Hvordan ta vare på hjelperne? PKF-konferansen 2012 Onsdag 8. november 2011 Kl – Foreleser: Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen Senter.

Presentasjon om: "Hvordan ta vare på hjelperne? PKF-konferansen 2012 Onsdag 8. november 2011 Kl – Foreleser: Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen Senter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan ta vare på hjelperne? PKF-konferansen 2012 Onsdag 8. november 2011 Kl. 14.00 – 15.00 Foreleser: Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen Senter for Krisepsykologi www.krisepsyk.no

2 Først – hva er det kjekke med jobben?  Interessante, varierte og utfordrende arbeidsoppgaver  Meningsfullt og samfunnsnyttig arbeid  Å få bruke din kompetanse  Gode kollegaer - godt arbeidsmiljø  Spenning - ingen dag er lik OG ….  Hjelpere lærer seg å håndtere stresset!  Mange arbeidsoppgaver blir rutine!

3 Hjelpere – et forsømt kapitel?  Det har vært like fokus på dette området opp igjennom tiden – en ”hvit flekk på kartet”?  De første rapportene om dette emnet kom etter den andre verdenskrigen: Glass (1959) – om brannmennGlass (1959) – om brannmenn Lifton (1967) – erfaringer fra HiroshimaLifton (1967) – erfaringer fra Hiroshima McFarlane (1988) – erfaringer fra bush brannerMcFarlane (1988) – erfaringer fra bush branner  Man begynte å bli oppmerksom på dette temaet i slutten av 1970-årene og utover i 1980-årene  De siste 10 til 15 årene har oppmerksomheten steget dramatisk  Stadig flere forskningsrapporter foreligger

4 Hva forskning viser:  Stress reaksjoner som varer over tid (GHQ)  Forskjellige psykologiske problemer: Konsentrasjons- og hukommelsesproblemerKonsentrasjons- og hukommelsesproblemer Depresjon – skyld – vedvarende hjelpeløshetDepresjon – skyld – vedvarende hjelpeløshet Sosial isolasjon – samlivsproblemerSosial isolasjon – samlivsproblemer  Noen utvikler PTSD  Reaksjonene avhengig av: Grad av eksponering i forhold til potensielle traumatiske situasjonerGrad av eksponering i forhold til potensielle traumatiske situasjoner Hvor erfarne hjelperne er – alder og livserfaringHvor erfarne hjelperne er – alder og livserfaring Hvor godt forberedt de var i forhold til oppgavenHvor godt forberedt de var i forhold til oppgaven Hvilken støtte de fikk – hvor godt de ble ivaretattHvilken støtte de fikk – hvor godt de ble ivaretatt

5 Fokus på stress blant hjelpere:  Begynte så smått tidlig i 70-årene  1982 – Maslach: ’’Burnout’’  1990 – McCann & Pearlman: ”Vicarious traumatization”  1995 – Figley: ”Secondary traumatic stress”  2002 – Figley: ”Compassion fatigue” Det er mye likheter og overlapping mellom disse begrepene og i dag brukes de ofte om hverandre – nesten som synonymer.

6 Kjennetegn ved politifolk?  Er engasjert – gir mye av seg selv i jobben  Er handlingsorientert – og opptatt av kontroll  Høy pliktfølelse – tar lett ansvar  Er resultatorientert  Vil gjerne være til hjelp – er flinke til å hjelpe andre  Er ofte aktive personer – også privat  Stor grad av empati – men: stress reduserer dette!  Prioriterer andre og jobben fremfor seg selv  Ber sjelden om hjelp for egen del  Er faktisk ikke alltid så lette å hjelpe ? ? ? ?

7 ”Å være politi …….. ” Arbeidshverdagen i politiet innebærer:  Eksponering for samfunnets skyggesider: Personlige tragedier Personlige tragedier Vold og kriminalitet – Ulykker og skader Vold og kriminalitet – Ulykker og skader Smerte – lidelser – død Smerte – lidelser – død Ser hverdagslivets risikoer Ser hverdagslivets risikoer  Kan miste illusjonen om en ”trygg hverdag”  Må ofte balansere mellom nærhet og avstand  Hurtige rolleskifter (bl.a. jobb og hjem)  Kan oppleve at støtte og omsorg mangler  Kan møte urealistiske forventninger, kritikk og uforstand  Stor samfunnsinteresse – negativ mediefokusering

