes kuleform. Overflatespenning forklarer også hvorfor varmt såpevann er velegnet for vasking. For å vaske tøy skikkelig, må vann trenge inn i tynne mellomrom mellom fibrene. Dette krever at vannets overflate må omformes, dvs økes fra sin minimale kuleform hvilket er vanskelig pga overflatespenningen. Vaskingen fungerer enklere med varmt vann og tilsetting av såpe fordi begge minker overflatespenningen.

14 Strøm i væske/gass Innledning Fluid Ideal fluid Flow line Steady flow Strømlinje Strøm tube Laminær strøm Turbulent strøm Inkompressibel fluid. Ingen indre friksjon (viskositet = 0). Veien til en individuell partikkel i en fluid. Overordnet strøm-mønster endres ikke med tiden. Kurve hvor tangenten i hvert punkt har samme retning som fluid-hastigheten i dette punktet. Mengden av strømlinjer som strømmer ut av et tenkt tverrsnitt. Strøm-mønster hvor nabolag av fluid glir kontinuerlig i en stasjonær strøm. Ikke-stasjonært strøm-mønster. Strøm-mønsteret endres kontinuerlig. Væske eller gass.

15 Strøm i væske/gass Kontinuitetsligningen Figuren viser en væske som strømmer gjennom et rør. På figuren er tegnet inn to ulike tverrsnitt A 1 og A 2 på to ulike steder i røret. La oss anta at væskens tetthet er konstant (inkompressibel væske). Da må det i løpet av det samme tidsintervallet dt strømme like mye væske (samme masse) gjennom tverrsnittene A 1 og A 2. Dette gir opphav til den såkalte kontinuitetsligningen. La v 1 og v 2 være væskens hastighet gjennom tverrsnittene A 1 og A 2. Hvis A 1 (eller A 2 ) er stor i forhold til A 2 (eller A 1 ), kan vi sette v 1 (eller v 2 ) tilnærmet lik null. Volumstrømning Kontinuitetsligningen Massestrømning

16 Strøm i væske/gass Kontinuitetsligningen - Eks Inkompressibel olje med tetthet 850 kg/m 3 pumpes gjennom et sylindrisk rør med volumstrømning på 9.5 liter pr sekund. Første delen av røret har en diameter på 8.0 cm og siste del har en diameter på 4.0 cm. Beregn oljens hastighet gjennom første og siste del av røret. Beregn massestrømningen gjennom første og siste del av røret. Hastighet gjennom første del av røret: Hastighet gjennom siste del av røret: Massestrømning gjennom første del av røret: Volumstrømning og massestrømning er lik gjennom hele røret

17 Strømning i væske / gass Bernoullis ligning Bernoullis ligning Arbeidet utført på væskesøylen er lik endring i mekanisk energi (antar neglisjerbar friksjon (viskositet))

18 Vanntrykk Vann tilføres et hus gjennom en vannledning med diameter 2.0 cm ved et absolutt trykk på 4.0  10 5 Pa (ca 4 atm). En vannledning med diameter 1.0 cm leder vann opp 5.0 m til baderommet i annen etasje. Vannhastigheten ved inngangen til huset er 1.5 m/s. Bestem hastighet, trykk og volumstrømning på baderommet. Hastighet: Trykk: Volumstrømning:

19 Venturimeter Bestemmelse av hastighet og volumstrømning Bernoullis ligning Kontinuitetsligningen Hastighet Volumstrømning Hvis vi ønsker å bestemme fluid-hastigheten, kan vi ’strupe’ røret og måle trykkforskjellene.

20 Strøming i væske / gass Luftstrøm - Fly Bernoullis ligning Flyvingen er utformet slik at luftstrømmen er større på oversiden enn på undersiden av vingen. Trykket vil derfor være mindre på oversiden enn på oversiden av vingen. Alternativ forklaring: Flyvingen påfører luften en momentendring nedover. Luften vil da påføre flyet en momentendring oppover. Bernoulli-effekten utgjør ca 20% av ’fly-kraften’, (resten beskrives ved Newtons 3.lov).

21 Viskositet Viskositet er indre friksjon i en fluid. Viskositet motsetter seg relativ bevegelse mellom ulike deler av en fluid. Viskositets-effekter har stor betydning ved fluidstrøm gjennom rør, strøm i blodårer, smøring av maskindeler osv. SI-enheten for viskositet er pascalsekund (Pa  s). Lav viskositet gir tyntflytende fluid, høy viskositet gir tyktflytende fluid. Viskositet er vanligvis sterkt temperaturavhengig, økende for gass, avtagende for væske for økende temperatur. Viskositeten i smøreolje er vanligvis designet til å være mest mulig temperatur-uavhengig. Viskositet i fluid vil alltid tendere til å la fluiden bli ’festet’ til omliggende fast stoff. Dette medfører at det vil finnes et ’boundary layer’ nær overflaten hvor fluid-hastigheten er tilnærmet lik null. Dette er årsaken til at ulike partikler lett kan feste seg på overflater. I et sylindrisk rør hvor begge ender er i samme høyde, vil en fluid med viskositet lik null ha samme hastighet og trykk i begge ender. Med viskositet ulik null, vil friksjonskreftene virke bremsende på fluid-strømmen, og vi må opprettholde et høyere trykk i den ene enden for å drive strømmen. Trykk-differensen er proposjonal med L/R 4, hvilket medfører at vi får en trykkøkning på en faktor 16 ved å minke R med 10%. Dette medfører bl.a. ekstra stor trykkbelastning på hjertet hvis blodårer innskrenkes pga forkalkninger.

22 Turbulens Når hastigheten i en fluid overstiger en gitt kritisk verdi, vil strømningen ikke lengre være laminær, men ekstremt irregulær og kaotisk, kalt turbulent. Med økende viskositet tenderer en fluid til lengre å holde på sin laminære strømning. LaminarTurbulens Normal blodstrøm i våre blodårer er laminær. Imidlertid kan ulike typer hjertefeil forårsake turbulens. Turbulens medfører støy som kan oppfattes vha et stetoskop.

23 Kardiologi Innen kardiologi benyttes en modifisert versjon av Bernoullis ligning til fartsmåling (vha ekkokardiografi) over en forsnevring til å regne seg frem til trykkgradienten over forsnevringen.  p er trykkforskjellen over forsnevringen,  er tettheten av blod (1.06  10 3 kg/m 3 ). Integralleddet gir den lokale akselerasjonen og R er en konstant for motstanden for gitt væske og åpning. Ligningen forenkles til praktisk bruk. R-leddet fjernes siden viskositeten i hjertet er liten. Integralleddet er viktig kun for å se på tidsforsinkelsen mellom fartsøkning og trykkfall. Leddet fjernes hvis man kun er ute etter å bestemme hvor stort trykkfallet er og ikke når i hjertesyklusen det skjer.

24 Spinn

25 ENDEND


Laste ned ppt "Fluid Mechanics. Tetthet Def Definisjon av tetthet:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google