Implementering av ny praksis for auka læring

Presentasjon om: "Implementering av ny praksis for auka læring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Implementering av ny praksis for auka læring
2. Januar 2012

2 Kvifor auka læring? Saman skapar vi framtidas kompetanse!
Vårt næringsliv og vårt samfunn er avhengig av at den kompetansen me skapar i dag er 5 gonger betre enn berre få år attende.

3 Kvifor ny praksis? Vår tradisjonelle undervisningspraksis vil ikkje kunne møte dei krav som me set til auka kompetanse. Vi veit at betre vurderingspraksis og betre læringsmiljø med fokus på læring vil gje betre resultat. Så då er det berre å gjera det.

4 Endring av praksis Kven sitt ansvar er det?
Departement Udir Fylkeskommune Rektor Avdelingsleiar Lærar Alle skal bidra dersom me skal få ein effekt. Kvar enkelt må sjå sitt ansvar

5 Praksisendring Lesson 1: The drive to make progress in our schools can't be a fad Lesson 2: Education reform is not important unless it's important to the head of the teacher – personally Lesson 3: There won't get results unless all teachers are onside. Lesson 4: Don't forget the hard part: you must improve your teaching Lesson 5: If you want to achieve your goals, you need to keep up the pedagogic dialog all the time Lesson 6: Once you start making progress, you've got permission to invest more. Lesson 7:The best way to sustain your effort to improve schools is to keep it personal.

6 Korleis vera lærar ? Lidenskap Kompetanse Hardt arbeid Fokus Uthaldande Modellere Kreativ Samarbeidsevne Refleksjon Open Struktur Relasjoner

7 Ulike lærertyper De fleste Det er fire ulike grupper som utmerker seg.
Mot-standere De fleste Piloter Det er fire ulike grupper som utmerker seg. Believers – Det ultimate målet er suksess for hver enkelt elev, akademisk, sosialt og emosjonelt. De er ikke fornøyd uten at hver enkelt elev maksimerer sitt potensialet. De samarbeider med alle andre som står for noe på ulike arenaer for å bygge opp under dette målet. De har en sterk tilhørighet til team som vil noe, læreplan initiativ og styrende organ. Endring er ikke fremende og truende for dem, faktisk så hilser de endring velkommen når de mener at det øker elevene sin framgang. Tweeners – er lærere som er nye i skolekulturen. Deres erfaring er lik en bryllupsreise, de prøver å lære normene og forventningene. De ender opp midt i krigen mellom believers og fundamentalister. Survivors – heldigvis er det ikke mange slike i skolen. Det er en liten gruppe lærere som er utbrent – så overgitt over kravene til profesjonen at de lider av depresjon og knapt overlever fra dag til dag. De er til bekymring for alle gruppene, som tenker at de ikke burde vært lærere. Fundamentalistene – er motstandere av endring, og organisere seg for å motstå og tvere ut et hvert initiativ til endring. De kan skape enorm politisk makt og mye støy mot å innføre meningsfulle skolereformer. De arbeider aktivt imot believers.

8 Fokus Åkrehamn vgs har aldri meir enn to fokusområder, og dei heng saman. Vurdering og klasseleiing er vårt fokus no.

9 Verktøyboks – vi trenger ennå å lære meir og arbeide meir med verktya våre, mange har prøvd noko nytt

10 Vurdering for læring akkurat no
VFL Alle undervisningsøkter og læringsoppdrag skal ha kriterier som kommuniserer med elevene, basert på elevens/klassens ståsted Det skal brukes egenvurdering med utgangspunkt i kriteriene. Det skal være mappevurdering i alle fag. Det skal være en klar sammenheng mellom måten en har vurderings- situasjoner på underveis, og måten sluttvurdering gjennomføres på. Det er etablert faste møtestrukturer for å følge opp utvikling og utveksle erfaringer SRL Det skal lages læringsmål for hver undervisningsøkt Læreren beskriver læringsoppdraget Eleven beskriver/reflekterer over læringsoppdraget og forklarer til lærer Målet for økten skal stå på ”tavla” Elevene skal delta i utformingen av læringsmål og kriterier Det skal brukes muntlig høringer/dialog på sluttvurdering på læringsoppdrag Lengre læringsoppdrag må ha milepæler/byggemøte/mappeveiledning Lærerne skal definere læringsstrategier innen sitt fagområde Det er dette me skal gjera ingenting anna. Det er berre dette. Det var umulig for mange. Men me må vera i dialogen, me må visa løysningar, eksempel elevar skal vera med

11 Klasseledelse Alle kjenner til skolens reglement.
Lærerne praktiserer skolens reglement likt i klassen, og følger opp med like konsekvenser ved overtredelser. Lærerne er samstemte og tydelige Lærerne i klassen har en felles struktur for oppstart og avslutning av undervisningsøkten, og praktiserer denne. Lærer er presis til timen, og undervisningen kommer raskt i gang. Elevene opplever arbeidsro i klassen. Elevene opplever forventninger tilpasset egne forutsetninger, og god støtte i eget læringsarbeid 11

