Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norsk Epilepsiforbund // Karl Johansgt. 7, 0154 Oslo // 22 47 66 00 // 22 47 66 01 // Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norsk Epilepsiforbund // Karl Johansgt. 7, 0154 Oslo // 22 47 66 00 // 22 47 66 01 // Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Norsk Epilepsiforbund // Karl Johansgt. 7, 0154 Oslo // // // Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet

3 HVA ER ET EPILEPTISK ANFALL? Et uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen

4 KAN MAN HA ANFALL UTEN Å HA EPILEPSI? •Akutte symptomatiske anfall •Mellom 10-20% av befolkningen får ett enkeltstående anfall i løpet av livet •Vanlig i forbindelse med: –Hodetraumer –Infeksjoner –Svangerskapsforgiftning/graviditet –Feber

5 KAN MAN HA EPILEPSI UTEN Å HA ANFALL? •Subklinisk aktivitet –Konsekvenser: •Atferdsproblemer •Manglende oppmerksomhet •Tretthet •CSWS –Subklinisk epileptisk aktivitet under søvn •Landau Kleffners syndrom –Epileptisk aktivitet som fører til svikt i taleevnen

6 HVOR MANGE HAR EPILEPSI? •Ca 1 % av befolkningen •Omtrent personer i Norge •Den vanligste nevrologiske sykdommen

7 PROGNOSE

8 HVA ER ÅRSAKEN TIL EPILEPSI? •Uten kjent årsak hos 60% •Skader, sykdommer eller misdannelser som rammer hjernebarken gir økt risiko for epilepsi •Genetiske faktorer kan ha betydning

9 ANFALLENES TO HOVEDTYPER Partielle anfall •Starter i ett bestemt område i hjernen •Utformingen av anfallet avhenger av hvor i hjernen anfallet starter •Det skilles mellom enkle og komplekse partielle anfall, avhengig av bevissthetsgrad Generaliserte anfall •Starter over hele hjernen samtidig •Det finnes flere forskjellige typer generaliserte anfall

10 PARTIELT ANFALL SEKUNDÆR GENERALISERING Epileptisk aktivitet som starter i en avgrenset del av hjernen Epileptisk aktivitet spres til begge hjernehalvdeler Utvikler seg til et generalisert anfall Noen anfall som er partielle kan videreutvikles til et generalisert anfall, da oftest et GTK anfall (krampeanfall). Dette kalles sekundær generalisering. De partielle anfallene man har i forkant kan også kalles ”aura”, dette kan være nyttig da barnet kan få tid til å sette seg ned, eller gi beskjed om at et anfall er på gang.

11 ENKLE PARTIELLE ANFALL (EPA) •Utforming –Bevart bevissthet –Forstyrrelser innenfor et begrenset område –Rykninger i kroppsdel, kvalme, rar smak, synsopplevelser –Kortvarige •Pedagogiske utfordringer: –Barnet kan bli engstelig/redd –Anfallet gir sjelden trøtthet eller behov for å gå hjem fra skolen

12 KOMPLEKSE PARTIELLE ANFALL (KPA) •Utforming: –Redusert bevissthet –Tendens til automatismer - gjentar ord, smatter, plukker på klærne, går planløst omkring, kler av seg •Pedagogiske utfordringer: –Barnet blir gjerne svært trett etter anfallet –De andre barna kan reagere på atferden under anfall –Viktig å trygge barnet og medelevene

13 FØRSTEHJELP VED KPA-ANFALL •Ta tiden •Beskytt personen •Ikke hold fast •Ring 113 ved anfall over 20 min varighet •Husk stående ordre

14 Generaliserte anfall ABSENCER •Utforming –Bevissthet svekket –Varighet fra 5 til 30 sekunder –Uten forvarsel –Starter ofte i tidlig førskole- eller tidlig skolealder •Pedagogiske utfordringer: –Barnet har behov for repetisjon av det som er sagt/gjort under et anfall –Jo flere anfall i løpet av timen dess mer forstyrret blir barnet –Lett å overse, lærere må være spesielt oppmerksomme på denne anfallsformen

15 Generaliserte anfall MYOKLONE ANFALL •Utforming –Bevart bevissthet –Kortvarige rykk i armer eller skuldre, av og til også i beina –Hyppigst etter oppvåkning –Ofte i serier •Pedagogiske utfordringer: –Svært få, de fleste anfall opptrer ved oppvåkning –Ved anfall kan barnet miste ting, andre barn kan reagere på det som skjer

