Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

5 Kultur Hva er kultur Religion Utfordringer i et flerkulturelt samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne •definere omgrepet kultur og forklare.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "5 Kultur Hva er kultur Religion Utfordringer i et flerkulturelt samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne •definere omgrepet kultur og forklare."— Utskrift av presentasjonen:

1 5 Kultur Hva er kultur Religion Utfordringer i et flerkulturelt samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne •definere omgrepet kultur og forklare kvifor kulturen varierer frå stad til stad og endrar seg over tid •presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk •beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn •gjere greie for omgrepa identitet og etnisitet og vurdere kor viktige desse omgrepa er for folks sjølvforståing •forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast •gje døme på korleis religion påverkar samfunnet og kulturen

2 Hva er kultur

3 Kultur og identitet •Ordet kultur kommer fra latin, språket i Romerriket, og betyr egentlig «dyrke». Når en norsk bonde snakker om kulturland, mener han oppdyrket jord. Et engstykke kan være en natureng med ville planter eller en kultureng med kløver, timotei og andre sådde eller plantede vekster. Det dreier seg om en motsetning mellom natur og kultur. •Kultur i denne sammenhengen er natur som er bearbeidet av mennesker, som en fløyte laget av et stykke tre. Vi snakker til og med om kroppskultur, det å bearbeide den kroppen naturen har gitt oss. •En annen vanlig bruk av ordet kultur er i betydningen «kunst». Da er det et samlebegrep for litteratur, teater, film, ballett, maleri og musikk. Også her er det snakk om å bearbeide naturen. Mennesket blåser i et kuhorn og lager lyder, former til et stykke tre eller hogger en stein til en skulptur. Både bondens kultur og kunstnerens kultur hører med når samfunnsviteren skriver om kultur. Men det er bare to små biter av den store helheten som er menneskelig virksomhet.

4 Kultur og samfunn •I denne boka bruker vi ordet kultur på den måten som er blitt vanlig i samfunnsvitenskapen. Der er poenget at et samfunn eller en gruppe mennesker har en hel del tanker og holdninger felles. De mener det samme om mange viktige spørsmål, de er enige om regler for riktig oppførsel, og de har nokså ensartet klesdrakt, samme måte å hilse på, samme religion og stort sett samme matvaner. Dette er gruppens kultur. •En mer generell definisjon kan lyde: Felles ideer, verdier, regler, vaner, tradisjoner, moralske og religiøse forestillinger i et samfunn kaller vi samfunnets kultur.

5 Identitet

6 Identitet og etnisitet •Norge er en nasjon, så vi kan kalle følelsen av å være norsk for en nasjonal identitet. Følelsen av å tilhøre en folkegruppe innen nasjonen, kaller vi ofte en etnisk identitet. I Norge utgjør de etniske gruppene et mindretall i befolkningen

7 Er potetene norske? •Potetene et egentlig et fremmedartet og eksotisk innslag i vår kultur. De kommer fra Peru i Andesfjellene i Sør-Amerika og har vært brukt i Norge et par hundre år. •Hvor en tradisjon kommer fra, er ikke så viktig. Det interessante er å se hva vi har gjort med den. •Har vi tatt tradisjonen opp i norsk kultur, er den norsk. Poteter er en del av norsk kultur

8 Én kultur – flere kulturer •Vi har mange forskjellige bunader her i landet, men er likevel én nasjon. Dette forteller mye om hva en kultur er. •Det er mange underkulturer eller delkulturer. Forskjellen mellom landsdelene er bare én av mange forskjeller mellom norske statsborgere. • Det er forskjell på menn og kvinner, på unge og eldre, på bønder og byfolk, på skipsredere og renholdere, på katolikker og pinsevenner, på kristne og muslimer, på sosialister og høyrefolk. •Det er altså ikke vanntette skiller mellom delkulturene. En person hører alltid til mange delkulturer samtidig.

9 Minoriteter i Norge Det er vanlig å skille mellom tre ulike måter å la folkegruppene i et land forholde seg til hverandre på: 1.Integrasjon - Det er offisiell norsk politikk at minoritetene skal kunne uttrykke, holde ved like og utvikle sin egen kulturelle identitet. Målet er et kulturelt mangfoldig samfunn der alle har like muligheter og de samme rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. 2.Assimilasjon - Den offisielle politikken i Norge var lenge noe ganske annet enn integrasjon, nemlig assimilasjon. Å assimilere noen vil si å gjøre dem mest mulig lik det store flertallet i landet. 3.Segregasjon - Det motsatte av assimilasjon er segregasjon. Det betyr at ulike folkegrupper lever hver for seg og har minst mulig kontakt med hverandre.