12 I april 2011 svarte dokke Me forstår kva VFL er, trur på det og får til noko i praksis Utfordringar: Utarbeide gode læringsmål Gi gode framover- og tilbakemeldingar Individuell oppfølging i verkstad Lage gode nivådelte vurderingskriterium Motivere Kartlegge kva elevane har lært Gode metodar for eigenvurdering

13 Kva ynskte dokke ? Leiinga tettare på! Meir kunnskap Meir dialog
Meir individuell oppfølging skulevandring dialog om undervisning «Sit down med ledelse»

14 Vår plan og struktur

15

16

17 Samarbeid skole og næringsliv
Vi gjennomfører dette:  Alle fagområder på vg2 har nettverksgrupper saman med næringslivet. Faste grupper med gitt møteplan for eit år om gongen Samansett av lærarar, instruktørar og avdelingsleiar, faglege leiar og opplæringskontor Samarbeidar om PTF, læringsoppdrag, vurdering, læreplan, overgang til lærling

18 Eks: Byggteknikk, skole og næringsliv
Eleven skal vite hva som gir han god fagmessig utførelse Eleven skal få modeller på fagmessig utførelse Hva gir: Lav, Middels og Høy måloppnåelse Vi skal drive opplæring/læring slik at eleven forstår Hva eleven skal lære, hvordan eleven skal lære og når Vi skal hjelpe eleven å vurdere eget læringsarbeid Vi skal formidle hvor eleven er i opplæringen (status) og fortelle hva eleven må gjøre for å komme på et høyere nivå. (fremovermelding).

19 Veilederopplæring 2 , Fagopplæring
Individuelle/ tilrettelagt opplæringsplaner

20 Eks: Vurderingsformer i spesialundervisning
(Vurdering av Læringsmål/konkretiseringer) Vurderingsform Nivå 0 Stryk I II III IV Grad av Selvstendighet (Kriterier) Lav grad av selvstendighet Personalet må gjøre det meste av oppgaven, eleven er med i den grad han/hun kan Middels grad av selvstendighet - Dette betyr at eleven kan gjøre store deler av oppgaven. - Personalet må være aktiv for at eleven skal lykkes. Høy grad av selvstendighet - Personalet hjelper kun hvis eleven spør. Selvstendig - Eleven kan gjennomføre oppgaven selvstendig uten at personal er tilstede. Lav Middels Høy Grad av kvalitet Vaffel kan spises, men ikke selges (beskrivelse av vaffel; Bilde) Vaffel kan spises og selges for 5 kroner. Vaffel kan selges for 10 kroner. Vurderingsform Handlingskjede Aktivitetskrav (Kriterier) Eleven skal gjøre 1 aktivitet I tillegg til 1 aktivitet skal eleven gjøre 2 og 3 aktivitet I tillegg til 1-3 aktivitet skal eleven gjøre 4-6 aktivitet I tillegg til 1-6 aktivitet skal eleven gjøre 7-9 aktivitet I tillegg til 1-9 aktivitet skal eleven gjøre 10 til nn

21 Eks: Prinsipper for utvikling av kriterier
Kriterium: kvalitetsstandard som brukes for grunnlag for vurdering  Kommunisere med eleven (utarbeides sammen med elevene) En progresjon ifht elevens ståsted vg1, vg2, vg3. Objektive (tydelige og målbare, uavhengige av lærerens ”filter”) Målbart av andre enn de som har utarbeidet kriteriene Fagspesifikke/jobbspesifikke (fra generelle til spesielle) Yrkestaksonomiske begrep Handlingsverb Utformes med et positivt fortegn Kvalitetsbeskrivelse og ikke bare mengdebeskrivelse Spores til læringsmål og kompetansemål Summen av kriteriene skal være helhetlige Totalt sett skal alle kriteriene gjennom året dekke alle kompetansemål Felles kriterier for samme fag, på tvers av klasser.

22 Det er når det begynner å gå bra at det er lov å setje inn ekstra innsats
Vil læringsmål og kriterium vera nok til å auka læring? Kva meinar me er det neste steget? Status og framovermelding Sluttvurdering Eigenvurdering Vår evne til å arbeida evidensbasert med eiga undervisning Vår evne til profesjonell samhandling Vår totale undervisningspraksis

23 Status til Åkrehamn vgs etter 2011
Me har teke steg i rett lei. Me har fokus på pedagogisk utvikling alltid. Me er positiv til endring. Me bruker mykje tid på å heva kompetansen. Me ser tydeleg gjennom å samarbeida og auka kompetanse, at det er behov for enno meir profesjonell samhandling. Me skal ha høgast mogleg kvalitet slik at kvar enkelt elev/lærling klarar å læra mest mogleg gjennom 4 år.