16 GENERALISERTE TONISK-KLONISKE ANFALL (GTK) 1.TONISK FASE MED BEVISSTLØSHET OG TILSTIVNING - pustestopp - blekhet som går over i blåfarge (cyanose) - store pupiller - puls, blodtrykk og blæretrykk øker - varer ca sekunder 2.KLONISK FASE MED LENGRE RYKNINGER - generelle symmetriske rykninger i begge armer og ben - økte pustebevegelser - rød hudfarge - ofte fråde, leppe-/tungebitt, urinavgang

17 BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

18 STATUS EPILEPTICUS •Viktig å huske på at rundt 98% av alle anfall går over av seg selv •Flere påfølgende anfall uten oppvåkning mellom anfallene •Livstruende tilstand •Krever sykehusinnleggelse •Status epilepticus kan oppstå ved alle anfallsformer, men er farligst i forbindelse med GTK (krampeanfall)

19 Akuttmedisin •Mange barn med epilepsi har akuttmedisin som skal administreres ved anfall •Barn med epilepsi bør ha ”stående ordre” som beskriver etter hvor lang tid akuttmedisin eventuelt skal administreres •Administrasjon av Stesolid (rektalt) eller EpiStatus (i munn) er førstehjelp, ikke medisinsk behandling

20 Administrering av stesolid

21 Sårbarhet hos barn med epilepsi •Mange barn med epilepsi har også oppmerksomhetsforstyrrelser (ca 40%) •Mange barn med epilepsi har sosiale vansker. •Barn med autisme har ofte epilepsi (ca 30%) •Følelsesmessige vansker som angst, depresjon og adferdsvansker rammer barn med kroniske sykdommer oftere enn friske barn, og barn med epilepsi og hjerneskade enda oftere.

22 Oppmerksomhetsforstyrrelser hos barn med epilepsi •Barnet arbeider langsomt, gjør slurvefeil •Orker lite, blir fort sliten •Dårlig aktivitets- og impulskontroll. Vanskelig å sitte i ro •Leser dårlig sosialt samspill •Variernde humør, labil

23 Hjelp for barn med oppmerksomhetsproblemer •Analysere barnets vansker, gi tiltak som er tilpasset vansker og alder/utviklingsnivå •Tenke funksjonshemming, gi den hjelp og trøst det er behov for: –Struktur, forutsigbarhet –Være i forkant, lage avtaler –Hjelp til organisering, planlegging og igangsetting –Unngå situasjoner barnet ikke mestrer ennå –Unngå negative tilbakemeldinger

24 Sjekkliste for lærere •Hvilken form for epilepsi har barnet? •Hvordan ser et anfall ut? •Kan barnet merke at et anfall kommer? •Spesielle forholdsregler? •Når skal foreldre kontaktes? •Behov for ro etter et anfall, hvor lenge? •Spesielle hensyn på grunn av epilepsien? •Hvilke type tilrettelegging trenger barnet? •Hva skal observeres, rapporteres? •Hvordan forstår barnet sin epilepsi? •Info til lærere, medelever og foreldre –Hvor mye? Hvem?

25 HVA KAN FREMKALLE ANFALL? •Individuelt •Utbredte anfallsfremkallere er: - Søvnmangel - Stress - Blinkende lys - Lavt blodsukker - Hyperventilering - Andre sykdomstilstander

26 BEHANDLING •Anfallsforebyggende tiltak •Medikamentell behandling •Vagus nervestimulator •Kirurgisk behandling •Ketogen diett

27 ER DET MULIG Å LEVE ET NORMALT LIV MED EPILEPSI? •Risikoen for anfallsrelaterte uhell er relativt lav •Innvirker i de fleste tilfeller ikke på de mentale forutsetningene, og skiller seg ikke fra resten av befolkningen når det gjelder begavelse, muligheter til utdannelse eller yrkesliv •De psykososiale problemene er den største utfordringen for barn med epilepsi

28 • INNSTILLING - livet blir ofte det man gjør det til • KUNNSKAP - om diagnosen • LØSNINGER - epilepsi er individuelt - hva passer for den enkelte

29 Norsk Epilepsiforbund // Karl Johansgt. 7, 0154 Oslo // // // Trenger du mer informasjon om epilepsi? Ta kontakt med Norsk Epilepsiforbund. tlf: mail:


Laste ned ppt "Norsk Epilepsiforbund // Karl Johansgt. 7, 0154 Oslo // 22 47 66 00 // 22 47 66 01 // Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google