8 Å være profesjonell krever:  En balanse mellom avstand og nærhet: Å ha empati gir en opplevelse av nærhetÅ ha empati gir en opplevelse av nærhet Nærhet kan være en viktig drivkraft i vårt arbeidNærhet kan være en viktig drivkraft i vårt arbeid Noen oppgaver og situasjoner krever nærhetNoen oppgaver og situasjoner krever nærhet Andre krever avstandAndre krever avstand Noen ganger må vi veksle mellom beggeNoen ganger må vi veksle mellom begge Brukerne krever ofte nærhetBrukerne krever ofte nærhet  Nærhet har alltid en pris: Identifisering med bruker skaper nærhetIdentifisering med bruker skaper nærhet Nærhet kan øke vår sårbarhet – gi smerteNærhet kan øke vår sårbarhet – gi smerte Nærhet er også noe som kan tappe oss for energiNærhet er også noe som kan tappe oss for energi

9 Når vi jobber i blålysetatene …. Hvordan beskytter vi oss:  Mental forberedelse: Forutsetter erfaring, trening og kompetanseForutsetter erfaring, trening og kompetanse Handler om å kunne forutse situasjonerHandler om å kunne forutse situasjoner Handler om å være trygg på egen kompetanseHandler om å være trygg på egen kompetanse  Ved å være handlingsorienterte: Fokus på oppgaven – skaper igjen handlingsevneFokus på oppgaven – skaper igjen handlingsevne Aktivitet hindrer refleksjonAktivitet hindrer refleksjon Forutsetter reelle muligheter for tiltakForutsetter reelle muligheter for tiltak  Følelsesmessig distansering: Er en konsekvens av mental forberedelse og av å gjøre jobbenEr en konsekvens av mental forberedelse og av å gjøre jobben Er en ”automatisk prosess” – går av seg selvEr en ”automatisk prosess” – går av seg selv Beskytter den enkelte – skaper nødvendig avstandBeskytter den enkelte – skaper nødvendig avstand Kan gi en opplevelse av ”uvirkelighet”Kan gi en opplevelse av ”uvirkelighet” Er basis for ”etatshumor”Er basis for ”etatshumor”

10 Hva er stress:  Stress handler om et forhøyet nivå av AKTIVERING i kroppen over tid  Dette gir ofte en følelse av ubehag – ikke alltid  Det handler ofte om å ha KONTROLL – eller det motsatte  Det handler ofte om opplevelse a v MENING – eller det motsatte  Stress kan forårsake sykdom – fysisk og/eller psykisk  Jobbstress kan føre til: Redusert motivasjon og trivsel Redusert motivasjon og trivsel Mindre effektivitet Mindre effektivitet Økende forekomst av feilhandlinger – man blir mindre kritisk – og at man i større grad tar sjanser Økende forekomst av feilhandlinger – man blir mindre kritisk – og at man i større grad tar sjanser

11 Stress kan grovt sett inndeles i to typer:  Kumulativt stress: Arbeidsbelastninger som over tid kan ”hope seg opp” slik at arbeidstakeren gradvis utvikler stress- reaksjoner som kan føre til sykdom (”dråpen i begeret”).Arbeidsbelastninger som over tid kan ”hope seg opp” slik at arbeidstakeren gradvis utvikler stress- reaksjoner som kan føre til sykdom (”dråpen i begeret”).  Akutte stress: Normale stressreaksjoner som ofte kommer etter at man har vært i en kritisk situasjon som kan innebære trusler, sterke inntrykk, tap av kontroll eller på annet vis har en klar dramatikk for den enkelte.Normale stressreaksjoner som ofte kommer etter at man har vært i en kritisk situasjon som kan innebære trusler, sterke inntrykk, tap av kontroll eller på annet vis har en klar dramatikk for den enkelte.

