Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Politisk utvikling i senmiddelalderen Forelesning 6 HIS1110 Høst 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Politisk utvikling i senmiddelalderen Forelesning 6 HIS1110 Høst 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Politisk utvikling i senmiddelalderen Forelesning 6 HIS1110 Høst 2008

2 Den politiske situasjonen omkring 1300  Fra hird til riddervesen  Hirdskrå 1277, nye titler, ridderideologi, rettarbot 1308  Riksrådet  Rådsinstitusjonen viktigere fra 1280-årene  1302 – om riksrådet som formynderstyre  Formynderstyre under drottseten Erling Vidkunsson fra 1323  Østvendt politikk under Håkon V – kamp om Halland  Dynastisk og politisk involvert i skandinavisk politikk

3

4 Kongefellesskapet 1319-1397 (1)  Hertugstriden i Sverige og 1319  Håkon V støttet hertug Erik Magnussons opprør  Hertug Erik Magnusson dannet eget mellomnordisk rike  Hertug Erik og broren Valdemar dør i fangenskap 1318  Håkon V dør 1319, uten egen sønn  Magnus Eriksson norsk og svensk konge 1319 → kongefellesskap (men ikke egentlig ”union”)  1319-1331/32: Formynderstyre, fra 1323 under Erling Vidkunsson

5 Kongefellesskapet 1319-1397 (2)  1331/32-1343: Kong Magnus myndig - strid med norske stormenn  Strid om råderetten over kongedømmets inntekter  1338-1339: Fredsavtale i Båhus 1340  1340-1343: Store utgifter til svenske interesser – Skåne  1343-1350: Samarbeid Magnus - riksrådet  1343: Håkon Magnusson valgt til norsk konge, hyllet i 1344  Privilegiebrev til Hansaen, men også til norske byer  Kanslerembetet fylles

6 Kongefellesskapet 1319-1397 (3)  1350-1365: Riksdeling  1350: Bergensmøtet: Håkon VI Magnusson innsatt som konge  1355: Håkon VI myndig  1356: Svensk stormannsopprør støttet av Erik Magnusson → riksdeling i Sverige mellom Erik og Magnus  1359: Erik dør, Magnus ble enekonge i Sverige  1360: Valdemar tok Skåne (vant også Gotland i 1361)  1362: Magnus i allianse med tyskere, men trakk seg → det svenske riksrådet gjorde Håkon VI til konge  1363: Håkon VI giftet seg med Margrete – for å stå sterkere overfor det svenske riksrådet  1363: Albrekt av Mecklenburg ble valgt til konge av svensk riksråd  1365: Slaget ved Gata, Magnus og Håkon VI tapte for Albrekt

7 Kongefellesskapet 1319-1397 (4)  1365-1375: Kampen om Sverige  Maktbalanse mellom Sverige og Norge etter Gata  Håkon VI med støtte fra norsk aristokrati  Svensk misnøye med Albrekt  1371: Håkon VI til Sverige – fredsslutning  1374: Magnus dør, fortsatte krigshandlinger

8 Kongefellesskapet 1319-1397 (5)  1375-1387: Kampen om den danske trone, Margrete  1375: Valdemar død – hvem skal arve tronen?  1376: Olav Håkonsson valgt av danske stormenn  Håkon VI døde 1380 – Olav hyllet som norsk konge juli 1381  To separate riker, men samordnet utenrikspolitikk under Margrete  I Sverige: konflikt Albrekt/riksrådet (Bo Jonsson), ønske om Olav som konge i 1387  Olav dør 1387, Albrekt nærmeste arving til tronen

9 Kongefellesskapet 1319-1397 (6)  1387-1397: Albrekts fall → Erik av Pommern blir unionskonge  Margrete riksforstander i Danmark/Norge  Svenske stormenn slo Albrekt med støtte av Margrete i 1389  Erik hyllet som norsk konge 1389, kronet i Oslo 1392  Lindholmfreden 1395 mellom Albrekt og Margrete  Erik hyllet som konge i Danmark og Sverige 1396  Felleskroning i Kalmar 17. juni 1397

10 Kalmarunionen 1397 dominium regale eller regimen politicum  Kroningsbrevet  Arvekongedømme  Styre av slott og len underlagt kongemaktens premisser  Sterk kongemakt – dominium regale  Unionsbrevet  Valgkongedømme  Kongen bindes til loven  Innflytelsesrike riksråd  Likestilling mellom landene  Håndfesting – riksrådskonstitusjonalisme – regimen politicum  I 1397 vinner regimen regale fram, men riksrådskonstitusjonalismen er langt fra død

