Informasjonsfrihet, Kildevern

Presentasjon om: "Informasjonsfrihet, Kildevern"— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjonsfrihet, Kildevern

2 Men først …

3 Meddelelsesfrihet og informasjonsfrihet
Retten til å ytre seg Retten til å bli informert (informasjonsfrihet) Krav på informasjon

4 Grunnloven § 100 Meddelelsesfrihet Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

5 Grl § 100, 4. ledd Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

6 Tre sett av innsynsregler
Offentlighetsloven Generelt innsyn hos det offentlige Partsinnsyn etter forvaltningsloven Forutsetter at man er part Innsyn etter personopplysningsloven Opplysninger om seg selv

7 § 1.Formål Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.

8 § 2.Verkeområdet til lova
Lova gjeld for a) staten, fylkeskommunane og kommunane, b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift, c) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet, og d) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet.

9 § 3.Hovudregel Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.

10 § 7.Bruk av offentleg informasjon
Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her eller anna lovgiving som gir ålmenta rett til innsyn i offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til hinder for det.

11 Unntak § 13.Opplysningar som er underlagde teieplikt
§ 14.Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne dokument) § 15.Dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga § 17.Unntak for visse dokument som gjeld Det Kongelege Hoff § 18.Unntak for rettssaksdokument § 20.Unntak av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser

12 § 21.Unntak av omsyn til nasjonale forsvars- og tryggingsinteresser
§ 22.Unntak i visse budsjettsaker § 23.Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m. § 24.Unntak for kontroll- og reguleringstiltak, dokument om lovbrot og opplysningar som kan lette gjennomføringa av lovbrot m.m. § 25.Unntak for tilsetjingssaker, lønnsoppgåver m.m.

13 § 26.Unntak for eksamensdokument, forskingsopplysningar og fødselsnummer m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for svar til eksamen eller liknande prøve og innleverte utkast til konkurranse eller liknande. Det same gjeld tilhøyrande oppgåver inntil vedkommande eksamen eller prøve er halden eller vedkommande konkurranse er lyst ut. Det kan dessutan gjerast unntak frå innsyn for karakterar og vitnemål frå utdanning.

14 Forvaltningsloven

15 § 18.(partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter).
En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i §§ 18 til 19. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv. Retten til innsyn gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken. En mindreårig under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak.

16 § 19.(innskrenket adgang til visse slags opplysninger).
En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument a. som er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, når slike opplysninger kan unntas etter offentleglova §§ 20 og 21, b. som angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet, c. som angår forskningsideer eller forskningsprosjekter i sak som gjelder økonomisk støtte eller rådgivning fra det offentlige i forbindelse med forskningsprosjekt, eller d. som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til; likevel slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det.

17 § 19.(innskrenket adgang til visse slags opplysninger).
En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument d. som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til; likevel slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det.

18 Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder a) en annen persons helseforhold, eller b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Kongen kan gi forskrifter som for særskilte saksområder utfyller eller nærmere fastlegger hvordan §§ 18 til 19 skal anvendes. Når tungtveiende grunner taler for det, kan forskriftene også gjøre unntak fra disse paragrafer.

19 Personopplysningsloven

20 § 18. Rett til innsyn Enhver som ber om det, skal få vite hva slags behandling av personopplysninger en behandlingsansvarlig foretar, og kan kreve å få følgende informasjon om en bestemt type behandling: a)navn og adresse på den behandlingsansvarlige og dennes eventuelle representant, b)hvem som har det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter, c)formålet med behandlingen, d)beskrivelser av hvilke typer personopplysninger som behandles, e)hvor opplysningene er hentet fra, og f)om personopplysningene vil bli utlevert, og eventuelt hvem som er mottaker.

21 Dersom den som ber om innsyn er registrert, skal den behandlingsansvarlige opplyse om
a)hvilke opplysninger om den registrerte som behandles, og b)sikkerhetstiltakene ved behandlingen så langt innsyn ikke svekker sikkerheten.

22 Informasjonsfrihet Taushetsplikt Informasjons- frihet
Betrodd informasjon (leger, advokater, prester etc) Rikets sikkerhet Bedriftshemmeligheter Banker

23 Taushetsplikt Ytringsforbud Begrensning i informasjonsfriheten

24 Informasjonsfrihet Personvern Taushetsplikt Informasjons- frihet
Betrodd informasjon (leger, advokater, prester etc) Rikets sikkerhet Bedriftshemmeligheter

25 Forvaltningsloven § 13. (taushetsplikt).
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

26 Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

27 Informasjonsfrihet Personvern Taushetsplikt Informasjons- frihet
Betrodd informasjon (leger, advokater, prester etc) Rikets sikkerhet Bedriftshemmeligheter Banker

28 Informasjonsfrihet Personvern Taushetsplikt Informasjons- frihet
Betrodd informasjon (leger, advokater, prester etc) Rikets sikkerhet Bedriftshemmeligheter Banker Opphavsrett mm Taushetsrett

29 http://www. aftenposten

30 Kildevern

31 Taushetsrett Vi har i utgangspunktet taushetsrett
Vi har ikke plikt til å gi opplysninger, med mindre det følger av særskilte bestemmelser Men mange bestemmelser om opplysningsplikt

32 Vær varsom-plakaten 3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kilde vernet eller hensynet til tredjeperson. 3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.

