Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utarbeidet av: www.kbnn.no. Innhold  Konjunkturbildet i Norge og Nord-Norge  Ny regioninndeling og endret befolkningsstruktur  Arbeidsmarkedet  Differensiert.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utarbeidet av: www.kbnn.no. Innhold  Konjunkturbildet i Norge og Nord-Norge  Ny regioninndeling og endret befolkningsstruktur  Arbeidsmarkedet  Differensiert."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utarbeidet av:

2 Innhold  Konjunkturbildet i Norge og Nord-Norge  Ny regioninndeling og endret befolkningsstruktur  Arbeidsmarkedet  Differensiert arbeidsgiveravgift  Omstilling til det bedre?  Fremtidsutsikter

3 Hovedtendenser  Fortsatt internasjonal nedgang  Fallende krone  Fallende rentenivå  Moderat lønnsvekst?  Økende arbeidsledighet  Internasjonal uro,terror og SARS

4 Hovedtrekk i Nord-Norge  Nedbyggingen av industri og primærnæringer går raskere enn tidligere  Strukturendringer i fiskerinæringen  Økt sentralisering  Økende arbeidsledighet  Det vil fortsatt bli verre før det blir bedre

5 Ny regioninndeling i Nord-Norge AntallAndel av befolkningen Karakteristikk Byer 535% Gj.snitt: De største bykommunene. Vokst med 38% (45.000) etter Vil fortsette å vokse med 11% (17.000) frem mot Sentrums- kommuner 1631% Gj.snitt: Omlandskommunene rundt byene. Stagnert befolkningsmessig etter Vil ha liten vekst fremover. Periferi- kommuner I 2919% Gj.snitt:2.968 Kommuner med nedgang i befolkningen, mistet 7% (6.600) etter Moderat nedgang på 3% frem mot Periferi- kommuner II 3915% Gj.snitt:1.719 Kommuner med sterk nedgang. Har tapt 22% av befolkningen (31.500) etter Vil miste hele 11% frem mot Samlet 89100% Gj.snitt: Folketallet totalt for landsdelen vil vokse med ca 3% (13.000) frem mot 2020.

6 Ny regioninndeling 2/3 av befolkningen bor i byer og sentrumskommuner. 1/3 bor i 68 periferikommuner. 39 av disse kommunene har hatt, og vil fortsatt ha, særlig sterk nedgang i folketallet.

7 Konjunktur og befolkning  Konjunkturutviklingen har stor betydning for befolkningsutviklingen gjennom sterk påvirkning av flyttemønsteret.  Toppene i utflyttingene følger i hovedsak toppene i høykonjunkturene (1987 og 1997).  Utflyttingen faller betydelig i tider med nedgangskonjunkturer.

8 Befolkningsutvikling – Regionale forskjeller Befolkningsutvikling og framskriving i sentrum og periferisoner i Nord-Norge

9 Arbeidsmarkedet Prosent helt ledige i Nord-Norge og i Norge Årsgjennomsnitt.

10 Arbeidsmarkedet  Nedgangskonjunkturen på 1980 og 1990-tallet førte til en gjennomsnittlig ledighet på over 5% i de verste årene.  I hele tidsrommet etter 1980 har Nord-Norge hatt høyere ledighet enn landsgjennomsnittet.

11 Regionale forskjeller i ledigheten Antall arbeidsledige, personer på ordinære tiltak, prosentvis ledige og bruttoledige, samt prosentvis økning i ledigheten fra mars 2002 til mars Kilde: Månedsstatistikken for arbeidsmarkedet, mars Aetat 2003.

12 Regionale forskjeller i ledigheten Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken 28 februar 2002 og 2003 i ulike sentrum og periferisoner i Nord-Norge.

13 Tertiærsamfunnet Næringsstrukturen i sentrum og periferiregioner i Nord-Norge i 1980 og 2001

14 Tertiærsamfunnet  Næringsstrukturen i de store byene og tettstedene er nå til forveksling lik.  Næringsstrukturen i periferikommunene er distriktspreget: ca 1/3 er fortsatt sysselsatt i vareproduserende næringer  Offentlig sektor er nesten like stor i periferi- kommunene som i sentrums- og bykommunene.  Krav til kunnskap, ferdigheter og holdninger i arbeidsstyrken har endret seg mye siden 1980.

15 Omstilling til det bedre?  Generell trend: Nedbygging av vareproduserende virksomhet og oppbygging av tjenesteytende.  Økt spesialisering og arbeidsdeling  kompetansevirksomhet  Klarer landsdelen å nyttegjøre seg av den frigjorte arbeidskraften fra industrien?  Har landsdelen kompetanse nok?