11 Kalmarunionen 1397-1501 (1): Kirkens utvikling og politiske makt  Konsilbevegelsen i Europa  Bakgrunn i paveskisma  Den universelle kirken skulle stå over paven  Domkapitlene skal selv velge biskoper  Spenninger mellom pavedømmet, erkebispesetene og kongene  Bidro til utviklingen av ”nasjonalkirke” – erkebispesetets relative uavhengighet  Norge  Erkebiskopen uavhengig av pavemakten mot slutten av 1400-tallet  Biskoper fikk ikke lenger pallium av paven etter ca. 1480  Erkebiskopen ledet riksrådet  Erkebiskopen med sterk økonomisk basis (jordegods, kirkerett)  Flere biskoper har len som del av verdslig administrasjon – flere sitter også i riksrådet, særlig etter 1450  Større selvstendighet overfor kongen  Fornyelse av Sættargjerden i 1458  Norske geistlige blir biskoper

12 Kalmarunionen 1397-1501 (2)  1397-1434: Rolig periode  Margrete med overstyrende politikk overfor riksrådet, særlig i Norge  Styrking av kongemaktens finanser  Samarbeid med pavemakten for å innsette egne biskoper  1434-1448: Opprør og ny unionsmodell  Erik av Pommern utfordret aristokratiet gjennom forleninger og krigføring  Erik avsatt i Sverige og Danmark 1439, mot riksrådets vilje også i Norge 1442  Kristoffer av Bayern valgt til felles konge  Kristoffer avla håndfesting i Sverige; relativ selvstendig periode for det norske riksrådet

13 Kalmarunionen 1397-1501 (3)  1448-1501: Riksrådskonstitusjonalisme  Karl Knutsson (Bonde) valgt til konge i Sverige, Kristian av Oldenburg valgt til konge i Danmark, splittelse i det norske riksrådet – håndfestinger fra begge konger  Kristian I fikk kontroll over Norge mai 1450  Bergenstraktaten aug. 1450 unionstraktet mellom de to riksråd – regimen politicum  Utdrag: ”At bothe righen Norighe oc Danmark skule her effter bliffue oc wære til samen j brødherligh kerlighet, sønderligh halling oc wenscap, oc ængen anners owerman wære, vden at hwert righe regeres medh jnfødde mæn, som bægge righens priuilegia vduise.”

14 Kalmarunionen 1397-1501 (4)  Kristian I holdt ikke håndfestingen → skapte kontinuitet i sentralstyringen og virket oppløsende på aristokratiets samhold i Norge  Misnøye mot Kristian I → skepsis til Hans, forbundstraktat med Sverige 1482  Halmstad-recessen 1483 – omfattende håndfesting fra Hans  Hans valgt til svensk konge 1497

15 Tapet av norsk selvstendighet, 1501-1537 (1)  1501: Svensk opprør, Knut Alvsson støtter svenske stormenn  Knut drept 1502  Kristian II – visekonge (1506), konge (1513)  Skjøv riksrådet ut av forvaltningen  Satte danske menn og borgere som lensherrer  Fengslet biskoper, innsatte egen erkebiskop  Blodbadet i Stockholm 1520, Gustav Vasa gjør opprør  Danske stormenn gjør opprør 1522-23 → Fredrik I

16 Tapet av norsk selvstendighet, 1501-1537 (2)  1523-1531: Fredrik I – ”Adelsrepublikk”  Henrik Krummedike og Vincens Lunge til Norge 1523  1527: Dansker fikk len på bekostning av nordmenn, liten norsk motstand  1531: Kristian II i allianse med erkebiskop Olav Engelbrektsson om gjenerobringsforsøk, med støtte fra keiser Karl V  Fredrik døde 1533 – ”Grevefeiden”  Kristian III vant 1536 med støtte fra holsteinske adelsmenn, danske protestanter (særlig borgere) og Lübeck  Olav Engelbrektsson drepte Vincens Lunge og fengslet riksrådsmedlemmer 1535/36  Håndfesting okt 1536 – Norgesparagrafen  Olav Engelbrektsson rømmer Norge våren 1537

17 Oppsummering av den politiske kulturen på begynnelsen av 1500-tallet  Valgkongedømme  Opprør mot kongen i Sverige og Norge  Aristokratiets og riksrådets stilling svekket under Kristian 2.s styre  Erkebiskopen relativt isolert i nord  Gryende framgang for Norge  Befolkningen på et minimum ca. 1500  Starten på trelasthandel


Laste ned ppt "Politisk utvikling i senmiddelalderen Forelesning 6 HIS1110 Høst 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google