33 Utgangspunkt Alle har plikt til å forklare seg (sant) overfor retten
I utgangspunktet har man ikke plikt til å forklare seg overfor andre Det finnes enkelte andre bestemmelser om opplysningsplikt som jeg ikke går nærmere inn på.

34 Unntak fra forklaringsplikten
Hvis det ikke foreligger noen plikt til å gi opplysninger er det ingen grunn til å diskutere regler som eventuelt fritar for plikt til å forklare seg Det er en del unntak fra denne forklaringsplikten Lovbestemt taushetsplikt m.m. Kildevernet er et slikt unntak Redaktør og journalist kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er klide

35 Begrunnelse EMD Goodwin 1996 (avsnitt 39)
”The Court recalls that freedom of expression constitutes one of the essential foundations of a democratic society and that the safeguard to be afforded to the press are of particular importance (…). Protection of journalistic sources one of the basic conditions for press freedom, as is reflected in the laws and the professional codes of conduct in a number of contracting states and is affirmed in several international instruments on journalistic freedoms (…). Without such protection, sources may be deterred from assisting the press in informing the public on matters of public interest. As a result the vital public watchdog role of the press may be undermined and the ability to provide accurate and reliable information may be adversely affected.”

36 Begrunnelse EMD Goodwin 1996 (avsnitt 39)
”The Court recalls that freedom of expression constitutes one of the essential foundations of a democratic society and that the safeguard to be afforded to the press are of particular importance (…). Protection of journalistic sources one of the basic conditions for press freedom, as is reflected in the laws and the professional codes of conduct in a number of contracting states and is affirmed in several international instruments on journalistic freedoms (…). Without such protection, sources may be deterred from assisting the press in informing the public on matters of public interest. As a result the vital public watchdog role of the press may be undermined and the ability to provide accurate and reliable information may be adversely affected.”

37 Begrunnelse EMD Goodwin 1996 (avsnitt 39)
”The Court recalls that freedom of expression constitutes one of the essential foundations of a democratic society and that the safeguard to be afforded to the press are of particular importance (…). Protection of journalistic sources one of the basic conditions for press freedom, as is reflected in the laws and the professional codes of conduct in a number of contracting states and is affirmed in several international instruments on journalistic freedoms (…). Without such protection, sources may be deterred from assisting the press in informing the public on matters of public interest. As a result the vital public watchdog role of the press may be undermined and the ability to provide accurate and reliable information may be adversely affected.”

38 Strafffeprosessloven § 125
Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

39 Strafffeprosessloven § 125
Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

40 Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.

41 Strafffeprosessloven § 125
Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

42 Strafffeprosessloven § 125
Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

43 Straffeprosessloven § 125
Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

44 Vær Varsom-plakaten 3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

45 Kobling mot redaktøransvar
Redaktøren er ansvarlig for det som står i publikasjonen

46 Strafffeprosessloven § 125
Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

47 Opplysninger som ikke offentliggjøres
Vær varsom-plakaten 3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

48 Strafffeprosessloven § 125
Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

49 Opplysninger som ikke offentliggjøres
Omfatter bare det man har blitt betrodd Omfatter ikke hva man har observert eller fått vite på andre måter

50 Straffeprosessloven § 125
Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

51 Opplysninger som ikke offentliggjøres
Omfatter bare det man har blitt betrodd Omfatter ikke hva man har observert eller fått vite på andre måter Bare det man har blitt betrodd som redaktør For det man har blitt betrodd som privatperson eller i annen egenskap enn redaktør gjelder vanlige regler

52 Strafffeprosessloven § 125
Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

53 Kobling mot redaktøransvar
Redaktøren er ansvarlig for det som står i publikasjonen Kildevernet omfatter også redaksjonelle medarbeidere som ikke omfattes av kildevernet

54 Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet. Når svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i møte for lukkede dører og under pålegg om taushetsplikt.

55 Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet. Når svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i møte for lukkede dører og under pålegg om taushetsplikt.

56 Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet. Når svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i møte for lukkede dører og under pålegg om taushetsplikt.

57 Vektige samfunnsinteresser
Avdekke ulovlige forhold Korrupsjon Brudd på taushetsplikt

58 Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet. Når svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i møte for lukkede dører og under pålegg om taushetsplikt.

59 Vesentlig betydning for sakens oppklaring
Politiet må i alle fall først ha drevet vanlig etterforskning

60 Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet. Når svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i møte for lukkede dører og under pålegg om taushetsplikt.

61 Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet. Når svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i møte for lukkede dører og under pålegg om taushetsplikt.

