Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov (med helseforskningsloven som eksempel) Dag Wiese Schartum.

Presentasjon om: "Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov (med helseforskningsloven som eksempel) Dag Wiese Schartum."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov (med helseforskningsloven som eksempel) Dag Wiese Schartum

2 Initiativ Behovsavklaring og utforming av mandat Utredning Offentlig høring Behandling i departementet og regjeringen Komitébehandling i Stortinget Lovvedtak i Stortinget Sanksjonering av Kongen i statsråd Publisering i samsvar med lov om Norsk Lovtidend (c/o Lovdata) Hovedpunkter i lovgivningsprosessen

3 Initiativ og bakgrunn mv – Regjeringen (en sjelden gang: prinsippavklaring i egen stortingsmelding hvis spesielt vanskelige/kontroversi- elle spørsmål (f.eks. abort, kriminalpolitikk) – Internasjonale forpliktelser (EØS-avtalen mv) – Anmodning fra Stortinget – Private lovforslag – Det opprinnelige initiativet kan selvsagt komme fra ”hvor som helst” i det sivile samfunnet, men kanaliseres gjennom regjering eller partier på Stortinget/stortingsrepresentanter

4 Mandat og tidlig involvering Valg av arbeidsform (offentlig utredningsutvalg eller annen organisering?) Mandat til utredningsutvalg – Vedkommende departement tar initiativ – Forslag drøftes i R-konferanse og vedtas i statsråd – Sammensetning – Innhold – Bakgrunn, generell problemforståelse – Politiske rammer og føringer – Konkrete problemstillinger – Tidsfrist Merk at ikke alle NOUer gjelder lovspørsmål Involvering og tidlig forelegging – Berørte departementer skal involveres så tidlig som mulig – Andre som er berørt skal involveres tidlig når hensiktsmessig – Før det blir satt i gang større lovarbeider eller andre lovarbeider som kan reise lovstrukturspørsmål, skal saken forelegges Justis- og beredskapsdepartementet

5 Nærmere om organiseringen av lovutredningsarbeider Kan organiseres eksternt eller som intern utredning i regjeringsapparatet Kan være alt fra stort ekspertutvalg til enkeltmanns- utredninger Utredningsutvalg settes gjerne sammen med bakgrunn i medlemmenes kompetanse, men også interesse- representasjon, geografisk spredning mv kan ha betydning Hvilke faglig bakgrunn medlemmene har avhenger av problemstillingene i mandatet Jurister er med i utvalget og/eller i sekretariatet Et utvalg organiserer arbeidet sitt selv, og kan velge de framgangsmåter de finner mest hensiktsmessig

6 Mandatet til Nylenna-utvalget (NOU 2005:1) 1 Gi en oversiktlig framstilling av regler og retningslinjer som i dag angår medisinsk forskning som involverer mennesker og humant biologisk materiale, både i Norge og internasjonalt, herunder Norges deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer. 2 Vurdere sammenhengen mellom gjeldende reguleringer, herunder dagens bestemmelser om godkjenning fra ulike instanser, vurdering fra regional komité for medisinsk forskningsetikk, meldeordninger [mv] 3 Diskutere og vurdere prinsipielle medisinske, etiske og rettslige spørsmål som knytter seg til medisinsk forskning. Det er viktig at de ulike hensyn kommer fram, både fra individets og samfunnets side. 4 Ta stilling til hvilke grep som kan gjøres for å sikre en hensiktsmessig og klar reguleringen av medisinsk forskning med særlig fokus på følgende hensyn: […] I denne sammenheng skal utvalget vurdere om det er behov for en egen lov om medisinsk forskning, eller om ovennevnte hensyn kan ivaretas på annen måte. Dersom utvalget finner at det er behov for en egen lov, skal et utkast til lov utformes. Det forutsettes at det blir foreslått nødvendige endringer i andre lover og retningslinjer. 5 Utvalget skal bygge på de avklaringer som er skjedd ved stortingsbehandling av Ot.prp. nr 67 (2001-2002), og vurdere behovet for særlig regulering av de etiske sider ved medisinsk forskning på områdene: rettigheter for forskere og forskningsinstitusjoner, kommersialisering av forskningsresultater 6 Følge med i det pågående utredningsarbeidet i Utdannings- og forskningsdepartementet vedrørende behovet for og konsekvensene av lovhjemling av etikkomitésystemet. Mandatet er gjengitt i utdrag. Kursiv og farger er tilføyet her.

7 Minstekrav til utredninger jf. Utredningsinstruksen p. 2.1 Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? Hvilke tiltak er relevante? Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt? – Det stilles mindre omfattende krav til «konsekvensutredning» enn i den tidligere utredningsinstruksen – Veiledere vedrørende personvernkonsekvenser og miljøkonsekvenser er fremdeles tilgjengelig i tilknytning til Utredningsinstruksen med veileder Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor? Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring? Utredningen skal omfatte virkninger for enkelt-personer, privat og offentlig næringsvirksomhet, statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og andre berørte

8 Krav til omfang og grundighet Utredningen skal være så omfattende og grundig «som nødvendig» Nødvendighetsvurderingen er særlig avhengig av – om tiltaket reiser viktige prinsipielle spørsmål – hvor vesentlige tiltakets virkninger forventes å bli og – den tiden som står til rådighet Dersom tiltaket berører prinsipielle spørsmål, skal utredningen drøfte disse på en balansert, systematisk og helhetlig måte Når det skal utredes tiltak som man forventer gir vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, skal det gjennomføres analyser i samsvar med gjeldende rundskriv for samfunnsøkonomiske analyser. I slike analyser skal det være et nullalternativ

