Tekstlingvistikk LUT 119.01.09 Hva er tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening. Handler.

Presentasjon om: "Tekstlingvistikk LUT 119.01.09 Hva er tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening. Handler."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Tekstlingvistikk LUT 119.01.09

3 Hva er tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening. Handler om alle de kunnskapene vi har om tekster og ”verden” som vi bruker når vi leser en tekst.

4 Kunnskap om tekstlingvistikk er viktig......for å gi veiledning på tekster …for å vurdere tekster som lesetekster …for å tolke skjønnlitterære tekster

5 Sammenheng i større tekstdeler Koherens: Sammenhengen mellom større tekstavsnitt. ”Rød tråd” - overordnet sammenheng Sammenheng mellom overskrift - innledning - hoveddel - avslutning Avsnittsmarkering Tekstordnere Sjangerskjema? Intertekstualitet?

6 Fire grunnleggende teksttyper Beskrivende (klassifisering og ordning) Argumenterende (motsetninger) Forklarende (årsak – virkning) Fortellende (tid og handling)

7 Sammenheng mellom mindre tekstdeler Kohesjon: Sammenheng som kommer språklig til uttrykk gjennom tekstbånd To hovedtyper av tekstbånd: Setningskoplere og referentkoplere

8 Setningskopling Å knytte fakta til fakta (additivkopling) Å uttrykke motsetninger (adversativkopling) Å uttrykke alternativer (alternativkopling) Å markere årsaks-virkningsrelasjoner (kausalkopling) Å organisere teksten etter tid (temporalkopling)

9 Ole liker is og han liker kaker. Og han liker sjokolade. Men han liker ikke tannleger. Derfor pusser han tennene skikkelig hver eneste kveld. Dersom han ikke gjør det, vet han at tannlegen må bore. En gang spiste han skikkelig mye is. Dagen etter glemte han å pusse tennene sin. Da begynte det å gjøre skikkelig vondt.

10 Teksttyper og koplinger Addisjon – beskrivelser Kontraster – argumentasjon Årsak og virkning – forklaringer Temporalitet – fortellinger

11 Koplerere i teksten Type forbinder: Mening:Grammatisk kategori:Eksempler: AdditivOppramsing, eksemplifisering, utdyping, presisering, reformulering Konjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: og, samt også, videre, dessuten, forresten til og med, på samme måte som, for eksempel AdversativKontrast, motsigelse, innrømmelse Konjunksjoner: Subjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: men enda, selv om derimot, likevel, imidlertid, til tross for, trass i, tvert imot TemporalTidsforholdSubjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: da, når, mens, innen, siden så, deretter, etterpå, endelig, da, når, senere, tidligere, samtidig etter en stund, på den tid, ut i de små timer KausalÅrsak, hensikt, følge, betingelse, begrunnelse Konjunksjoner: Subjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: for, så fordi, da, slik at, hvis, dersom derfor, altså, dermed, således på grunn av, følgen av, årsaken til, av den grunn Alternativ Konjunksjoner: Adverb: eller, enten – eller alternativt

12 Referentkopling Leksikalske koplinger: Sammenhengen skapes ved at ord og ordgrupper (fraser) fra samme betydningsområde koples sammen Grammatiske koplinger: Sammenhengen skapes ved bruk av grammatiske kategorier

13 Leksikalske koplinger Repetisjon Kari skal bli lærer. Kari må bli bedre i grammatikk. Synonymi Jeg traff den gamle naboen min i går. Jeg misliker den tullingen fremdeles. Antonymi Jeg liker ikke snøvær. Da foretrekker jeg solskinn.

14 Hyponymi Jeg skal kjøpe meg en ny bil. Jeg tror det blir en Toyota eller en Audi Ellipse Jeg kjøpte en grønn kjole. Anne kjøpte en rød.

15 Grammatiske koplinger Sammenheng ved hjelp av pro-ord: Pronomen Kari er lei av jobben sin. Hun søker en ny. Pro-adjektiv Hun har en diger hund. Jeg vil også ha en sånn.

16 Pro-adverb De møttes klokka tolv. Da hadde hun alt spist lunsj. Pro-setninger Jeg elsker kona mi. Det gjør Per også. Dette er problematisk for meg. Sammenheng ved hjelp av substantivets bestemte form Hun møtte en rørlegger. Rørleggeren hadde eget firma.

17 Per gikk mot hunden. Hunden var stor. Beistet var minst like stor som et monster. Den lille snille pusen til Per var noe helt annet. Egentlig var Per veldig glad i kjeledyr.

18 Den falske frosken Det var en gang en mus som kom til en bekk. Den ville gjerne over bekken, men den kunne ikke svømme. Den spurte frosken om den ville hjelpe. Men den frosken var en frekk fyr. Den sa: ”Bind den ene foten din fast til hånden min, så skal jeg svømme over bekken og ta deg med på slep.” Musa gjorde som den ble bedt om. Men ikke før var de kommet ut i vannet, før frosken dukket under for å drukne musa. Det stakkars vesle dyret sprellet for å slippe fri. Men da kom en hauk flyvende, og den slo ned og tok musa i klørne sine, og dermed trakk den frosken opp av bekken, og så spiste den begge to. Slik gikk det med frosken som løy og bedro. Storken og reven, 20 dyrefabler av Æsop (1987)