Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 GE Innføring i geologi

Presentasjon om: "Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 GE Innføring i geologi"— Utskrift av presentasjonen:

1 GE0-1001 Innføring i geologi
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 GE Innføring i geologi Kysten og havet Geoff Corner Institutt for geologi Universitetet i Tromsø 2006 Lærebok: Lutgens & Tarbuck 2006 Ch Shorelines. Ch. 16. Ocean floor

2 Innhold Introduksjon Definisjoner: aride og semiaride områder
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Innhold Introduksjon Definisjoner: aride og semiaride områder Utbredelsen av ørkener Ørken prosesser Vindprosesser Transport Erosjon Avsetning

3 Geomorphologisk inndeling av havområder
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Geomorphologisk inndeling av havområder Kyster Oseanbassenger Kontinental marginer Oseaniske rygger Kystområdet Oseanområdet

4 Kyster og strender Kyst (coast) Strand (shore) Shoreline Strandlinjen
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Kyster og strender Kyst (coast) Strand (shore) Shoreline Strandlinjen Kyst Strand (Nærstrand) Offshore

5 Stranden Sonen der: der bølger slår området mellom HV og LV.
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Stranden Sonen der: der bølger slår området mellom HV og LV.

6 Kystprosesser Bølgebevegelse i dypt og grunt vann
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Kystprosesser Bølgebevegelse i dypt og grunt vann Bølgerefraksjon ved kysten Bølge-erosjon Sandtransport langs kysten

7 Bølgeprosesser Bølger på storhavet oppstår:
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Bølgeprosesser Bølger på storhavet oppstår: i stormsentrer (høy turbulens) der vinden blåser over lange vannstrekninger Bølgenes høyde er avhengig av: vindens hastighet vindens varighet avstand der vinden blåser (fetch). Bølger forplantes som dønninger (swell) utenfor kildeområdet.

8 Bølgebevegelse I dypt vann:
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Bølgebevegelse I dypt vann: Vannpartiklene følger en sirkulær bane (orbital motion). Bevegelsen avtar med dybde ned til bølgebasis (wave base).

9 Bølgebevegelse I dypt vann:
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Bølgebevegelse I dypt vann: NB! Det er bølgeformen, ikke vannmassen, som forplanter seg framover.

10 Bølgebevegelse I grunt vann: Bølgene berører bunnen over bølgebasis.
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Bølgebevegelse I grunt vann: Bølgene berører bunnen over bølgebasis. Vannpartiklene får en elliptisk bane. Bølgehastigheten og bølgelengden avtar  bølgerefraksjon. Bølgens høyde øker  bølgebrytning.

11 Bølgebrytning I grunt vann: Bølgebrytning (breaking) = bølgekollapse.
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Bølgebrytning I grunt vann: Bølgebrytning (breaking) = bølgekollapse. Brenningssonen (surf zone). Oppskyll og nedskyll (swash og backwash).

12 Bølgerefraksjon I grunt vann:
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Bølgerefraksjon I grunt vann: Bølgetoppene bøyer av mot grunnere områder = bølgerefraksjon. Bølgeenergien er konsentrert på nes og spres i bukter. Erosjon på utstikkende nes, avsetning i bukter.

13 Tidevann Tidevannsforskjeller på jordkloden
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Tidevann Tidevannsforskjeller på jordkloden Skyldes månen og solens tiltrekningskraft. Normal tidevannforskjell globalt er c. 0,5 – 4 m. c. 2-3 m i Nord-Norge Maksimum 16 m - i Bay of Fundy).

14 Tidevann – daglige endringer
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Tidevann – daglige endringer normalt 2 vekslinger mellom flo (HV) og fjære (LV) hver dag. syklus på 12,4 t (dvs. 50 min. forskyvning fra dag til dag). Dalrymple 1992

15 Tidevann – månedlige endringer
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Tidevann – månedlige endringer spring (flo) - stor forskjell mellom HV og LV (høyt HV, lavt LV). nipp - liten forskjell mellom HV og LV (lavt HV, høyt LV). 2 spring og nipp (neap) tidevannstander i måneden. springflo c. 30 % høyere enn nippflo. Dalrymple 1992

16 Tidevannsstrømmer Sterk strømning i trange passasjer.
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Tidevannsstrømmer Sterk strømning i trange passasjer. Svakere strømning i grunne sjøområder, for eksempel på kontinentalsokkelen, Nordsjøen, osv.

17 Strandprosesser og -former
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Strandprosesser og -former Bergstrand og løsmassestrand Erosjon Transport Avsetning

18 Stranderosjon Bølgeerosjon i fast fjell:
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Stranderosjon Bølgeerosjon i fast fjell: Direkte og indirekte trykk (kavitasjon). Abrasjon (skuring vha. løse partikler). Attrisjon: partikler avrundes.

19 Stranderosjon og -avsetning
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Stranderosjon og -avsetning Bølgeerosjon i løsmasser: Ved bølgebrytning. Ved swash og backwash (oppskyll og nedskyll)

20 Strandtransport og -avsetning
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Strandtransport og -avsetning Fra stranden (om vinter/under storm), mot stranden (etter storm/om sommeren). Langs med stranden: Longshore drift (ved swash og backwash). Med strømmer langs med stranden (longshore currents).

21 Strandfornying - kunstig sandtilførsel for å stanse erosjon.
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Strandfornying - kunstig sandtilførsel for å stanse erosjon.

22 Strandformer Bergstrand og løsmassestrand Erosjonsformer
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Strandformer Bergstrand og løsmassestrand Erosjonsformer Avsetningsformer

23 Erosjonsformer Abrasjonsterrasse (rock platform). Kyster og oseaner
GEO Geoff Corner 2006 Erosjonsformer Abrasjonsterrasse (rock platform).

24 Erosjonsformer Staur (sea stacks) og huler (sea arch, sea caves).
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Erosjonsformer Staur (sea stacks) og huler (sea arch, sea caves).

25 Avsetningsformer Fjærestrand (beach) Kyster og oseaner
GEO Geoff Corner 2006 Avsetningsformer Fjærestrand (beach)

26 Avsetningsformer Spit og tombolo Kyster og oseaner
GEO Geoff Corner 2006 Avsetningsformer Spit og tombolo

27 Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Avsetningsformer Barriere

28 GEO Geoff Corner 2006 Kyster og oseaner

29 Kystutvikling Erosjon over tid
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Kystutvikling Erosjon over tid Ved endringer i havnivået (transgresjon og regresjon)

30 Klassifikasjon av kyster
Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 Klassifikasjon av kyster Hevede kyster Drukningkyster