9 Aktiviteter i større lovutredningsarbeider Skolering og samkjøring av medlemmene Høre berørte parter Undersøke forhold og erfaringer i andre land Forholde seg til eventuelle andre, parallelle prosesser Gjennomføre prinsipielle diskusjoner Utforme lovtekst – Det er ingen fast praksis for når og hvordan lovtekst blir til, men utgangspunkt skal tas i ”Lovteknikk og lovforberedelse” (JD 2000) – Ofte grunn til å begynne tidlig med å skrive lovtekst, fordi eventuelle uenigheter da kommer lettere frem og det er lettere å forhandle seg frem til enighet ved å file på formuleringer, presisere i særlige merknader mv – Ofte stort press i retning av konsensus, men likevel vanlig med dissenser

10 Typisk innhold i en lovutredning Kan være disponert på mange ulike måter, avhengig av problemområdet mv Uansett vil en stort sett finne igjen følgende elementer: – Mandat, oppnevning, arbeidsmåte, sammendrag av hovedkonklusjoner mv – Utredning og vurdering av faktiske og juridiske forhold – Generelle premisser og motiver mv for forslag – Lovforslag med spesielle motiver (merknader til den enkelte bestemmelse) + eventuelle dissenser – Konsekvensutredning (økonomiske, administrative og andre viktige konsekvenser; f.eks. vedrørende personvern)

11 Foreleggelse (noen hovedpunkter) – Foreleggelse for departementer skal skje før forslaget legges ut på høring – Forslag til lov og forskrift skal alltid forelegges berørte departementer – Ferdig utkast til proposisjoner til Stortinget med forslag til lovvedtak (Prop. L og Prop. LS) skal forelegges berørte departementer før utkastet legges fram for regjeringen – Utkast til proposisjoner til Stortinget med forslag til lovvedtak som har vesentlige virkninger for kommunene eller fylkeskommunene, skal forelegges Kommunal- og moderniseringsdepartementet til uttalelse – Tiltak som får vesentlige budsjettmessige virkninger for staten, skal forelegges Finansdepartementet – Tiltak som får vesentlige virkninger for næringslivet, skal forelegges Nærings- og fiskeridepartementet – Kravet om foreleggelse gjelder ikke for offentlige utredninger (NOU) – Frist for uttalelse skal være minst tre uker hvis ikke annet er avtalt mellom departementene

12 Høring mv Forslaget sendes deretter på høring til berørte offentlige organisasjoner og institusjoner – Sendes ut iflg. lister over høringsinstanser departementet utarbeider – I praksis kan imidlertid alle uttale seg, også enkeltpersoner – Høringsfristen er normalt 3 måneder, minst 6 uker, men med mulighet for statsråden til å gjøre begrunnet unntak – Til høringssaken følger et høringsbrev («oversendelsesbrev») og et høringsnotat der begrunnes og forklares mv. – Høringssvarene inngis skriftlig (herunder elektronisk), og alt legges ut på egen høringsside for vedkommende departement – Se forslag til alternativ elektronisk høringsrutine på http://folk.uio.no/dags/eHoering/Forside.html http://folk.uio.no/dags/eHoering/Forside.html

13

14 Utarbeidelse av lovproposisjon (Prop L) Departementet vil ta utgangspunkt i lovutredningen, men er ikke bundet av denne (jf. et sjeldent eksempel i NOU 2006: 1 med forslag til lov om eiendomsmekling, der nesten ingen deler av forslaget ble fulgt) En viktig del av arbeidet er å gjennomgå høringsuttalelsene, analysere og ta stilling til hvilken betydning disse skal få. Dette drøftes i en egen del av proposisjonen, og departementet referer og siterer utvalgte deler av høringssvarene Utkastet til proposisjon forelegges for berørte departementer Utkast til proposisjon sendes Lovavdelingen i JD for lovteknisk gjennomgang (skattelover gjennomgås av skattelovavdelingen i FIN) Utkastet drøftes i R-konferanse, gjerne i flere omganger. Normalt utarbeides R-notat

15 Lovbehandlingen i Stortinget Proposisjonen oversendes fra SMK, og overbringes Stortinget muntlig av en statsråd ved begynnelsen eller slutten av et møte Saken sendes over til vedkommende fagkomité som drøfter saken og utarbeider forslag til vedtak Komiteen kan gjøre endringer i forslaget, f.eks. på bakgrunn av lobbyvirksomhet mv Saken fremmes for Stortinget i form av en Innst. L Forslaget må vedtas av Stortinget i plenum to ganger, med minst tre dagers mellomrom – Får ikke forslaget flertall ved første gangs behandling, stopper saken opp – Ved annen gangs behandling er det lovvedtaket fra første gangs behandling det voteres over – Får forslaget flertall ved annen gangs behandling, er forslaget vedtatt – Er resultatet ved annen gangs behandling forskjellig fra første gangs behandling, skrives det anmerkninger der ønskede endringer framgår. Saken går da til tredje gangs behandling. – Ved tredje gangs behandling voteres det over lovvedtaket med anmerkninger fra annen gangs behandling – Vedtas ikke lovvedtaket med anmerkninger ved tredje gangs behandling, henlegges forslaget

16 Sanksjon og ikrafttredelse Stortingets lovvedtak må sanksjoneres i statsråd for å være gyldig, se grl. § 77. Saken fremmes ved kgl. res. Spørsmålet om ikrafttredelse kan avgjøres i samme statsråd, eller det kan fremmes egen kgl.res. i et senere statsråd Fagdepartementene sender melding til Lovdata om sanksjonsvedtak for kunngjøring Lovvedtaket oversendes elektronisk til Lovdata for publisering Lovdata gjennomgår lovvedtaket før publisering (og finner ikke sjelden feil)