10 Urfolks rettigheter •Urfolk - en gruppe som ikke hører til det dominerende folket i storsamfunnet. Men det var deres forfedre som bodde i dette samfunnet først. De har ofte tradisjoner, skikker og en religion som skiller dem fra samfunnet omkring. Til sammen regnes ca. 350 millioner mennesker i 70 forskjellige land til urfolkene. •I en konvensjon fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO nevnes urfolk som egen gruppe. Her slås det fast at urfolk har rett til å bevare og videreutvikle egen kultur og eget språk. Det er også bestemmelser om rett til å delta i beslutningsprosesser som gjelder spørsmål som angår dem og deres rettigheter og naturressurser. Det understrekes at landområder har betydning for urfolks liv og egenart. •FN har arbeidet for å utforme en egen erklæring om urfolks rettigheter, men forslaget er ennå ikke vedtatt. Et av de store problemene gjelder spørsmålet om selvbestemmelse og hva det innebærer. FN har opprettet et eget organ: «Permanent forum for urfolkssaker».

11 Samene – et urfolk i Norge •Samene er ett folk, men de er bosatt i fire forskjellige land: Norge, Sverige, Finland, Russland. Antall samer i Norge er anslått til ca •Samisk språk hører til den finsk-ugriske språkgruppen og er delt i flere språkgrupper eller hoveddialekter. Sørsamer og nordsamer kan ikke forstå hverandre, heller ikke samer og finner. •Samene er den eldste kjente etniske gruppe på Nordkalotten, og den er dokumentert 2000 år tilbake. Helt fra middelalderen har samenes næringsliv vært en kombinasjon av ulike virksomheter, både jakt og jordbruk, ferskvannsfiske og sjøfiske. •De var organisert i siidaer, der flere familier forvaltet et område i fellesskap. Alt dette ble endret da nasjonalstatene mer og mer gikk inn for å få kontroll over både folk og land. Samtidig skjedde en innflytting fra det sørlige Norge til kystområdene i Finnmark. Resultatet var en kolonisering av de samiske områdene. Det førte til endringer i samfunnslivet, siidaen måtte vike for nasjonalstatens institusjoner.

12 Samene forts. •Kamp om språket De første kristne misjonærene gikk inn for å erstatte den gamle religionen med kristendommen, men lot gudstjeneste og forkynnelse foregå på samisk. Men på 1800-tallet gjennomførte myndighetene en hard fornorskingslinje. Barna skulle lære norsk, og for sikkerhets skyld ble det ofte bare brukt norske lærere. På 1900-tallet ble mange barn sendt på internatskoler for å holdes vekk fra sin egen kultur. Fornorskingslinjen møtte sterk motstand og var en av grunnene til at så mange samer sluttet opp om læstadianismen. •Samene organiserer seg Samiske forsøk på å organisere seg som gruppe begynte først på 1900-tallet. En av pionerene var folkeminnesamleren Isak Saba, som var første same på Stortinget (1906–1912). Den 6. februar 1917 ble det første samiske landsmøtet åpnet i Trondheim, og 6. februar er nå nasjonaldagen for alle samer. Samiske riksorganisasjoner kom ikke før med Norske Reindriftssamers Landsforbund (1948) og Norske Samers Riksforbund (1968). I og 1980-årene ble stadig flere samer aktive i kampen for sine rettigheter. De kulturelle og språklige rettighetene ble tidlig anerkjent, men det var vanskeligere med retten til vann og land. •Sametinget Sameloven av 1987 gav retningslinjene for det nye Sametinget, som ble åpnet av kongen i Valg til Sametinget skjer samtidig som valg til Stortinget og gjelder for fire år om gangen.

13 Andre minoriteter •Kvener Kvenene er etterkommere av finske innvandrere som har kommet til Norge gjennom flere hundre år, særlig på og 1800-tallet. Språket deres er i slekt med finsk, men skiller seg fra finsk skriftspråk. Kvenene legger selv vekt på at de er et norsk urfolk, de ser på seg selv som en gruppe forskjellig fra finske innvandrere i vår tid. •Skogfinner Også denne minoritetsgruppen består av etterkommere av finske innvandrere. De slo seg ned i grensestrøkene mot Sverige fra 1500-tallet og framover. En del av dette området ble derfor kalt Finnskogen. •Romanifolket og rom Det er ikke alltid lett å skille disse gruppene fra hverandre i beretningene om deres historie i Norge. Det er også uenighet blant historikere om de to gruppene har samme opprinnelse eller ikke.