16 REGION /FAG HumanLærer/ ped. Samf./jurØk/admNatur/ teknisk Helse/sos./ idrett Primær- næring Samferds/ sikkerhet/ service NORGE100 ØST SØR VEST TRØNDELAG NORD-NORGE NORDLAND TROMS FINNMARK Personer med universitets- og høyskoleutdanning etter fagfelt Indeksert i forhold til landsgjennomsnittet

17 Differensiert arbeidsgiveravgift Provenyeffekt etter sone og næring år Millioner kroner. Kilde: Hervik og Rye (2002) og Effektutvalget.

18 Differensiert arbeidsgiveravgift  Regjeringens forslag: •Som før i tiltakssonen (sone 5) •Som før i primærnæringer og marin sektor •Bagatellmessig støtte – i året •Omlegging/opptrapping av transportstøtten •Fjerning av el-avgiften •Kompensasjon for kommunal og fylkeskommunal virksomhet  Småbedrifter < 12 ansatte rammes ikke  Ca 40% av alle sysselsatte vil kunne nyte godt av den bagatellmessige støtten

19 Framtidsutsikter I  Prognoser fra SSB viser at arbeidsledigheten fortsetter å stige til ca neste år og holder seg på dette nivået frem mot  Arbeidsledigheten rammer i stor grad unge mennesker.  Arbeidsmarkedstiltakene bør bidra til å opprettholde arbeidsevnen, slik at samfunns- skadelige virkninger av langtidsledigheten forebygges.

20 Framtidsutsikter II  Det forventes at de negative impulsene i norsk økonomi vil svekkes i tiden fremover.  Nedgangskonjunkturen fortsetter, men ikke like bratt som vi har sett den til nå.  Vi vil sannsynligvis få lavere rente og mer normale (?) energipriser.  Internasjonalt oppsving forventes å gi positive impulser utover i 2004.

21 Støttemateriell - sektorene

22 -6,00 %-4,00 %-2,00 %0,00 %2,00 %4,00 % 1 offentlig adm fiske fiskeindustri undervisning helse innenriks transport oppdrett jordbruk tung industri hotell og rest. Næringsmiddelind. kultur energi, kraft handel forr.messig tj.yting annen industri Næringsfordeling i Nord-Norge vs Norge

23 Marin sektor  Lave førstehåndspriser og overkapasitet i flåten •1.200 arbeidsplasser kan forsvinne pga strukturendringer  Store utfordringer for industrien •Lavere råstoffpriser •Taper på priskonkurranse •Mange konkurser og økt gjeldsbyrde  Lave laksepriser  Konsekvensene er alvorlige for mange lokalsamfunn

24 Industri  Sterk nedbygging av industrien: •Generell trend + svekket konkurranseevne og lav internasjonal etterspørsel  Strengere miljøkrav og dyrere kraft tvinger fram omstillinger  Industrilederne er entydig negative til fremtiden

25 Energi  Landsdelens største vekstsektor?  Utfordring: sikre at inntekter fra sektoren kommer regionen til gode.  Kraftkrise i Norge? •Kapasitet lik forbruk •Ikke lønnsomt å utvide kapasitet eller overføringslinjer  Mange planer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet  Klarsignal for Kvitfjell

26 Bygg og anlegg  Økende ledighet  Nedgang i boligbygging  Utflating/fall i boligprisene

27 Reiseliv  Færre overnattinger •Kraftig nedgang i kurs- og konferanse •Dreining fra yrkes- til fritidsreiser •Distriktene taper markedsandeler til byene  Rekord for Hurtigruta •Nye “cruiseskip” •Bortfall av statstilskudd?  Terror og SARS  Norge er dyrt, men trygt!

28 Privat tjenesteyting  Mindre i Nord-Norge  Styres av nasjonale konjunkturer  Fortsatt konsumvekst  Forretningsmessig tjenesteyting rammes gjennom ringvirkninger  Tap på verdipapirmarkedene og tap på eiendomsdrift

29 Sysselsettingsutvikling i privat tjenesteyting Kilde: Arbeidsgiver og arbeidstagerregisteret. SSB = 100

30 Offentlig sektor  Sektoren er større i Nord-Norge enn ellers i landet  Undervisning og helse øker  Sysselsettingen i offentlig administrasjon og forsvar synker  Kan nå bruke finanspolitiske virkemidler  Svakere driftsresultat aktualiserer kommunesammeslåing

31 Konsekvenser for befolkningssammensettingen


Laste ned ppt "Utarbeidet av: www.kbnn.no. Innhold  Konjunkturbildet i Norge og Nord-Norge  Ny regioninndeling og endret befolkningsstruktur  Arbeidsmarkedet  Differensiert."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google