12 Arbeidet blir stressende når:  Man ikke er forberedt, man får ikke tid til å forberede seg eller det er vanskelig å forberede seg  Omfanget av hendelsen er stort  Innsatsen varer lenge – lange arbeidsøkter  Man kjenner de rammede  Barn er involvert eller berørt  Kontakt med pårørende  Inntrykkene er sterke – OBS: å få det ”i øret” kan forsterke det dramatiske: f.eks. på samband – operasjonssentralen  Sviktende kommunikasjon - manglende informasjon  Man identifiserer seg med den/de som er rammet  Støtte og omsorg for hjelperne mangler

13 Belastninger for hjelpere?  Intens arbeidsinnsats: dramatikk – er selv i fare  Involveres i andres liv  Vanskelig å dele jobberfaringer med utenforstående  Ikke alltid så lett å legge jobben bak seg  Tar av og til jobben ”med hjem”  Noen saker er verre enn andre: Kollega skadet eller død Kollega skadet eller død Identifisering med offer/situasjon Identifisering med offer/situasjon Kontakt med pårørende – eksponering for andres fortvilelse og tragedie Kontakt med pårørende – eksponering for andres fortvilelse og tragedie Sterke inntrykk – kan nærmest være hva som helst! Sterke inntrykk – kan nærmest være hva som helst! Når barn er involvert Når barn er involvert

14 ”Når jobben bli for slitsom” Vanlige stressreaksjoner:  Stadig sliten og trett – følelse av utmattelse  Øket sårbarhet – tåler mindre  Humørsvingninger - Mer irritabel – oppfarende  Stadig rastløs – finner ikke roen  Mer vaktsom – engstelse, frykt, angst  Tristhet – depresjon – ikke god humør  Konsentrasjons- og hukommelses vansker  Søvnforstyrrelser  Mindre arbeidsglede – initiativløs – økende passivitet  Vanskeligere å ta avgjørelser – utsetter ting  Økende selvkritikk – lavere selvfølelse  Fysiske sykdomstegn

15 ”Å være utbrent” Symptomer på alvorlig stress:  Tretthet – utmattelse – har ikke energi  Redusert engasjement i jobben  Redusert motivasjon: Gir fortere opp – oppgitthet – passivitet Gir fortere opp – oppgitthet – passivitet ”ingen ting nytter – det var bedre før” ”ingen ting nytter – det var bedre før”  Øket distansering – ”ting går inn på meg lengre”  Sosial isolasjon – ”orker ikke folk”  Humoren blir borte – tiltagende svart humor  Depresjon – passivitet – håpløshet  Fysiske plager  Økende sykefravær

16 Etter å ha jobbet i en dramatisk situasjon Noen mulige og vanlige etterreaksjoner:  Øket sårbarhet – nedsatt stresstoleranse  Utmattelse – tretthet som varer lenge  Gjenopplevelser – påtrengende minner  Mer engstelig – på vakt – frykt – angst  Søvnforstyrrelser – mareritt  Hukommelses- og konsentrasjonsvansker  Tristhet, sorg og depresjon  Lettere irritabel – sinne  Skyld – skam – selvbebreidelser  Kroppslige plager  Endringer i sosiale relasjoner – isolerer seg

17 Kritiske hendelser Etterreaksjoner - hva skjer med oss:  Hendelsen fortsetter ”i personen”: Vedvarende høy beredskap - større sårbarhetVedvarende høy beredskap - større sårbarhet Overfokusering på alt som ligner det som skjeddeOverfokusering på alt som ligner det som skjedde Moderat til sterkt ubehag når dette skjerModerat til sterkt ubehag når dette skjer Gjenopplevelser - flashbacks - ubehagelige tankerGjenopplevelser - flashbacks - ubehagelige tanker Unngåelses adferdUnngåelses adferd  Kan utvikle et negativt selvbilde: Forstår ikke egne reaksjonerForstår ikke egne reaksjoner Makter ikke å formidle egen virkelighetMakter ikke å formidle egen virkelighet Kan oppleve lite forståelse fra andreKan oppleve lite forståelse fra andre Begynner å klandre seg selv - blir defensiv - deprimertBegynner å klandre seg selv - blir defensiv - deprimert  Atferdsendringer begynner å manifestere seg

18 PTSD Første tegn - forvarsler:  Gjenopplevelser - påtrengende minner  Mareritt - traumatiske drømmer  Vedvarende tristhet - depresjon  Sterkt og ukontrollert sinne / aggresjon  Hukommelsessvikt - konsentrasjonsvansker  Sosial tilbaketrekning - isolerer seg  Følelsesmessig avflatning - ”føler ingenting lenger”  Panikkreaksjoner - fobiske tendenser

19 Hjelp til hjelperne: Dette krever først og fremst at organisasjonens ledelse har kunnskaper om problematikken, har forståelse for denne og tar ansvar!