62 Rt 2004 s (avsnitt 46). ”Etter Goodwinsaken antar jeg at kildevernet langt på vei er absolutt så lenge de opplysninger kilden har gitt er av samfunnsmessig betydning. Men Goodwinsaken viser også at det må foreligge meget tungtveiende hensyn for å pålegge vitneplikt selv om opplysningene er uten slik betydning.”

63 Pressepraksis Norske pressefolk har aldri etterkommet pålegg om å oppgi kilder

64 Rt (48) Straffeprosessloven § 125 første ledd gir redaktøren av trykt skrift rett til å nekte å svare på hvem som er kilde for opplysninger i en artikkel, eller kilde for andre opplysninger som er betrodd ham. Etter bestemmelsens femte ledd gjelder kildevernet tilsvarende for medarbeidere i annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.  (49) Det er ikke bestridt at As filmprosjekt er omfattet av dette formålet, og at A faller innenfor den beskyttede personkretsen etter paragrafen. Jeg er enig i dette.

65 (50) Paragraf 125 gjelder tilsvarende for beslagsretten etter straffeprosessloven § 203, jf. § 204. Jeg nevner også at tvisteloven § inneholder en parallell bestemmelse for sivile saker.

66 (69) As filmprosjekt har som formål å avdekke hva som motiverer norske statsborgere til å bli Syriafarere og hvordan C og hans trosfeller i Profetens Ummah kommuniserer med trosfeller. A har gitt uttrykk for at filmen skal gi innsikt i terrororganisasjonen Den islamske staten og deres forsøk på å islamisere verden. Jeg nevner at filmprosjektet har økonomisk støtte fra Norsk Filminstitutt og Fritt Ord.

67 (70) Etter min vurdering er As filmprosjekt i kjernen av undersøkende journalistikk; det griper fatt i et sentralt og presserende samfunnsproblem hvor allmenheten og myndighetene har behov for kunnskap og innsikt. Undersøkelsene er gjort mulig fordi A har en særlig og tillitsbasert tilgang til et lukket islamistisk miljø. Jeg legger til grunn at et effektivt kildevern er helt avgjørende for at filmen kan realiseres. Så vidt jeg forstår, er også konsekvensen av politiets ransaking og beslag at kildene har trukket seg.

68 (71) På denne bakgrunn gjør det seg derfor gjeldende særlig sterke kildevernhensyn. Men også hensynet til etterforskningen i en så alvorlig sak veier tungt. Politiet har imidlertid en rekke etterforskningsmetoder til disposisjon i saker som dette, og det fremstår som uklart hvor nødvendige opplysningene i det beslaglagte filmmaterialet er for etterforskningen. Det er også et moment i helhetsvurderingen at Bs reise til Syria var avverget da ransakingen fant sted.

69 Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet. Når svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i møte for lukkede dører og under pålegg om taushetsplikt.

70 Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.

71 Rt 1992 s. 39 (s ) Edderkoppen ”Slik forholdene ligger an, står den og dens forfattere i en slik stilling at jeg er kommet til at den må likestilles med de trykte skrifter som gir kildevern […] Boken ligger etter sitt innhold innenfor formålet med bestemmelsen § 209 a som blant annet er å fremme debatten om samfunnsspørsmål. Den er også blitt til gjennom den form for samfunnskritisk og oppsøkende journalistikk som i dag anses som en positiv og viktig del av medias arbeid. Det vil etter min mening da virke kunstig å la det være avgjørende for kildevernet om journalistene i stedet for å presentere stoffet gjennom avis eller kringkasting, gir det ut i bokform.”

72 Tvisteloven § 22-11. Bevisfritak for massemedia - kildevern
(1) Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å gi tilgang til bevis om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilden for opplysninger i det. Det samme gjelder bevis om hvem som er kilden for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i dennes virksomhet.

73 (2) Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysning etter første ledd gis, og det er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel gi pålegg om at beviset skal framlegges eller at navnet skal opplyses. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan slikt pålegg bare gis når det er særlig påkrevd at navnet gjøres kjent.

74 (3) Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende for
a) andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri, og b) medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.

75 Rt En mann omtalte sitt funn og salg av en runestein i et debattfelt på et nettsted. Høyesterett kom til at innlegg fra lesere på debattforumet tilknyttet artikler på nettsider av den aktuelle type, nøt samme kildevern som for redaktører og medarbeidere, fordi nettsiden var undergitt redaktøransvaret, jf. straffeprosessloven § 125 første jf. femte ledd. Innleggene var undergitt samtidskontroll av ansvarlig redaktør eller hans stedfortreder, og innleggene sett under ett kunne ikke likestilles med en salgsannonse som ikke er vernet. Redaktøren hadde heller ikke vitneplikt med hjemmel i unntaksbestemmelsen i § 125 tredje ledd første setning fordi det ikke forelå « vektige samfunnsmessige interesser ». Dissens 4-1.