F/NLF Fagseminar 2011 Formell skjermutdanning F/NLF Endre Jacobsen.

Presentasjon om: "F/NLF Fagseminar 2011 Formell skjermutdanning F/NLF Endre Jacobsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 F/NLF Fagseminar 2011 Formell skjermutdanning F/NLF Endre Jacobsen

2 Agenda  Hensikt  Bakgrunn  Analyse av trender  Faktorer  Alternative løsninger  Årsaker  Tiltak  Diskusjon

3 Hensikt

4 Hensikten med oppgaven har vært å identifisere årsaker til at hoppere skader seg under fullt bærende skjerm og finne alternative tiltak for å redusere antall hendelser.

5 Min bakgrunn

6 • Rådgiver Risikostyring og sikkerhet i Statkraft • Master of Technology, Ind.øk, NTNU • 15 år i sporten • Deltatt på skjermkjøringskurs med Scott Miller (2003) • Observert skjermkjøringskurs med Brian Germain • Konkurrert i CP • Instruktør: I-3 line 1997 I-2 1998 I-2 AFF 2001 I-1 2010 • Holdt skjermkjøringskurs Voss, Stavanger, FF-basic, Æra og Oppdal

7 Årsaksanalyse

8 Internasjonale trender

9 Fatale ulykker

10 Fullt bærende skjerm

11

12

13

14

15

16 Nasjonale trender

17 Elever Dårlig landingsteknikk Manglende flare, for høy flare og usymmetrisk flare. Manglende landingsfall Sving for å unnvike hindring, eller treffer hindring Uerfarne (30-100 hopp) Dårlig flareteknikk fortsatt en viktig årsak til skader. (Utelandinger, lav sving og landing i sving) Mellomerfarne (100-350 hopp) Flere skader på grunn av turbulens. Andelen lav sving øker merkbart, planlagt og ikke-planlagt lav sving. Alvorligheten i skadene øker også. Erfarne (350-1000 hopp) Lave svinger er en gjenganger. Andelen planlagte lave svinger øker i forhold til de ikke- planlagte. (Bakre løftestropper. Hindringer.) Eksperter 1000+ hopp Tendensene ikke like tydelige. Forsatt lav sving, men også hendelser innen demoer, hard landing pga turbulens og hindringer.

18 Årsaker Elever og uerfarne skader seg på grunn av dårlig landingsteknikk Mellomerfarne og erfarne skader seg på grunn av lav sving (planlagt eller ikke-planlagt)

19 Faktorer

20 1.Økt kompetanse 2.Ressursbruk (i klubb og forbund) 3.Legitimitet Faktorer

21 Tilrettelagt læring i forhold til standpunkt og erfaringsbase er ett viktig tiltak for å redusere sannsynligheten for uønskede hendelser under skjermflyving. Økt kompetanse

22 Nye løsninger må ikke kreve for stor bruk av ressurser i form av • tid, • instruktørbruk • og kostnader da ressursene er begrensede. De tiltak som gir størst effekt bør derfor prioriteres. Ressursbruk

23 Anbefalt løsning må øke sikkerheten ved å bygge på legitime krav. En løsning må være gjennomførbar både for klubb og for den enkelte hopper, og må helst kunne gjennomføres av klubbenes egne instruktører. Legitimitet

24 Alternative løsninger

25 1.Ingen endring 2.Svensk modell 3.Tilpasset modell Alternative løsninger

26 Vurdering og sammenligning Løsning 1: Ingen endring Løsning 2: Svensk modell Løsning 3: Tilpasset modell Økt kompetanse innen landingsteknikk for uerfarne NeiJa Økt kompetanse innen høyhastighetslandinger NeiJa RessursbrukLitenNeiJa LegitimitetTjaNeiTja

27 Årsaker Elever og uerfarne skader seg på grunn av dårlig landingsteknikk Mellomerfarne og erfarne skader seg på grunn av lav sving (planlagt eller ikke-planlagt)

28 Tiltak Dårlig landingsteknikk Lav sving

29 Landingsteknikk Trend Elever og uerfarne skader seg på grunn av dårlig landingsteknikk Tiltak 1.Bedre oppfølging under elevprogresjonen på skjermkjøring og landinger med krav om tilbakemelding fra instruktør 2.Standardisering av A-sertifikatprogresjon og leksjon • Landingens fire faser (Scott Miller) 1.Innflyging 2.Utflating 3.Swoop 4.Avslutning

30 Lav sving Trend Mellomerfarne og erfarne skader seg pga lav sving (planlagt eller ikke- planlagt) Tiltak 1.Sikkerhetssamtale med I1 ved utstedelse av B-sertifikat med fokus på blant annet skjermkjøring 2.Krav om minimum 3 tilvenningshopp ved økt vingebelastning med trekk i minimum 5000 fot, hvor en tester skjermen gjennom repetisjon av momenter fra A-sertifikat-progresjonen. 3. Obligatorisk kurs før en gjør mer enn 90⁰-sving for å bygge opp fart i landingen. Krav om minimum 200 hopp før en kan delta på kurset

31 Diskusjon

32 Landingsteknikk 1.Bedre oppfølging under elevprogresjonen på skjermkjøring og landinger med krav om tilbakemelding fra instruktør 2.Standardisering av A-sertifikatprogresjon og leksjon Lav sving 1.Sikkerhetssamtale med I1 ved utstedelse av B-sertifikat med fokus på blant annet skjermkjøring 2.Krav om minimum 3 tilvenningshopp ved økt vingebelastning med trekk i minimum 5000 fot, hvor en tester skjermen gjennom repetisjon av momenter fra A-sertifikat-progresjonen. 3. Obligatorisk kurs før en gjør mer enn 90⁰-sving for å bygge opp fart i landingen. 4.Krav om minimum 200 hopp før en kan delta på kurset

33 Noen innspill til implementering av tiltak

34 • Øvelsesbank til frivillig bruk og til bruk i kursing • Mye bra litteratur • Se på kravene til instruktører for å gi tilbakemelding på skjermkjøring til elever med tilhørende kompetanseheving for instruktører • Oppfølging av elever vil gi gevinst ift. presisjon. Tiltak gjennom omgjøring av innflygingsmønster for elever gir effekt? • Landingsteknikk • Landingens fire faser (Scott Miller) 1.Innflyging 2.Utflating 3.Swoop 4.Avslutning

35

36 . Reserve

37 Dagens system videreføres med en revisjon av A- sertifikatprogresjonen. Klubbene gir tilbud om skjermkjøringskurs holdt av norske og utenlandske ressurspersoner med frivillig deltakelse. Ingen endring

38 Svensk modell •Pilot Bas Er åpent for alle, og er et krav for B-sertifikat. Tilsvarer A-sertifikatprogresjonen. •Pilot hp For de som vil fly høyverdig skjerm. Krav:Gjennomført Pilot Bas Godkjent for å fly høyverdig skjerm •Pilot swoop Kurs for de som vil begynne å swoope. Krav: Gjennomført Pilot hp 500 hopp