14 Innvandrerbefolkningen •Innvandrerbefolkningen er et uttrykk som omfatter folk som bor fast i Norge og har foreldre født i utlandet. •Hvis de er født i utlandet selv, er de førstegenerasjonsinnvandrere ( ). •Hvis de er født i Norge, er de annengenerasjonsinnvandrere (64 000). •Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør 8 % av den totale befolkning. De er bosatt i alle landets kommuner, men andelen er størst i Oslo, som har 22 % innvandrere.

15 Nyere innvandring til Norge •I Europa begynte en stor folkevandring på 1960-tallet, da økonomien var i oppgang. Spanjoler, portugisere og italienere drog nordover til Frankrike og Tyskland, og store grupper reiste til Europa fra Asia og Afrika. De kom fra land med dårlig økonomi, få arbeidsplasser og stor fattigdom. De var villige til å ta de usleste jobbene for lav betaling. Ofte ble de kalt «fremmedarbeidere», men etter hvert ble det vanligere å si «innvandrere». Det var oppgangstidene som førte til økt innvandring. Men i årene kom en økonomisk krise, og flere europeiske land begynte å stenge grensene for innvandrere. Norge vedtok innvandringsstopp i Etter det har bare tre typer utlendinger sluppet inn: 1.Personer som vil gjenforenes med familien, for eksempel kone og barn til innvandrere 2.Spesialister, for eksempel i oljeindustrien, som tilfører Norge 3.ekspertise 4.Flyktninger og asylsøkere

16 Hvor kommer innvandrerne fra Av dagens innvandrere kommer ca. 45 % fra Europa og USA, mens ca. 55 % kommer fra den tredje verden, det vil si Asia (med Tyrkia), Afrika og Mellom- og Sør-Amerika.

17 Religion

18 Norge og den kristne kulturen •Kristendommen kom til Norge til Norge for omtrent 1000 år siden. I 1536 innførte kongen av Danmark-Norge den lutherske reformasjonen, og i dag har vi et statskirkesystem som er slått fast i Grunnloven. Flertallet av den norske befolkningen er medlemmer i en kristen menighet. Men betyr det at Norge er et kristent land? •Norge er preget av nesten tusen års kristen kultur. Det er delvis en kultur vi deler med resten av Europa, og delvis en kultur med bestemte nasjonale og lokale særtrekk. •Arven fra Midtøsten har i Europa smeltet sammen med arven fra Athen og Roma. Fra Athen kom ideene om demokrati og troen på fornuftens muligheter, fra Roma kom tanker om lover som skulle regulere forholdet mellom menneskene i et samfunn. Ned gjennom historien har kristne og humanistiske tenkere satt fram ideer om likeverd, toleranse, brorskap og frihet.

19 Fra enhet til pluralisme •I 1845 fikk Norge en dissenterlov som gav rettigheter for frikirker og for katolikker. Men det er først i de siste tiårene at vi har fått et større religiøst mangfold i Norge. Det henger særlig sammen med innvandringen fra andre verdensdeler. Antall muslimer, buddhister og katolikker har vokst kraftig. I dag er islam det største registrerte trossamfunnet i Norge utenom statskirken

20

21 Utfordringer i et flerkulturelt samfunn

22 Fordommer og toleranse •Mangel på kunnskap fører ofte til fordommer. En for- dom er, som ordet sier, en dom som felles på forhånd, før en kjenner innholdet i saken. •Etnosentrisme Fordommer henger ofte sammen med etnosentrisme. Det betyr at en tar utgangspunkt i forholdene i sitt eget land og vurderer alle andre ut fra det. Alt i ens eget land er riktig og normalt, andre kulturer er merkelige eller rett og slett underlegne. •Kulturrelativisme Det motsatte av etnosentrisme er kulturrelativisme. Det innebærer at vi vurderer fremmede kulturer i forhold til den sammenhengen de står i.

23 Rasisme og diskriminering •Rasisme Rasisme er det å tro at det finnes egne raser som er bedre enn andre. Rasisme er en holdning som bygger på fordommer og ikke på fakta. •Diskriminering Diskriminering er et alvorlig problem. Det betyr en forskjellsbehandling som gjør at noen kommer dårligere ut enn andre. Det er ikke tvil om at folk med innvandrerbakgrunn har vanskelig for å få jobb.

24 Kulturer i konflikt •Mat •Omskjæring av jenter •Tvangsekteskap •Klesdrakt

25 En felles samfunnsplattform •En av utfordringene i et flerkulturelt samfunn er å finne fram til regler som alle kan godta. Selv om forskjeller og annerledeshet skal respekteres, er det viktig å være enige om enkelte verdier og forpliktelser. På den måten kan samspillet mellom ulike grupper fungere.


Laste ned ppt "5 Kultur Hva er kultur Religion Utfordringer i et flerkulturelt samfunn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne •definere omgrepet kultur og forklare."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google