20 Prinsipper for oppfølging av innsatsmannskaper:  Lag standard prosedyrer  Organisert kollegastøtte – politiet har dette!  Umiddelbar støtte og hjelp  Oppsøkende tilnærming  Tilgjengelighet og fleksibilitet  Fokus på mestring og normalisering  Familieperspektiv  Målsetting: Støtte Støtte Forebygging Forebygging Ikke behandling Ikke behandling

21 ’’Hjelp til hjelperne’’ Ulike tiltak:  Samlinger etter endt innsats: Umiddelbare samlinger med dem man jobbet sammen med – såkalt defusing – roe ned! Umiddelbare samlinger med dem man jobbet sammen med – såkalt defusing – roe ned! Debriefinger – oppfølgingsmøter Debriefinger – oppfølgingsmøter  Individuell oppfølging ved behov  Ledere gjøres oppmerksomme på at deres personale ”har vært i ilden”: Krever forståelse og kunnskaper hos leder Krever forståelse og kunnskaper hos leder Krever at leder følger opp ansatte over tid Krever at leder følger opp ansatte over tid  Støtte fra kollegaer i det daglige

22 Hjelp til hjelperne …. Viktige forutsetninger for oss som skal hjelpe:  ’’Kultur kompetanse’’: Kunnskaper om hva jobben innebærer Kunnskaper om hva jobben innebærer Kunnskaper om mannskapene Kunnskaper om mannskapene Kjenne ’’språket’’ Kjenne ’’språket’’ Kunne anvende vår kompetanse i deres verden Kunne anvende vår kompetanse i deres verden  Jo mer erfaring med blålysetatene – desto bedre  Være genuint interessert i deres arbeids- virkelighet  Ikke tro at du kommer med ‘’’løsningen’’!  Vise respekt!

23 Å forebygge stress på jobben:  Ta temaet opp på møter regelmessig: Gjerne ukentlig - ”hvordan har arbeidsuken vært?”Gjerne ukentlig - ”hvordan har arbeidsuken vært?” Ledet av arbeidslederLedet av arbeidsleder Gjøre temaet ”lovlig å snakke om”Gjøre temaet ”lovlig å snakke om” Fokus: positivt - løsningsorientertFokus: positivt - løsningsorientert  Eventuelt sette av tid minst to ganger i året  Ledelsen må være observant: Se hvordan hver enkelt har detSe hvordan hver enkelt har det Krever at leder kjenner de ansatte og har forståelse for temaetKrever at leder kjenner de ansatte og har forståelse for temaet  Arbeidstakere må si ifra  At arbeidsbelastninger fordeles  Ikke glem familiene: ”familietreff” årlig???

24 Å sette ord på ting ….. Hvorfor skal vi snakke om det:  Skaper struktur - gir kontroll  Øker vår forståelse av temaet/hendelsen  Gir muligheter for å lære og opplevelse av mestring  Om vi deler erfaringer med andre: Lærer av egne og andres erfaringerLærer av egne og andres erfaringer Fremmer kompetanse og effektivitetFremmer kompetanse og effektivitet Gir muligheter for å få og å gi støtteGir muligheter for å få og å gi støtte Styrker fellesskapet - god teambuildingStyrker fellesskapet - god teambuilding  For ledere: Lærer personalet bedre å kjenneLærer personalet bedre å kjenne Anledning til å gi feedback - utøve personalomsorgAnledning til å gi feedback - utøve personalomsorg Fremmer motivasjonFremmer motivasjon

25 Kort oppsummert:  Gode ledere: Med kunnskaper og forståelseMed kunnskaper og forståelse Som bryr seg og derfor tar ansvar!Som bryr seg og derfor tar ansvar!  Gode oppfølgingsrutiner: Defusing og debriefingDefusing og debriefing Muligheter for individuell oppfølgingMuligheter for individuell oppfølging Muligheter for ekstern bistandMuligheter for ekstern bistand  Organisert kollegastøtte

26 Å ta vare på seg selv:  Kunnskaper om stress og stressreaksjoner  Kjenn egne stressreaksjoner - er du stresset?  Bli bevisst hva som stresser deg  Bli bevisst dine prioriteringer  Ha realistiske forventninger til deg selv  Lytt til kroppen din!  Sett ord på eget stress – prat med noen du stoler på  Prioriter rekreasjon – gjør noe DU liker  Fysisk trening – avspenningsøvelser

27 Til slutt: Jobbstress skal håndteres på jobben!